Hvordan kan du oppnå et lykkelig ekteskap?

Kunne du tenke deg å stupe ut i en elv uten å ha lært å svømme først? Et slikt tåpelig påfunn kunne være farlig — ja til og med dødelig. Men tenk på hvor mange det er som kaster seg ut i et ekteskap uten å ha særlig kunnskap om hvordan de skal oppfylle de forpliktelsene som hører med.

JESUS sa: «Hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner omkostningene, for å se om han har nok til å fullføre det?» (Lukas 14: 28) Det som her ble sagt om å bygge et tårn, kan også anvendes på det å bygge opp et ekteskap. De som ønsker å gifte seg, bør tenke nøye over hva det vil koste, så de er sikre på at de kan innfri de kravene ekteskapet stiller til dem.

Hva det innebærer å være gift

Det er virkelig en velsignelse å ha en ektefelle som man kan dele livets gleder og sorger med. Ekteskapet kan fylle et tomrom som blir forårsaket av ensomhet eller fortvilelse. Det kan tilfredsstille vår medfødte lengsel etter kjærlighet, selskap og fortrolighet. Med god grunn sa Gud etter å ha skapt Adam: «Det er ikke godt for mennesket å fortsette å være alene. Jeg skal danne en hjelper til ham, som et motstykke til ham.» — 1. Mosebok 2: 18; 24: 67; 1. Korinter 7: 9.

Ja, det å være gift kan løse noen problemer. Men det vil også medføre noen nye problemer. Hvorfor det? Fordi et ekteskap er en forening av to særpregede personligheter som nok kan passe sammen, men neppe er helt like. Selv ektefeller som passer godt sammen, opplever derfor av og til konflikter. Den kristne apostelen Paulus skrev at de som gifter seg, får «trengsel i sitt kjød» — eller «smerte og sorg i det kjødelige liv,» som The New English Bible uttrykker det. — 1. Korinter 7: 28.

Var Paulus pessimistisk? Slett ikke! Han mente ganske enkelt at de som vurderer å gifte seg, må være realistiske. Den oppstemtheten man føler når man er tiltrukket av en annen, er ikke noe nøyaktig mål for hvordan det vil være å leve i et ekteskap i månedene og årene etter bryllupet. Hvert ekteskap byr på sine spesielle utfordringer og problemer. Spørsmålet er ikke om slike ting kommer til å oppstå, men hvordan man takler dem når de dukker opp.

Problemer gir mann og kone anledning til å vise at de virkelig har ekte kjærlighet til hverandre. For å belyse det med en illustrasjon: Et cruiseskip kan se majestetisk ut når det ligger i ro, fortøyd ved en kai. Men skipets virkelige sjødyktighet viser seg ute på sjøen — kanskje blant de frådende bølgene i en storm. På samme måte kan vi si at styrken i de ekteskapelige bånd ikke kan bedømmes bare ut fra fredelige, romantiske stunder. Til tider blir den prøvd under vanskelige forhold der ektefellene rir av stormer av motgang.

For å klare dette må et ektepar betrakte forholdet som bindende, for Guds hensikt gikk ut på at en mann skulle «holde seg til sin hustru», og at de to skulle «bli ett kjød». (1. Mosebok 2: 24) Tanken på å binde seg virker skremmende på mange i dag. Men det er bare rimelig at to mennesker som virkelig elsker hverandre, ønsker å avlegge et høytidelig løfte om å holde sammen. Å binde seg harmonerer med ekteskapets verdighet. Det gjør at mann og kone kan ha gjensidig tillit til at de vil støtte hverandre uansett hva som skjer.a Hvis du ikke er rede til å binde deg, er du egentlig ikke rede til å gifte deg. (Jevnfør Forkynneren 5: 4, 5.) Selv de som allerede er gift, kan trenge å øke sin forståelse av hvor viktig det er å betrakte forholdet som bindende for å kunne oppnå et varig ekteskap.

Betrakt deg selv

Du kan utvilsomt regne opp de egenskapene som du er på utkikk etter hos en mulig ektefelle. Men det er mye vanskeligere å betrakte seg selv for å vurdere hvordan man kan bidra til et godt ekteskap. Det er likevel svært viktig å foreta en selvransakelse, både før man avlegger et ekteskapsløfte, og etterpå. Prøv for eksempel å stille deg selv de følgende spørsmålene.

• Er jeg villig til å binde meg til min ektefelle for hele livet? — Matteus 19: 6.

På profeten Malakis tid var det mange menn som forlot sin ektefelle, kanskje for å gifte seg med en yngre kvinne. Jehova sa at hans alter var dekket av de forlatte hustruenes tårer, og han fordømte de mennene som «handlet forrædersk» mot sin ektefelle. — Malaki 2: 13—16.

• Hvis jeg tenker på å gifte meg, er jeg da forbi den tiden i ungdommen da de seksuelle følelsene er temmelig sterke og kan svekke dømmekraften? — 1. Korinter 7: 36.

«Det er svært risikabelt å gifte seg for ung,» sier Nikki, som var 22 år da hun giftet seg. Hun advarer: «Følelsene dine, målene dine og interessene dine fortsetter å forandre seg fra du er i slutten av tenårene til du er i midten eller slutten av 20-årene.» Det er naturligvis ikke alderen alene som avgjør om du er rede til å gifte deg. Men det at de seksuelle følelsene er nye og særlig sterke i ungdomstiden, kan svekke tenkeevnen og gjøre en blind for mulige problemer i et ekteskap.

• Hvilke egenskaper har jeg som gjør at jeg kan bidra til et lykkelig ekteskap? — Galaterne 5: 22, 23.

Apostelen Paulus skrev til kolosserne: «Dere [skal] . . . ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet.» (Kolosserne 3: 12) Dette er et godt råd både for dem som tenker på å gifte seg, og dem som allerede er gift.

• Har jeg den modenhet som er nødvendig for å støtte en ektefelle i vanskelige tider? — Galaterne 6: 2.

En lege sier: «Når det oppstår problemer, er det lett å legge skylden på ektefellen. Men hvem som har skylden, er ikke hovedspørsmålet. Det er viktigere å finne ut hvordan både mann og kone kan samarbeide for å styrke ekteskapet.» Ordene til den vise kong Salomo kan anvendes på ektepar: Han skrev: «To er bedre enn én . . . For hvis en av dem skulle falle, kan den andre reise sin partner opp. Men hvordan går det med den som er alene og faller, når det ikke er en annen til å reise ham opp?» — Forkynneren 4: 9, 10.

• Er jeg vanligvis glad og optimistisk, eller har jeg det med å være tungsindig og negativ? — Ordspråkene 15: 15.

En negativ person betrakter hver dag som en dårlig dag. Et ekteskap forandrer ikke mirakuløst en slik innstilling. En enslig person — mann eller kvinne — som stort sett er kritisk eller pessimistisk, vil rett og slett bli en gift person som er akkurat like kritisk eller pessimistisk. Denne negative innstillingen kan utsette et ekteskap for store påkjenninger. — Jevnfør Ordspråkene 21: 9.

• Bevarer jeg roen under press, eller gir jeg etter for ukontrollerte vredesutbrudd? — Galaterne 5: 19, 20.

De kristne blir formant til å være ’sene til vrede’. (Jakob 1: 19) Både før og etter en ekteskapsinngåelse bør en mann eller en kvinne framelske evnen til å leve etter denne veiledningen: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand.» — Efeserne 4: 26.

Betrakt din mulige partner

«Den kloke gir akt på sine skritt,» sier et bibelsk ordspråk. (Ordspråkene 14: 15) Dette er i høyeste grad sant når man skal velge en ektefelle. Et slikt valg er en av de viktigste avgjørelsene en mann eller en kvinne noen gang kommer til å ta. Likevel har det vist seg at mange bruker mer tid på å bestemme seg for hvilken bil de skal kjøpe, eller hvilken skole de skal gå på, enn hvilken person de skal gifte seg med.

I den kristne menighet er det slik at de som blir betrodd ansvar, først er blitt «prøvd med hensyn til dugelighet». (1. Timoteus 3: 10) Hvis du tenker på å gifte deg, ønsker du sikkert å forvisse deg om den andres «dugelighet». Tenk for eksempel over de følgende spørsmålene. Selv om de blir presentert fra en kvinnes synsvinkel, kan mange av prinsippene også anvendes av en mann. Også de som er gift, kan ha gagn av å tenke over disse punktene.

• Hva slags rykte har han? — Filipperne 2: 19—22.

Ordspråkene 31: 23 beskriver en ektemann som er «en kjent mann i portene, når han setter seg sammen med landets eldste». Byens eldste satte seg i byportene for å avsi dom. Denne mannen hadde derfor tydeligvis en betrodd offentlig stilling. Den måten en mann blir betraktet på av andre, forteller noe om hans rykte. Tenk også over hvordan han blir betraktet av dem som eventuelt står under hans myndighet. Det kan gi en pekepinn om hvordan du, som hans ektefelle, med tiden kommer til å betrakte ham. — Jevnfør 1. Samuelsbok 25: 3, 23—25.

• Hva slags moral har han?

Gudgitt visdom er «først og fremst ren». (Jakob 3: 17) Er din mulige ektefelle mer opptatt av sin egen seksuelle tilfredsstillelse enn av det forholdet han og du står i til Gud? Hvis han ikke bestreber seg på å leve etter Guds moralnormer nå, hvilket grunnlag er det da for å tro at han kommer til å gjøre det når dere er gift? — 1. Mosebok 39: 7—12.

• Hvordan behandler han meg? — Efeserne 5: 28, 29.

Den bibelske boken Ordspråkene forteller om en ektemann som «har tillit» til sin kone. Dessuten ’lovpriser han henne’. (Ordspråkene 31: 11, 28) Han er ikke sykelig sjalu, og han forlanger ikke det urimelige. Jakob skrev at visdommen ovenfra er «fredsommelig, rimelig, . . . full av barmhjertighet og gode frukter». — Jakob 3: 17.

• Hvordan behandler han de andre i sin egen familie? — 2. Mosebok 20: 12.

Å vise respekt for foreldre er ikke bare et krav til barn. Bibelen sier: «Hør på din far, som var årsak til at du ble født, og forakt ikke din mor bare fordi hun er blitt gammel.» (Ordspråkene 23: 22) Interessant nok skrev dr. W. Hugh Missildine: «Mange ekteskapelige problemer og uoverensstemmelser kan unngås — eller i hvert fall forutses — hvis den framtidige brud og brudgom avlegger uformelle besøk i hverandres hjem og merker seg hvordan forholdet er mellom den ’tilkommende’ og hans foreldre. Den måten han betrakter sine foreldre på, vil være bestemmende for hvordan han kommer til å betrakte sin ektefelle. Spør deg selv: ’Ønsker jeg å bli behandlet slik han behandler foreldrene sine?’ Den måten foreldrene hans behandler ham på, er dessuten en god indikasjon på hvordan han kommer til å behandle seg selv, og hvordan han kommer til å forvente at du oppfører deg overfor ham — etter hvetebrødsdagene.»

• Er han tilbøyelig til å bli rasende eller skjelle ut andre?

Bibelen formaner: «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap.» (Efeserne 4: 31) Paulus advarte Timoteus om at enkelte kristne ville være ’syke i sinnet når det gjelder stridsspørsmål og diskusjoner om ord’, og gi rom for «misunnelse, strid, spottende uttalelser, onde mistanker, voldsomme diskusjoner om bagateller». — 1. Timoteus 6: 4, 5.

I tillegg skrev Paulus at en som skal være kvalifisert til å inneha spesielle privilegier i menigheten, ikke kan være «en som slår», eller «en som utdeler slag,» ifølge den greske grunnteksten. (1. Timoteus 3: 3, NW, fotnoten) Han kan ikke være en som gir folk fysiske slag eller overøser dem med skjellsord. En som er tilbøyelig til å bruke vold under et vredesutbrudd, er ikke en passende person å gifte seg med.

• Hvilke mål har han?

Noen trakter etter rikdom og må ta de uunngåelige følgene av det. (1. Timoteus 6: 9, 10) Andre slentrer formålsløst gjennom tilværelsen uten å sette seg noen mål. (Ordspråkene 6: 6—11) En gudfryktig mann viser imidlertid samme besluttsomhet som Josva, som sa: «Jeg og min husstand, vi skal tjene Jehova.» — Josva 24: 15.

Velsignelser og forpliktelser

Ekteskapet er innstiftet av Jehova Gud. (1. Mosebok 2: 22—24) Han utformet ekteskapsordningen for at den skulle utgjøre et varig bånd mellom en mann og en kvinne, så de kunne være til gjensidig hjelp for hverandre. Når bibelske prinsipper blir anvendt, vil mann og kone kunne glede seg over sin lodd i livet. — Forkynneren 9: 7—9.

Det er likevel ikke til å komme bort fra at vi lever i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. Bibelen har forutsagt at folk i denne tidsperioden skulle være «egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, . . . illojale, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, . . . forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet». (2. Timoteus 3: 1—4) Disse karaktertrekkene kan ha stor innvirkning på et ekteskap. De som vurderer å gifte seg, bør derfor nøkternt beregne omkostningene. Og de som allerede er gift, bør fortsette å arbeide for å styrke de ekteskapelige bånd ved å lære om og anvende den guddommelige veiledningen som finnes i Bibelen.

Ja, de som overveier å gifte seg, gjør vel i å se lenger enn til bryllupsdagen. Og alle bør vurdere hvordan det vil være å leve som gift, ikke bare hvordan det vil være å inngå ekteskap. Se hen til Jehova for å få veiledning, så du kan tenke realistisk og ikke bare romantisk. Ved å gjøre det har du større forutsetninger for å oppnå et lykkelig ekteskap.

[Fotnote]

[Ramme på side 5]

«Den beste beskrivelsen av kjærlighet jeg noen gang har lest»

«Hvordan vet du om du føler ekte kjærlighet?» skriver dr. Kevin Leman. «Det finnes en gammel bok som inneholder en beskrivelse av kjærlighet. Boken er nesten 2000 år gammel, men dette er fremdeles den beste beskrivelsen av kjærlighet jeg noen gang har lest.»

Dr. Leman siktet til Bibelen og til apostelen Paulus’ ord i 1. Korinter 13: 4—8:

«Kjærligheten er langmodig og vennlig. Kjærligheten er ikke skinnsyk, den skryter ikke, blir ikke oppblåst, oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sine egne interesser, blir ikke opphisset. Den holder ikke regnskap med krenkelsen. Den gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannheten. Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt. Kjærligheten faller aldri bort.»

[Ramme på side 8]

Følelser kan være bedragerske

Piken fra Sjulam i bibelsk tid var tydeligvis klar over at romantiske følelser kan ha bedragersk makt. Da den mektige kong Salomo gjorde kur til henne, bad hun venninnene sine om ikke ’å vekke eller egge kjærligheten i henne før den ville’. (Høysangen 2: 7) Denne forstandige unge kvinnen ville ikke at venninnene hennes skulle presse henne til å la seg styre av følelser. En slik innstilling har også praktisk verdi for dem som overveier å gifte seg i dag. Pass på at du har herredømme over følelsene dine. Hvis du velger å gifte deg, bør det være fordi du er forelsket i en person, ikke bare i tanken på å være gift.

[Bilde på side 6]

Også de som har vært gift i mange år, kan styrke de ekteskapelige bånd

[Bilde på side 7]

Hvordan behandler han foreldrene sine?