Ugift i tider med økonomiske vanskeligheter
«DA JEG var 25 år gammel, ville jeg gifte meg,» fortalte Chuks, som bor i Vest-Afrika. «Jeg hadde en bestemt jente i tankene, og hun var interessert i meg. Problemet var pengene. Min far og min eldre bror hadde ikke arbeid, og mine yngre søsken gikk på skolen. Alle stolte på at jeg skulle forsørge familien. Som om det ikke var nok, ble foreldrene mine syke, og det betydde at jeg måtte få tak i enda mer penger, slik at jeg kunne dekke utgiftene til medisiner og legehjelp.»
Chuks er et av Jehovas vitner og ville ikke gifte seg uten å kunne forsørge en kone. Han hadde Paulus’ ord i 1. Timoteus 5: 8 i tankene: «Hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.»
Chuks fortsatte: «Jeg arbeidet hardt, men pengene strakk aldri til. Som følge av dette måtte ekteskapsplanene utsettes gang på gang. Til slutt fikk jeg et brev fra jenta hvor hun skrev at en annen hadde spurt faren hennes om å få gifte seg med henne. Faren hadde sagt ja, og noen dager etter at jeg fikk brevet, feiret familien forlovelsen.»
Det er mange kristne menn som i likhet med Chuks har opplevd at ekteskapsplanene deres er blitt kullkastet eller er blitt utsatt på grunn av vanskelige økonomiske forhold. I mange land er inflasjonen svært høy. I et sentralafrikansk land steg for eksempel prisene med 8319 prosent i løpet av et år! I noen land er det vanskelig å få seg arbeid. Det er også vanlig at lønningene er så lave at det er vanskelig nok for en mann å forsørge seg selv, om han ikke skal måtte forsørge kone og barn i tillegg. En ung mann i Nigeria fikk tilbud om en heltidsjobb på en fabrikk, men han beklaget seg over at han bare ville få et beløp på omkring 110 kroner måneden i lønn — mindre enn det kostet å reise med bussen til og fra arbeidet!
Mange enslige kristne kvinner merker også at økonomiske vanskeligheter virker forstyrrende inn på ekteskapsplanene deres. De må ofte arbeide for å forsørge familien. En del enslige menn, som skjønner hvordan situasjonen er, er redd for å gifte seg med dem, for de er klar over at de under slike omstendigheter vil måtte tjene nok til å forsørge både sin kone og svigerfamilien. Ayo, som har gått på universitetet, strever for å forsørge seg selv, sin mor og sine yngre søsken. «Jeg vil gjerne gifte meg,» sukker hun, «men når noen kommer og ser hva jeg har å slite med, trekker de seg.»
Til tross for de økonomiske vanskelighetene er det mange ugifte kristne som blir utsatt for press fra slektninger og andre som vil at de skal gifte seg og få barn. Av og til gir presset seg utslag i at folk gjør narr av dem. Noen steder i Afrika er det for eksempel vanlig at man hilser på voksne mennesker ved å spørre dem hvordan det står til med ektefellen og barna. Det hender at noen kommer med en slik hilsen for å gjøre narr av ugifte personer. John, som er i slutten av 40-årene, forteller: «Når folk erter meg og spør: ’Hvordan har din kone det?’, svarer jeg: ’Hun kommer.’ Men hvordan kan jeg få meg en kone, hvis jeg ikke kan forsørge henne?»
Situasjonen til John og utallige andre kan beskrives ved hjelp av et av yorubaenes ordspråk: «Det at en gifter seg raskt, er ikke noe å skryte av; det er det å forsørge en familie som er vanskelig.»
Gjør det beste ut av situasjonen
Hvor lett er det ikke å bli frustrert når en venter på noe som ikke skjer! Ordspråkene 13: 12 sier: «Langvarig venting gjør vondt i hjertet.» Du føler det kanskje slik hvis du har lyst til å gifte deg, men ikke har råd til det. Det kan særlig være tilfellet hvis du er blant dem som Paulus sier er «opptent av lidenskap». — 1. Korinter 7: 9.
Det er kanskje ikke lett å mestre slike problemer, men du kan gjøre noe for å holde ut og til og med finne glede i din situasjon. Jesus Kristus var ikke gift, og han framholdt et praktisk bibelsk prinsipp som kan hjelpe deg til å overvinne eventuell skuffelse som skyldes langvarig venting. Han sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.
Du kan følge dette rådet ved å gjøre noe godt for din familie og folk i menigheten. Du kan muligens også øke din andel i den kristne tjeneste. Hvis du er fullt ut opptatt med å gi, vil du kanskje merke at du blir ’fast besluttet i ditt hjerte og har myndighet over din egen vilje’. — 1. Korinter 7: 37.
En annen ugift mann, apostelen Paulus, skrev ned dette nyttige rådet: «Pass derfor nøye på hvordan dere vandrer, at det ikke er som uvise, men som vise, idet dere kjøper dere den beleilige tid, for dagene er onde.» (Efeserne 5: 15, 16) Mange ugifte kristne har funnet ’styrke for sine sjeler’ ved å bruke tiden til å komme i et nærere forhold til Jehova ved hjelp av bønn, studium av Guds Ord og deltagelse i kristne møter. (Matteus 11: 28—30) Hvis du gjør dette, vil du ha lettere for å mestre en vanskelig økonomisk situasjon. Det vil også hjelpe deg til å legge enda større åndelighet for dagen og gjøre deg til en bedre ektemann eller kone hvis du med tiden gifter deg.
Glem aldri at Jehova bryr seg om alle dem som tjener ham. Han er klar over hvilke problemer og vanskeligheter du sliter med. Vår kjærlige, himmelske Far vet også hva som er best for deg i det lange løp, både i åndelig og følelsesmessig henseende. Hvis du tålmodig anvender hans Ords prinsipper i det daglige liv, kan du være forvisset om at han til sin fastsatte tid vil sørge for lindring og dekke dine behov og ønsker på en måte som vil være til velsignelse for deg i all evighet. Bibelen forsikrer oss: «Jehova skal ikke holde noe godt tilbake fra dem som vandrer i uklanderlighet.» — Salme 84: 12, NW.
Ha et positivt syn på tingene
Husk også at det å være enslig absolutt har sine fordeler. Apostelen Paulus skrev: «Den som gir sin jomfruelighet bort i ekteskap, gjør vel, men den som ikke gir den bort i ekteskap, vil gjøre bedre.» — 1. Korinter 7: 38.
Hvorfor er det «bedre» å være enslig enn å være gift? Paulus forklarte: «Den ugifte mann bekymrer seg for de ting som hører Herren til, hvordan han kan oppnå Herrens godkjennelse. Men den gifte mann bekymrer seg for de ting som hører verden til, hvordan han kan oppnå sin hustrus godkjennelse, og han er delt. Og den ugifte kvinne og jomfruen bekymrer seg for de ting som hører Herren til, for at hun kan være hellig både i sitt legeme og i sin ånd. Men den gifte kvinne bekymrer seg for de ting som hører verden til, hvordan hun kan oppnå sin manns godkjennelse.» — 1. Korinter 7: 32—34.
Gifte kristne er med andre ord med rette opptatt av ektefellens behov og sympatier og antipatier. Men enslige kristne kan i høyere grad konsentrere seg om tjenesten for Jehova. Sammenlignet med dem som er gift, har enslige kristne lettere for å «stå til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere». — 1. Korinter 7: 35.
Paulus sier ikke at det ikke er noe som distraherer enslige kristne. Hvis du sliter med økonomiske bekymringer, føler du kanskje at det er mange ting som truer med å trekke din oppmerksomhet bort fra tjenesten. Ikke desto mindre er den personlige frihet til å tjene Gud vanligvis større for en ugift mann eller kvinne enn for en som er gift.
Selv om apostelen Paulus sa at den enslige stand var et bedre valg, sa han ikke at det var galt å gifte seg. Han skrev: «Men selv om du skulle gifte deg, ville du ikke begå noen synd.» Likevel advarte han: «De som gjør det [gifter seg], vil få trengsel i sitt kjød.» — 1. Korinter 7: 28.
Hva mente han med det? Ekteskapet medfører forskjellige bekymringer. I tider med økonomiske vanskeligheter kan slike trengsler gi seg utslag i at en far må bekymre seg for hvordan han skal klare å forsørge sin kone og sine barn. Sykdom kan også føre til at en familie får ytterligere økonomiske og følelsesmessige bekymringer.
Selv om din situasjon muligens ikke er slik du skulle ønske, har du det kanskje bedre nå enn du ville ha hatt det om du hadde vært gift og hatt barn å forsørge. De vanskelighetene du møter nå, er midlertidige; de vil bli fjernet i Guds nye ordning — og noen av dem vil kanskje til og med forsvinne før den tid. — Jevnfør Salme 145: 16.
Kan du utvide din tjeneste?
Selv om ikke alle kan begynne i heltidstjenesten, har noen vært i stand til å gjøre det trass i økonomiske vanskeligheter. Chuks, som vi nevnte tidligere, kjøpte og solgte skrivesaker for å forsørge familien. Omtrent samtidig med at ekteskapsplanene hans gikk i vasken, fikk han et brev hvor han ble innbudt til å være med på et byggeprosjekt ved Selskapet Vakttårnets lokale avdelingskontor for en tid. Hans eldre bror var bekymret for pengene og frarådet ham å dra. Men Chuks mente at det var Jehova som hadde hjulpet ham i gang med salgsvirksomheten, og at han derfor burde sette Rikets interesser på førsteplassen og stole på at Gud ville sørge for dem. (Matteus 6: 25—34) Han tenkte også at byggeoppdraget bare gjaldt en periode på tre måneder.
Chuks tok imot innbydelsen og overlot forretningen sin til broren. Seks år senere er Chuks fremdeles i heltidstjenesten, og han er en eldste i den kristne menighet. Nå er han økonomisk sett i stand til å gifte seg. Er han lei seg for at det har gått som det har gått? Chuks sier: «Jeg ble lei meg da jeg ikke kunne gifte meg den gangen, men alt har virkelig vendt seg til det beste for meg. Jeg har opplevd mange gleder og fått mange tjenesteprivilegier som jeg sannsynligvis ikke kunne ha fått hvis jeg hadde giftet meg og stiftet familie den gangen.»
En trygg framtid
I vanskelige tider er det mange som søker den trygghet ekteskapet gir, som en beskyttelse mot økonomiske problemer i framtiden. Noen land er nedsyltet i gjeld og gir liten eller ingen hjelp til de eldre. Foreldre setter derfor ofte sin lit til at familien og spesielt barna skal sørge for dem når de blir gamle. Det fører til at enslige menn og kvinner ofte blir presset til å gifte seg og få barn, selv om deres økonomiske situasjon er vanskelig.
Men ekteskap og en stor barneflokk er ingen garanti for at en vil være trygg. Enkelte verdslige barn er ikke villige til å sørge for sine gamle foreldre. Noen barn er ikke i stand til det, mens andre dør før foreldrene. De kristne søker først og fremst trygghet annetstedsfra, for de har Guds løfte i tankene: «Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.» — Hebreerne 13: 5.
De som har ventet med å gifte seg og få barn for å tjene Jehova på heltid, er ikke blitt overlatt til seg selv. Christiana er 32 år og enslig. Hun har tjent som alminnelig pioner i Nigeria de siste ni årene. Hun sier: «Jeg stoler på Jehova, som forsikrer oss om at han aldri vil forlate sine tjenere. Jeg har full tillit til hans løfte. Jehova sørger for meg både i åndelig og materiell henseende. Han har vist seg å være en gavmild Far. Jeg flyttet for eksempel for å tjene som pioner i et område hvor det er stort behov for Jehovas vitner. Selv om det er få moderne bekvemmeligheter her, har jeg lært å klare meg. Da jeg ble innlagt på sykehus fordi jeg hadde fått flekktyfus, var brødrene i min tidligere menighet flinke til å besøke meg og ta seg av meg.
Jeg trives svært godt i heltidstjenesten. Jeg ser det som et stort privilegium å samarbeide med universets Skaper og med så mange brødre og søstre rundt om på jorden. Jeg treffer mange ungdommer som er frustrert og uten håp på grunn av de tingene som skjer rundt dem. Men mitt liv har en mening; jeg ser framtiden tillitsfullt i møte. Jeg vet at det å holde seg nær til Jehova er den beste løsningen på de problemene vi møter i dag.»
Hvis du har lyst til å gifte deg, men ikke kan gjøre det på grunn av økonomiske vanskeligheter, kan du fatte mot. Du er ikke alene. Det er mange som med Jehovas hjelp utholder lignende prøvelser. Gjør det beste ut av din situasjon ved å gå inn for å gjøre godt mot andre og bygge opp din egen åndelighet. Hold deg nær til Jehova; han vil hjelpe deg, for han har virkelig omsorg for deg. — 1. Peter 5: 7.