’Dåp for de døde’ eller ’dåp i den hensikt å være døde’?
DELER av 1. Korinter 15: 29 er i forskjellige bibeloversettelser blitt gjengitt slik: «Hvorfor lar noen seg døpe for de døde?» (Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85); «på vegne av sine døde?» (An American Translation); «på vegne av de døde» (The New English Bible); «Hva skal ellers de gjøre som blir døpt i den hensikt å være døde?» (Ny verden-oversettelsen).
Dette verset er blitt fortolket på mange måter. Den vanligste fortolkningen går ut på at Paulus hentydet til stedfortredende dåp, det vil si at levende lar seg døpe i vann i stedet for og til gagn for noen som er døde. Det finnes imidlertid ingen beviser for at en slik praksis ble fulgt på Paulus’ tid, og den ville heller ikke være i samsvar med de skriftstedene som tydelig viser at de som ble døpt, var «disipler», slike som selv ’av hjertet tok imot ordet’, og som personlig «trodde». — Matteus 28: 19; Apostlenes gjerninger 2: 41; 8: 12.
Ifølge A Greek-English Lexicon, av Liddell og Scott, kan den greske preposisjonen hypẹr, som forekommer med genitiv i 1. Korinter 15: 29, blant annet gjengis med «for», «på vegne av» og «for . . . skyld». I noen sammenhenger kan uttrykket «for . . . skyld» inneholde tanken om hensikt. Allerede i 1728 gjorde Jacob Elsner oppmerksom på flere eksempler fra gresk litteratur hvor hypẹr med genitiv har en betydning som uttrykker hensikt, og han viste at konstruksjonen i 1. Korinter 15: 29 har denne betydningen. (Observationes Sacræ in Novi Foederis Libros, Utrecht, bind II, side 127) I samsvar med dette gjengir Ny verden-oversettelsen ordet hypẹr i dette verset med «i den hensikt (å)».
Når det grammatikalsk sett er mulig å oversette et uttrykk på mer enn én måte, er den korrekte gjengivelsen den som er i samsvar med sammenhengen. Som det framgår av 1. Korinter 15: 3, 4, er det først og fremst troen på Jesu Kristi død og oppstandelse som drøftes her. I de etterfølgende versene blir det lagt fram beviser for at denne troen er velbegrunnet (versene 5—11); det drøftes de alvorlige konsekvensene av å fornekte troen på oppstandelsen (versene 12—19), og det understrekes at Kristi oppstandelse gir sikkerhet for at andre vil bli oppreist fra de døde (versene 20—23), og at alt dette vil føre til at alle fornuftutstyrte skapninger til slutt blir brakt i forening med Gud (versene 24—28). Vers 29 er tydeligvis en del av denne drøftelsen. Men hvilken oppstandelse er det tale om i vers 29? Er det oppstandelsen av dem som ifølge dette verset «blir døpt»? Eller av noen som døde før denne dåpen fant sted? Hva viser de neste versene? I versene 30 til 34 er det tydeligvis utsiktene til framtidig liv for levende kristne som blir drøftet, og versene 35 til 58 viser at det dreier seg om trofaste kristne som har håp om liv i himmelen.
Dette stemmer overens med Romerne 6: 3, som sier: «Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?» Som det framgår av dette skriftstedet, er dette ikke en dåp som en kristen gjennomgår på vegne av en som er død, men derimot en dåp som berører vedkommendes egen framtid.
I hvilken forstand ble så disse kristne «døpt i den hensikt å være døde», eller «døpt til hans død»? De ble i likhet med Kristus «nedsenket» i et livsløp som ville føre til at de døde som ulastelige, med håp om en oppstandelse lik hans, til udødelig åndelig liv. (Romerne 6: 4, 5; Filipperne 3: 10, 11) Dette var ikke en dåp som ble utført på et øyeblikk, som vanndåpen. Mer enn tre år etter at Jesus ble døpt i vann, talte han om en dåp som ennå ikke var fullført for ham selv, og som ennå hørte framtiden til for hans disipler. (Markus 10: 35—40) Ettersom en slik dåp fører til oppstandelse til himmelsk liv, må den begynne med at Guds ånd virker slik på en person at han får dette håpet, og den må ende, ikke med døden, men med innfrielsen av håpet om udødelig liv som en åndeskapning ved en oppstandelse. (2. Korinter 1: 21, 22; 1. Korinter 6: 14) — Fra oppslagsverket Insight on the Scriptures, bind 1, side 253.