EDRUELIGHET

De greske ordene nẹfo (verb) og nefạlios (adjektiv) henspiller i sin grunnbetydning på det å være upåvirket av rusmidler. I Bibelen blir de imidlertid hovedsakelig brukt i overført betydning. De overbringer tanken om å være nøktern, måteholden i sine vaner, årvåken og fornuftig. Et beslektet ord, eknẹfo, som har grunnbetydningen «bli edru», er i den greske oversettelsen Septuaginta brukt i 1. Mosebok 9: 24, i setningen: «Noah kom seg [våknet] etter vinen.» Det greske uttrykket er i den samme oversettelsen også brukt i Joel 1: 5, hvor profeten oppfordrer Israels åndelige «drankere» til å ’våkne opp’, og i Habakkuk 2: 19, hvor det blir kunngjort et ve over avgudsdyrkere som sier «Bli våken!» til vedstykker og steiner.

I forbindelse med at Paulus nevner de kravene som stilles til utnevnte tilsynsmenn i den kristne menighet, sier han at en tilsynsmann skal være «måteholden i sine vaner» (gr. nefạlios). Dette innebærer at han ikke må drikke for mye vin, siden det også blir sagt at han ikke skal være «en fordrukken bråkmaker». Men det ligger i ordet nefạlios at han i tillegg til å være måteholden i bruken av alkohol må ha god dømmekraft og vise måtehold også i andre spørsmål, for eksempel i tale og oppførsel. – 1Ti 3: 2, 3.

Kvinner i menigheten skal likeledes være «alvorlige, ikke baktalende, måteholdne i sine vaner, trofaste i alt». (1Ti 3: 11) Eldre menn og kvinner får lignende veiledning, og det sies at de eldre kvinnene bør være gode eksempler, «for at de kan bringe de unge kvinnene til fornuft» og hjelpe dem til å være gode hustruer og mødre som underordner seg under sin mann. – Tit 2: 2–5.

Da Paulus irettesatte menigheten i Korint, som var blitt påvirket av noen menn som forfektet falsk lære, sa han: «Dårlig omgang ødelegger gode vaner. Våkn opp til edruelighet [en form av eknẹfo] på rettferdig vis, og praktiser ikke synd, for noen er uten kunnskap om Gud. Jeg taler for å få dere til å skamme dere.» (1Kt 15: 33, 34) De skulle våkne opp av den sløvhet som var blitt framkalt av falsk lære, som villedet noen og forårsaket åndelig sykdom og til og med død. (1Kt 11: 30) Tidligere hadde han skrevet noe tilsvarende til tessalonikerne, som var blitt foruroliget av noen som forfektet en lære som ikke stammet fra apostlene. Til dem skrev han at «Jehovas dag» skulle komme plutselig, men at den ikke skulle komme overraskende på sanne, trofaste kristne slik den ville overraske tyver. De skulle derfor ikke være søvnige, men sørge for å være årvåkne; de skulle «holde [seg] våkne og være fornuftige [bokst.: være edrue]». – 1Te 5: 2–6, 8.

Paulus advarte også Timoteus om det frafallet som skulle komme, og den fare det kom til å utgjøre for ulasteligheten til alle kristne som ønsket å forbli trofaste. Som tilsynsmann måtte Timoteus være særlig på vakt og ’være fornuftig [nøktern, edru] i alle ting’ og ’lide ondt, gjøre en evangelists gjerning, fullføre sin tjeneste’. (2Ti 4: 3–5) Når Timoteus var fornuftig, ville han forstå at Paulus ikke kom til å være i live særlig mye lenger (2Ti 4: 6–8), og at også han selv etter hvert kom til å dø, og at han derfor måtte overgi det han hadde lært, til trofaste mennesker, som i sin tur ville være tilstrekkelig kvalifisert til å undervise andre. (2Ti 2: 2) Slik kunne menigheten bli bygd opp som et bolverk mot det frafallet som skulle komme, og være «en sannhetens søyle og støtte». – 1Ti 3: 15.

Apostelen Peter, som også var klar over at han og de andre apostlene ikke så mye lenger kom til å være i live (2Pe 1: 14) og virke som en tilbakeholdende kraft overfor det frafall som Djevelen stod bak, rådde de kristne til å holde fast ved sin frelse gjennom Kristus. De skulle være «fullt ut fornuftige [bokst.: fullstendig edrue]», idet de ’satte sitt håp til den ufortjente godhet som skulle bli dem til del under Jesu Kristi åpenbarelse’. (1Pe 1: 13) Siden de var klar over hvilken alvorlig tid de levde i, og visste at de kunne vente stadig sterkere forfølgelse fra verdens side, skulle de være sunne i sinnet og årvåkne, og de måtte ikke forsømme det å be inderlige bønner for å få den styrke de trengte for å holde ut. (1Pe 4: 7) Han formante dem til å være fornuftige fordi Djevelen var som en brølende løve som søker å sluke noen, og de måtte stå Djevelen imot, faste i troen. Dette krevde edruelighet, alvor og selvkontroll. – 1Pe 5: 8, 9.