’Rykket bort for å møte Herren’ — hvordan?
NEDTELLINGEN mot enden for den nåværende onde ordning fortsetter ubønnhørlig. For hver time, hvert minutt og hvert sekund som går, nærmer vi oss usedvanlige begivenheter som er forutsagt for lang tid siden. Er bortrykkelsen en av disse begivenhetene? Hvis den er det, når og hvordan vil den da finne sted?
De som tror på bortrykkelsen, bygger sin oppfatning på apostelen Paulus’ ord i 1. Tessaloniker 4: 17. La oss se nærmere på dette skriftstedet og den sammenhengen det står i. Paulus skrev:
«Brødre, [vi vil] ikke at dere skal være uvitende om dem som sover i døden, for at dere ikke skal sørge slik som de andre, de som ikke har noe håp. For når vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, så skal Gud også føre dem som ved Jesus har sovnet inn i døden, fram sammen med ham. For dette sier vi dere ved Jehovas ord, at vi, de levende, som lever helt til Herrens nærvær, slett ikke skal komme forut for dem som har sovnet inn i døden; for Herren selv skal stige ned fra himmelen med et bydende rop, med en erkeengels røst og med Guds trompet, og de som er døde i forening med Kristus, skal oppstå først. Deretter skal vi, de levende, som ennå lever, sammen med dem bli rykket bort i skyer for å møte Herren i luften; og således skal vi alltid være sammen med Herren. Fortsett derfor å trøste hverandre med disse ord.» — 1. Tessaloniker 4: 13—18.
Menigheten i Tessalonika var forholdsvis ny da Paulus skrev sitt første brev til de kristne der omkring år 50. Noen av menighetens medlemmer var nedtrykt over at noen som hadde tilhørt menigheten, ’sov i døden’. Men det som Paulus skrev, trøstet tessalonikerne med oppstandelseshåpet.
Kristi «nærvær»
Paulus forsikret dem om at de trofaste kristne som på det tidspunkt var døde, ville bli oppreist, og sa dessuten: «De levende, som lever helt til Herrens nærvær, [skal] slett ikke . . . komme forut for dem som har sovnet inn i døden.» (Vers 15) Ja, det er verdt å legge merke til at apostelen nevner Herrens «nærvær». Her bruker grunnteksten det greske ordet pa·rou·siʹan, som bokstavelig betyr «væren ved siden av».
Når et statsoverhode besøker et annet land, blir tidspunktet for hans nærvær der vanligvis kunngjort. Dette har vært tilfellet når det gjelder Herren Jesu Kristi nærvær. For dem som oppriktig studerer Bibelens profetier, har Vakttårnet konsekvent lagt fram beviser for at Jesu nærvær som konge i det himmelske Riket begynte i 1914. Begivenhetene siden dette året vitner om Jesu usynlige nærvær. (Matteus 24: 3—14) Så da Paulus sa at noen kristne som levde under Herrens nærvær, skulle «bli rykket bort i skyer for å møte Herren i luften», mente han at de skulle møte Kristus, ikke i jordens atmosfære, men i det usynlige himmelske området der Jesus sitter ved Guds høyre hånd. (Hebreerne 1: 1—3) Men hvem er de?
«Guds Israel»
Bibelen forteller mye om de kjødelige israelittene og omtaler også det åndelige «Guds Israel». Jøder og hedninger som ble troende, skulle utgjøre det fulle antall i denne gruppen som var salvet med Guds hellige ånd eller virksomme kraft. (Galaterne 6: 16; Romerne 11: 25, 26; 1. Johannes 2: 20, 27) Åpenbaringsboken viser at det samlede antall åndelige israelitter er 144 000, og at alle disse sammen med Lammet, Jesus Kristus, står på det himmelske Sions fjell. De skal være konger og prester sammen med Kristus i himmelen. (Åpenbaringen 7: 1—8; 14: 1—4; 20: 6) Blant disse vil det være enkeltpersoner som har tilhørt menigheten i Tessalonika og menigheter andre steder, og deres rasemessige og nasjonale bakgrunn er uten betydning. — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.
Før trofaste medlemmer av det åndelige Israel kunne få en himmelsk belønning, måtte de alle gjennomgå det samme. Akkurat som Jesus måtte dø på torturpælen før han kunne få en oppstandelse til liv i himmelen, må kristne som har det himmelske håp, dø før de får sin belønning. (1. Korinter 15: 35, 36) Dette gjelder både de medlemmene av det åndelige Israel som levde i det første århundre etter vår tidsregning, og dem som lever i dag.
Etter at Paulus hadde nevnt «Herrens nærvær», pekte han på den tiden da trofaste åndelige israelitter som hadde dødd, skulle motta sin himmelske belønning. Han skrev: «Herren selv skal stige ned fra himmelen med et bydende rop, med en erkeengels røst og med Guds trompet, og de som er døde i forening med Kristus, skal oppstå først.» (Vers 16) Vi skulle derfor vente at den himmelske oppstandelse ville begynne straks etter at Jesu nærvær som konge begynte, og at den ville begynne med dem av det åndelige Israel som allerede hadde bevart sin ulastelighet helt inntil døden. (1. Korinter 15: 23) De tjener nå ved Kristi side i himmelen. Men hva med de forholdsvis få salvede kristne som fremdeles lever på jorden? Venter de på bortrykkelsen?
«Rykket bort» — hvordan?
Etter at Paulus hadde omtalt salvede kristne som var døde, tilføyde han: «Deretter skal vi, de levende, som ennå lever, sammen med dem bli rykket bort i skyer for å møte Herren i luften; og således skal vi alltid være sammen med Herren.» (Vers 17) «De levende» ville være de som var i live under Kristi nærvær. De ville bli «rykket bort» for å møte Herren Jesus. I likhet med de trofaste første kristne må de dø som mennesker for å kunne bli forent med Kristus i himmelen. — Romerne 8: 17, 35—39.
Da Paulus skrev til de kristne i Korint, sa han: «Dette sier jeg, brødre, at kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. Se, jeg sier dere en hellig hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn i døden, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, under den siste trompet. For trompeten skal lyde, og de døde skal bli oppreist uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.» (1. Korinter 15: 50—52) Hver av dem som tilhører resten av det åndelige Israel, og som dør trofast under Kristi nærvær, mottar sin himmelske belønning med en gang. «I et øyeblikk» blir de oppreist som åndeskapninger og «rykket bort» for å møte Jesus og tjene som medregenter i himlenes rike. Men hva med alle andre som tilber Jehova? Vil de også bli rykket bort til himmelen etter hvert som enden for denne onde ordning nærmer seg?
Å få overleve — men ikke ved bortrykkelse
Ettersom Jesu nærvær som konge begynte i 1914, befinner vi oss nå langt inne i «endetiden» for denne verden. (Daniel 12: 4) Paulus advarte: «Med hensyn til tidene og tidsperiodene, brødre, har dere ikke behov for at det blir skrevet noe til dere. For dere vet selv meget godt at Jehovas dag kommer akkurat som en tyv om natten. Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk, liksom veene over en gravid kvinne; og de skal slett ikke unnslippe.» (1. Tessaloniker 5: 1—3) Men årvåkne kristne skal unnslippe. Hvordan?
Ropet om «fred og sikkerhet» vil være en forløper for den perioden Jesus kalte den ’store trengsel’. Åpenbaringen forteller om «en stor skare» av trofaste som har håp om å få leve evig i et jordisk paradis, og beskriver dem slik: «Disse er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» (Åpenbaringen 7: 9, 14; Lukas 23: 43) Nei, de har ikke utsikt til en bortrykkelse. De har derimot håp om å få overleve her på jorden. For å forberede seg til dette må de holde seg åndelig våkne. Hvordan kan du gjøre dette og overleve enden for denne ordning?
Du trenger å ’være fornuftig og ha på deg troens og kjærlighetens brystplate og som hjelm håpet om frelse’. (1. Tessaloniker 5: 6—8) Nå er tiden inne til å rette oppmerksomheten mot Guds profetiske Ord, Bibelen. Ettersom enden for denne ordning nærmer seg, bør du gi akt på Paulus’ råd: «Dere må ikke behandle profetiske uttalelser med forakt. Forviss dere om alle ting; hold fast ved det som er godt.» (1. Tessaloniker 5: 20, 21) Jehovas vitner ønsker deg derfor velkommen til sine Rikets saler, der du sammen med dem kan studere Bibelens profetier og andre trekk ved Guds inspirerte Ord.
Etter hvert som du vokser i nøyaktig kunnskap og tro, vil du få en klarere forståelse av hvordan Jehova Gud gjennomfører sin hensikt, som går ut på å fjerne alle hans fiender fra universet og gjøre jorden til et paradis. Ved å vise tro kan også du være blant dem som får overleve den store trengsel og får det privilegium å ta imot de millioner av mennesker som blir oppreist til liv på jorden. Og for en glede det vil være å leve under Guds rike! Dets styre vil bli utøvd av Jesus Kristus og hans medregenter, som vil ha blitt ’rykket bort for å møte Herren’ ved å bli oppreist til liv i himmelen.
Hva er altså Bibelens håp for den lydige menneskehet i sin alminnelighet? Det er ikke en bortrykkelse. Det er i stedet evig liv på jorden under Guds rikes styre.
[Bilde på side 7]
De som overlever den store trengsel, vil ta imot dem som blir oppreist til liv på en paradisisk jord, som blir styrt av Jesus og dem som er «rykket bort» til himmelen