Må de kristne holde sabbaten?
Bibelens svar
De kristne er ikke pålagt å holde en ukentlig sabbat. De kristne er underlagt «Kristi lov», noe som ikke innebærer at de må holde sabbaten. (Galaterne 6:2; Kolosserne 2:16, 17) Hvordan kan vi være sikre på det? Tenk først på opprinnelsen til sabbaten.
Hva er sabbaten?
Ordet «sabbat» kommer fra et hebraisk ord som betyr «å hvile, å opphøre». Første gangen det blir brukt i Bibelen, er i forbindelse med de budene som ble gitt til nasjonen Israel i gammel tid. (2. Mosebok 16:23) Et eksempel er det fjerde av De ti bud, som sier: «Idet du kommer sabbatsdagen i hu for å holde den hellig, skal du utføre tjeneste og gjøre alt ditt arbeid i seks dager. Men den sjuende dagen er en sabbat for Jehova din Gud. Du skal ikke gjøre noe arbeid.» (2. Mosebok 20:8–10) Sabbatsdagen varte fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. På sabbatsdagen kunne israelittene ikke «gå ut fra sitt sted», «tenne opp ild», ‘sanke ved’ eller ‘bære en bør’. (2. Mosebok 16:29; 35:3; 4. Mosebok 15:32–36; Jeremia 17:21) Det var dødsstraff for å bryte sabbaten. – 2. Mosebok 31:15.
Også noen andre dager i den jødiske kalender, i tillegg til hvert 7. og 50. år, ble kalt for sabbater. I sabbatsårene skulle israelittene ikke dyrke jorden, og de skulle ikke presse andre israelitter til å betale tilbake gjeld. – 3. Mosebok 16:29–31; 23:6, 7, 32; 25:4, 11–14; 5. Mosebok 15:1–3.
Jesu offer gjorde loven om sabbaten foreldet
Hvorfor gjelder ikke loven om sabbaten for de kristne?
Loven om sabbaten gjaldt bare for det folk som var underlagt resten av den Loven som var blitt gitt gjennom Moses. (5. Mosebok 5:2, 3; Esekiel 20:10–12) Gud krevde aldri at andre skulle holde en sabbatshvile. Og til og med jødene ble «løst fra Loven», inkludert De ti bud, ved Jesu Kristi offer. (Romerne 7:6, 7; 10:4; Galaterne 3:24, 25; Efeserne 2:15) I stedet for å holde fast ved Moseloven følger de sanne kristne kjærlighetens lov, som er langt bedre. – Romerne 13:9, 10; Hebreerne 8:13.
Misforståelser om sabbaten
Misforståelse: Gud innstiftet sabbaten da han hvilte på den sjuende dagen.
Fakta: Bibelen sier: «Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.» (1. Mosebok 2:3, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011) Dette verset inneholder ikke en lov til menneskene, men det forteller hva Gud gjorde på den sjuende skapelsesdagen. Bibelen sier ikke noe om at noen holdt en sabbatshvile før Moses’ tid.
Misforståelse: Israelittene var underlagt sabbatsloven før de fikk Moseloven.
Fakta: Moses sa til israelittene: «Jehova vår Gud sluttet en pakt med oss i Horeb», området rundt Sinai-fjellet. Denne pakten innbefattet sabbatsloven. (5. Mosebok 5:2, 12) Men det var tydelig at loven om sabbaten var ny for israelittene på Moses’ tid. Hvis israelittene hadde vært underlagt en sabbatslov mens de var i Egypt, hvordan kunne da sabbaten minne dem om utfrielsen av Egypt, slik Gud sa at den skulle? (5. Mosebok 5:15) Hvorfor måtte de bli fortalt at de ikke skulle sanke manna på den sjuende dagen? (2. Mosebok 16:25–30) Og hvorfor visste de ikke hvordan de skulle behandle den første personen som Bibelen forteller brøt sabbaten? – 4. Mosebok 15:32–36.
Misforståelse: Sabbaten er en evig pakt, og derfor må vi fortsatt holde den.
Fakta: Noen bibeloversettelser omtaler sabbaten som «en evig pakt». (2. Mosebok 31:16, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011) Men det hebraiske ordet som er oversatt med «evig», kan også bety «inn i den ubestemte framtid» og betyr altså ikke nødvendigvis «for alltid». Bibelen bruker for eksempel det samme ordet for å beskrive det israelittiske prestedømmet, en ordning som Gud gjorde slutt på for cirka 2000 år siden. – 2. Mosebok 40:15; Hebreerne 7:11, 12.
Misforståelse: De kristne må holde sabbaten, for det gjorde Jesus.
Fakta: Jesus holdt sabbaten fordi han var jøde og dermed var forpliktet fra fødselen av til å holde Moseloven. (Galaterne 4:4) Etter at Jesus døde, ble denne loven – inkludert bestemmelsene om sabbaten – ‘tatt bort’. – Kolosserne 2:13, 14.
Misforståelse: Apostelen Paulus holdt sabbaten også etter at han var blitt kristen.
Fakta: Paulus gikk ofte inn i synagoger på sabbaten, men det var ikke for å holde sabbaten sammen med jødene. (Apostlenes gjerninger 13:14; 17:1–3; 18:4) Nei, han drog dit for å forkynne det gode budskap. På den tiden var det vanlig at besøkende foredragsholdere ble oppfordret til å holde en tale til dem som kom sammen for å tilbe i synagogen. (Apostlenes gjerninger 13:15, 32) Paulus forkynte «hver dag», ikke bare på sabbaten. – Apostlenes gjerninger 17:17.
Misforståelse: Søndag er sabbatsdag for de kristne.
Fakta: Det finnes ikke noe bud i Bibelen som sier at de kristne må vie søndagen til hvile og til å tilbe Gud. For de første kristne var søndagen en arbeidsdag, akkurat som alle andre dager. Oppslagsverket The International Standard Bible Encyclopedia sier: Det var ikke før på 300-tallet at søndagen begynte å få sabbatslignende trekk, da den [hedenske romerske keiseren] Konstantin bestemte at visse typer arbeid ikke skulle utføres på søndagen.»a
Men hva da med bibelvers som antyder at søndagen var en spesiell dag? I bibelsk tid ble søndag regnet som den første dagen i uken, og Bibelen forteller at Paulus spiste sammen med sine trosfeller «på den første dag i uken». Men det at han gjorde det, hadde sin naturlige forklaring: Han skulle reise dagen etter. (Apostlenes gjerninger 20:7) Noen menigheter ble bedt om å sette av midler «hver første dag i uken», altså søndag, for å støtte hjelpearbeid, men dette var bare et praktisk forslag til hvordan man kunne gi bidrag. (1. Korinter 16:1, 2) Bidragene ble lagt til side hjemme, ikke levert inn på et møtested.
Misforståelse: Det er galt å sette av en dag i uken til hvile og til å tilbe Gud.
Fakta: Bibelen overlater det til den enkelte kristne selv å bestemme om han vil gjøre dette. – Romerne 14:5.
a Se også New Catholic Encyclopedia, 2. utgave, bind 13, side 608.