Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Korinterbrevene
APOSTELEN PAULUS er dypt bekymret for menigheten i Korint og dens åndelige ve og vel. Han har hørt at det er stridigheter blant brødrene der. Det blir sett gjennom fingrene med umoral. Menigheten har også skrevet til Paulus og spurt om bestemte saker. Så omkring år 55 evt., da Paulus er i Efesos under sin tredje misjonsreise, skriver han det første av sine to brev til korinterne.
Det andre brevet, som sannsynligvis ble skrevet bare noen måneder etter det første, er et oppfølgingsbrev. Forholdene både i og utenfor menigheten i Korint i det første århundre ligner på mange måter forholdene i vår tid. Budskapet i de brevene Paulus skrev til korinterne, er derfor av stor verdi for oss. — Hebr. 4: 12.
’HOLD DERE VÅKNE, STÅ FAST, BLI STERKE!’
’Dere må alle vise enighet i tale,’ formaner Paulus. (1. Kor. 1: 10) Det finnes ’ingen annen grunnvoll enn Jesus Kristus’, som de kristne egenskapene bygges på. (1. Kor. 3: 11—13) I forbindelse med en utuktig person i menigheten sier Paulus: «Fjern den onde mannen fra deres midte.» (1. Kor. 5: 13) «Legemet er ikke for utukt,» sier han, «men for Herren.» — 1. Kor. 6: 13.
Som svar på «de ting [de] skrev om», kommer Paulus med gode råd i forbindelse med ekteskap og den enslige stand. (1. Kor. 7: 1) Etter at han har uttalt seg om kristent lederskap, om god orden på kristne møter og om hvor sikkert oppstandelseshåpet er, kommer han med formaningen: «Hold dere våkne, stå fast i troen, oppfør dere som menn, bli sterke!» — 1. Kor. 16: 13.
Svar på bibelske spørsmål:
1: 21 — Bruker Jehova virkelig ’dårskap’ for å frelse dem som tror? Nei, det gjør han ikke. Men det han bruker for å frelse folk, virker dåraktig i verdens øyne, ettersom «verden ved sin visdom ikke lærte Gud å kjenne». — Joh. 17: 25.
5: 5 — Hva menes det med å ’overgi det onde mennesket til Satan til kjødets tilintetgjørelse, for at ånden skal bli frelst på Herrens dag’? Når en som praktiserer alvorlig synd uten å angre, blir ekskludert fra menigheten, blir han igjen en del av Satans onde verden. (1. Joh. 5: 19) Det blir derfor sagt at han blir overgitt til Satan. Det at en slik person blir ekskludert, fører til at det fordervende element blir tilintetgjort, eller fjernet fra menigheten, og at menighetens ånd, eller framherskende holdning, blir bevart. — 2. Tim. 4: 22.
7: 33, 34 — Hva menes med «de ting som hører verden til», og som en gift mann eller kvinne bekymrer seg for? Paulus tenkte på hverdagslige ting som kristne som er gift, må være opptatt av. Det gjelder mat, klær og hus, men det innebærer ikke de onde tingene i denne verden, som de kristne tar avstand fra. — 1. Joh. 2: 15—17.
11: 26 — Hvor «ofte» skal minnet om Jesu død feires, og «inntil» når? Paulus sa ikke at minnet om Jesu død skulle feires ofte. Det greske ordet som blir oversatt med «så ofte som», blir brukt i betydningen «når . . . enn» eller «hver gang (når)». Paulus sa følgelig at hver gang de salvede kristne forsyner seg av minnehøytidens symboler, én gang i året, den 14. nisan, ’forkynner de Herrens død’. De gjør dette «inntil han kommer», det vil si, inntil Jesus tar dem til seg i himmelen ved å oppreise dem fra de døde. — 1. Tess. 4: 14—17.
13: 13 — Hvorfor er kjærligheten større enn troen og håpet? Når «ting en håper på», blir en realitet, og den «sikre forventning» om disse tingene blir innfridd, kommer trekk ved troen og håpet til å opphøre. (Hebr. 11: 1) Kjærligheten er større enn troen og håpet i den forstand at den forblir for evig.
15: 29 — Hva menes med å bli «døpt i den hensikt å være døde»? Paulus mente ikke at levende mennesker skulle bli døpt på vegne av dem som ikke var blitt døpt før de døde. Han snakker om at åndssalvede kristne blir nedsenket i et livsløp hvor de bevarer sin ulastelighet inntil sin død, som etterfølges av en oppstandelse til liv i åndeverdenen.
Hva vi kan lære:
1: 26—31; 3: 3—9; 4: 7. Hvis vi roser oss i Jehova og ikke i oss selv, vil vi fremme enheten i menigheten.
2: 3—5. Da Paulus forkynte i Korint, som var et senter for gresk filosofi og lærdom, var han kanskje redd for at han ikke skulle klare å overbevise tilhørerne sine. Men han lot ikke de svakheter eller den frykt han kan ha hatt, hindre ham i å utføre sin gudgitte tjeneste. Vi bør på samme måte ikke la uvanlige omstendigheter holde oss tilbake fra å forkynne det gode budskap om Guds rike. Vi kan i likhet med Paulus tillitsfullt se hen til Jehova for å få hjelp.
2: 16. Å ha «Kristi sinn» innebærer å kjenne Kristi tankemønster, å tenke som han gjør, å fullt ut kjenne de forskjellige sidene ved hans personlighet og å følge hans eksempel. (1. Pet. 2: 21; 4: 1) Hvor viktig er det ikke at vi nøye studerer Jesu liv og tjeneste!
3: 10—15; 4: 17. Vi bør analysere og gå inn for å forbedre vår evne til å undervise og gjøre disipler. (Matt. 28: 19, 20) Hvis vi ikke underviser på en god måte, kan det være at den vi studerer med, ikke klarer å holde ut under trosprøver. Dette tapet kan være så smertefullt at vår egen frelse skjer «som gjennom ild».
6: 18. Å ’flykte fra utukt’ innebærer ikke bare å ta avstand fra porneia, men også å ta avstand fra pornografi, moralsk urenhet, seksuelle fantasier, flørting — alt som kan føre til utukt. — Matt. 5: 28; Jak. 3: 17.
7: 29. Ektepar må passe på at de ikke blir så opptatt av hverandre at Rikets interesser kommer på andreplass i livet.
10: 8—11. Jehova ble alvorlig krenket da israelittene murret mot Moses og Aron. Vi må passe på at vi ikke får for vane å murre.
16: 2. Hvis vi har en plan for å gi bidrag til fremme av Rikets interesser og følger den systematisk, kommer vi til å gi bidrag regelmessig.
’FORTSETT Å BLI BRAKT I DEN RETTE TILSTAND’
Paulus sier til korinterne at de «i godhet bør tilgi og trøste» en angrende overtreder som er blitt refset. Selv om det første brevet Paulus sendte dem, gjorde dem bedrøvet, er han glad for at de ble «bedrøvet til anger». — 2. Kor. 2: 6, 7; 7: 8, 9.
Paulus oppmuntrer korinterne til å ha overflod når det gjelder å gi, ’liksom de har overflod av alt’. Etter å ha svart sine motstandere gir han til slutt et råd til alle: «Fortsett å glede dere, å bli brakt i den rette tilstand, å bli trøstet, å tenke i samstemmighet, å leve i fred.» — 2. Kor. 8: 7; 13: 11.
Svar på bibelske spørsmål:
2: 15, 16 — Hvordan er vi «en Kristi vellukt»? Det er vi fordi vi holder oss til Bibelen og deler dens budskap med andre. En slik «duft» er kanskje motbydelig for de urettferdige, men den er velluktende for Jehova og for oppriktige mennesker.
5: 16 — Hvorfor sies det at de salvede kristne ikke ’kjenner noen etter kjødet’? De betrakter ikke andre på en kjødelig måte; de favoriserer ikke noen på grunn av rikdom eller etnisk eller nasjonal bakgrunn. Det som er viktig for dem, er det åndelige forholdet de har til sine trosfeller.
11: 1, 16; 12: 11 — Opptrådte Paulus ufornuftig overfor korinterne? Nei, det gjorde han ikke. Men det kan være at noen syntes at han virket skrytende og ufornuftig på grunn av det han følte seg tvunget til å si for å forsvare sitt apostelembete.
12: 1—4 — Hvem var det som «ble bortrykket til paradiset»? Siden Bibelen ikke forteller om noe annet menneske som fikk et slikt syn, og siden denne uttalelsen følger like etter at Paulus forsvarte sin myndighet som apostel, er det sannsynlig at det var han selv som opplevde dette. Det Paulus så i synet, var trolig det åndelige paradis som den kristne menighet skulle oppleve i «endens tid». — Dan. 12: 4.
Hva vi kan lære:
3: 5. Dette verset forteller oss i prinsippet at Jehova gjør de kristne tilstrekkelig kvalifisert til tjenesten ved hjelp av sitt Ord, sin hellige ånd og den jordiske delen av sin organisasjon. (Joh. 16: 7; 2. Tim. 3: 16, 17) Vi bør derfor flittig studere Bibelen og bibelske publikasjoner, stadig be om å få av den hellige ånd og regelmessig være til stede på og delta i kristne møter. — Sal. 1: 1—3; Luk. 11: 10—13; Hebr. 10: 24, 25.
4: 16. Siden Jehova fornyer ’vårt indre menneske fra dag til dag’, bør vi regelmessig dra nytte av de tiltak han treffer til gagn for oss. Vi bør ikke la det gå en eneste dag uten at vi tenker på åndelige ting.
4: 17, 18. Hvis vi husker på at «trengselen er kortvarig og lett», kan det hjelpe oss til å forbli trofaste mot Jehova under prøvelser.
5: 1—5. Paulus gir på en vakker måte uttrykk for hvordan de salvede kristne ser på sitt håp om himmelsk liv.
10: 13. Med mindre vi er blitt bedt om å hjelpe til i et område hvor behovet er større, bør vi som regel bare forkynne innenfor menighetens tildelte distrikt.
13: 5. For å kunne ’prøve oss selv, om vi er i troen’, må vi bedømme vår oppførsel i lys av det vi lærer ut fra Bibelen. For å kunne ’bringe på det rene hva vi selv er’, må vi vurdere hvilket nivå vår åndelighet er på, hvor skjerpet våre «oppfatningsevner» er, og hvor omfattende våre trosgjerninger er. (Hebr. 5: 14; Jak. 1: 22—25) Hvis vi anvender Paulus’ gode råd, kan vi fortsette å vandre på sannhetens vei.
[Bilde på side 26]
Hva menes med ordene «så ofte som dere spiser dette brød og drikker dette beger»? — 1. Kor. 11: 26