Kristendommen sprer seg til Lilleasia
I DET første århundre hadde mange kristne menigheter stor framgang i Lilleasia (hovedsakelig vår tids Tyrkia). Jøder og ikke-jøder i stort antall reagerte positivt på det kristne budskap. Et bibelsk oppslagsverk sier: «Bortsett fra Syria og Palestina var det her i Lilleasia at den kristne bevegelse hadde sin tidligste og største framgang.»
Vi kan få et bedre bilde av hvordan kristendommen ble spredt i dette området ved å sammenfatte opplysninger fra forskjellige kilder. La oss se nærmere på hvordan vi kan dra nytte av de opplysningene som er tilgjengelige.
De første kristne i Lilleasia
Den første hendelsen som hadde betydning for utbredelsen av kristendommen i Lilleasia, fant sted på pinsedagen i år 33. En flerspråklig folkemengde som innbefattet diasporajøder (jøder som bodde utenfor Palestina) og jødiske proselytter, var da samlet i Jerusalem. Jesu apostler forkynte det gode budskap for disse besøkende. Den historiske beretningen sier at mange kom fra Kappadokia, Pontos, distriktet Asiaa, Frygia og Pamfylia — områder som utgjorde en stor del av Lilleasia. Omkring 3000 tilhørere tok imot det kristne budskap og ble døpt. Da de vendte hjem, tok de sin nye tro med seg. — Apostlenes gjerninger 2: 5—11, 41.
Vi får ytterligere opplysninger i den bibelske beretningen om apostelen Paulus’ misjonsreiser i Lilleasia. Under den første reisen, som fant sted omkring år 47—48, seilte Paulus med sine medarbeidere fra Kypros til Lilleasia og gikk i land i Perge i Pamfylia. I innlandsbyen Antiokia i Pisidia førte de gode resultatene i forkynnelsen til at jødene ble skinnsyke og øvde motstand mot dem. Da Paulus drog sørøstover til Ikonium, sammensverget andre jøder seg mot misjonærene og behandlet dem uforskammet. Lettbevegelige innbyggere i den nærliggende byen Lystra utropte først Paulus til å være en gud. Men etter at jødiske motstandere fra Antiokia og Ikonium kom, ble han steinet av en folkeskare på stedet og betraktet som død! Etter denne opplevelsen drog Paulus og Barnabas til Derbe, som politisk sett hørte inn under den romerske provinsen Galatia, et område hvor folk snakket lykaonisk. Menigheter ble organisert, og det ble utnevnt eldste. Ut fra dette forstår vi at kristendommen var blitt vel etablert i Lilleasia omkring 15 år etter pinsedagen i år 33. — Apostlenes gjerninger 13: 13 til 14: 26.
Under sin andre misjonsreise, som ble foretatt omkring år 49—52 reiste Paulus og hans reisefølge først over land til Lystra, sannsynligvis via Paulus’ hjemby Tarsus i Kilikia. Etter at Paulus på nytt hadde besøkt brødrene i Lystra og dratt nordover, forsøkte han å «tale ordet» i provinsene Bitynia og Asia. Men den hellige ånd tillot ham ikke å gjøre det. Det skulle bli forkynt i disse områdene senere. Gud ledet i stedet Paulus gjennom de nordvestlige delene av Lilleasia til kystbyen Troas. Paulus ble så gjennom et syn ledet til å forkynne det gode budskap i Europa. — Apostlenes gjerninger 16: 1—12; 22: 3.
På sin tredje misjonsreise, som ble foretatt omkring år 52—56, drog han på nytt gjennom Lilleasia og nådde fram til Efesos, en viktig havneby i Asia. Han hadde allerede vært innom der da han vendte tilbake fra sin andre reise. En gruppe kristne var aktive i denne byen, og Paulus og hans medarbeidere sluttet seg til dem i omkring tre år. Under denne perioden oppstod det mange farer og vanskelige situasjoner, ikke minst det opprøret som sølvsmedene i byen hisset opp til for å forsvare sin lukrative religiøse handelsvirksomhet. — Apostlenes gjerninger 18: 19—26; 19: 1, 8—41; 20: 31.
Den misjonstjeneste som hadde sitt utgangspunkt i Efesos, hadde tydeligvis vidtrekkende virkninger. Apostlenes gjerninger 19: 10 sier: «Alle som bodde i distriktet Asia, hørte Herrens ord, både jøder og grekere.»
Utviklingen i Lilleasia
Mot slutten av sitt opphold i Efesos skrev Paulus til korinterne: «Menighetene i Asia sender dere sine hilsener.» (1. Korinter 16: 19) Hvilke menigheter hadde Paulus i tankene? Han tenkte sannsynligvis på menighetene i Kolossai, Laodikea og Hierapolis. (Kolosserne 4: 12—16) Boken Paul—His Story sier: «Det virker rimelig å trekke den slutning at det var misjonærtiltaket i Efesos som har æren for dannelsen av [de kristne] samfunnene i Smyrna, Pergamon, Sardes og Filadelfia. . . . Alle befant seg innenfor en radius av 192 kilometer fra Efesos og var forbundet med hverandre ved hjelp av utmerkede veier.»
Så omkring 20 år etter pinsedagen i år 33 eksisterte det en rekke kristne menigheter sør og vest i Lilleasia. Hva med andre deler av området?
Mottakere av Peters brev
Apostelen Peter skrev sitt første inspirerte brev noen år senere, omkring år 62—64. Han skrev det til de kristne i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia. Peters brev viser at det sannsynligvis fantes kristne menigheter i disse områdene, og de eldste der ble formant til å ’være hyrder for hjorden’. Når ble disse menighetene opprettet? — 1. Peter 1: 1; 5: 1—3.
I noen av de områdene som mottakerne av Peters brev bodde, som Asia og Galatia, hadde Paulus forkynt. Men han hadde ikke forkynt i Kappadokia eller Bitynia. Bibelen forteller ikke hvordan kristendommen ble spredt til disse områdene, men det kan ha vært ved hjelp av jøder eller proselytter som var til stede i Jerusalem på pinsedagen i år 33, og som senere vendte hjem igjen. Uansett ser det ut til at da Peter skrev sine brev, omkring 30 år etter pinsedagen, var det menigheter «spredt over hele Lilleasia», som en bibelkommentator uttrykker det.
De sju menighetene i Åpenbaringen
Det jødiske opprør mot romerne førte til Jerusalems ødeleggelse i år 70. Det kan være at noen jødiske kristne endte opp i Lilleasia.b
Mot slutten av det første århundre ledet Jesus Kristus ved hjelp av apostelen Johannes nedskrivningen av brevene til de sju menighetene i Lilleasia. Disse brevene, som ble rettet til menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea, viser at de kristne i denne delen av Lilleasia da ble utsatt for forskjellige farer, slike farer som umoral, sektvesen og frafall. — Åpenbaringen 1: 9, 11; 2: 14, 15, 20.
Beskjeden, helhjertet tjeneste
Utbredelsen av kristendommen i det første århundre innebar utvilsomt mer enn det vi kan lese om i Apostlenes gjerninger. De velkjente apostlene Peter og Paulus var involvert i de hendelsene som er beskrevet i Apostlenes gjerninger, men et ukjent antall andre kristne forkynte andre steder. Den måten tingene utviklet seg på i Lilleasia, bekrefter at de første kristne la seg på hjertet Jesu befaling: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» — Matteus 28: 19, 20.
På lignende måte er det i dag bare en relativt liten del av det trofaste arbeid som Jehovas vitner utfører verden over, som er kjent for det internasjonale brorskap. Som tilfellet var med de fleste trofaste evangelister i Lilleasia i det første århundre, er de fleste av vår tids forkynnere av det gode budskap mer eller mindre anonyme. Ikke desto mindre lever også de et travelt og meningsfylt liv, og de erfarer stor tilfredshet fordi de vet at de i lydighet gir av seg selv for å frelse andre. — 1. Timoteus 2: 3—6.
[Fotnoter]
a I De kristne greske skrifter og i denne artikkelen blir «Asia» ikke brukt om verdensdelen Asia, men om den romerske provinsen som lå i den vestlige delen av Lilleasia.
b Historieskriveren Evsebios (260—340 evt.) forteller om noe som skal ha skjedd en tid før år 66. Han sier: «Apostlene, som befant seg i konstant fare for å bli myrdet, ble drevet ut av Judea. Men for å forkynne sitt budskap reiste de til ethvert land i Kristi kraft.»
[Ramme på side 11]
DE FØRSTE KRISTNE I BITYNIA OG PONTOS
Provinsen Bitynia og Pontos, som tidligere hadde vært to provinser som var slått sammen, lå ved Lilleasias svartehavskyst. Man vet mye om dagliglivet i denne provinsen ut fra det en av dens embetsmenn, Plinius den yngre, skrev til den romerske keiser Trajan.
Omkring 50 år etter at Peters brev sirkulerte blant menighetene i dette området, bad Plinius Trajan om råd om hvordan han skulle takle de kristne. «Jeg har aldri vært til stede under et avhør av de kristne. Av den grunn er jeg ikke kjent med hvilken type og grad av straff det er vanlig å tildele dem,» skrev Plinius. «Mange, i alle aldere og fra alle samfunnslag, både menn og kvinner, blir stilt for retten, og dette kommer sannsynligvis til å fortsette. Det er ikke bare de større byene, men også småbyene og landsbygda som er blitt infisert gjennom kontakt med denne foraktelige sekten.»
[Illustrasjon/kart på side 9]
(Se den trykte publikasjonen)
PAULUS’ MISJONSREISER
Første misjonsreise
KYPROS
PAMFYLIA
Perge
Antiokia (i Pisidia)
Ikonium
Lystra
Derbe
Andre misjonsreise
KILIKIA
Tarsus
Derbe
Lystra
Ikonium
Antiokia (i Pisidia)
FRYGIA
GALATIA
Troas
Tredje misjonsreise
KILIKIA
Tarsus
Derbe
Lystra
Ikonium
Antiokia (i Pisidia)
Efesos
ASIA
Troas
[Sju menigheter]
Pergamon
Tyatira
Sardes
Smyrna
Efesos
Filadelfia
Laodikea
[Andre steder]
Hierapolis
Kolossai
LYKIA
BITYNIA
PONTOS
KAPPADOKIA
[Bilde på side 9]
Antiokia
[Bilde på side 9]
Troas
[Rettigheter]
© 2003 BiblePlaces.com
[Bilde på side 10]
Teatret i Efesos. — Apostlenes gjerninger 19: 29
[Bilde på side 10]
Foten av Zevs’ alter i Pergamon. De kristne i denne byen bodde «der hvor Satans trone» var. — Åpenbaringen 2: 13
[Rettigheter]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.