Paulus — ’en underordnet’ og ’en forvalter’

4. Hvilke spesielle privilegier fikk Paulus?

⁴ Paulus var en framstående person blant de første kristne, og det er forståelig. I løpet av sin tjeneste reiste han tusenvis av kilometer til havs og til lands, og han opprettet flere menigheter. Og Jehova velsignet ham med syner og den gave å tale i tunger. (1. Korinter 14: 18; 2. Korinter 12: 1—5) Dessuten inspirerte Jehova ham til å skrive 14 brev som nå er en del av De kristne greske skrifter. Man kan så absolutt si at Paulus strevde mer enn alle de andre apostlene. — 1. Korinter 15: 10.

5. Hvordan viste Paulus at han hadde et beskjedent syn på seg selv?

⁵ Siden Paulus var en forgrunnsfigur når det gjaldt kristen virksomhet, er det kanskje noen som tenker at han nøt å være i rampelyset og forsøkte å imponere andre med sin myndighet. Men det gjorde han ikke, for han var beskjeden. Han omtalte seg selv som «den ringeste av apostlene» og tilføyde: «Jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet.» (1. Korinter 15: 9) Paulus, som tidligere hadde forfulgt de kristne, glemte aldri at det bare var ved ufortjent godhet at han i det hele tatt kunne stå i et godt forhold til Gud, for ikke å snakke om å ha spesielle tjenesteprivilegier. (Johannes 6: 44; Efeserne 2: 8) Han så det ikke slik at de særdeles gode resultatene han oppnådde i tjenesten, gjorde at han var bedre enn andre. — 1. Korinter 9: 16.

6. Hvordan viste Paulus beskjedenhet i forholdet til korinterne?

⁶ Paulus’ beskjedenhet kom særlig til uttrykk i forholdet til korinterne. Noen av dem var tydeligvis begeistret for dem som de mente var framstående tilsynsmenn, deriblant Apollos, Kefas og Paulus. (1. Korinter 1: 11—15) Men Paulus verken fisket etter ros fra korinterne eller utnyttet deres beundring. Når han besøkte dem, kom han ikke «med flotthet i tale eller i visdom». Han sa i stedet om seg selv og sine medarbeidere: «Slik skal et menneske vurdere oss: som Kristi underordnede og forvaltere av Guds hellige hemmeligheter.»a — 1. Korinter 2: 1—5; 4: 1.

7. Hvordan viste Paulus beskjedenhet selv når han gav veiledning?

⁷ Paulus viste beskjedenhet også når han måtte komme med alvorlig veiledning. Han formante sine trosfeller inntrengende «ved Guds medfølelse» og «på grunnlag av kjærlighet», ikke på grunnlag av sin myndighet som apostel. (Romerne 12: 1, 2; Filemon 8, 9) Hvorfor gjorde han dette? Fordi han virkelig betraktet seg selv som sine brødres ’medarbeider’, ikke som en ’herre over deres tro’. (2. Korinter 1: 24) Det var uten tvil Paulus’ beskjedenhet som bidrog til at de kristne menighetene i det første århundre satte så stor pris på ham. — Apostlenes gjerninger 20: 36—38.