Bevar den kristne enhet i arbeidslivet
«Se, hvor godt og hvor velbehagelig det er at brødre bor sammen i enhet!» — SALME 133: 1, NW.
1. Hvorfor er kristen enhet så ønskverdig?
DET er virkelig ’godt og velbehagelig at kristne brødre bor sammen i enhet’, særlig i dag som det er så mye uenighet og splittelse i verden. Ekte enhet er noe vakkert og resulterer i dyp broderkjærlighet, slik at det er en glede å omgås hverandre. Uenighet og splittelse er på den annen side noe stygt og fører til ergrelse og hat og til at det blir et kjølig forhold mellom omgangsfeller.
2. Hvorfor bør vårt felles syn på Bibelens prinsipper styrke enheten blant brødrene også i arbeidslivet?
2 Når kristne tjenere for Jehova har med hverandre å gjøre i arbeidslivet, bør deres felles syn på Bibelens prinsipper styrke enheten blant dem som brødre. En tilsynsmann i en av Jehovas vitners menigheter uttrykte det slik: «Mens verden blir mindre pålitelig, er det forfriskende å arbeide sammen med andre prinsippfaste kristne. Vi behøver ikke å være ’på vakt’ hvert minutt. Rene, ærlige arbeidskolleger blir det færre og færre av i denne ordning. Det er virkelig fint å arbeide sammen med ærlige mennesker som ikke røyker eller bruker et stygt språk, mennesker som viser selvkontroll, og som ikke har materiell griskhet som sitt viktigste motiv.»
3. a) Nevn noen situasjoner som innebærer at en har med andre troende å gjøre i arbeidslivet. b) Hvilke prinsipper må en la seg lede av i slike forhold?
3 Det kan være forskjellige situasjoner som innebærer at en har med andre troende å gjøre i arbeidslivet. Det kan for eksempel være at to eller flere kristne bestemmer seg for å starte et forretningsforetak som kompanjonger. Eller det kan være at én er arbeidsgiver, og at en annen er ansatt hos ham. Enda en mulighet er at en kristen tilbyr en annen troende en vare eller en tjeneste. Når de kristne har å gjøre med hverandre i slike forhold, må de la seg lede av prinsippene om ærlighet og ulastelighet, som blir framholdt i Jehovas inspirerte Ord. På den måten blir enheten blant dem som brødre styrket, og gleden over å arbeide sammen blir større. — 1. Korinter 10: 31.
4. Hva kan være en fare for de kristne i arbeidslivet?
4 Det er imidlertid fare for at noen skal unnlate å bevare det opphøyede, kristne syn. Det kan være at de begynner å tenke for mye på sine egne interesser. (Filipperne 2: 4) Kanskje penger blir viktigere for dem enn den kristne enhet. Men hvis en er selvisk i arbeidslivet, kan en ødelegge sitt forhold til brødrene og sitt forhold til Jehova. Vi ønsker ikke at det skal gå slik med oss. — Johannes 13: 34, 35; Hebreerne 13: 5; 1. Timoteus 3: 2, 3; 1. Johannes 3: 16; 4: 20, 21.
Betydningen av en formell avtale
5. Hvordan viser den måten Abraham kjøpte et jordstykke på, verdien av en formell avtale?
5 Noe som kan hjelpe en til å unngå misforståelser og uenighet i forbindelse med forretningsavtaler, er å ta i betraktning den måten Abraham kjøpte et jordstykke på. Han «veide opp for [Efron] det sølvet han hadde nevnt i hetittenes påhør, 400 sekel av det slaget de bruker i handel. Så ble Efrons jordstykke, som ligger ved Makpela, . . . overdratt til Abraham [stadfestet for Abraham, NW] som eiendom. . . . Dette var de vitne til, alle hetittene som var kommet til porten i byen der Efron bodde». Dette var ikke en privat gentlemen’s agreement, hvor partene stolte på hverandres ord. Det var en formell avtale som ble stadfestet i vitners nærvær. Det var ingen misforståelser og ingen uenighet angående hva som var blitt kjøpt, og hva den eksakte prisen var. — 1. Mosebok 23: 2—4, 14—18.
6. Hvordan kan kristne bringe viktige transaksjoner formelt i orden?
6 Kristne gjør også klokt i å bringe viktige transaksjoner formelt i orden. Hvis transaksjonen innebærer salg av en vare, kan partene skrive ned hva som er solgt, prisen, betalingsmåten, når og hvordan leveringen skal finne sted, og andre betingelser de blir enige om. Hvis det er en tjeneste som skal ytes, kan partene skrive ned hvilket arbeid som skal utføres, når det skal være fullført, prisen og andre faktorer. Dette dokumentet bør dateres og undertegnes, og begge parter bør ha et eksemplar av det. En slik skriftlig avtale er spesielt viktig når noen inngår kompaniskap. Det hjelper begge parter til å ha en klar forståelse av forholdet og til å leve i samsvar med Jesu ord: «La et ja være ja og et nei være nei!» (Matteus 5: 37) I mer kompliserte saker kan det være best å søke hjelp hos en ekspert i faget for å få utarbeidet en skriftlig avtale.
7. a) Hva annet må en ta i betraktning når en utarbeider skriftlige avtaler? b) Hvilken ånd bør kristne legge for dagen i forretningssaker?
7 Når partene utarbeider en skriftlig avtale, bør de ikke bare tenke på formålene, men også på mulige følger, for eksempel hvordan de skal gjøre slutt på avtalen hvis det skulle bli nødvendig. (Ordspråkene 21: 5) Alle forretningsforetak innebærer en viss risiko, og ingen dokumenter kan ta for seg alle de omstendigheter som kan inntreffe. Hvis omstendighetene blir forandret, kan det være at avtalen må endres, eller at partene må forhandle seg fram på nytt. Med tiden blir en person kanskje klar over at han har påtatt seg en forretningsforpliktelse uten at han burde det, så han må kanskje frigjøre seg fra sin forpliktelse med æren i behold. Han bør imidlertid ikke gjøre dette bare for å slippe unna gjeld som er blitt stiftet fordi han har brukt altfor mange midler til personlige formål eller på annen måte har forvaltet midlene dårlig. Det er nødvendig at man drøfter saken for å finne ut om avtalen kan oppheves, og hva som eventuelt må betales. En samvittighetsfull person vil naturligvis gjøre alt han med rimelighet kan, for å oppfylle kontraktsmessige forpliktelser, selv om han for en tid må forandre sin livsstil. (2. Tessaloniker 3: 12) Hvis en kristen vil være hel i sin ferd og gjøre rett, vil han prøve å oppfylle sine forpliktelser i en avtale selv om det ikke er til hans fordel. Han gjør det fordi han ønsker å beholde Jehovas godkjennelse. Han «holder den ed han har sverget, selv om det skader ham selv». (Salme 15: 1—4) I alle slike saker må Jehovas tjenere la «alt [de] gjør, skje i kjærlighet». — 1. Korinter 16: 14.
8. Hvorfor gjør en vel i å beregne omkostningene før en inngår en forretningsmessig avtale?
8 I betraktning av dette gjør en vel i å beregne omkostningene før en inngår en forretningsmessig avtale. (Lukas 14: 28—30) Det kan være at noen går optimistisk ut i forretningslivet, men så strander på skjulte skjær. Noen har for eksempel trodd at deres arbeidsgivers fortjeneste kunne ha vært deres hvis de hadde hatt en lignende forretning selv. Men de har ikke innsett at det ikke er lett å drive forretning i denne verden, hvor konkurransen er så hard. Hvert år går titusener av forretningsforetak konkurs verden over. Mange kristne som har erfart store skuffelser i forretningslivet, er derfor blitt lettet over igjen å bli ansatte med fast lønn.
Vis andre ære i arbeidslivet
9. Hvordan kan kristne vise hverandre ære i arbeidslivet?
9 «Ta ledelsen i å vise hverandre ære,» står det i Romerne 12: 10 (NW). Kristne ansatte som gjør dette, prøver ikke å dra fordel av at deres arbeidsgiver også er et av Jehovas vitner, og anta den verdslige holdning at arbeidsgiveren kan tolerere sine ansattes feil og mangler, siden han har råd til det. De viser isteden sin arbeidsgiver ære ved sin holdning og sitt flittige arbeid. (1. Timoteus 6: 2) Kristne arbeidsgivere vil på sin side vise sine ansatte som er Jehovas vitner, ære ved den måten de snakker med dem på og behandler dem på. En arbeidsgiver bør aldri føle at han står over en annen troende som arbeider for ham, men bør huske at begge er slaver for Jehova og er likestilt i hans øyne. (Efeserne 6: 9) Både arbeidsgiveren og den ansatte bør dessuten alltid ha denne veiledningen i Galaterne 6: 10 i tankene: «La oss gjøre godt mot alle . . . og mest mot dem som er våre søsken i troen.»
10. Hvordan gjør ydmykhet det lettere å vise ære?
10 Det er ikke vanskelig å vise ære hvis en er ydmyk. En ydmyk eldste i en kristen menighet vil for eksempel ikke synes at det i arbeidslivet er vanskelig å underordne seg en annen kristen som ikke har de samme privilegier i menigheten. Den ydmyke arbeidsgiveren vil på sin side ikke synes at det i forbindelse med menighetens virksomhet er vanskelig å underordne seg den som er ansatt hos ham, og som er eldste. Ydmykhet vil også hjelpe dem begge til ikke å være altfor kritiske eller til å vente fullkommenhet av den andre, ettersom «alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet». — Romerne 3: 23; 12: 3.
11. Hvordan kan kristne vise rimelighet i arbeidslivet?
11 Bibelen gir også denne befalingen: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» (Filipperne 4: 5, NW) Det vil ikke være rimelig av en kristen å regne med spesielle tjenester eller bedre arbeid eller alltid den laveste pris bare fordi han har med en medtroende å gjøre. En kristen ansatt bør heller ikke regne med å få spesielle privilegier, for eksempel å få fri når han ønsker det, eller å kunne bruke arbeidsgiverens maskiner eller kjøretøyer privat bare fordi han er en medtroende. Spesielle tjenester, bedre arbeid, lave priser eller fri kan nok forekomme, men bør ikke kreves. Urimelige forventninger kan skape ergrelse mellom kristne og ødelegge forholdet mellom dem. — Ordspråkene 18: 19.
12. Hva må en passe på på arbeidsplassen når det gjelder det å forkynne?
12 Selv om de kristne ønsker å gjøre det gode budskap om Guds rike kjent for ikke-troende, bør de på arbeidsplassen passe på at de forkynner om Riket på et passende tidspunkt. (Forkynneren 3: 1, 7) Hvis det blir gjort i arbeidstiden, bør arbeidsgiveren ha gitt sitt samtykke. Ellers kan arbeidsgiveren bli irritert, og det kan bringe vanære over Jehova og hans folk. (1. Timoteus 6: 1) Det er andre tidspunkter en slik forkynnelse kan foregå på, for eksempel i lunsjpausen eller i andre pauser i løpet av arbeidsdagen. Og når flere Jehovas vitner arbeider sammen, bør de ikke bruke tid på å snakke med hverandre om teokratiske ting når de heller skal arbeide.
Pass på motivene
13. Hvordan betraktet Paulus og hans verter i Korint sitt verdslige arbeid?
13 Da apostelen Paulus var i Korint, arbeidet han sammen med sine kristne verter, Akvilas og Priskilla. (Apostlenes gjerninger 18: 1—3) De arbeidet for å skaffe seg det nødvendige til livets opphold, men det kom i annen rekke i forhold til det som var viktigst for dem — å fremme tilbedelsen av Jehova. De kunne så visst ikke anklages for å mene at «gudsfrykten er en vei til [materiell] vinning». (1. Timoteus 6: 5) Alle tre ble rikt velsignet av Jehova og blir positivt omtalt i Bibelen. — Romerne 16: 3—5.
14. a) Hvorfor er det bra å granske sine motiver før en går i gang med et forretningsforetak? b) Hvordan løste tre av Jehovas vitner sitt problem?
14 Hvis en kristen nøye gransker sine motiver før han går i gang med et forretningsforetak, kan han bli spart for mange vanskeligheter. Det kan for eksempel være at én kristen ønsker mer tid til å fremme Rikets interesser, mens en kompanjong ønsker å forbedre sin livsstil. Én vil kanskje reinvestere fortjeneste for å utvide forretningen, mens den andre heller vil betale mer i skatter og avgifter og ikke reinvestere fortjeneste, fordi han vil unngå større engasjement. I ett land ble tre av Jehovas vitner, som også var kjødelige slektninger, kompanjonger i et forretningsforetak. Men med tiden fikk de forskjellig syn på hvor mye de ville engasjere seg i det. De ble enige om å dele virksomheten og kundene mellom seg. På den måten bevarte de både sitt åndelige forhold til hverandre og sitt gode slektskapsforhold. De hadde fulgt Bibelens veiledning om å «bevare freden og bygge opp fellesskapet». — Romerne 14: 19.
15. Hvorfor må vi spesielt passe på våre motiver angående penger?
15 En bør spesielt passe på sitt motiv angående penger. Bibelen sier at «en trofast mann blir rikelig velsignet», men at «ingen slipper straff når han løper etter rikdom». (Ordspråkene 28: 20) Ved å ’løpe etter rikdom’ kan en kristen bli blind for noe som er langt mer dyrebart — det kristne brorskap. Det kan skape splittelse i menigheten, for det kan være at andre tar det ille opp at han setter penger høyere enn Rikets interesser. Bibelen gir derfor denne advarselen: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.» — 1. Timoteus 6: 9, 10.
16. Hvordan må en alltid forholde seg i forretningssaker?
16 Én måte som «kjærlighet til penger» kan føre en kristen vill på, er å friste ham til å følge forretningsmetoder som er uetiske eller direkte uærlige. Når andre kristne har med en slik person å gjøre, kan det oppstå uenighet og splittelse. Slike metoder bringer dessuten ens forhold til Jehova i fare. For at en skal kunne bevare et godt forhold til andre i arbeidslivet, er det viktig å huske at å snyte og bedra i forretninger «er en styggedom for [Jehova]». (Ordspråkene 11: 1; 20: 23) De kristne ønsker heller å kunne si det samme som apostelen Paulus: «Vi stoler på at vi har en god samvittighet, ettersom vi ønsker å oppføre oss ærlig i alt.» — Hebreerne 13: 18, NW.
Hvordan problemer kan løses
17. Hvordan kan en løse noen av de mindre problemer som kan oppstå mellom brødre i arbeidslivet?
17 I et hvilket som helst forhold mellom brødre som har med hverandre å gjøre i arbeidslivet, kan det oppstå problemer. Noen av de mindre problemene kan en løse ved ganske enkelt å anvende prinsippet i 1. Peter 4: 8, hvor det står: «Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten dekker over en mengde synder.» Hvis det er noen problemer som ikke kan løses på den måten, bør en ikke la dem ligge og ulme og bli større. Det kan føre til at en mister respekten for hverandre og støter den andre fra seg. Løsningen ligger ofte i å snakke med hverandre på en vennlig og åpen måte før situasjonen blir verre. Guds Ord sier at vi bør være snar til å gjøre opp uoverensstemmelser. — Matteus 5: 23—25; Efeserne 4: 26, 27.
18. Hva kan en kristen gjøre hvis han mener at han er blitt alvorlig forurettet av en medkristen i arbeidslivet?
18 Men når en kristen mener at han er blitt alvorlig forurettet av en medtroende i arbeidslivet, bør han være nøye med å ta de skrittene som blir nevnt i Matteus 18: 15—17. Når han har tatt ett eller to av disse skrittene, skulle problemet være løst. Hvis ikke, bør han ta det tredje skrittet ved å la de utnevnte eldste undersøke saken. Dersom dette skjer, vil de eldste sterkt fraråde de brødrene saken gjelder, å gå til rettssak mot hverandre. En rettssak mot en medtroende ville som Paulus sa, være «et nederlag for dere». Han tilføyde: «Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor ikke heller lide et tap?» (1. Korinter 6: 1—8) Det er bedre å lide økonomisk tap enn å føre vanære over Jehovas navn og menigheten og ødelegge enheten blant oss ved å anlegge sak mot en troende. Selv om det ikke blir anlagt sak, kan det naturligvis være at det blir nødvendig at menigheten på en eller annen måte går til handling hvis det er uærlighet inne i bildet.
19. Hvilke gode bibelske eksempler kan de eldste vise til når de gir brødre veiledning i forbindelse med problemer som har oppstått i arbeidslivet?
19 Når de eldste veileder brødre som har vanskeligheter i arbeidslivet, kan de vise til det uselviske eksempel Abraham foregikk med da hans forhold til Lot var i fare. Selv om Abraham var eldst, lot han Lot få velge land først framfor å risikere et brudd mellom dem. (1. Mosebok 13: 5—11) De eldste kan også vise til Sakkeus’ gode eksempel. Han var villig til å gi halvparten av det han eide, til de fattige og med den andre halvparten gi dem han hadde presset penger av, firedobbelt igjen. — Lukas 19: 1—10; se også 1. Korinter 10: 24.
20, 21. Hva må en først og fremst ha i tankene når det gjelder verdslig virksomhet?
20 Hvor fint er det ikke når de kristne på en effektiv måte løser problemer som har oppstått i arbeidslivet, ved nøye å følge Bibelens veiledning! På den måten bevarer de enheten selv om forretningsforetak mislykkes. Dette vil bli det lykkelige utfall når vi til enhver tid først og fremst har i tankene at for de kristne er verdslig virksomhet mindre vesentlig enn Rikets interesser og enheten blant brødrene. Det er også fint når en tilrettelegger sitt verdslige arbeid slik at en kan bruke mer tid til de viktigere ting som har med Rikets virksomhet å gjøre. — Matteus 6: 33; jevnfør Filipperne 1: 9, 10, NW.
21 Det som virkelig er viktig i vårt liv, er altså vårt forhold til Jehova og vårt kristne brorskap. (Matteus 22: 36—39) Vi ønsker ikke at dette skal bli ødelagt av verdslig påvirkning eller av ting som har med vårt verdslige arbeid å gjøre, for det er absolutt ingenting som kan sammenlignes med vårt forhold til Jehova, eller som er like vakkert som vårt forente brorskap.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvordan kan en styrke sitt forhold til dem en har å gjøre med i arbeidslivet, ved å adlyde Guds Ord?
◻ Hvorfor er det klokt å bringe viktige transaksjoner formelt i orden?
◻ Hvordan kan kristne vise hverandre ære i arbeidslivet?
◻ Hvorfor bør vi granske våre motiver i forbindelse med vårt verdslige arbeid?
◻ Hvilken holdning bør vi innta når vi løser problemer som har oppstått i arbeidslivet?
[Bilde på side 16]
Abraham stadfestet et kjøp av et jordstykke ved å inngå en formell avtale med Efron
[Bilde på side 18]
Å arbeide for å tjene til livets opphold var av mindre vesentlig betydning for Paulus, Akvilas og Priskilla