Spørsmål fra leserne

Hva er den beseglingen som det står om i Åpenbaringen 7: 3?

I Åpenbaringen 7: 1—3 står det: «Jeg [så] fire engler stå på jordens fire hjørner og holde fast jordens fire vinder, for at ingen vind skulle blåse på jorden eller på havet eller på noe tre. Og jeg så en annen engel stige opp fra soloppgangen, og han hadde den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: ’Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har beseglet vår Guds slaver på deres panner.’»

Resultatet av at de «fire vinder» blir sluppet løs, vil være «den store trengsel», ødeleggelsen av falsk religion og resten av denne onde verden. (Åpenbaringen 7: 14) «Guds slaver» er Kristi salvede brødre på jorden. (1. Peter 2: 9, 16) Denne profetien viser at beseglingen av Kristi brødre vil være fullført når den store trengsel kommer. Men andre vers i Bibelen viser at det finner sted en besegling av de salvede på et tidligere tidspunkt. Det hender derfor at vi omtaler en første besegling og en endelig besegling. Hva er forskjellen mellom disse to?

La oss se på hva som ligger i det at noe er «beseglet». I gammel tid ble et segl brukt som et slags stempel til å lage et avtrykk med (i leire eller voks), for eksempel på et dokument eller andre ting. Hensikten med seglavtrykket var å angi ekthet eller eierskap. — 1. Kongebok 21: 8; Job 14: 17.

Paulus sammenlignet den hellige ånd med et segl da han sa: «Den som garanterer at dere og vi hører Kristus til, og den som har salvet oss, er Gud. Han har også satt sitt segl på oss og har gitt oss pantet på det som skal komme, nemlig ånden, i våre hjerter.» (2. Korinter 1: 21, 22) Jehova salver altså disse kristne med sin hellige ånd for å vise at de er hans eiendom.

Det er imidlertid to stadier i beseglingen av de salvede. Den første beseglingen er forskjellig fra den endelige når det gjelder (1) hensikt og (2) tidspunkt. Hensikten med den første beseglingen er å velge ut et nytt medlem til gruppen av salvede kristne. Hensikten med beseglingen i endelig forstand er å bekrefte at denne utvalgte og beseglede personen fullt ut har vist seg å være lojal. Det er først da, ved den endelige beseglingen, at den salvede får et permanent segl ’på sin panne’, noe som viser at han helt avgjort er en prøvd og trofast ’Guds slave’. Den beseglingen som er nevnt i Åpenbaringen, kapittel 7, sikter til dette endelige stadiet i beseglingen. — Åpenbaringen 7: 3.

Angående tidspunktet for den første beseglingen skrev apostelen Paulus til salvede kristne: «Også dere satte deres håp til ham etter at dere hadde hørt sannhetens ord, det gode budskap om deres frelse. Ved hjelp av ham ble dere også, etter at dere kom til troen, beseglet med den lovte hellige ånd.» (Efeserne 1: 13, 14) Beretningen i Bibelen viser at de kristne i det første århundre i mange tilfeller faktisk ble beseglet kort tid etter at de hadde hørt det gode budskap og kommet til tro på Kristus. (Apostlenes gjerninger 8: 15—17; 10: 44) Denne beseglingen viste da at Gud godkjente dem. Men den var ikke et uttrykk for Guds endelige godkjennelse. Hvorfor ikke?

Paulus sa at de salvede kristne er «beseglet . . . til en dag med utfrielse». (Efeserne 4: 30) Dette tyder på at det er en tidsperiode, vanligvis mange år, inne i bildet etter den første beseglingen. De salvede må fortsette å være trofaste helt fra den dagen de blir beseglet med hellig ånd, til den dagen de blir utfridd fra sitt kjødelige legeme — det vil si helt til de dør. (Romerne 8: 23; Filipperne 1: 23; 2. Peter 1: 10) Det var derfor først på slutten av sitt liv Paulus kunne si: «Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen. Fra denne tiden av er rettferdighetens krone holdt i forvaring for meg.» (2. Timoteus 4: 6—8) Jesus sa dessuten til en menighet av salvede kristne: «Vis deg trofast like til døden, så vil jeg gi deg livets krone.» — Åpenbaringen 2: 10; 17: 14.

Ordet «krone» vitner også om at det går tid mellom den første beseglingen og den endelige. Hvordan det? I gammel tid var det vanlig at den løperen som vant et løp, fikk en krone. For at han skulle få kronen, måtte han gjøre mer enn bare å begynne på løpet. Han måtte løpe hele veien til målet. Det er på lignende måte med de salvede kristne. Det er bare hvis de holder ut helt til slutten av sitt løp — fra den første beseglingen til den endelige — at de vil bli kronet med udødelig liv i himmelen. — Matteus 10: 22; Jakob 1: 12.

Når vil resten av de salvede kristne som har fått den første beseglingen, bli endelig beseglet? De som fortsatt måtte være i live på jorden, vil bli beseglet ’på sine panner’ før utbruddet av den store trengsel. Når trengselens fire vinder blir sluppet løs, vil hele det åndelige Israel ha blitt endelig beseglet, selv om noen få av dets medlemmer fremdeles lever i kjødet og må fullføre sitt jordiske liv.