De levde med «en torn i kjødet»
«Det [ble] gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel, som stadig skulle slå meg.» — 2. KORINTER 12: 7.
1. Hva er noen av de problemene som folk i vår tid møter?
SLITER du med et eller annet problem for tiden? Det er du i så fall ikke alene om. I disse ’kritiske tider, som er vanskelige å mestre’, må trofaste kristne takle sterk motstand, familieproblemer, sykdom, økonomiske bekymringer, følelsesmessig uro, tap av noen av sine nærmeste og andre utfordringer. (2. Timoteus 3: 1—5) Og i noen land er manges liv i fare på grunn av matmangel og krig.
2, 3. Hvilken negativ holdning kan tornelignende problemer føre til, og hvorfor kan det være farlig?
2 Slike problemer kan få en til å føle seg fullstendig overmannet, særlig hvis man møter flere vanskeligheter samtidig. Legg merke til hva Ordspråkene 24: 10 sier: «Har du vist deg motløs på trengselens dag? Din kraft vil være begrenset.» Ja, motløshet kan ta fra oss sårt tiltrengt styrke og svekke vår beslutning om å holde ut til enden. Hvordan kan det skje?
3 Motløshet kan gjøre det vanskelig for oss å være objektive. Det kan for eksempel være lett å gjøre problemene større enn de er, og å begynne å synes synd på seg selv. Noen roper kanskje til og med ut til Gud: «Hvorfor lar du slikt hende meg?» Hvis en slik negativ holdning får slå rot i hjertet, kan det bryte ned en persons glede og tillit. En tjener for Gud kunne bli så motløs at han eller hun til og med gav opp og sluttet å ’stride troens gode strid’. — 1. Timoteus 6: 12.
4, 5. Hvordan er Satan i noen tilfeller involvert i problemene våre, men hva kan vi være sikker på?
4 Det er selvfølgelig ikke Jehova Gud som står bak vanskelighetene våre. (Jakob 1: 13) Noen prøvelser rammer oss rett og slett fordi vi prøver å være trofaste mot ham. Ja, alle som tjener Jehova, gjør seg til skyteskive for hans erkefiende, den onde Satan Djevelen. I den korte tiden «denne tingenes ordnings gud» har igjen, prøver han å få alle som elsker Jehova, til å slutte å gjøre Hans vilje. (2. Korinter 4: 4) Satan påfører hele samfunnet av våre brødre overalt i verden så mange lidelser han kan. (1. Peter 5: 9) Selv om Satan ikke forårsaker alle problemene våre direkte, kan han utnytte de problemene vi har, og prøve å gjøre oss enda svakere.
5 Men uansett hvor skremmende Satan og hans våpen måtte være, kan vi beseire ham. Hvorfor kan vi være sikker på det? Fordi Jehova Gud kjemper for oss. Han har sørget for at hans tjenere ikke er uvitende om Satans metoder. (2. Korinter 2: 11) Det står faktisk mye i Guds Ord om de prøvelsene som de sanne kristne kan bli utsatt for. I apostelen Paulus’ tilfelle bruker Bibelen uttrykket «en torn i kjødet». Hvorfor? La oss se på hvordan Guds Ord forklarer dette uttrykket. Vi skal også se at vi ikke er alene om å ha behov for Jehovas hjelp til å mestre prøvelser.
Hvorfor prøver er som torner
6. Hva mente Paulus med «en torn i kjødet», og hva kan denne tornen ha vært?
6 Paulus, som var blitt hardt prøvd, ble inspirert til å skrive: «Det [ble] gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel, som stadig skulle slå meg, for at jeg ikke skulle føle meg altfor opphøyd.» (2. Korinter 12: 7) Hva var denne ’tornen’ i Paulus’ kjød? Det ville jo ha vært smertefullt å ha en torn som satt fast under huden. Med dette billedspråket mente Paulus at det var noe som var årsak til smerte for ham — enten fysisk eller følelsesmessig eller begge deler. Det kan tenkes at han hadde en øyelidelse eller en annen fysisk skavank. ’Tornen’ kan også ha hatt å gjøre med personer som motarbeidet Paulus’ stilling som apostel, og som trakk verdien av hans forkynnelses- og undervisningsarbeid i tvil. (2. Korinter 10: 10—12; 11: 5, 6, 13) Uansett hva denne tornen var, fortsatte den å være der, og Paulus kunne ikke fjerne den.
7, 8. a) Hva ligger det i uttrykket ’stadig slår’? b) Hvorfor er det så viktig at vi utholder alle de torner som måtte ramme oss nå?
7 Legg merke til at ’tornen’ stadig slo Paulus. Det er interessant å merke seg at det greske verbet som Paulus bruker her, er avledet av ordet for «knoker». Dette ordet blir brukt bokstavelig i Matteus 26: 67 og i overført betydning i 1. Korinter 4: 11. I disse versene overbringer ordet på gresk tanken om å bli slått med knyttnever. I betraktning av Satans innbitte hat til Jehova og hans tjenere kan vi gå ut fra at han var fornøyd med at en «torn» stadig slo Paulus. Satan er like fornøyd i dag når vi på lignende måte har «en torn i kjødet» som plager oss.
8 I likhet med Paulus trenger vi derfor også å vite hvordan vi skal utholde slike ’torner’. Vårt liv avhenger av det. Husk at Jehova ønsker å gi oss evig liv i sin nye verden, der tornelignende problemer aldri mer vil plage oss. Han har gitt oss hjelp til å oppnå denne lønnen. I sitt hellige Ord, Bibelen, har han gitt oss mange eksempler på at hans trofaste tjenere har klart å leve med «en torn i kjødet». De var vanlige, ufullkomne mennesker, akkurat som oss. Det at vi ser nærmere på noen blant den store «sky av vitner», kan hjelpe oss til ’med utholdenhet å løpe det løp som er lagt foran oss’. (Hebreerne 12: 1) Det at vi mediterer over hva de utholdt, kan bygge opp vår tillit til at vi kan utholde alle de torner som Satan måtte bruke mot oss.
De ’tornene’ som rammet Mefibosjet
9, 10. a) Hvordan fikk Mefibosjet en torn i kjødet? b) Hvordan viste kong David godhet mot Mefibosjet, og hvordan kan vi etterligne David?
9 Tenk på Mefibosjet, som var sønn av Davids venn Jonatan. Da Mefibosjet var fem år, kom det meldinger om at hans far, Jonatan, og hans farfar, kong Saul, var blitt drept. Guttens barnepike fikk panikk. Hun «bar ham med seg . . . ; men det skjedde mens hun løp av sted i panikk for å flykte, at han falt ned og ble ufør». (2. Samuelsbok 4: 4) Å være ufør må ha vært litt av en torn for Mefibosjet å leve med i oppveksten.
10 Noen år senere viste kong David Mefibosjet kjærlig godhet på grunn av sin store kjærlighet til Jonatan. David gav Mefibosjet alle Sauls eiendommer, og han gav Sauls tjener Siba i oppdrag å ta hånd om jorden og dyrke den. David sa også til Mefibosjet: «Du skal alltid spise brød ved mitt bord.» (2. Samuelsbok 9: 6—10) Davids kjærlige godhet var utvilsomt til stor trøst for Mefibosjet og bidrog til å redusere den smerten han følte fordi han var ufør. Dette er virkelig et godt eksempel for oss. Vi bør også vise godhet mot dem som kjemper med en torn i kjødet.
11. Hva påstod Siba om Mefibosjet, men hvordan vet vi at det han sa, var løgn? (Se fotnoten.)
11 Senere fikk Mefibosjet enda en torn i kjødet som han måtte kjempe med. Hans tjener Siba baktalte ham overfor kong David, som da var på flukt fra Jerusalem på grunn av opprøret til Absalom, Davids sønn. Siba sa at Mefibosjet var illojal, og at han var blitt igjen i Jerusalem i håp om selv å oppnå kongemakten.a David trodde på Sibas baktalelse og overdrog alt som tilhørte Mefibosjet, til denne løgneren. — 2. Samuelsbok 16: 1—4.
12. Hvordan reagerte Mefibosjet på det som skjedde, og hvorfor er han et godt eksempel for oss?
12 Da Mefibosjet til slutt møtte kong David, fortalte han kongen hva som egentlig hadde skjedd. Han hadde gjort seg klar til å slutte seg til David da Siba narret ham og tilbød seg å dra i hans sted. Rettet David på den urettferdigheten som var blitt begått? Delvis. Han delte eiendommen mellom de to mennene. Så her var enda en potensiell torn i kjødet for Mefibosjet. Ble han svært skuffet? Protesterte han mot Davids avgjørelse, og klaget han over at den var urettferdig? Nei, han rettet seg ydmykt etter kongens ønsker. Han fokuserte på det positive og gledet seg over at Israels rettmessige konge hadde kommet trygt tilbake. Mefibosjet foregikk virkelig med et godt eksempel ved den måten han taklet uførhet, baktalelse og skuffelse på. — 2. Samuelsbok 19: 24—30.
Nehemja utholdt prøvelser
13, 14. Hva slags torner måtte Nehemja utholde da han vendte tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge murene?
13 Tenk på de billedlige tornene som Nehemja utholdt da han på 400-tallet f.v.t. kom tilbake til Jerusalem, som var uten murer. Da han kom til byen, var den praktisk talt forsvarsløs, og de hjemvendte jødene var dårlig organisert, motløse og urene i Jehovas øyne. Nehemja hadde riktignok fått tillatelse av kong Artaxerxes til å gjenoppbygge Jerusalems murer, men han oppdaget fort at stattholderne i nabolandene i aller høyeste grad mislikte oppdraget hans. «De [syntes] meget ille om at det var kommet et menneske som skulle søke å gjøre noe godt for Israels sønner.» — Nehemja 2: 10.
14 Disse utenlandske motstanderne gjorde alt som stod i deres makt for å sette en stopper for Nehemjas arbeid. Deres trusler, løgner, baktalelser og skremsler — de sendte blant annet spioner for å ta motet fra Nehemja — må ha vært som vedvarende torner i hans kjød. Fikk fiendenes intriger ham til å gi opp? Nei. Han stolte helt og fullt på Gud og lot seg ikke knekke. Så da Jerusalems murer endelig var blitt gjenoppbygd, stod de der som et varig vitnesbyrd om at Jehova hadde gitt Nehemja kjærlig støtte. — Nehemja 4: 1—12; 6: 1—19.
15. Hva slags problemer blant jødene voldte Nehemja stor bekymring?
15 Som stattholder måtte Nehemja også stri med mange problemer blant Guds folk. Disse vanskelighetene var som torner som voldte ham stor bekymring, for de berørte folkets forhold til Jehova. De velstående krevde høye renter, og deres fattigere brødre måtte gi fra seg sine marker og til og med selge sine barn som slaver for å betale gjeld og den persiske skatten. (Nehemja 5: 1—10) Mange jøder brøt sabbaten og lot være å støtte levittene og templet. Og noen hadde tatt seg «asjdodittiske, ammonittiske og moabittiske hustruer». Dette må virkelig ha gjort Nehemja vondt. Men ingen av disse tornene fikk ham til å gi opp. Gang på gang var han handlekraftig og viste seg som en ivrig forsvarer av Guds rettferdige lover. Måtte vi i likhet med Nehemja aldri la andres troløse oppførsel få oss til å slutte å tjene Jehova lojalt! — Nehemja 13: 10—13, 23—27.
Mange andre trofaste som også holdt ut
16—18. Hva slags familieproblemer opplevde Isak og Rebekka, Hanna, David og Hosea?
16 Bibelen inneholder mange andre eksempler på personer som utholdt vanskelige og tornelignende situasjoner. Familieproblemer var en vanlig kilde til slike torner. Esaus to koner «var årsak til en bitter ånd hos Isak og Rebekka», Esaus foreldre. Rebekka sa til og med at hun avskydde sitt liv med disse konene. (1. Mosebok 26: 34, 35; 27: 46) Tenk også på Hanna og hvordan den rivaliserende hustruen, Peninna, ’terget henne svært’ fordi hun ikke fikk barn. Kanskje Peninna ertet Hanna stadig vekk når de var hjemme. Peninna terget henne også offentlig — utvilsomt overfor slektninger og venner — når familien var til stede ved høytiden i Sjilo. Det var som om tornen ble presset dypere inn i Hannas kjød. — 1. Samuelsbok 1: 4—7.
17 Tenk på hva David måtte utholde på grunn av sin svigerfars, kong Sauls, urimelige sjalusi. For å overleve måtte David bo i huler i En-Gedi-ødemarken, der han måtte bestige stupbratte og farefulle fjellpass. Urettferdigheten må ha vært svært irriterende, for David hadde ikke gjort Saul noe. Likevel måtte David leve på flukt i flere år, bare fordi Saul var sjalu. — 1. Samuelsbok 24: 14, 15; Ordspråkene 27: 4.
18 Forestill deg de familieproblemene som profeten Hosea fikk. Hans kone ble en ekteskapsbryterske. Hennes umoral må ha vært som torner som stakk ham i hjertet. Og det må ha voldt ham stor smerte da hun fikk to barn utenfor ekteskap som følge av sin utukt. — Hosea 1: 2—9.
19. Hva slags forfølgelse ble profeten Mikaja utsatt for?
19 En annen torn i kjødet er forfølgelse. Tenk over hva profeten Mikaja opplevde. Det må ha plaget Mikajas rettferdige sjel å se den onde kong Akab omgi seg med falske profeter og tro på deres åpenbare løgner. Mikaja sa til Akab at alle disse profetene talte med «en bedragersk ånd». Hva gjorde lederen for disse bedragerne da? Han «slo Mikaja på kinnet»! Enda verre var Akabs reaksjon på Jehovas advarsel om at et felttog for å gjenerobre Ramot-Gilead var dømt til å mislykkes. Akab befalte at Mikaja skulle kastes i fengsel og få nedsatte rasjoner. (1. Kongebok 22: 6, 9, 15—17, 23—28) Husk også Jeremia og den behandlingen han fikk av sine morderiske forfølgere. — Jeremia 20: 1—9.
20. Hva slags torner måtte No’omi utholde, og hvordan ble hun belønnet?
20 Det å miste noen av sine nærmeste er også tungt — det kan være som en torn i kjødet. No’omi måtte leve med det smertefulle tapet av sin mann og sine to sønner. Hun hadde ennå ikke kommet seg helt etter disse slagene da hun drog tilbake til Betlehem. Hun sa til vennene sine at de ikke skulle kalle henne No’omi, men Mara, et navn som gjenspeilte hennes bitre erfaringer. Men til slutt belønnet Jehova hennes utholdenhet med et barnebarn som ble et ledd i Messias’ slektslinje. — Rut 1: 3—5, 19—21; 4: 13—17; Matteus 1: 1, 5.
21, 22. Hvilke tap ble Job rammet av, og hvordan reagerte han?
21 Tenk så rystet Job må ha blitt da han fikk høre at hans ti kjære barn hadde lidd en plutselig og voldsom død. Han fikk også vite at han hadde mistet hele sin buskap og alle sine tjenere. Plutselig så hele hans verden ut til å styrte sammen. Mens Job fremdeles var oppskaket på grunn av dette, slo Satan ham med sykdom. Job trodde kanskje at denne ondartede sykdommen ville koste ham livet. Smertene ble så uutholdelige at han følte at døden ville være en befrielse. — Job 1: 13—20; 2: 7, 8.
22 Som om ikke alt dette var nok, kom hans kone i sin sorg og fortvilelse og utbrøt: «Forbann Gud og dø!» For en torn dette var i hans verkende kjød! Så kom tre av Jobs venner. Istedenfor å trøste ham angrep de ham med falske resonnementer, og de anklaget ham for å ha begått skjulte synder og gikk ut fra at det var dette som var årsaken til ulykkene. Det var som om deres feilaktige argumenter trengte tornene dypere og dypere inn i kjødet hans. Husk også at Job ikke visste hvorfor disse forferdelige hendelsene rammet ham, og han visste heller ikke at livet hans skulle bli spart. Likevel sies det: «I alt dette syndet Job ikke og tilskrev ikke Gud noe utilbørlig.» (Job 1: 22; 2: 9, 10; 3: 3; 14: 13; 30: 17) Selv om han ble plaget av mange torner samtidig, fortsatte han å være trofast. Det er oppmuntrende for oss.
23. Hvorfor klarte de trofaste som vi nå har sett på, å utholde forskjellige torner i kjødet?
23 De eksemplene vi har sett på nå, utgjør ikke en fullstendig liste. Bibelen forteller om mange flere. Alle disse trofaste tjenerne måtte kjempe med sine egne billedlige torner. De møtte mange forskjellige problemer. Likevel hadde de noe felles. Ingen av dem sluttet å tjene Jehova. Trass i de vanskelige prøvene seiret de over Satan på grunn av den styrke som Jehova gav dem. Hvordan gir Jehova denne styrken? Den neste artikkelen besvarer det og viser oss hvordan vi også kan utholde hva som helst som måtte være som en torn i vårt kjød.
[Fotnote]
a Det ville ikke ligne en så takknemlig og ydmyk mann som Mefibosjet å legge slike ærgjerrige planer. Han kjente uten tvil til at hans far, Jonatan, hadde vært trofast. Selv om Jonatan var sønn av kong Saul, anerkjente han ydmykt at Jehova hadde valgt David til å bli konge over Israel. (1. Samuelsbok 20: 12—17) Som gudfryktig far til Mefibosjet og som Davids lojale venn ville ikke Jonatan ha lært sin lille sønn å strebe etter å få kongemakt.
Hva svarer du?
• Hvorfor kan vi sammenligne problemer som vi møter, med torner i kjødet?
• Nevn noen av de tornene som Mefibosjet og Nehemja måtte utholde.
• Hvilke blant de mange bibelske eksemplene på menn og kvinner som utholdt forskjellige torner i kjødet, har gjort spesielt inntrykk på deg, og hvorfor?
[Bilder på side 15]
Mefibosjet måtte takle uførhet, baktalelse og skuffelse
[Bilde på side 16]
Nehemja holdt ut trass i motstand