Å leve etter Kristi lov

«Fortsett å bære hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.» — GALATERNE 6: 2.

 1. Hvordan kan vi si at Kristi lov i dag er en sterk drivkraft når det gjelder å fremme det som er godt?

I RWANDA satte hutuer og tutsier som var Jehovas vitner, livet på spill for å beskytte hverandre mot den etniske nedslaktingen som nylig feide over landet. Jehovas vitner i Kobe i Japan som mistet familiemedlemmer i det ødeleggende jordskjelvet, sørget dypt over tapet. Men de gikk raskt i gang med å redde andre ofre. Ja, vi har mange fine eksempler fra hele verden som viser at Kristi lov blir fulgt i dag. Den er en sterk drivkraft når det gjelder å fremme det som er godt.

 2. Hvordan kan vi si at kristenheten ikke har oppfattet poenget med Kristi lov, og hvordan kan vi oppfylle denne loven?

² Samtidig går en bibelsk profeti om de kritiske «siste dager» i oppfyllelse. Mange «har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske når det gjelder dens kraft». (2. Timoteus 3: 1, 5) Særlig i kristenheten er religion ofte en formsak, noe som har med det ytre og ikke med ens indre å gjøre. Er det fordi det er for vanskelig å leve etter Kristi lov? Nei. Jesus ville ikke ha gitt oss en lov som det ikke gikk an å følge. Kristenheten har rett og slett ikke oppfattet poenget med denne loven. Den har ikke gitt akt på disse inspirerte ordene: «Fortsett å bære hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.» (Galaterne 6: 2) Vi ’oppfyller Kristi lov’ ved å bære hverandres byrder, ikke ved å etterligne fariseerne og utilbørlig pålegge våre brødre ekstra byrder.

 3. a) Nevn noen av de budene som Kristi lov omfatter. b) Hvorfor er det galt å tro at den kristne menighet ikke skal ha andre regler enn de direkte budene som Kristus kom med?

³ Kristi lov omfatter alle Jesu Kristi bud — det være seg budene om å forkynne og undervise, om å holde øyet rent og klart, om å holde fred med vår neste eller om å fjerne urenhet fra menigheten. (Matteus 5: 27—30; 18: 15—17; 28: 19, 20; Åpenbaringen 2: 14—16) De kristne er faktisk forpliktet til å holde alle de budene i Bibelen som er rettet til Kristi etterfølgere. Og enda er ikke det alt. Jehovas organisasjon og også de enkelte menigheter må fastsette nødvendige regler og framgangsmåter for å opprettholde ro og orden. (1. Korinter 14: 33, 40) De kristne kunne jo ikke engang komme sammen på møter hvis de ikke hadde noen regler for når, hvor og hvordan de skulle holde møtene! (Hebreerne 10: 24, 25) Å oppfylle Kristi lov innbefatter også at man retter seg etter rimelige retningslinjer som er fastsatt av dem som har fått myndighet i organisasjonen. — Hebreerne 13: 17.

 4. Hva er drivkraften bak den rene tilbedelse?

⁴ De sanne kristne lar imidlertid ikke sin tilbedelse bli et meningsløst lovverk. De tjener ikke Jehova fordi et menneske eller en organisasjon sier at de skal gjøre det. Nei, drivkraften bak deres tilbedelse er kjærlighet. Paulus skrev: «Kristi kjærlighet tvinger oss.» (2. Korinter 5: 14) Jesus gav sine etterfølgere påbud om å elske hverandre. (Johannes 15: 12, 13) Selvoppofrende kjærlighet er grunnlaget for Kristi lov, og den tvinger eller motiverer de sanne kristne overalt, både i familien og i menigheten. La oss se hvordan.

I familien

 5. a) Hvordan kan foreldre oppfylle Kristi lov i hjemmet? b) Hva må foreldre vise barna sine, og hvilke hindringer må noen overvinne for å kunne gjøre det?

⁵ Paulus skrev: «Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten og gav seg selv for den.» (Efeserne 5: 25) Når en ektemann etterligner Kristus og behandler sin kone med kjærlighet og forståelse, oppfyller han en viktig side ved Kristi lov. Jesus viste dessuten åpent at han var glad i små barn. Han tok dem i armene sine, la hendene på dem og velsignet dem. (Markus 10: 16) Foreldre som oppfyller Kristi lov, viser også at de er glad i barna sine. Det er nok noen foreldre som synes det er en utfordring å følge Jesu eksempel i denne forbindelse. Det er noen som har vanskelig for å vise følelser. Dere foreldre, la ikke en slik tilbakeholdenhet hindre dere i å vise barna deres den kjærlighet dere har til dem! Det er ikke nok at dere vet med dere selv at dere er glad i barna deres. De må også vite det. Og de får ikke vite det hvis ikke dere finner måter å vise deres kjærlighet på. — Jevnfør Markus 1: 11.

 6. a) Trenger barn at foreldre setter opp regler? Begrunn svaret. b) Hva må barna forstå når det gjelder den bakenforliggende grunnen til at det er regler i hjemmet? c) Hvilke farer kan man unngå når Kristi lov rår i hjemmet?

⁶ Samtidig trenger barna grenser, og det betyr at foreldrene må sette opp regler og noen ganger håndheve disse reglene ved hjelp av tukt. (Hebreerne 12: 7, 9, 11) Barna må dessuten gradvis bli hjulpet til å se den bakenforliggende grunnen til disse reglene — foreldrene er glad i dem. Og de må lære at kjærlighet er den beste grunnen til at de adlyder foreldrene. (Efeserne 6: 1; Kolosserne 3: 20; 1. Johannes 5: 3) Foreldre med skjelneevne har som mål å lære barna å bruke sin fornuft, slik at de etter hvert kan treffe gode avgjørelser på egen hånd. (Romerne 12: 1; jevnfør 1. Korinter 13: 11.) På den annen side bør det ikke være for mange regler, og tukten bør ikke være for hard. Paulus sier: «Dere fedre, gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» (Kolosserne 3: 21; Efeserne 6: 4) Når Kristi lov rår i hjemmet, er det ikke rom for tukt som blir gitt i ukontrollert sinne, eller for sårende spydigheter. I et slikt hjem føler barna seg trygge og oppbygd, ikke knuget eller nedverdiget. — Jevnfør Salme 36: 7.

 7. På hvilke måter kan Betel-hjemmene være et godt eksempel med hensyn til det å ha regler i hjemmet?

⁷ Noen som har besøkt Betel-hjem forskjellige steder i verden, sier at disse hjemmene er gode eksempler når det gjelder likevekt med hensyn til regler for en familie. Selv om Betel-familiene består av voksne mennesker, fungerer de på mange måter som vanlige familier.a Virksomheten på Betel er mangesidig og sammensatt og krever nokså mange regler — unektelig flere enn en gjennomsnittsfamilie. Men de eldste som tar ledelsen i Betel-hjemmene og på kontorene og trykkeriene, bestreber seg på å anvende Kristi lov. De ser det som sin oppgave ikke bare å organisere arbeidet, men også å fremme den åndelige framgangen og «Jehovas glede» blant sine medarbeidere. (Nehemja 8: 10) De prøver derfor å gjøre tingene på en positiv og oppmuntrende måte og å være rimelige. (Efeserne 4: 31, 32) Det er ikke noe rart at Betel-familiene er kjent for sin glade atmosfære!

I menigheten

 8. a) Hva bør alltid være vårt mål i menigheten? b) Nevn noen saker som noen har prøvd å få eller lage regler for.

⁸ I menigheten er det også vårt mål å bygge hverandre opp i kjærlighetens ånd. (1. Tessaloniker 5: 11) Alle kristne bør derfor passe på at de ikke gir andre flere byrder enn de har fra før, ved å driste seg til å prakke på dem sine egne synspunkter i saker som gjelder personlig valg. Det hender at noen skriver til Selskapet Vakttårnet for å be om avgjørelser angående slike ting som hva de bør mene om bestemte filmer, bøker og til og med leketøy. Men Selskapet er ikke bemyndiget til å granske slike saker og sende ut bedømmelser angående dem. I de fleste tilfeller er dette spørsmål som den enkelte eller familiens overhode bør avgjøre, basert på sin kjærlighet til Bibelens prinsipper. Andre har en tendens til å gjøre Selskapets forslag og retningslinjer om til regler. I Vakttårnet for 15. mars 1996 var det for eksempel en fin artikkel som oppmuntret de eldste til å foreta regelmessige hyrdebesøk hos menighetens medlemmer. Var hensikten å fastsette regler? Nei. Selv om de som er i stand til å følge forslagene, erfarer mange fordeler ved det, er det noen eldste som ikke er i stand til å gjøre det. Artikkelen «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 1. april 1995 advarte mot å svekke den verdighet som er forbundet med dåpen, ved å gå til ytterligheter, for eksempel arrangere en vill fest eller et seiersopptog. Noen har gått til ytterligheter når de har anvendt denne modne veiledningen, og til og med laget en regel om at det er galt å sende et oppmuntrende kort ved denne anledningen.

 9. Hvorfor er det viktig at vi ikke er for kritiske og fordømmende overfor hverandre?

⁹ Husk også at hvis «den fullkomne lov som hører friheten til», skal rå i vår midte, så må vi godta at ikke alle kristne har helt lik samvittighet. (Jakob 1: 25) Bør vi komme med innsigelser når noen treffer personlige valg som ikke går på tvers av bibelske prinsipper? Nei. Da skaper vi splittelse. (1. Korinter 1: 10) Da Paulus advarte oss mot å dømme en av våre medkristne, sa han: «For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli holdt stående, for Jehova kan holde ham stående.» (Romerne 14: 4) Vi risikerer å mishage Gud hvis vi kritiserer hverandre i spørsmål som det er opp til den enkeltes samvittighet å ta stilling til. — Jakob 4: 10—12.

10. Hvem har fått i oppdrag å passe på menigheten, og hvordan bør vi støtte dem?

¹⁰ La oss også huske at de eldstes oppgave er å passe på Guds hjord. (Apostlenes gjerninger 20: 28) De er der for å hjelpe. Vi bør føle oss fri til å gå til dem for å få råd, for de studerer Bibelen og er kjent med hva som har stått i Selskapet Vakttårnets litteratur. Når de eldste ser en oppførsel som trolig vil føre til et brudd på bibelske prinsipper, gir de fryktløst nødvendig veiledning. (Galaterne 6: 1) Menighetens medlemmer følger Kristi lov ved å samarbeide med disse avholdte hyrdene, som tar ledelsen blant dem. — Hebreerne 13: 7.

De eldste anvender Kristi lov

11. Hvordan anvender de eldste Kristi lov i menigheten?

¹¹ De eldste er sterkt opptatt av å oppfylle Kristi lov i menigheten. De tar ledelsen i forkynnelsen av det gode budskap og underviser ut fra Bibelen for å nå folks hjerte, og som kjærlige og milde hyrder snakker de med «nedtrykte sjeler». (1. Tessaloniker 5: 14) De unngår de ukristne holdningene som er å finne i så mange av kristenhetens religionssamfunn. Det er nok så at det går raskt nedover med denne verden, og i likhet med Paulus kan det være at de eldste er bekymret for hjorden, men de bevarer likevekten når denne bekymringen får dem til å foreta seg noe. — 2. Korinter 11: 28.

12. Hvordan kan det være at en eldste går fram når noen spør ham om hjelp?

¹² Det kan for eksempel være at en kristen ønsker å rådføre seg med en eldste i forbindelse med et viktig spørsmål som ikke kommer direkte inn under noe som står i Bibelen, eller som krever at man avveier forskjellige kristne prinsipper mot hverandre. Kanskje han er blitt tilbudt forfremmelse på arbeidet som medfører høyere lønn, men større ansvar. Eller det kan være at en ung kristen har en ikke-troende far som forlanger ting som kan gå ut over den unges forkynnergjerning. I slike situasjoner lar en eldste være å si sin personlige mening. Han vil trolig heller slå opp i Bibelen og hjelpe vedkommende til å vurdere de prinsippene som kommer inn i bildet. Han kan bruke Indeks til Vakttårnets publikasjoner for å finne fram til det som «den tro og kloke slave» har sagt om emnet i Vakttårnet og andre publikasjoner. (Matteus 24: 45) Hva om den andre deretter treffer en avgjørelse som den eldste ikke synes virker fornuftig? Hvis avgjørelsen ikke innebærer et direkte brudd på bibelske prinsipper eller lover, vil vedkommende finne at den eldste respekterer hans rett til å treffe en slik avgjørelse, for den eldste vet at «hver enkelt skal bære sin egen bør». Den som treffer avgjørelsen, bør imidlertid huske at «hva et menneske enn sår, det skal han også høste». — Galaterne 6: 5, 7.

13. Hvorfor hjelper de eldste andre til å resonnere ut fra Skriftene, framfor å gi direkte svar på spørsmål eller komme med sine egne meninger?

¹³ Hvorfor vil en erfaren eldste gå fram på denne måten? Det er minst to grunner til det. For det første sa Paulus til en menighet at han ikke var ’herre over deres tro’. (2. Korinter 1: 24) Når den eldste hjelper sin bror til å resonnere ut fra Skriftene og til å treffe sin egen avgjørelse ut fra den kunnskap han har tilegnet seg, etterligner han Paulus’ holdning. Han er klar over at det er grenser for hans myndighet, akkurat som Jesus var klar over at det var grenser for hans myndighet. (Lukas 12: 13, 14; Judas 9) Samtidig kvier ikke de eldste seg for å komme med nyttig, og også direkte, bibelsk veiledning når det er nødvendig. For det andre vil den eldste hjelpe sin trosfelle til å oppøve sin egen evne til å treffe avgjørelser. Paulus sa: «Fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett.» (Hebreerne 5: 14) For at vi skal vokse fram mot modenhet, må vi følgelig bruke våre egne oppfatningsevner og ikke alltid overlate til andre å finne svarene for oss. Når en eldste viser sin trosfelle hvordan han kan resonnere ut fra Skriftene, hjelper han ham til å gjøre framskritt.

14. Hvordan kan de som er modne, vise at de har tillit til Jehova?

¹⁴ Vi kan stole på at Jehova Gud ved hjelp av sin hellige ånd vil påvirke de sanne tilbederes hjerte. Modne kristne appellerer derfor til sine brødres hjerte og ber dem inntrengende, slik Paulus gjorde. (2. Korinter 8: 8; 10: 1; Filemon 8, 9) Paulus visste at det stort sett er de urettferdige, ikke de rettferdige, som trenger detaljerte lover for å oppføre seg på rette måte. (1. Timoteus 1: 9) Han gav uttrykk for tillit, ikke mistillit, til sine brødre. Til en menighet skrev han: «Vi har . . . tillit i Herren hva dere angår.» (2. Tessaloniker 3: 4) Det at Paulus hadde tiltro til disse kristne, virket sikkert svært motiverende på dem. Reisende tilsynsmenn og andre eldste ønsker at det samme skal skje i vår tid. Disse trofaste mennene som er kjærlige hyrder for Guds hjord, har virkelig en forfriskende virkning på oss. — Jesaja 32: 1, 2; 1. Peter 5: 1—3.

Å leve etter Kristi lov

15. Nevn noen spørsmål vi kan stille oss selv for å se om vi anvender Kristi lov i forholdet til våre brødre.

¹⁵ Vi trenger alle sammen å ransake oss selv med jevne mellomrom for å se om vi lever etter og fremmer Kristi lov. (2. Korinter 13: 5) Vi kan alle sammen ha gagn av å spørre oss selv: «Er jeg oppbyggende, eller er jeg kritisk? Er jeg avbalansert, eller går jeg til ytterligheter? Tar jeg hensyn til andre, eller tviholder jeg på mine egne rettigheter?» En kristen prøver ikke å diktere hva hans bror skal eller ikke skal gjøre, når han ikke har direkte støtte for det han sier, i Bibelen. — Romerne 12: 1; 1. Korinter 4: 6.

16. Hvordan kan vi hjelpe dem som har en negativ oppfatning av seg selv, og på den måten oppfylle en viktig side ved Kristi lov?

¹⁶ Nå i disse kritiske tider er det viktig at vi er på utkikk etter måter å oppmuntre hverandre på. (Hebreerne 10: 24, 25; jevnfør Matteus 7: 1—5.) Når vi ser på våre brødre og søstre, betyr ikke da deres gode egenskaper mye mer for oss enn deres svakheter? For Jehova er hver og én dyrebar. Dessverre er det ikke alle som ser det slik, ikke engang når det gjelder dem selv. Mange har lett for å se bare sine feil og ufullkommenheter. For å oppmuntre slike — og andre — kunne vi kanskje prøve å fortelle én eller to personer på hvert møte hvorfor vi setter pris på at de er der, så de skjønner at de er en viktig del av menigheten. For en glede det er å lette deres byrde på denne måten og dermed oppfylle Kristi lov! — Galaterne 6: 2.

Kristi lov blir fulgt!

17. På hvilke forskjellige måter ser du at Kristi lov blir fulgt i din menighet?

¹⁷ Kristi lov blir fulgt i den kristne menighet. Det ser vi hver dag — når våre trosfeller ivrig forkynner det gode budskap, når de trøster og oppmuntrer hverandre, når de strever med å tjene Jehova trass i de største problemer, når foreldre bestreber seg på å oppdra barna til å elske Jehova med et glad hjerte, og når tilsynsmenn underviser i Guds Ord med kjærlighet og varme og hjelper hjorden til å få en brennende iver etter å tjene Jehova i all evighet. (Matteus 28: 19, 20; 1. Tessaloniker 5: 11, 14) Når vi som enkeltpersoner lar Kristi lov virke i vårt eget liv, gleder vi virkelig Jehovas hjerte. (Ordspråkene 23: 15) Han vil at alle de som elsker hans fullkomne lov, skal leve evig. I det kommende paradiset vil menneskeheten være fullkommen, og det vil ikke finnes lovbrytere. Vi vil ha kontroll over enhver tilbøyelighet i vårt hjerte. For en strålende lønn for å ha levd etter Kristi lov!

[Fotnote]

Hva mener du?

◻ Hvordan kan vi si at kristenheten ikke har oppfattet poenget med Kristi lov?

◻ Hvordan kan vi anvende Kristi lov i familien?

◻ Hva må vi unngå for å kunne anvende Kristi lov i menigheten, og hva må vi gjøre?

◻ Hvordan kan de eldste adlyde Kristi lov i forholdet til menigheten?

[Bilde på side 23]

Barnet ditt har stort behov for kjærlighet

[Bilde på side 24]

Vi setter stor pris på våre kjærlige hyrder