«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

 1. Hvordan viser Bibelen selv hvem som er dens Forfatter, og hva slags kunnskap rommer den?

«HELE Skriften er inspirert av Gud.» Disse ordene, som er hentet fra 2. Timoteus 3: 16, viser at Gud, han som har navnet Jehova, har inspirert Den hellige skrift og er dens Forfatter. De inspirerte skrifter overbringer glede og tilfredshet. De rommer et vell av sann kunnskap, ’kunnskapen om Gud’, som rettferdselskende mennesker til alle tider har søkt etter og verdsatt høyt. — Ordsp. 2: 5, EN.

 2. Hvordan betraktet Moses, David og Salomo visdommen fra Gud?

² En av dem som søkte en slik kunnskap, var Moses, den synlige leder og organisator for Guds folk, Israel. Han sa at Guds lære var som forfriskende «dugg, som regnskurer på det grønne gress, som regndråper over det som gror». En annen var David, en tapper stridsmann som forsvarte Jehovas navn. Han bad: «[Jehova], lær meg din vei, så jeg kan vandre i din sannhet.» Vi har også den fredelige Salomo, som oppførte et av de mest strålende byggverk som noen gang har stått på jorden, nemlig Jehovas hus i Jerusalem. Han viste hvor høyt han verdsatte visdommen fra Gud, da han sa: «Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull. Visdommen er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som den.» — 5. Mos. 32: 2; Sal. 86: 11; Ordsp. 3: 14, 15.

 3. Hvilken verdi tilskriver Jesus og Gud selv det guddommelige ord?

³ Jesus, Guds Sønn, tilla Guds ord den aller største verdi. Han sa: «Ditt ord er sannhet.» Til sine etterfølgere sa han: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Joh. 17: 17; 8: 31, 32) Ja, dette ord, som Jesus mottok fra sin Far, er i sannhet kraftfullt. Det er Guds ord. Jesus åpenbarte mer om sin Fars ord etter sin død og oppstandelse og etter at han hadde fart opp til himmelen og satt seg ved Jehovas høyre hånd. Han kom blant annet med en vakker beskrivelse av de velsignelsene Gud vil utøse over menneskeheten i det jordiske paradiset. Deretter sa Gud til apostelen Johannes: «Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.» Alle ordene i de inspirerte skrifter er «troverdige og sanne» og er til umåtelig stor nytte for dem som gir akt på dem. — Åp. 21: 5.

 4. Hva er de inspirerte skrifter nyttige til?

⁴ På hvilke måter er Guds ord nyttig? Apostelen Paulus besvarer det spørsmålet i 2. Timoteus 3: 16, 17: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» De inspirerte skrifter er følgelig nyttige på den måten at de viser hva som er rett lære og rett livsførsel, bringer orden i vårt sinn og i vårt liv og irettesetter og tukter oss slik at vi kan vandre ydmykt i sannhet og rettferdighet. Når vi lydig følger Guds Ords lære, kan vi bli «Guds medarbeidere». (1. Kor. 3: 9) Det finnes ikke noe større privilegium som et menneske kan oppnå på jorden i dag enn å være travelt opptatt i Guds gjerning som et ’fullt dugelig og fullstendig utrustet gudsmenneske’.

TROENS FASTE GRUNNVOLL

 5. Hva er tro, og bare hvordan kan man få tro?

⁵ En som vil være Guds medarbeider, må ha tro. Sann tro må ikke forveksles med den utvannede lettroenhet som er så utbredt i dag. Mange mener at en hvilken som helst slags tro — sekterisk, evolusjonistisk eller filosofisk — er tilstrekkelig. Men et Guds menneske må holde seg til mønstret av «sunne ord . . . med den tro og kjærlighet som er i forbindelse med Kristus Jesus». (2. Tim. 1: 13) Hans tro må være virkelig og levende, for «tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses». Han må ha en fast tro på Gud og på at Gud lønner dem som behager ham. (Hebr. 11: 1, 6) En slik tro kan bare oppnås ved iherdig studium av Guds Ord, Bibelen. Den er basert på en inderlig kjærlighet til Bibelen og til Bibelens Gud, Jehova, og hans Sønn, Jesus Kristus. Det finnes bare én slik levende tro, akkurat som det bare er én Herre, Jesus Kristus, og én Gud og alles Far, Jehova. — Ef. 4: 5, 6.

 6. Hva kjennetegner sann tro?

⁶ Vi må vite hva Guds Ord er, hvor det har kommet fra, hvor pålitelig det er, hvilket formål det tjener, og hvilken kraft det har til å frembringe rettferdighet som frukt. Etter hvert som vi lærer å verdsette dets herlige budskap, vil vi få tro. Vi vil dessuten få en så sterk kjærlighet til Bibelen og dens Forfatter at ingenting noen gang vil kunne kvele vår tro og kjærlighet. Det er Bibelen, som også omfatter det Jesus Kristus sa, som utgjør en fast grunnvoll for troen. Sann tro er av det slaget som utholder harde prøvelser og forfølgelse og holder stand mot et gudløst samfunns materialistiske tillokkelser og filosofier. Den vil bestå og seire når Guds nye, rettferdige verden kommer. «Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» — 1. Joh. 5: 4.

 7. Hva oppnår den som finner Bibelens visdom?

⁷ For å få tro og holde fast ved troen må vi gå inn for å bygge opp vår kjærlighet til Guds Ord og øke vår verdsettelse av disse inspirerte skriftene. Bibelen er Guds uforlignelige gave til menneskene, et rikt forråd av åndelige skatter. Dens uutgrunnelige dyp av visdom og dens kraft til å opplyse og anspore til rettferdighet overgår det vi finner i alle andre bøker. Etter hvert som vi går i dybden for å finne kunnskap om Guds Ord, vil vi bli ansporet til å utbryte med apostelen Paulus: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap!» Å studere de inspirerte skrifter og lære deres Forfatter å kjenne er ensbetydende med å slå inn på en vei som fører til evig fryd og glede. — Rom. 11: 33; Sal. 16: 11.

JEHOVA — EN GUD SOM MEDDELER SEG

 8. a) Hvorfor bør vi være glad for at Jehova er en Gud som meddeler seg? b) På hvilken måte utgjør han en kontrast til demongudene?

⁸ En gang da David talte om Jehovas herlige navn, utbrøt han: «Du er stor, og du gjør under. Du alene er Gud.» (Sal. 86: 10) Jehova har gjort mange «under» for menneskene. Et av dem er at han har gitt dem sitt Ord. Ja, Jehova er en Gud som meddeler seg, en Gud som i kjærlighet uttrykker sine tanker til gagn for sine skapninger. Vi bør være takknemlige for at vår Skaper ikke er en fjern makthaver som er innhyllet i mystikk og ikke bryr seg om rettferdselskende menneskers behov. I den nye verden skal Jehova bo hos menneskene, og han bor allerede nå hos dem som tror på ham og elsker ham, som en kjærlig Far som meddeler seg til sine spørrende barn og lar dem få del i gode ting. (Åp. 21: 3) Vår himmelske Far er ikke som demongudene, som blir fremstilt ved hjelp av skremmende, stumme gudebilder. Guder av metall og stein står ikke i noe faderlig forhold til sine uopplyste tilbedere. De kan ikke meddele sine tilbedere noe som helst. «Slik blir også de som lager dem.» — Sal. 135: 15—19; 1. Kor. 8: 4—6.

 9. Hva slags meddelelser har kommet fra Gud?

⁹ Jehova er «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». (2. Mos. 34: 6) I sin store miskunn har han skjenket menneskene en overflod av sannhet — sunne råd som kan lede dem, og profetier som opplyser deres vei mot framtidige velsignelser. «For alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» (Rom. 15: 4) Ovenfra, fra selve himmelen, har disse pålitelige meddelelsene kommet til opplæring av menneskene her nede på jorden. — Joh. 8: 23.

10. Hvilke språk har Jehova meddelt seg på, og hvorfor?

¹⁰ Jehova har aldri meddelt seg på et ukjent språk, men alltid på menneskers språk, på det levende språk som hans trofaste vitner talte. (Apg. 2: 5—11) Til Adam, Noah, Abraham, Moses og de hebraiske profetene talte Jehova på menneskenes første språk, som nå er kjent som hebraisk. Hebraisk ble brukt så lenge det ble forstått, ja, så sent som på Saulus fra Tarsus’ tid. Den oppstandne Jesus talte til Saulus på hebraisk. (Apg. 26: 14) Da kaldeernes arameiske språk vant innpass blant israelittene som var i landflyktighet, ble noen meddelelser fra Gud gitt på arameisk fordi folket forstod dette språket. (Esra 4: 8 til 6: 18; 7: 12—26; Dan. 2: 4b til 7: 28) Senere ble Jehovas meddelelser gitt og bevart på gresk, ettersom gresk var blitt det internasjonale språket og det språket hans vitner i første rekke benyttet. De uttalelsene som er bevart i Bibelen, er Jehovas meddelelser, som alltid er blitt gitt på et levende språk til gagn for ydmyke, sannhetssøkende mennesker på jorden.

11. I hvilken forstand kan det sies at Jehova har dannet alle språk?

¹¹ Det er Jehova som har skapt hjernen og taleorganene, deriblant tungen, munnen og strupen, som danner alle de kompliserte lydene i hvert av de mange språksystemene. Man kan derfor si at Jehova har dannet alle språk. Hvor stor makt han har over menneskehetens språk, ble tilkjennegitt ved det miraklet han utførte ved Babels tårn. (2. Mos. 4: 11; 1. Mos. 11: 6—9; 10: 5; 1. Kor. 13: 1) Det finnes ikke noe språk som er fremmed for Jehova. Han ikke bare gav menneskene det opprinnelige språk, hebraisk, men ved å skape menneskenes hjerne og taleorganer la han også grunnlaget for dannelsen av arameisk og gresk og alle de andre cirka 3000 språkene som nå tales i verden.

SANNHETENS SPRÅK

12, 13. a) Hvordan har Jehova gjort sine meddelelser lettforståelige? b) Nevn eksempler.

¹² Uansett hvilket språksystem Jehova har benyttet, har han alltid meddelt seg på sannhetens språk og ikke benyttet seg av religiøs mystisisme. Det er et enkelt språk som er lett å forstå. (Sef. 3: 9, NW) Mennesket har ikke noe problem med å oppfatte tredimensjonale ting, det vil si gjenstander som har høyde, bredde og lengde og er anbrakt på tidens strøm. Jehova har derfor forklart usynlige ting ved hjelp av symboler eller bilder som vi med vår hjerne kan fatte. Et eksempel på dette er møteteltet eller tabernaklet, som Moses oppførte i ørkenen etter de anvisningene Gud gav ham. Under inspirasjon brukte Paulus møteteltets tredimensjonale symboler for å forklare noen av de herlige virkeligheter som finnes i selve himmelen. — Hebr. 8: 5; 9: 9.

¹³ Og vi kan nevne et annet eksempel: Jehova, som er ånd, sitter ikke i bokstavelig forstand på en tronstol i himmelen. Men overfor oss små mennesker, som bare kan fatte synlige realiteter, uttrykker Gud seg ved hjelp av et slikt synlig symbol for å hjelpe oss til å forstå hva han mener. Når retten blir satt i himmelen, er det akkurat som når en konge på jorden i gammel tid innledet en rettssak ved å ta plass på tronen. — Dan. 7: 9—14.

LETT Å OVERSETTE

14, 15. Hvorfor er Bibelen, i motsetning til menneskers filosofiske skrifter, lett å oversette til andre språk? Illustrer dette.

¹⁴ Ettersom Bibelen er blitt skrevet i slike likeframme, lettforståelige vendinger, lar det seg gjøre å oversette dens symboler og handlinger klart og nøyaktig til de fleste av nåtidens språk. Sannhetens opprinnelige kraft og styrke er bevart i alle oversettelser. Enkle, dagligdagse ord som «hest», «krig», «krone», «trone», «ektemann», «kone» og «barn» overbringer tanken nøyaktig på ethvert språk. Dette står i skarp kontrast til menneskers filosofiske skrifter, som det ofte er vanskelig å oversette nøyaktig. Deres innviklede uttrykk og høyttravende ord og vendinger kan i mange tilfelle ikke uttrykkes nøyaktig på et annet språk.

¹⁵ Bibelens kraftfulle uttrykksmåte er langt overlegen. Ikke engang når Gud meddelte sine domsbudskaper til ikke-troende, brukte han et filosofisk språk, men symboler fra det daglige liv. Vi finner et eksempel på det i Daniel 4: 10—12. Her blir en selvforherligende hedensk konges rike symbolsk fremstilt ved et tre, og ved hjelp av det som skjer med dette treet, blir framtidige hendelser nøyaktig forutsagt. Alt dette kommer klart og tydelig fram i oversettelser til andre språk. Jehova har kjærlig meddelt seg på denne måten for at ’kunnskapen skulle øke’. Dette har vært en uvurderlig hjelp til å forstå profetiene nå i «endetiden». — Dan. 12: 4.

KOMMUNIKASJONSLINJEN

16. Hvordan kan vi beskrive Jehovas kanal for meddelelse?

¹⁶ Noen vil kanskje spørre: Hvordan har Gud meddelt seg? Vi kan illustrere det ved hjelp av et eksempel fra vår tid. Kommunikasjonslinjer består av følgende ledd: (1) den som uttaler eller er opphav til budskapet; (2) senderen; (3) det medium som formidler budskapet; (4) mottageren; (5) den som hører det som blir sagt. I en telefonforbindelse har vi: (1) den som ringer opp og er opphav til meddelelsen; (2) det apparatet som omdanner budskapet til elektriske impulser; (3) telefonledningene, som fører de elektriske impulsene til bestemmelsesstedet; (4) mottagerapparatet, som omdanner impulsene til lyder; (5) den som hører det som blir sagt. Det er på lignende måte når det gjelder kommunikasjonslinjen mellom himmelen og jorden: (1) Jehova Gud kommer med sine uttalelser; (2) budskapet sendes ut, ofte av hans offisielle talerør, Ordet, nå kjent som Jesus Kristus; (3) Guds hellige ånd, Guds virksomme kraft, er det medium som bringer budskapet til jorden; (4) Guds profet på jorden mottar budskapet; (5) han kunngjør det så til gagn for Guds folk. Akkurat som man i dag ved visse anledninger sender en kurér av sted med et viktig budskap, har Jehova til sine tider valgt å la åndelige budbærere, engler, overbringe budskaper fra himmelen til hans tjenere på jorden. — Gal. 3: 19; Hebr. 2: 2.

INSPIRERT AV GUD — HVORDAN?

17. Hvilket gresk ord er oversatt med «inspirert av Gud», og hvordan hjelper ordets betydning oss til å forstå hvordan inspirasjonen foregikk?

¹⁷ Uttrykket «inspirert av Gud» er oversatt fra det greske ordet the·oʹpneu·stos, som betyr «Gud-åndet, Gud-innblåst». (Se 2. Timoteus 3: 16, NW, 1984, første fotnote.) Med sin ånd, sin virksomme kraft, har Gud ’åndet’ på trofaste menn og fått dem til å samle og skrive de hellige skrifter. Denne prosessen kalles inspirasjon. Når profetene og andre trofaste tjenere for Jehova ble inspirert av ham, ble deres sinn drevet av denne virksomme kraft. Det betyr at de mottok budskaper, deriblant beskrivelser av Guds hensikter, fra Gud, og at disse så festet seg dypt i deres sinn. «For aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» — 2. Pet. 1: 21; Joh. 20: 21, 22.

18. Hvor dypt ble budskapene innprentet i sinnet til dem som ble inspirert?

¹⁸ Mens disse Guds menn var våkne og ved full bevissthet, eller mens de sov og drømte, innprentet Guds ånd i deres sinn det budskap som ble overført fra den guddommelige kilde via kommunikasjonslinjen. Når profetene hadde mottatt budskapet, var det deres oppgave å uttrykke det i ord og overbringe det til andre. Når Moses og andre trofaste profeter kommer tilbake i oppstandelsen, vil de uten tvil kunne bekrefte at de avskriftene som i dag finnes av deres skrifter, er nøyaktige, for deres gjenskapte sinn vil trolig ha de opprinnelige meddelelsene i friskt minne. Synet av Kristi forvandling gjorde på lignende måte så sterkt inntrykk på apostelen Peter at han kunne gi en levende beskrivelse av dets herlighet over 30 år senere. — Matt. 17: 1—9; 2. Pet. 1: 16—21.

FORFATTEREN OG HANS FINGER

19. Hva er «Guds finger», og hvilke skriftsteder viser det?

¹⁹ Alle forfattere har brukt fingrene når de har skrevet, enten de har benyttet fjærpenn eller griffel, fyllepenn eller kulepenn, skrivemaskin eller datamaskin. Det som på denne måten blir frembrakt ved hjelp av fingrene, har sitt utspring i forfatterens sinn. Visste du at også Gud har en finger? Jesus omtalte Guds ånd som «Guds finger». Da Jesus helbredet en demonbesatt mann så han fikk taleevnen og synet tilbake, spottet religiøse fiender det redskap Jesus hadde benyttet for å helbrede mannen. Jesus sa til dem, ifølge Matteus: «Men hvis det er ved hjelp av Guds ånd jeg driver demonene ut, da er Guds rike virkelig kommet overraskende på dere.» (Matt. 12: 22, 28) Lukas øker vår forståelse ved å sitere noe Jesus sa i en lignende situasjon: «Men hvis det er ved hjelp av Guds finger jeg driver demonene ut, da er Guds rike virkelig kommet overraskende på dere.» (Luk. 11: 20) Ved en tidligere anledning ble spåmennene i Egypt tvunget til å innrømme at plagene over Egypt var en tilkjennegivelse av Jehovas overlegne makt. De sa: «Dette er Guds finger.» — 2. Mos. 8: 18, 19.

20. Hvordan har Guds «finger» vært i virksomhet, og med hvilket resultat?

²⁰ I overensstemmelse med den måten ordet «finger» blir brukt på i disse tilfellene, forstår vi at «Guds finger» har stor makt, og at betegnelsen passer godt på hans ånd slik han brukte den ved nedskrivningen av Bibelen. Bibelen opplyser for eksempel at Gud skrev De ti bud på to steintavler med sin «finger». (2. Mos. 31: 18; 5. Mos. 9: 10) Når Gud lot mennesker skrive ned de forskjellige bøkene i Bibelen, var det likeledes hans symbolske finger, hans ånd, som var den kraft som førte deres penn. Guds hellige ånd er usynlig, men den har virket på en enestående måte, med det synlige, håndgripelige resultat at menneskeslekten har mottatt en kostelig gave, Guds sannhetsord, Bibelen. Det er ingen tvil om at Bibelens Forfatter er Jehova Gud, som har meddelt seg fra himmelen.

SAMLINGEN AV DE INSPIRERTE SKRIFTER BLIR PÅBEGYNT

21. a) Hvordan begynte nedskrivningen av de hellige skrifter? b) På hvilken måte sørget Jehova for at de ble bevart?

²¹ Som vi har sett, gav Jehova Moses «to lovtavler, steintavler som det var skrevet på med Guds finger». (2. Mos. 31: 18) Dette var De ti bud, og det er interessant å merke seg at de nevner Guds navn, Jehova, åtte ganger. Det samme året, i 1513 f.Kr., gav Jehova Moses befaling om å begynne å føre opptegnelser som skulle tas vare på. Slik begynte nedskrivningen av de hellige skrifter. (2. Mos. 17: 14; 34: 27) Gud gav også Moses befaling om å lage «lovkisten» eller ’paktkisten’, en vakkert forarbeidet kiste hvor israelittene skulle oppbevare disse høyst verdifulle meddelelsene. (2. Mos. 25: 10—22; 1. Kong. 8: 6, 9) Jehova gav også beskjed om hvordan kisten og det teltet hvor den skulle stå, skulle se ut, og den ledende håndverkeren og byggmesteren, Besalel, ble fylt «med ånd fra Gud, med visdom, innsikt og kunnskap og med evne til alle slags håndverk», så han kunne utføre sitt arbeid i samsvar med Guds befalinger. — 2. Mos. 35: 30—35.

22. a) Hvem er de inspirerte skrifters Forfatter, og hvor lang tid tok nedskrivningen? b) Hvem var bibelskribentene, og hva vet vi om dem?

²² Gud har gjort kjent sine hensikter ved å tale «ved mange anledninger og på mange måter» over en lang tidsperiode. (Hebr. 1: 1) Hans Ord ble nedskrevet fra 1513 f.Kr. til omkring 98 e.Kr., med andre ord i løpet av en periode på cirka 1610 år. Forfatteren, Jehova Gud, benyttet cirka 40 skrivere eller sekretærer. Alle disse skribentene var hebreere og tilhørte det folket som hadde fått «betrodd Guds hellige utsagn». (Rom. 3: 2) Åtte av dem var kristne jøder som kjente Jesus, enten personlig eller gjennom apostlene. De inspirerte skrifter som var blitt nedskrevet før deres tid, hadde vitnet om Messias’ eller Kristi komme. (1. Pet. 1: 10, 11) Selv om de som nedskrev Bibelen, fra Moses til apostelen Johannes, kom fra vidt forskjellige samfunnslag, var de alle med på å hevde Jehovas overherredømme og forkynne hans hensikter på jorden. De skrev i Jehovas navn og ved hans ånds kraft. — Jer. 2: 2, 4; Esek. 6: 3; 2. Sam. 23: 2; Apg. 1: 16; Åp. 1: 10.

23. Hvilke gamle beretninger gjorde noen av bibelskribentene bruk av, og hvordan ble de en del av de inspirerte skrifter?

²³ En rekke av disse skribentene tar med i sine beretninger utdrag fra dokumenter som var blitt nedskrevet tidligere av menn som hadde vært øyenvitner til det de skrev om, men som ikke alle var inspirert. Moses kan for eksempel ha samlet deler av 1. Mosebok fra slike øyenvitneberetninger, og det samme kan Samuel ha gjort da han skrev Dommerne. Det foregikk stort sett på samme måte da Jeremia samlet 1. og 2. Kongebok, og da Esra skrev 1. og 2. Krønikebok. Den hellige ånd ledet disse mennene når de skulle avgjøre hvilke deler av eldre dokumenter de skulle ta med, slik at disse samlingene ble autentiske og pålitelige. Disse utdragene fra eldre dokumenter ble en del av de inspirerte skrifter fra og med det tidspunkt da de ble tatt med i samlingen. — 1. Mos. 2: 4; 5: 1; 2. Kong. 1: 18; 2. Krøn. 16: 11.

24, 25. a) Hvilken historisk tidsperiode omspenner Bibelen? b) Trekk fram noen interessante opplysninger fra oversikten på side 12.

²⁴ I hvilken rekkefølge er Bibelens 66 bøker blitt til? Hvilken del av tidens uendelige strøm omspenner de? Beretningen i 1. Mosebok beskriver skapelsen av himmelen og jorden og forteller hvordan jorden ble beredt til å være menneskenes hjem, og deretter skildrer den begynnelsen til menneskenes historie, fra skapelsen av det første menneske i 4026 f.Kr. De hellige skrifter forteller deretter om viktige begivenheter fram til kort tid etter 443 f.Kr. Etter et opphold på over 400 år blir beretningen tatt opp igjen i år 3 f.Kr. og blir ført fram til omkring 98 e.Kr. Sett fra en historisk synsvinkel omspenner Bibelen følgelig en periode på 4123 år.

²⁵ Oversikten på side 12 viser bibelskribentenes bakgrunn og hvilken rekkefølge Bibelens bøker ble skrevet i.

DEN GUDDOMMELIGE SANNHETS FULLSTENDIGE «BOK»

26. På hvilken måte utgjør skriftene én fullstendig bok?

²⁶ De hellige skrifter, alle skriftene fra 1. Mosebok til Åpenbaringen, utgjør én fullstendig bok, et komplett bibliotek hvor alle skriftene er inspirert av én og samme suverene Forfatter. Det er ikke meningen at de skal inndeles i to deler, og at den ene delen skal tilskrives mindre verdi. De hebraiske skrifter og de kristne greske skrifter hører nøye sammen. De sistnevnte supplerer de førstnevnte, slik at det er én fullstendig bok som inneholder den guddommelige sannhet. Alle Bibelens 66 bøker utgjør det ene bibliotek, de hellige skrifter. — Rom. 15: 4.

27. Hvorfor er uttrykkene «Det gamle testamente» og «Det nye testamente» misvisende?

²⁷ Det er et tradisjonens feilgrep å dele Guds skrevne Ord i to og kalle den første delen, fra 1. Mosebok til Malaki, «Det gamle testamente» og den andre delen, fra Matteus til Åpenbaringen, «Det nye testamente». Ifølge den engelske autoriserte oversettelsen av 1611, King James Version, taler 2. Korinter 3: 14 om «opplesningen av det gamle testamente». Men apostelen sikter ikke her til de gamle hebraiske skrifter i sin helhet. Han mener heller ikke at de inspirerte kristne skrifter utgjør «et nytt testamente [en ny pakt]». Apostelen taler om lovpakten, som ble nedskrevet av Moses i Pentateuken, de fem Mosebøkene, og som bare er en del av de førkristne skrifter. I verset etter taler han derfor om «når Moses blir opplest». Det greske ordet som er gjengitt med «testamente» i King James Version, er i mange nyere oversettelser konsekvent gjengitt med «pakt». — Matt. 26: 28; 2. Kor. 3: 6, 14.

28. Hvilken forsikring får vi med hensyn til Bibelens profetier?

²⁸ Det som er blitt nedskrevet og bevart som de hellige skrifter, må ikke forandres. (5. Mos. 4: 1, 2; Åp. 22: 18, 19) Apostelen Paulus skriver om det: «Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere som et godt budskap noe ut over det vi har forkynt dere som et godt budskap, han være forbannet.» (Gal. 1: 8; se også Johannes 10: 35.) Hele Jehovas profetiske ord vil bli oppfylt når tiden er inne til det. «Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.» — Jes. 55: 11.

EN UNDERSØKELSE AV SKRIFTENE

29. Hvilke innledende opplysninger blir gitt i kapitlene om de enkelte av Bibelens bøker?

²⁹ På de følgende sidene vil de hellige skrifters 66 bøker bli gjennomgått i tur og orden. Det blir redegjort for bakgrunnen for hver bok, og det blir gitt opplysninger om skribenten, tidspunktet for nedskrivningen og i noen tilfelle hvilken tidsperiode boken omfatter. Det blir også lagt fram beviser for at boken er autentisk og med rette regnes som en del av de inspirerte skrifter. Slike beviser kan være uttalelser av Jesus Kristus eller uttalelser i andre av Guds tjeneres inspirerte skrifter. I svært mange tilfelle blir bokens autentisitet påvist ved hjelp av tydelig oppfylte bibelske profetier eller vitnesbyrd fra boken selv, for eksempel dens harmoni og skribentens ærlighet og oppriktighet. Ytterligere vitnesbyrd kan hentes fra arkeologiske funn eller fra pålitelige opplysninger i den verdslige historie.

30. På hvilken måte blir innholdet i hver av Bibelens bøker presentert?

³⁰ Etter hvert som vi gjengir innholdet i hver bok, har vi prøvd å få bibelskribentens kraftfulle budskap til å tre fram på en slik måte at leserens hjerte blir fylt av en inderlig kjærlighet til de inspirerte skrifter og deres Forfatter, Jehova Gud. Dette bør øke verdsettelsen av Guds Ords levende budskap og dets anvendelighet, harmoni og skjønnhet. Bokens innhold er angitt i avsnittoverskrifter. Det er gjort for å lette studiet og ikke for å foreta noen vilkårlig inndeling av Bibelens bøker i mindre stykker. Hver bok er i seg selv en enhet og yter et verdifullt bidrag til forståelsen av Guds hensikter.

31. a) Hvilke opplysninger blir gitt for å vise hvorfor hver bok er nyttig? b) Hvilket tema blir fremhevet?

³¹ Redegjørelsen for hver bok avslutter med å vise hvorfor denne delen av de inspirerte skrifter er «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet». (2. Tim. 3: 16) Oppmerksomheten blir rettet mot profetier som man vet har gått i oppfyllelse fordi senere bibelskribenter forteller om det under inspirasjon. I hvert enkelt tilfelle blir det vist hvordan boken utdyper Bibelens hovedtema. Bibelen består ikke av myter. Den inneholder det eneste levende budskap til menneskene. Fra den første boken, 1. Mosebok, til den siste, Åpenbaringen, vitner de inspirerte skrifter om det som er universets Skapers, Jehova Guds, hensikt: å hellige sitt navn gjennom det riket som hans Ætt regjerer over. I dette ligger et strålende håp for alle som elsker rettferdighet. — Matt. 12: 18, 21.

32. Hvilke opplysninger blir gitt for å øke vår verdsettelse av Bibelen?

³² Etter å ha gjennomgått Bibelens 66 bøker skal vi vie litt plass til bakgrunnsopplysninger om Bibelen. Vi skal se nærmere på det lovte lands geografi, Bibelens tidsregning, bibeloversettelser, arkeologiske funn og andre vitnesbyrd som støtter Bibelens autentisitet, og beviser for at fortegnelsen over Bibelens bøker er korrekt. Denne delen inneholder også andre verdifulle opplysninger og oversikter. Alt dette er ment å skulle øke vår verdsettelse av Bibelen som den mest praktiske og nyttige bok på jorden i dag.

33. Hvordan kan Bibelen beskrives, og hvorfor er det nyttig å studere den?

³³ Den guddommelige Forfatter har talt utførlig til menneskene. Han har vist sin store kjærlighet og sin faderlige interesse ved det han har gjort for sine barn på jorden. I og med de hellige skrifter har han gitt oss en enestående samling inspirerte dokumenter som utgjør en uforlignelig skatt, et omfattende bibliotek av ’Gud-åndede’ opplysninger, som ved sin rikdom og dybde langt overgår det som bare mennesker har skrevet. Studiet av Guds Ord vil ikke ’gjøre kroppen trett’. Nei, det vil bringe evige velsignelser å kjenne «Jehovas ord [som] varer evig». — Fork. 12: 12; 1. Pet. 1: 24, 25.

[Oversikt på side 12]

BIBELENS INSPIRERTE SKRIBENTER OG DERES SKRIFTER

(I kronologisk rekkefølge)

 2. Josva Fører ca. 1450 f.Kr. Josva

 8. Asaf Sanger Noen av Salmene

 9. Heman Vismann Salme 88

10. Etan Vismann Salme 89

14. Jona Profet ca. 844 f.Kr. Jona

15. Joel Profet ca. 820 f.Kr.(?) Joel

16. Amos Hyrde, profet ca. 804 f.Kr. Amos

17. Hosea Profet etter 745 f.Kr. Hosea

18. Jesaja Profet etter 732 f.Kr. Jesaja

19. Mika Profet før 717 f.Kr. Mika

20. Sefanja Prins, profet før 648 f.Kr. Sefanja

21. Nahum Profet før 632 f.Kr. Nahum

22. Habakkuk Profet ca. 628 f.Kr.(?) Habakkuk

23. Obadja Profet ca. 607 f.Kr. Obadja

24. Esekiel Prest, profet ca. 591 f.Kr. Esekiel

27. Haggai Profet 520 f.Kr. Haggai

28. Sakarja Profet 518 f.Kr. Sakarja

29. Mordekai Statsminister ca. 475 f.Kr. Ester

32. Malaki Profet etter 443 f.Kr. Malaki

36. Markus Misjonær ca. 60—65 e.Kr. Markus

37. Peter Fisker, apostel ca. 64 e.Kr. Første og Andre Peter