«De som kalles ’guder’»

DA APOSTELEN PAULUS helbredet en ufør mann i Lystra, ropte folket: «Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss!» De kalte Paulus for Hermes og hans medarbeider Barnabas for Zevs. (Apostlenes gjerninger 14: 8—14) I Efesos hevdet sølvsmeden Demetrius at hvis Paulus fikk fortsette å forkynne, ville «den store gudinne Artemis’ tempel . . . bli ansett for ingenting». — Apostlenes gjerninger 19: 24—28.

Folk i det første århundre tilbad dem «som kalles ’guder’, enten i himmelen eller på jorden», og det samme gjør mange i dag. Ja, Paulus sa: «Det finnes mange ’guder’ og mange ’herrer’.» Men han sa også: «Det [er] i virkeligheten for oss én Gud, Faderen», og «det er én Herre, Jesus Kristus». — 1. Korinter 8: 5, 6.

Ble Jesus også kalt Gud?

Selv om Jesus aldri hevdet at han var Gud, blir han i egenskap av Jehovas utnevnte hersker omtalt som «Veldig Gud» og «Fredsfyrste» i Jesajas profeti. Det heter videre i denne profetien: «Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden.» (Jesaja 9: 6, 7) Som ’fyrste’ — som sønn av den store Konge, Jehova — skulle Jesus tjene som Hersker i den himmelske regjering som blir opprettet av «Gud Den Allmektige». — 2. Mosebok 6: 3.

Men man kan spørre: «I hvilken forstand er Jesus en ’Veldig Gud’, og sa ikke apostelen Johannes at Jesus er Gud?» I Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 (NO) lyder Johannes 1: 1: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Noen hevder at dette betyr at «Ordet», som ble født på jorden som spedbarnet Jesus, er den samme som Gud Den Allmektige. Er det riktig?

Hvis dette verset skulle tolkes dit hen at Jesus er den samme som Gud Den Allmektige, ville det stride mot det foregående utsagnet: «Ordet var hos Gud.» En som er «hos» en annen person, kan ikke være den samme som denne andre personen. Mange bibeloversettelser har derfor en ordlyd som tydelig viser at Ordet og Gud Den Allmektige er to forskjellige personer. Her er noen eksempler på hvordan dette blir gjengitt: «Ordet var en gud», «en gud var Ordet», og «Ordet var av guddomsart».a

I bibelvers som på gresk har en ordlyd som ligner på ordlyden i Johannes 1: 1, er det vanlig å bruke uttrykket «en gud». En gang Herodes Agrippa talte til folket, ropte tilhørerne: «Her taler en gud.» Og da apostelen Paulus overlevde et giftig slangebitt, sa de som så det, at «han måtte være en gud». (Apostlenes gjerninger 12: 22, NO; 28: 3—6, NO) Det er både i harmoni med gresk grammatikk og med Bibelens lære å omtale Ordet som, ikke Gud, men «en gud». — Johannes 1: 1.

Tenk over hvordan Johannes beskrev «Ordet» i det første kapitlet i sitt evangelium: «Ordet ble kjød og bodde iblant oss, og vi fikk se hans herlighet, en slik herlighet som den en enbåren sønn [ikke Gud] har fra en far.» «Ordet», som ble kjød, levde altså på jorden som mennesket Jesus og ble sett av mennesker. Derfor kunne han ikke ha vært Den Allmektige Gud, for Johannes skriver: «Ingen har noen gang sett Gud.» — Johannes 1: 14, 18.

Men noen spør kanskje: Hvorfor utbrøt Tomas: «Min Herre og min Gud!» da han så den oppstandne Jesus? Som allerede nevnt er Jesus en gud i den forstand at han er guddommelig, eller av guddomsart, men han er ikke Faderen. Jesus hadde akkurat sagt til Maria Magdalena: «Jeg stiger opp til min Far og deres Far og til min Gud og deres Gud.» Husk også hvorfor Johannes skrev sitt evangelium. I forbindelse med beretningen om Tomas forklarte Johannes at han skrev dette for at folk skulle «tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn» — ikke at han er Gud. — Johannes 20: 17, 28, 31.

Hvem er «denne verdens gud»?

Det er tydelig at det finnes mange guder. Som vi har vært inne på, er noen av dem navngitt i Bibelen. Men folk som så Jehovas makt for lang tid siden, utbrøt: «Jehova er den sanne Gud! Jehova er den sanne Gud!» (1. Kongebok 18: 39) Det er imidlertid en annen gud som også har makt. Bibelen sier: «Denne verdens gud har blindet de vantros sinn.» — 2. Korinter 4: 4, NO.

Kvelden før sin død advarte Jesus sine disipler tre ganger mot denne guden, som han kalte «denne verdens hersker». Jesus sa at denne mektige herskeren, eller guden, skal «bli kastet ut». (Johannes 12: 31; 14: 30; 16: 11) Hvem er denne guden, og hvilken verden er det han hersker over?

Han er ingen annen enn den opprørske engelen, Satan Djevelen. Hvordan vet vi det? Bibelen forteller at da Satan fristet Jesus, viste han ham «alle verdens riker og deres herlighet, og han sa til ham: ’Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og foretar en tilbedelseshandling overfor meg’». (Matteus 4: 8, 9) Dette tilbudet ville ikke ha utgjort noen fristelse i det hele tatt hvis Satan hadde tilbudt Jesus noe han ikke eide. Men apostelen Johannes erklærte: «Hele verden ligger i den ondes makt.» — 1. Johannes 5: 19.

Husk at Jesus lovte: «Denne verdens hersker [skal] bli kastet ut.» (Johannes 12: 31) Og denne verden, eller tingenes ordning, skal bli fjernet sammen med sin hersker, slik apostelen Johannes forutsa da han skrev: «Verden forsvinner.» Johannes tilføyde imidlertid: «Den som gjør Guds vilje, blir for evig.» (1. Johannes 2: 17) La oss undersøke hvilke strålende hensikter den eneste sanne Gud har, og hvordan vi kan høste gagn av dem.

[Fotnote]

[Bilde på sidene 8 og 9]

Folk i Lystra omtalte Paulus og Barnabas som guder

[Bilde på sidene 8 og 9]

Jesus sa til Maria Magdalena: ’Jeg stiger opp til min Gud og deres Gud’