Så sannheten om Riket
«Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile før kvelden.» — FORKYNNEREN 11: 6.
1. På hvilken måte kan vi si at de kristne sår såkorn?
JORDBRUKET var viktig i det hebraiske samfunn i gammel tid. Jesus, som i hele sitt liv som menneske holdt til i det lovte land, hentet derfor ofte temaet for sine illustrasjoner fra jordbruket. Han sammenlignet for eksempel det å forkynne det gode budskap om Guds rike med det å så såkorn. (Matteus 13: 1—9, 18—23; Lukas 8: 5—15) Den dag i dag er det å så åndelige såkorn på denne måten det viktigste arbeidet vi kan gjøre som kristne, enten vi lever i et jordbrukssamfunn eller ikke.
2. Hvor viktig er vårt forkynnelsesarbeid, og hva er noe av det som blir gjort i dag for at det skal bli utført?
2 Det er et stort privilegium å få være med på å så Bibelens sannhet nå i endens tid. Romerne 10: 14, 15 uttrykker på en fin måte hvor viktig dette arbeidet er: «Hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er blitt utsendt? Som det står skrevet: ’Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner et godt budskap om gode ting!’» Det har aldri vært viktigere enn det er nå, å stå på for å utføre dette gudgitte arbeidet med en positiv innstilling. Jehovas vitner er derfor sterkt engasjert i å produsere og distribuere bibler og hjelpemidler til bibelstudium på 340 språk. Dette krever at over 18 000 utfører frivillig arbeid ved hovedkontoret deres og ved avdelingskontorene i forskjellige land. Og nesten seks millioner Jehovas vitner verden over er med på å distribuere denne bibelske litteraturen.
3. Hva blir oppnådd ved at sannheten om Riket blir sådd?
3 Hva fører denne store innsatsen til? Som i den første kristne tid er det mange i vår tid som tar imot sannheten. (Apostlenes gjerninger 2: 41, 46, 47) Men noe som er viktigere enn at det er mange nye Rikets forkynnere som er blitt døpt, er at dette store vitnesbyrdet bidrar til at Jehovas navn blir helliget, og til at han blir opphøyd som den eneste sanne Gud. (Matteus 6: 9) Kunnskap fra Guds Ord fører dessuten til at mange mennesker får et bedre liv, og kan føre til at de blir frelst. — Apostlenes gjerninger 13: 47.
4. Hvor stor omtanke hadde apostlene for dem de forkynte for?
4 Apostlene var fullt klar over at det gode budskap er livsviktig, og de hadde varme følelser for dem de forkynte for. Det framgår tydelig av dette som apostelen Paulus skrev: «Ettersom vi altså nærte inderlig hengivenhet for dere, ville vi gjerne gi dere, ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt oss kjære.» (1. Tessaloniker 2: 8) Ved å vise andre slik ekte omtanke etterlignet Paulus og de andre apostlene Jesus og englene, som er sterkt engasjert i dette livreddende arbeidet. La oss se litt på den viktige rollen som disse tjenerne for Gud i himmelen spiller i forbindelse med at sannheten om Riket blir sådd, og la oss også se på hvordan deres eksempel oppmuntrer oss til å fylle vår rolle.
Jesus — den store Såmann
5. Hvilket arbeid var det Jesus først og fremst konsentrerte seg om da han var på jorden?
5 Jesus, som var fullkommen, hadde makt til å gjøre mye godt materielt og fysisk sett for andre som levde den gangen. Han kunne for eksempel ha ryddet opp i mange av de feilaktige oppfatningene som folk hadde i medisinske spørsmål, og han kunne ha økt menneskenes kunnskap i andre vitenskapsgrener. Men svært tidlig i sin tjeneste gjorde han det klart at hans oppdrag gikk ut på å forkynne det gode budskap. (Lukas 4: 17—21) Og i slutten av sin tjeneste sa han: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 37) Så det han brukte tid på, var å så sannheten om Riket. Det var viktigere for ham å lære sine samtidige om Gud og hans hensikter enn å gi dem noen som helst annen undervisning han kunne ha gitt dem. — Romerne 11: 33—36.
6, 7. a) Hvilket bemerkelsesverdig løfte kom Jesus med før han steg opp til himmelen, og hvordan oppfyller han det? b) Hva betyr den innstillingen Jesus har til forkynnelsesarbeidet, for deg personlig?
6 Jesus omtalte indirekte seg selv som den som sår sannheten om Riket. (Johannes 4: 35—38) Han sådde det gode budskaps såkorn ved alle anledninger. Til og med mens han hang døende på pælen, kom han inn på det gode budskap om et framtidig jordisk paradis. (Lukas 23: 43) Og hans sterke interesse for at det gode budskap skulle bli forkynt, tok ikke slutt i og med at han døde på torturpælen. Før han steg opp til himmelen, gav han apostlene i oppdrag å fortsette å så sannheten om Riket og å gjøre disipler. Så kom han med et bemerkelsesverdig løfte. Han sa: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matteus 28: 19, 20.
7 Med disse ordene forpliktet Jesus seg til å støtte, lede og verne om forkynnelsesarbeidet «alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning». Den dag i dag fortsetter Jesus å vie evangeliseringsarbeidet personlig interesse. Han er vår Leder, han som har ansvaret for at sannheten om Riket blir sådd. (Matteus 23: 10) Som den kristne menighets Hode står han ansvarlig overfor Jehova for dette verdensomfattende arbeidet. — Efeserne 1: 22, 23; Kolosserne 1: 18.
Englene forkynner gledelige nyheter
8, 9. a) Hvordan har englene vist at de virkelig er interessert i det som har med menneskene å gjøre? b) På hvilken måte kan det sies at vi er «et skuespill» for englene?
8 Det står at englene «ropte av glede» da Jehova skapte jorden, og at «alle Guds sønner begynte å rope ut sitt bifall». (Job 38: 4—7) Helt siden den gang har disse himmelske skapningene vist stor interesse for det som har med menneskene å gjøre. Jehova har brukt dem til å overbringe hans uttalelser til mennesker. (Salme 103: 20) Dette er særlig tilfellet i forbindelse med utbredelsen av det gode budskap i vår tid. I den åpenbaringen som apostelen Johannes fikk, så han en «engel fly i midthimmelen». Engelen hadde «et evig godt budskap å forkynne som gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk, og han sa med høy røst: ’Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet’». — Åpenbaringen 14: 6, 7.
9 Bibelen omtaler engler som «ånder til offentlig tjeneste, utsendt for å tjene dem som skal arve frelse». (Hebreerne 1: 14) Når englene ivrig utfører de oppgavene de er satt til, får de anledning til å iaktta oss og vårt arbeid. Det er som om vi utfører vårt arbeid på en teaterscene med himmelske tilskuere. (1. Korinter 4: 9) La oss aldri glemme at vi ikke arbeider på egen hånd når vi sår sannheten om Riket!
Vi er ivrige etter å fullføre vår oppgave
10. Hvordan kan det praktiske rådet i Forkynneren 11: 6 anvendes på vårt evangeliseringsarbeid?
10 Hvorfor er Jesus og englene så interessert i vårt arbeid? Jesus nevnte én grunn da han sa: «Det [blir] glede blant Guds engler over én synder som angrer.» (Lukas 15: 10) Vi er også oppriktig interessert i andre mennesker. Vi gjør derfor vårt beste for å så sannheten om Riket overalt. Det som står i Forkynneren 11: 6, kan anvendes på vårt arbeid. Der kommer Bibelen med denne formaningen: «Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile før kvelden; for du vet ikke hvor dette vil lykkes, enten her eller der, eller om begge deler vil være like gode.» For hver person som tar imot budskapet vårt, er det kanskje flere hundre eller til og med flere tusen som avviser det. Men i likhet med englene gleder vi oss når «én synder» tar imot budskapet om frelse.
11. Hvor virkningsfullt kan det være å bruke bibelske publikasjoner?
11 Det å forkynne det gode budskap omfatter mye. Noe som i høy grad er til stor hjelp i dette arbeidet, er de bibelske publikasjonene som Jehovas vitner bruker. I noen henseender er disse publikasjonene også som såkorn som blir sådd overalt. Vi vet ikke hvor vi vil oppnå resultater med dem. Noen ganger skifter en publikasjon eier før noen har lest den. I noen tilfeller kan kanskje Jesus og englene til og med lede begivenhetenes gang for å få dette til å skje av hensyn til mennesker av et rett hjerte. Tenk over de følgende opplevelsene, som illustrerer hvordan Jehova kan få i stand uventede og enestående resultater ved å bruke litteratur som noen har fått.
Den sanne Guds arbeid
12. Hvordan bidrog et gammelt blad til at en familie lærte Jehova å kjenne?
12 I 1953 flyttet Robert, Lila og barna deres fra en stor by til et forfallent gammelt hus på en gård i Pennsylvania i USA. Kort tid etter at de hadde flyttet inn, bestemte Robert seg for å lage et bad under en innebygd trapp. Da han hadde fjernet en del planker, oppdaget han at bak veggen hadde mus stuet bort papirbiter, tomme valnøttskall og annet rusk og rask. Der, blant alt dette, lå det et eksemplar av bladet Den Gylne Tidsalder. Robert ble spesielt interessert i en artikkel som handlet om barneoppdragelse. Den klare, bibelske veiledningen som bladet kom med, gjorde så dypt inntrykk på ham at han sa til Lila at de skulle slutte seg til «Den Gylne Tidsalders religion». Bare noen uker senere kom det noen Jehovas vitner til dem, men Robert sa til dem at familien bare var interessert i «Den Gylne Tidsalders religion». Forkynnerne forklarte at Den Gylne Tidsalder nå hadde fått et nytt navn, Våkn opp! Robert og Lila begynte å studere Bibelen regelmessig sammen med Jehovas vitner, og med tiden ble de døpt. De i sin tur sådde sannhetens såkorn i barna sine og kunne høste rikelig. I dag er flere enn 20 medlemmer av denne familien, deriblant alle de sju barna til Robert og Lila, døpte tjenere for Jehova Gud.
13. Hva var det som fikk et ektepar i Puerto Rico til å bli interessert i Bibelen?
13 For over 40 år siden var William og Ada, et ektepar i Puerto Rico, ikke noe interessert i å studere Bibelen. Hver gang Jehovas vitner kom og banket på hos dem, lot de som om de ikke var hjemme. En dag gikk William til en skraphandel for å kjøpe noe han trengte til en reparasjon i huset. Da han skulle til å gå igjen, fikk han øye på en sterkt lysegrønn bok som lå i en søppelcontainer. Det var boken Religion, som Jehovas vitner hadde utgitt i 1940. William tok med seg boken hjem og likte godt å lese om forskjellen på falsk og sann religion. Neste gang han og Ada fikk besøk av Jehovas vitner, hørte de med glede på det de hadde å si, og begynte å studere Bibelen sammen med dem. Noen måneder senere ble de døpt på det internasjonale stevnet «Guds vilje» i 1958. Siden den gang har de hjulpet over 50 personer til å bli en del av vårt kristne brorskap.
14. Hva viser en opplevelse med hensyn til hvilket potensial vår bibelske litteratur har?
14 Karl var bare elleve år og en liten ugagnskråke. Det virket som om han alltid rotet seg opp i vanskeligheter. Faren hans, som var metodistprest, hadde lært ham at de onde kommer til et brennende helvete når de dør. Karl var derfor veldig redd for helvete. En dag i 1917 la han merke til et trykt ark som lå på gaten, og tok det opp. Han leste det som stod der, og festet seg fort ved spørsmålet: «Hva er helvete?» Det han hadde funnet, var en innbydelse til et offentlig foredrag som skulle handle om helvete. De som arrangerte møtet, var bibelstudentene, som i dag er kjent som Jehovas vitner. Omkring et år senere, etter å ha satt seg godt inn i Bibelen, ble Karl døpt og ble derved en av bibelstudentene. I 1925 ble han innbudt til å arbeide på Jehovas vitners hovedkontor — hvor han fortsatt tjener. En kristen løpebane som spenner seg over åtte tiår, begynte med et stykke papir han fant på gaten.
15. Hva kan Jehova gjøre?
15 Det er naturligvis umulig for oss mennesker å fastslå om og i hvilken grad englene var direkte engasjert i disse opplevelsene. Men vi bør aldri tvile på at Jesus og englene spiller en aktiv rolle i forbindelse med forkynnelsesarbeidet, og at Jehova kan lede situasjonen slik han finner det best. Disse og mange lignende opplevelser illustrerer hvilket potensial litteraturen vår har til å utrette noe godt etter at vi har gitt den til andre.
Vi er blitt betrodd en skatt
16. Hva kan vi lære av det som står i 2. Korinter 4: 7?
16 Apostelen Paulus snakket om en «skatt i leirkar». Denne skatten er vårt gudgitte forkynnelsesoppdrag, og leirkarene er de menneskene som Jehova har betrodd denne skatten. Siden disse menneskene er ufullkomne og har sine begrensninger, sier Paulus videre at de har fått et slikt oppdrag for at «den kraft som er over det normale, skal være Guds og ikke den som er fra oss selv». (2. Korinter 4: 7) Ja, vi kan stole på at Jehova skal gi oss den kraft vi trenger for å kunne utføre det arbeidet som ligger foran oss.
17. Hva kommer vi til å erfare når vi sår sannheten om Riket, men hvorfor bør vi likevel ha en positiv innstilling?
17 Ofte koster det oss noe å delta i dette arbeidet. I noen distrikter kan arbeidet være vanskelig. Det finnes steder hvor de fleste mennesker virker helt likegyldige, til og med fiendtligsinnete. Kanskje man legger ned mye arbeid på slike steder uten at det ser ut til å gi noen resultater. Men ingen anstrengelse er egentlig for stor, for det er jo så mye som står på spill. Husk at de såkornene du sår, kan gi folk et lykkelig liv nå og også evig liv i framtiden. Det som står i Salme 126: 6, har vist seg å være sant mange ganger: «Den som ufortrødent går ut, endog gråtende, og bærer med seg en sekk full av såkorn, skal med sikkerhet komme inn med et gledesrop, bærende på sine kornband.»
18. Hvordan kan vi gi stadig akt på vår tjeneste, og hvorfor bør vi gjøre det?
18 La oss benytte enhver passende anledning til å så rikelig med Rikets sannhet. Måtte vi aldri glemme at selv om det er vi som planter og vanner, så er det Jehova som får det til å vokse. (1. Korinter 3: 6, 7) Men akkurat som Jesus og englene gjør sin del av arbeidet, må vi gjøre vårt; Jehova venter av oss at vi fullfører vår tjeneste. (2. Timoteus 4: 5) Måtte vi ’stadig gi akt på vår undervisning’, på vår holdning og på vår iver i tjenesten. Hvorfor? Paulus svarer: «Ved å gjøre dette skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» — 1. Timoteus 4: 16.
Hva har vi lært?
• På hvilke måter gir vårt forkynnelsesarbeid gode resultater?
• Hvordan er Jesus Kristus og englene engasjert i evangeliseringsarbeidet i vår tid?
• Hvorfor bør vi være ivrige etter å så sannheten om Riket?
• Hva bør motivere oss til å fortsette å forkynne når vi møter likegyldighet eller fiendtlige holdninger i vår tjeneste?
[Bilde på side 15]
I likhet med bønder i det gamle Israel sår de kristne i vår tid såkorn — de sår rikelig med Rikets sannhet
[Bilde på sidene 16 og 17]
Jehovas vitner framstiller og distribuerer mange forskjellige bibelske publikasjoner på 340 språk