Hva Bibelen sier

Bør de kristne feire påske?

HVORDAN ser du på påsken? For seks år gamle Alexandra i Canada er påsken ensbetydende med selskap. ’Man besøker vennene sine og spiser kaker,’ sa hun. ’Og så skriver man til påskeharen og ber om å få sjokoladeegg.’ For andre betyr denne anledningen ikke stort mer enn noen ekstra fridager fra jobben eller skolen — en langhelg. Og for atter andre er påsken årets viktigste religiøse høytid, en høytid da de feirer Jesu Kristi oppstandelse til liv tre dager etter at han ble drept. Men hvilket syn har Gud på påsken? Innebærer påskefeiring mer enn å minnes Kristi oppstandelse? Hvis vi ønsker å bli godkjent av Gud, er det viktig å vite det.

Det er ingen tvil om at Kristi oppstandelse er svært betydningsfull, at den er sentral for den kristne tro. Apostelen Paulus understreket dette da han skrev: «Er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.» (1. Korinter 15: 14, 17) Hvis vår tilbedelse skal behage Gud, må vi derfor vise tro på Jesu oppstandelse.

Men påsken innbefatter mer enn å feire Kristi oppstandelse. Man har blandet sammen denne begivenhetens bibelske betydning med symboler og skikker som skriver seg fra folkeslag i fortiden som tilbad falske guder. Ta for eksempel et påskesymbol som er velkjent i noen land — haren. «I Vest-Europa er det særlig fruktbarhets-riter og andre skikker i forbindelse med våren og naturens våknende liv som er trukket inn i påskefeiringen. Livet i konsentrert form er egget, og påske-egget spiller en viktig rolle i påskefeiringen i alle land. Harens store fruktbarhet er årsaken til at begrepet påskehare er oppstått,» sier Familieboka (2. utgave). Også bruken av varme langfredagsboller med kors på og sjokoladeklokker har sine røtter i hedensk religion. Et annet poeng er at det engelske og det tyske navnet på påske — Easter og Ostern — har sammenheng med en hedensk guddom. The Westminster Dictionary of the Bible sier at påske (Easter) opprinnelig var «en vårhøytid til ære for den teutoniske lysets og vårens gudinne, kjent på angelsaksisk som Eastre. Allerede i det åttende århundre ble navnet overført av angelsakserne til den kristne høytid som skulle feires til minne om Kristi oppstandelse».a

Disse hedenske røttene er alminnelig anerkjent og godt dokumentert. Spørsmålet er: Har dette noen betydning? Det sies jo at meningen med påsken er å ære Kristus. Kanskje Gud da ser gjennom fingrene med at mange påskeskikker, og på noen språk også høytidens navn, er knyttet til tilbedelsen av andre guder?

Guds syn på påsken

I de to første av De ti bud som ble gitt gjennom Moses, sa Gud: «Jeg er Herren din Gud . . . Du skal ikke ha andre guder enn meg. . . . For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som fordrer udelt hengivenhet, NW].» (5. Mosebok 5: 6—9) Selv ikke det minste islett av falsk tilbedelse skulle tolereres, noe som gang på gang kom til uttrykk ved den måten Gud handlet med Israels folk på.

Ett eksempel har vi i det som skjedde mens Moses fremdeles var på Sinai-fjellet, hvor han mottok De ti bud på to steintavler. Israelittene begynte da å blande egyptiske religiøse symboler inn i sin tilbedelse av Jehova. Etter at de hadde samlet inn gulløreringer fra folket, ble det laget en støpt kalv. Så ble det kunngjort: «Dette er din gud, Israel, han som førte deg opp fra Egypt!» Bibelens beretning forteller: «Aron [Moses’ bror] . . . ropte ut: ’I morgen er det høytid for Herren [Jehova, NW]!’ Dagen etter stod folket tidlig opp og bar fram brennoffer og kom med måltidsoffer. De satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse.» — 2. Mosebok 32: 1—6.

I likhet med dem som feirer påske i dag, hevdet israelittene at de tilbad den sanne Gud. Husk at det hele ble kalt ’en høytid for Jehova’. De mente å knytte Jehova til gudebildet. Men under denne høytiden festet de og danset rundt en etterligning av en egyptisk guddom, muligens Apis, som ble fremstilt som en ung okse. Behaget dette Gud? Overhodet ikke. Han gjorde nesten ende på folket på grunn av dette. — 2. Mosebok 32: 7—10.

Gud venter også at de kristne skal holde sin tilbedelse ren og ufordervet, at de ikke skal ha noe å gjøre med skikker, symboler eller høytider som har tilknytning til falske guder. Vi kan belyse dette ved hjelp av en illustrasjon: Sett at du visste at en kniv var blitt brukt til et skjendig formål. Hvordan ville du like å bruke den samme kniven til å skjære opp og spise maten din med? Gud har vært vitne til de motbydelige hedenske religiøse skikkene som påskefeiringen har sine røtter i. Bør det ikke være hans syn på saken som teller for oss?

Apostelen Paulus skrev: «Hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket? Hvordan kan Kristus og Beliar være enige? Hva forener en troende og en vantro? Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes?» Svaret på alle spørsmålene er at det ene ikke kan ha noe til felles med det andre. Paulus fortsetter: «Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere.» — 2. Korinter 6: 14—17.

Fra de tidligste tider har Gud understreket at hans folk skal tilbe ham og ham alene, at de ikke skal ha noe å gjøre med det som er knyttet til falsk religion. Sanne kristne viser sin verdsettelse av Kristi oppstandelse, ikke ved å feire en høytid som har hedenske røtter, men ved å følge Jesu påbud om å feire minnet om hans død og ved stadig å søke å behage Gud ved å tilbe ham i ånd og sannhet, slik Jesus gjorde. — Lukas 22: 19; Johannes 4: 24.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 17]

Det sies at meningen med påskefeiringen er å ære Kristus. Betyr det at Gud ser gjennom fingrene med at dens symboler og skikker har tilknytning til tilbedelsen av andre guder?

[Bilde på side 16]

Hva har dette med Jesus å gjøre?