«Vær årvåkne med hensyn til bønner»

1, 2. (a) Hvorfor er det viktig at vi er «årvåkne med hensyn til bønner»? (b) Hvilke ransakende spørsmål bør vi stille oss selv?

«DEN vanskeligste tiden å holde seg våken på om natten er like før daggry», sier en tidligere nattarbeider. Andre som må holde seg våkne hele natten, vil nok si seg enig. De kristne i dag står overfor en lignende utfordring, for den lange natten som Satans onde ordning utgjør, er nå på det mørkeste punktet i historien. (Rom 13:12) Det vil virkelig være farlig for oss å sovne så sent på natten! Det er helt nødvendig at vi er «sunne i sinnet» og følger den bibelske oppfordringen om å være «årvåkne med hensyn til bønner». – 1. Pet 4:7.

² I betraktning av hvor vi befinner oss på tidens strøm, bør vi spørre oss selv: Hvor årvåken er jeg når det gjelder bønn? Benytter jeg meg av alle former for bønn, og ber jeg stadig? Pleier jeg å be for andre, eller dreier bønnene mine seg vanligvis bare om mine egne behov og ønsker? Og hvor viktig er bønn for at jeg skal bli frelst?

 3. Nevn noen former for bønn.

³ I brevet til efeserne brukte Paulus uttrykket «enhver form for bønn». (Ef 6:18) Vi ber kanskje ofte til Jehova om hjelp til å få dekket våre behov og overvinne vanskeligheter. Han «som hører bønner», lytter i sin kjærlighet til våre anmodninger om hjelp. (Sal 65:2) Men vi bør også gjøre bruk av andre former for bønn, som lovprisning, takksigelse og påkallelse.

 4. Hvorfor bør vi lovprise Jehova ofte i våre bønner?

⁴ Det er mange grunner til at våre bønner til Jehova bør inneholde lovprisning. Vi blir for eksempel motivert til å lovprise ham når vi tenker på «hans veldige gjerninger» og «hans storhets fylde». (Les Salme 150:1–6.) De 6 versene i Salme 150 oppfordrer oss hele 13 ganger til å lovprise Jehova! Og den gudfryktige salmisten som komponerte Salme 119, sang: «Sju ganger om dagen har jeg lovprist deg for dine rettferdige rettslige avgjørelser.» (Sal 119:164) Jehova fortjener absolutt å bli lovprist. Bør vi ikke derfor lovprise ham i våre bønner «sju ganger om dagen», det vil si veldig ofte?

 5. Hvordan er en takknemlig holdning til beskyttelse for oss?

⁵ Takksigelse er en annen viktig form for bønn. Paulus kom med denne oppfordringen til de kristne i byen Filippi: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» (Fil 4:6) Å gi uttrykk for oppriktig takknemlighet i bønn til Jehova gir beskyttelse. Dette er spesielt tilfellet nå i de siste dager, da folk er «utakknemlige». (2. Tim 3:1, 2) Verden i dag er helt klart preget av utakknemlighet. Hvis vi ikke passer på, kan denne holdningen lett smitte over på oss. Hvis vi gir uttrykk for vår takknemlighet til Gud i bønn, blir vi mer tilfredse, slik at vi ikke begynner å ‘murre og klage over vår lodd i livet’. (Jud 16) Og når familieoverhoder takker Jehova når de ber sammen med familien sin, oppmuntrer de sin kone og sine barn til å ha en takknemlig holdning.

6, 7. Hva er påkallelse, og hva kan slike bønner dreie seg om?

⁶ Påkallelse er inderlig bønn, der man med sterke følelser bønnfaller Gud om noe. Når kan vi påkalle Jehova? Hvis vi blir forfulgt, eller hvis vi har en livstruende sykdom, er det naturlig at vi vender oss til ham med påkallelse. Men er det bare da vi kan påkalle Jehova i bønn?

⁷ Tenk på Jesu mønsterbønn og det han sa om Guds navn, hans rike og hans vilje. (Les Matteus 6:9, 10.) Denne verden er full av ondskap, og menneskelige regjeringer klarer ikke å dekke selv grunnleggende behov. Vi bør derfor be om at vår himmelske Fars navn må bli helliget, og at hans rike må fjerne Satans styre fra jorden. Vi bør også påkalle Jehova om at hans vilje må skje på jorden som i himmelen. Ja, la oss fortsette å være årvåkne og stadig benytte oss av enhver form for bønn.

8, 9. Hvorfor bør vi være forsiktige med å dømme Peter og de andre apostlene for at de sovnet i Getsemane hage?

⁸ Det var apostelen Peter som oppfordret de kristne til å være «årvåkne med hensyn til bønner», men selv hadde han unnlatt å være det ved minst én anledning. Han var en av de disiplene som sovnet mens Jesus bad i Getsemane hage. Selv etter at Jesus hadde gitt dem beskjeden: «Hold dere våkne og be stadig», sovnet de. – Les Matteus 26:40–45.

⁹ Vi bør ikke dømme Peter og de andre apostlene hardt for at de ikke klarte å holde seg våkne, for vi må huske at de hadde hatt en lang dag. De hadde gjort forberedelser til påsken og feiret den om kvelden. Så innstiftet Jesus Herrens aftensmåltid, som dannet et mønster for hvordan minnet om hans død skulle feires. (1. Kor 11:23–25) Da de «hadde sunget lovsanger, gikk de ut til Oljeberget». (Matt 26:30, 36) For å komme seg dit måtte de gå et stykke gjennom de trange gatene i Jerusalem. Da de kom fram, var det muligens godt over midnatt. Hvis vi hadde vært i Getsemane hage den natten, kan det være at vi også hadde sovnet. I stedet for å kritisere de slitne apostlene sa Jesus medfølende: «Ånden er naturligvis ivrig, men kjødet er svakt.»

10, 11. (a) Hva lærte Peter av det han erfarte i Getsemane hage? (b) Hvilken virkning har Peters erfaring på deg?

¹⁰ Det at Peter ikke var årvåken i Getsemane hage, ble en bitter erfaring som han lærte noe viktig av. Tidligere hadde Jesus sagt: «I denne natt skal dere alle bli brakt til å snuble i forbindelse med meg.» Da utbrøt Peter: «Selv om alle de andre blir brakt til å snuble i forbindelse med deg, skal jeg aldri bli brakt til å snuble!» Jesus svarte ved å si at Peter kom til å fornekte ham tre ganger. Likevel sa Peter bestemt: «Om jeg så måtte dø med deg, vil jeg slett ikke fornekte deg.» (Matt 26:31–35) Men Peter snublet, akkurat som Jesus hadde forutsagt. Da han hadde fornektet Jesus tre ganger, var han helt knust, og han «gråt bittert». – Luk 22:60–62.

¹¹ Peter lærte av det han hadde opplevd, og han overvant sin tendens til å være selvsikker. Noe som tydeligvis hjalp ham til det, var bønn. Det er derfor verdt å merke seg at det var Peter som gav veiledningen: «Vær årvåkne med hensyn til bønner.» Tar vi til oss denne inspirerte veiledningen? Og ‘ber vi stadig’? (Sal 85:8) Gjør vi det, viser vi at vi føler oss avhengige av Jehova. Husk også Paulus’ advarsel: «La . . . den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.» – 1. Kor 10:12.

12. Hvorfor er Nehemja et godt eksempel for oss?

¹² Tenk på Nehemja, som var munnskjenk for perserkongen Artaxerxes på 400-tallet fvt. Nehemja var et godt eksempel på en som bad inderlig. Han «fastet og bad . . . framfor himlenes Gud» i dagevis på grunn av den situasjonen jødene i Jerusalem var i. (Neh 1:4) Da Artaxerxes spurte Nehemja om hvorfor han var så trist, og deretter spurte: «Hva er det du søker å oppnå?», bad Nehemja «straks . . . til himlenes Gud». (Neh 2:2–4) Hva førte det til? Jehova besvarte hans bønn og ledet tingene på en måte som var til gagn for Hans folk. (Neh 2:5, 6) Så trosstyrkende dette må ha vært for Nehemja!

13, 14. Hva må vi gjøre for å fortsette å ha en sterk tro og motstå Satans forsøk på å gjøre oss motløse?

¹³ Hvis vi stadig ber til Jehova, slik Nehemja gjorde, kan vi bevare en sterk tro. Satan er nådeløs og angriper oss ofte når vi er svake. Hvis vi for eksempel sliter med sykdom eller depresjon, kan vi kanskje begynne å føle at den tiden vi bruker i tjenesten hver måned, ikke betyr så mye for Gud. Noen plages av vonde tanker, kanskje på grunn av ting de har opplevd tidligere i livet. Satan ønsker at vi skal tro at vi er verdiløse. Angrepene hans er ofte beregnet på å utnytte følelsene våre og på den måten svekke vår tro. Men hvis vi er «årvåkne med hensyn til bønner», kan vi fortsette å ha en sterk tro. Og med troens store skjold kan vi «slokke alle den ondes brennende piler». – Ef 6:16.

¹⁴ Hvis vi er «årvåkne med hensyn til bønner», vil vi ikke bli overrumplet og inngå kompromiss når vi plutselig blir utsatt for en trosprøve. Når vi møter prøvelser, må vi huske Nehemjas eksempel og straks be til Gud. Det er bare med Jehovas hjelp vi kan motstå fristelser og utholde trosprøver.

15. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv når det gjelder å be for andre?

¹⁵ Jesus bad for Peter, for at hans tro ikke skulle svikte. (Luk 22:32) Epafras, en trofast kristen i det første århundre, etterlignet Jesus og bad inntrengende for sine brødre i Kolossai. Paulus skrev til kolosserne: «[Epafras] kjemper alltid for dere i sine bønner, for at dere til slutt skal stå fullstendige og med en fast overbevisning i all Guds vilje.» (Kol 4:12) Vi bør spørre oss selv: «Kjemper» jeg i bønn for mine brødre og søstre rundt om på jorden? Hvor ofte ber jeg for trosfeller som har vært utsatt for en naturkatastrofe? Når bad jeg sist for dem som har stort ansvar i Jehovas organisasjon? Er det lenge siden jeg har bedt for noen i menigheten som opplever vanskeligheter?

16. Har det noen betydning om vi ber for andre? Forklar.

¹⁶ Det at vi ber til Jehova Gud for andre, kan virkelig hjelpe dem. (Les 2. Korinter 1:11.) Selv om Jehova ikke er forpliktet til å gå til handling fordi om mange av hans tjenere gjentatte ganger har bedt ham om å gjøre noe, legger han merke til deres felles ønske og tar i betraktning deres oppriktige og dype interesse for andre. Han vil besvare deres bønner i samsvar med sin vilje. Så det å be for andre er et privilegium og et ansvar vi bør ta alvorlig. Vi bør i likhet med Epafras gi uttrykk for vår inderlige kjærlighet til og omtanke for våre brødre og søstre ved å kjempe for dem i våre bønner. Når vi gjør det, blir vi lykkeligere, for «det er større lykke ved å gi enn ved å få». – Apg 20:35.

17, 18. Hvordan vil det at vi er «årvåkne med hensyn til bønner», være til hjelp for oss?

¹⁷ Paulus skrev: «Dere kjenner tiden, at det allerede er den time da dere må våkne opp av søvne, for vår frelse er nærmere nå enn da vi ble troende. Natten er langt fremskreden; dagen er kommet nær.» (Rom 13:11, 12) Ja, Guds lovte nye verden er nær, og vår frelse er nærmere enn vi kanskje tror. Vi må ikke sovne åndelig sett, og vi må aldri la distraherende ting i verden legge beslag på den tiden vi bør bruke til å være alene med Jehova i bønn. La oss i stedet være «årvåkne med hensyn til bønner». Det vil hjelpe oss til å være opptatt med «gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til», mens vi venter på Jehovas dag. (2. Pet 3:11, 12) Vår måte å leve på vil da vise at vi holder oss våkne åndelig sett, og at vi virkelig tror at enden for denne onde tingenes ordning er nær. La oss derfor «be uopphørlig». (1. Tess 5:17) Og la oss etterligne Jesus ved å sørge for at vi har noen stunder for oss selv for å be. Hvis vi tar oss god tid når vi ber personlige bønner, vil vi bli stadig nærere knyttet til Jehova. (Jak 4:7, 8) Det vil vi aldri angre på!

¹⁸ I Bibelen står det: «I sitt kjøds dager frambar Kristus, med sterke rop og tårer, påkallelser og også anmodninger til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt.» (Hebr 5:7) Jesus frambar påkallelser og anmodninger og bevarte sin trofasthet mot Gud helt til slutten av sitt liv på jorden. Jehova frelste derfor sin elskede Sønn fra døden og belønnet ham med udødelig liv i himmelen. Også vi kan være trofaste mot vår himmelske Far uansett hvilke fristelser og prøvelser vi måtte møte i framtiden. Og vi kan vinne seiersprisen, det evige liv – forutsatt at vi er «årvåkne med hensyn til bønner».