’Kjøper du den beleilige tid’?

APOSTELEN Paulus kom med denne oppfordringen til de kristne i Efesos i det første århundre: «Pass . . . nøye på hvordan dere vandrer, at det ikke er som uvise, men som vise, idet dere kjøper dere den beleilige tid, for dagene er onde.» (Efeserne 5: 15, 16) Hvorfor var det nødvendig å komme med en slik oppfordring? Svaret på dette spørsmålet krever en viss viten om de forholdene som de kristne i oldtidens Efesos levde under.

Efesos var kjent som en meget rik by, hvor umoral og kriminalitet florerte, og den var et senter for all slags demonisme. De kristne der i byen måtte dessuten være på vakt mot filosofiske oppfatninger når det gjaldt tiden. De ikke-kristne grekerne i Efesos trodde ikke at tiden går rett framover. De var blitt undervist i gresk filosofi og hadde fått lære at livet ble gjentatt i uendelige sykluser. I henhold til denne livsanskuelsen kunne en som sløste bort tiden i en av livets sykluser, få den tilbake i en senere livssyklus. En slik tankegang kunne ha fått de kristne i Efesos til å anta en likegyldig holdning til Jehovas tidsskjema for hendelser, deriblant hans dom. Det var derfor på sin plass at Paulus oppfordret dem til å ’kjøpe den beleilige tid’.

Paulus snakket ikke om tid i sin alminnelighet. Det greske ordet han brukte, betegner en fastsatt tid, en beleilig tid for et bestemt formål. Paulus rådde de kristne i det første århundre til å gjøre forstandig bruk av «den beleilige tid» før den var slutt og Gud trakk sin barmhjertighet og sitt tilbud om frelse tilbake. — Romerne 13: 11—13; 1. Tessaloniker 5: 6—11.

Vi lever i en tid som ligner på den tiden de første kristne levde i. La oss ikke sløse bort «den beleilige tid», som aldri kommer igjen, ved å strebe etter midlertidige nytelser som verden kan tilby. La oss i stedet bruke den tiden vi har til rådighet, på en forstandig måte ved å gjøre ’gjerninger som hører gudhengivenhet til’, slik at vi styrker vårt forhold til Skaperen, Jehova Gud. — 2. Peter 3: 11; Salme 73: 28; Filipperne 1: 10.