Fra sårende ord til legende ord

«Død og liv er i tungens makt.» — ORDSPRÅKENE 18: 21.

SPOTT — en overlagt og vanemessig bruk av fornærmende, krenkende tale — blir klart fordømt i Bibelen. Under Moseloven kunne en som spottet foreldrene sine, bli dømt til døden. (2. Mosebok 21: 17) Det viser at Jehova Gud ikke tar lett på slik tale. Hans Ord, Bibelen, gir ingen støtte til den oppfatning at alt som skjer «bak lukkede dører», har liten betydning så lenge en person hevder at han tjener Gud. Bibelen sier: «Hvis noen mener at han utøver en form for tilbedelse, og likevel ikke holder sin tunge i tømme, men fortsetter å bedra sitt eget hjerte, da er hans form for tilbedelse verdiløs.» (Jakob 1: 26; Salme 15: 1, 3) Så hvis en mann utsetter sin kone for verbal mishandling, kan alle hans kristne gjerninger vise seg å være verdiløse i Guds øyne.a — 1. Korinter 13: 1—3.

En kristen som er en spotter, står dessuten i fare for å bli utstøtt av menigheten. Han kan til og med gå glipp av de velsignelsene som Guds rike skal skjenke menneskene. (1. Korinter 5: 11; 6: 9, 10) Det er tydelig at en person som skader andre med sine ord, må foreta en drastisk forandring i livet. Men hvordan kan han klare det?

Erkjennelse av problemet

Det er innlysende at en overtreder ikke vil forandre seg hvis han ikke tydelig forstår at han har et alvorlig problem. Dessverre er det slik, som én rådgiver bemerket, at mange menn som tyr til krenkende tale, «ikke betrakter sin oppførsel som en krenkelse i det hele tatt. Slike menn ser på sin framferd som helt normal og mener at den er ’naturlig’ i forholdet mellom mann og kone». Derfor er det mange som ikke innser at de må forandre seg, før noen tar bladet fra munnen og gjør dem oppmerksom på situasjonen.

I mange tilfeller vil en kvinne som har vurdert sin situasjon under bønn, komme fram til at hun er nødt til å si klart ifra — både av hensyn til seg selv og barna og av omtanke for ektefellens stilling innfor Gud. Sant nok er det alltid en fare for at en slik framgangsmåte bare gjør tingene verre, og at hun blir møtt med en strøm av benektelser. Kanskje hun kan unngå det ved å tenke nøye igjennom hvordan hun skal bringe emnet på bane. «Som epler av gull på graverte arbeider av sølv er et ord talt i rette tid,» sier Bibelen. (Ordspråkene 25: 11) Hvis hun tar opp spørsmålet på en mild, men likevel åpenhjertig måte i et rolig øyeblikk, kan det være at hun klarer å nå ektefellens hjerte. — Ordspråkene 15: 1.

I stedet for å komme med anklager bør hun prøve å forklare hvilken virkning de sårende uttalelsene har på henne. Det er ofte best å bruke setninger som har «jeg» som subjekt. For eksempel: «Jeg føler meg såret fordi . . .», eller: «Jeg blir helt knust når du sier til meg . . .» Slike formuleringer har større sjanse for å nå hjertet, for de angriper problemet i stedet for personen. — Jevnfør 1. Mosebok 27: 46 til 28: 1.

Når en kvinne tar opp dette problemet på en bestemt, men taktfull måte, kan det gi gode resultater. (Jevnfør Salme 141: 5.) Det erfarte en mann vi kan kalle Steven. «Min kone så en overgriper i meg som jeg selv ikke kunne se, og hun hadde mot nok til å snakke rett ut om saken,» forteller han.

Hvordan man kan få hjelp

Men hva kan en kvinne gjøre hvis mannen hennes nekter å erkjenne problemet? På det stadiet er det noen kvinner som søker hjelp utenfra. Jehovas vitner kan i slike vanskelige situasjoner henvende seg til de eldste i menigheten. Bibelen formaner disse mennene til å være kjærlige og vennlige når de fører tilsyn med Guds åndelige hjord, men de skal også «irettesette dem som sier imot» den sunne lære i Guds Ord. (Titus 1: 9; 1. Peter 5: 1—3) Selv om de eldste ikke har rett til å blande seg opp i et ektepars personlige forhold, er det på sin plass at de viser omtanke for den som lider under sin ektefelles krenkende tale. (Ordspråkene 21: 13) Fordi de nøye holder seg til Bibelens normer, vil de ikke unnskylde eller bagatellisere spottende tale.b

De eldste kan kanskje hjelpe mann og kone til å kommunisere bedre med hverandre. I ett tilfelle henvendte en kvinne seg til en eldste og fortalte at mannen hennes, en medtroende, hadde utsatt henne for verbal mishandling i årevis. Den eldste avtalte et møte med begge ektefellene. Han bad dem høre etter uten å avbryte når den andre parten snakket. Da det var kvinnens tur, sa hun at hun ikke lenger kunne tolerere ektemannens eksplosive vredesutbrudd. Hun beklaget seg over at hun i årevis hadde følt at det knøt seg i magen hennes på slutten av dagen, fordi hun aldri visste hvilket humør han var i når han kom inn gjennom døren. Når han eksploderte, kom han med bitende kritikk av familien hennes, vennene hennes og henne selv.

Den eldste bad henne forklare hvordan ektemannens ord fikk henne til å føle seg. «Jeg følte meg som en forferdelig person som ingen kunne være glad i,» svarte hun. «Noen ganger spurte jeg moren min: ’Mamma, er jeg vanskelig å leve sammen med? Er det umulig å elske meg?’» Da hun på denne måten beskrev hvordan ektemannens ord fikk henne til å føle seg, brast han i gråt. For første gang forstod han hvor dypt han hadde såret sin kone med sine ord.

Du kan forandre deg

Noen av de kristne i det første århundre hadde det problemet at de gjorde bruk av spottende tale. Den kristne apostelen Paulus formante dem til å avlegge «vrede, harme, ondskap, spottende tale og usømmelig snakk». (Kolosserne 3: 8) Krenkende tale er imidlertid et problem som mer berører hjertet enn tungen. (Lukas 6: 45) Derfor tilføyde Paulus: «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger, og ikle dere den nye personlighet.» (Kolosserne 3: 9, 10) Forandringen innebærer altså at man ikke bare snakker annerledes, men også føler annerledes.

En ektemann som har for vane å komme med sårende ord, trenger kanskje hjelp til å finne det egentlige motivet for sin oppførsel.c Han bør ha samme innstilling som salmisten, som sa: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Gransk meg og kjenn mine foruroligende tanker, og se om det er en smertefull vei i meg.» (Salme 139: 23, 24) Noen aktuelle spørsmål kan være: Hvorfor føler han at han er nødt til å dominere eller ha makt over sin ektefelle? Hva er det som utløser et verbalt overgrep? Er utbruddene et symptom på dypereliggende bitre følelser? (Ordspråkene 15: 18) Føler han seg verdiløs, kanskje som følge av en oppvekst som var preget av hard kritikk? Slike spørsmål kan hjelpe en mann til å avdekke de grunnleggende årsakene til at han oppfører seg som han gjør.

Likevel er det vanskelig å avlegge spottende tale, særlig hvis slik tale skyldes påvirkning fra foreldre som strødde om seg med spydigheter, eller fra en kultur som fremmer dominerende oppførsel. Men alt en person har tilegnet seg, kan han — ved å ta tiden til hjelp og gjøre seg iherdige anstrengelser — kvitte seg med. Det er Bibelen som gir den beste hjelpen i så måte. Den kan få en person til å avlegge selv fast inngrodde karaktertrekk. (Jevnfør 2. Korinter 10: 4, 5.) Hvordan?

Et rett syn på gudgitte roller

Menn som begår verbale overgrep, har ofte et forvrengt syn på de gudgitte rollene i ekteskapet. Bibelskribenten Paulus sier for eksempel at hustruene skal «underordne seg under sine menn», og at «en mann er sin hustrus hode». (Efeserne 5: 22, 23) En mann føler kanskje at hans stilling som hode gir ham rett til å ha fullstendig makt over sin kone. Men det stemmer ikke. Selv om hans kone skal underordne seg under ham, er hun ikke hans slave. Hun er hans «hjelper» og «motstykke». (1. Mosebok 2: 18) Derfor tilføyer Paulus: «Mennene [bør] elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv, for ingen har noensinne hatet sitt eget kjød; men han før og pleier det, slik Kristus også gjør med menigheten.» — Efeserne 5: 28, 29.

Som hode for den kristne menighet rakket Jesus aldri ned på disiplene, slik at de gikk rundt og var redde for når den neste overhøvlingen ville komme. I stedet var han kjærlig og tok hensyn til deres verdighet. «Jeg [vil] gi dere ny styrke,» lovte han dem. «Jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte.» (Matteus 11: 28, 29) Hvis en mann under bønn mediterer over den måten Jesus utøvde sin stilling som hode på, kan det hjelpe ham til å se sin egen stilling som hode i et mer likevektig lys.

Når det oppstår gnisninger

Å kjenne Bibelens prinsipper er én ting; å anvende dem i en spent situasjon er noe ganske annet. Hva kan en ektemann gjøre når det oppstår gnisninger, slik at han kan unngå å falle tilbake til uvanen med å ty til krenkende tale?

Det er ikke et tegn på mandighet at en ektemann bruker et aggressivt språk når han er opprørt. Bibelen sier: «Den som er sen til vrede, er bedre enn en veldig mann, og den som behersker sin ånd, er bedre enn den som inntar en by.» (Ordspråkene 16: 32) En virkelig mann behersker sin ånd. Han viser medfølelse ved å stille seg selv slike spørsmål som: «Hvilken virkning har det jeg sier, på min kone? Hvordan ville jeg føle det hvis jeg var i hennes stilling?» — Jevnfør Matteus 7: 12.

Bibelen erkjenner likevel at noen situasjoner kan framkalle vrede. Om slike forhold skrev salmisten: «Bli opprørt, men synd ikke. Si det i deres hjerte, på deres seng, og vær stille.» (Salme 4: 4) Den samme tanken er også blitt formulert slik: «Det er ikke galt å bli sint, men det er galt å gå til verbalt angrep på noen ved å komme med spydige, ydmykende og nedsettende bemerkninger.»

Hvis en ektemann merker at han er i ferd med å miste kontrollen over sin tale, kan han lære seg å telle til ti. Kanskje det er lurt å forlate rommet, gå en tur eller finne et rolig sted der han kan være for seg selv til han har hisset seg ned. Ordspråkene 17: 14 sier: «Trekk deg . . . tilbake før tretten bryter ut.» Fortsett drøftelsen når gemyttene har kjølnet.

Det er selvfølgelig ingen som er fullkommen. En ektemann som har hatt det problemet at han har gjort bruk av krenkende tale, kan få et tilbakefall. Når det skjer, bør han be om unnskyldning. Det å ikle seg «den nye personlighet» er en prosess som er vedvarende, men som også gir stor lønn. — Kolosserne 3: 10.

Legende ord

Ja, «død og liv er i tungens makt». (Ordspråkene 18: 21) Sårende ord må erstattes med ord som bygger opp og styrker ekteskapet. Et bibelsk ordspråk lyder: «Liflige ord er en vokskake med honning, søte for sjelen og en legedom for knoklene.» — Ordspråkene 16: 24.

For noen år siden ble det foretatt en undersøkelse med det mål å finne de faktorene som gjør at noen familier er sterke og fungerer godt. «Undersøkelsen viste at medlemmene av slike familier likte hverandre, og at de stadig fortalte hverandre at de likte hverandre,» sier ekteskapseksperten David R. Mace. «De gav uttrykk for anerkjennelse overfor hverandre, gav hverandre en følelse av egenverd og benyttet enhver rimelig anledning til å vise hverandre hengivenhet i ord og gjerning. Resultatet var, høyst naturlig, at de likte å være sammen og styrket hverandre på måter som gjorde at forholdet dem imellom var svært tilfredsstillende.»

Ingen gudfryktig mann kan med rette si at han elsker sin kone, hvis han bevisst går inn for å såre henne med sine ord. (Kolosserne 3: 19) Det samme prinsippet gjelder selvfølgelig også en kvinne som utsetter sin mann for verbal mishandling. Begge ektefellene er forpliktet til å følge den formaningen Paulus gav efeserne: «La ingen råtten tale gå ut av deres munn, men en tale som er god til oppbyggelse, alt etter som det måtte være behov for, så den kan overbringe det som er gagnlig, til dem som hører på.» — Efeserne 4: 29.

[Fotnoter]

[Bilde på side 9]

En kristen eldste kan hjelpe ektefeller til å kommunisere bedre med hverandre

[Bilde på side 10]

Mann og kone må gjøre seg iherdige bestrebelser på å forstå hverandre