Tenk på de eldres beste

«Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres.» — FILIPPERNE 2: 4.

1, 2. a) Hvordan viste det styrende råd i det første århundre interesse for de eldres behov? b) Hvilket bevis har vi for at forkynnelsesarbeidet ikke ble forsømt?

KORT tid etter pinsedagen i år 33 e.Kr. «kom de gresktalende jøder [i den kristne menighet] med klager mot de hebraisktalende, fordi deres enker ikke ble tilgodesett ved den daglige utdelingen [av mat til de nødstilte]». En del av disse enkene var uten tvil eldre og maktet ikke å forsørge seg selv. Hvordan det enn var, grep apostlene inn og sa: «Velg nå ut blant dere sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven [dette nødvendige arbeid, NW].» — Apostlenes gjerninger 6: 1—3.

² De første kristne betraktet altså det å ha omsorg for de nødstilte som et ’nødvendig arbeid’. Flere år senere skrev disippelen Jakob: «En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød.» (Jakob 1: 27) Betydde dette at det viktige forkynnelsesarbeidet ble forsømt? Nei, for beretningen i Apostlenes gjerninger sier at etter at arbeidet med å hjelpe enkene var blitt ordentlig organisert, «nådde [Guds Ord] stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt». — Apostlenes gjerninger 6: 7.

3. Hvilken oppfordring blir gitt i Filipperne 2: 4, og hvorfor er den spesielt på sin plass i dag?

³ I dag lever vi i «vanskelige tider». (2. Timoteus 3: 1) Etter at vi har dekket familiens behov og utført vårt verdslige arbeid, har vi kanskje lite overskudd — eller liten lyst — til å ta oss av de eldre og deres behov. Det er derfor på sin plass at Filipperne 2: 4 tilskynder oss til ’ikke bare å tenke på vårt eget beste, men også på de andres’. Hvordan kan dette gjøres på en likevektig og praktisk måte?

Vis enker heder

4. a) Hvorfor og hvordan ble enker ’hedret’ i den første kristne menighet? b) Var det nødvendig å gi slik hjelp til alle enker?

⁴ I 1. Timoteus, kapittel 5, beskriver Paulus hvordan de første kristne tok seg av eldre enker i menigheten. Han sa til Timoteus: «Enker skal du hedre og støtte, de som virkelig er enker.» (Vers 3) Eldre enker ble spesielt utpekt som slike som var verdige til å bli hedret ved at de regelmessig fikk økonomisk støtte. De var avskåret fra enhver annen hjelpeordning og kunne bare ’sette sitt håp til Gud og leve i bønn og påkallelse natt og dag’. (Vers 5) Hvordan ble deres bønner om å få det nødvendige til livets opphold besvart? De ble besvart gjennom menigheten, som på en organisert måte sørget for at enker som var verdige til det, fikk et beskjedent utkomme. Hvis en enke var i stand til å forsørge seg selv eller hadde slektninger som var i stand til å forsørge henne, hadde hun selvfølgelig ikke behov for slik hjelp fra menigheten. — Versene 4 og 16.

5. a) Hvordan kan noen enker ha ’gått inn for sanselig tilfredsstillelse’? b) Var menigheten forpliktet til å støtte slike enker?

⁵ «Men den [enke] som går inn for sanselig tilfredsstillelse, er [åndelig] død selv om hun lever,» sa Paulus. (Vers 6, NW) Paulus kommer ikke nærmere inn på hvordan noen ’levde i vellyst’, slik en interlineær oversettelse ordrett gjengir det. (The Kingdom Interlinear Translation) Noen kan kanskje ha kjempet med sine «kjønnslige drifter». (Vers 11, NW) Ifølge en ordbok kan det greske ordet som er gjengitt med «leve i vellyst», også bety å ’leve makelig, overdrevent komfortabelt eller i overdreven nytelse’. (Liddell & Scott’s Greek-English Lexicon) Noen ønsket kanskje å berike seg selv eller å finansiere sitt luksuriøse og nytelsessyke liv som helt manglet måtehold, gjennom menigheten. Uansett hvordan det forholdt seg, antyder Paulus at slike enker ikke var kvalifisert til å motta støtte fra menigheten.

6, 7 (og fotnoten). a) Hva var «listen»? b) Hvorfor fikk ikke de som var under 60 år, økonomisk støtte? c) Hvordan hjalp Paulus unge enker, slik at de ikke fikk en ugunstig «dom»?

⁶ Paulus sa deretter: «La en enke bli satt opp på listen [over dem som får økonomisk støtte] hvis hun ikke er under seksti år gammel.» På Paulus’ tid ble en enke som hadde passert 60 år, tydeligvis betraktet som ute av stand til å forsørge seg selv, og det var også lite sannsynlig at hun ville komme til å gifte seg igjen.a «Avvis derimot yngre enker [som ønsker å bli ført opp på listen],» sa Paulus, «for når deres kjønnslige drifter har kommet mellom dem og Kristus, ønsker de å gifte seg, og de har en dom over seg fordi de har ringeaktet sitt første uttrykk for tro.» — Versene 9, 11, 12, NW.

⁷ Hvis yngre enker også kunne føres opp på «listen», ville kanskje noen forhastet erklære at de hadde til hensikt å leve enslig. Med tiden fant de det kanskje vanskelig å kontrollere sine «kjønnslige drifter» og ønsket å gifte seg igjen. De fikk da «en dom over seg fordi de . . . ringeaktet sitt første uttrykk for tro», nemlig at de skulle leve enslig. (Jevnfør Forkynneren 5: 1—5.) For å forhindre at det oppstod slike situasjoner, sa Paulus videre: «Jeg vil derfor at de unge enkene skal gifte seg igjen [og] få barn.» — Vers 14.

8. a) Hvordan var Paulus’ retningslinjer til beskyttelse for menigheten? b) Ble yngre enker og eldre menn som hadde behov for hjelp, også tatt hånd om?

⁸ Paulus sa også at de som ble satt opp på listen, måtte ha vært kjent i lengre tid for sine gode, kristne gjerninger. (Vers 10) Menigheten var ikke et «velferdssenter» for dem som var dovne eller griske. (2. Tessaloniker 3: 10, 11) Men hva med eldre menn og yngre enker? Hvis noen av dem hadde behov for hjelp, ville menigheten uten tvil ta seg av dem som enkeltpersoner. — Jevnfør 1. Johannes 3: 17, 18.

9. a) Hvorfor skiller de ordninger som blir truffet i dag for å dra omsorg for de eldre, seg ut fra dem som ble truffet i det første århundre? b) Hva hjelper Paulus’ drøftelse i 1. Timoteus, kapittel 5, av enkenes situasjon oss til å forstå i dag?

⁹ Slike ordninger var trolig hensiktsmessige når det gjaldt å dekke behovet i de første kristne menigheter. Men som det sies i en kommentar til Bibelen: «På grunn av forsikringsutbetalinger, sosiale trygder og muligheter for å få arbeid er situasjonen helt annerledes i vår tid.» (The Expositor’s Bible Commentary) Ettersom det sosiale og økonomiske bildet har endret seg, er det sjelden nødvendig at menighetene i dag fører opptegnelser over eldre som trenger økonomisk støtte. Ikke desto mindre hjelper Paulus’ ord til Timoteus oss til å forstå 1) at de eldres problemer angår hele menigheten — spesielt de eldste, 2) at omsorgen for de eldre bør organiseres ordentlig, og 3) at en slik omsorg bør begrenses til dem som virkelig trenger den.

Hvordan de eldste kan tenke på de eldres beste

10. Hvordan kan de eldste ta ledelsen i å tenke på de eldres beste i vår tid?

¹⁰ Hvordan kan tilsynsmenn i dag ta ledelsen i å tenke på de eldres beste? De kan fra tid til annen ta med de eldres behov på dagsordenen for eldstemøtene. Når det er behov for hjelp i et bestemt tilfelle, kan de ordne med at slik hjelp blir gitt. De behøver ikke nødvendigvis yte denne hjelpen personlig, ettersom det ofte er mange som er villige til å hjelpe til i menigheten, blant annet de unge. De eldste kan imidlertid føre nøye tilsyn med den hjelpen som blir gitt, kanskje ved å gi en bror i oppgave å koordinere den hjelpen som blir gitt en person.

11. Hvordan kan de eldste lære de eldres behov å kjenne?

¹¹ Salomo gav følgende råd: «Merk deg vel hvordan sauene dine ser ut.» (Ordspråkene 27: 23) Tilsynsmennene kan derfor personlig besøke de eldre for å finne ut hvordan de best kan «hjelpe kristne som lider nød». (Romerne 12: 13) En reisende tilsynsmann sa det slik: «Enkelte av de eldre er svært selvstendige, og det nytter ikke bare å spørre dem om hva de trenger hjelp til. Det beste er selv å finne ut hva som bør gjøres, og så sette i gang.» I Japan fant noen tilsynsmenn ut at en 80 år gammel søster trengte stadig tilsyn. De skrev: «Vi har nå sørget for at noen kontakter henne to ganger om dagen, morgen og kveld, enten ved å besøke henne eller ved å telefonere.» — Jevnfør Matteus 25: 36.

12. a) Hvordan kan de eldste sørge for at de eldre kan høste gagn av menighetsmøtene? b) Hvordan kan man gjøre god bruk av kassettbånd som er utgitt av Selskapet Vakttårnet?

¹² Tilsynsmennene bør også sørge for at de eldre kan høste gagn av menighetsmøtene. (Hebreerne 10: 24, 25) Trenger noen av de eldre hjelp til å komme til møtene? Synes noen at det er vanskelig å ’høre og forstå’ møteprogrammet fordi de hører dårlig? (Matteus 15: 10) I slike tilfelle vil det kanskje være praktisk å innstallere teleslynge. En del menigheter har ordnet det slik at de som ikke er i stand til å komme på møtene, kan sitte hjemme og lytte til programmet over telefon. Andre gjør opptak av møtene på kassettbånd for dem som er for syke til å overvære møtene — i noen tilfelle kjøper de også kassettspillere til dem. I tråd med dette sier en eldste i Vest-Tyskland: «Flere av de eldre som jeg har besøkt, sitter stort sett foran fjernsynet og ser på programmer som neppe kan karakteriseres som åndelig oppbyggende.» Hvorfor ikke isteden oppfordre dem til å lytte til kassettbånd som er utgitt av Selskapet Vakttårnet, og som inneholder Rikets melodier eller andre teokratiske innspillinger?

13. Hva kan gjøres for å hjelpe de eldre til å være aktive forkynnere av Riket?

¹³ Noen av de eldre i menigheten er blitt uregelmessige eller uvirksomme i forkynnelsen. Men alderen behøver ikke nødvendigvis å hindre en i å forkynne «evangeliet om riket». (Matteus 24: 14) Noen av de eldre vil kanskje reagere positivt hvis du ganske enkelt spør dem om de har lyst til å arbeide sammen med deg i felttjenesten. Kanskje du kan bidra til at deres kjærlighet til forkynnelsen blusser opp igjen, hvis du forteller dem opplevelser fra felttjenesten. Hvis det å gå i trapper er et problem, kan du ordne det slik at de kan arbeide i leiegårder hvor det er heiser, eller i boligstrøk hvor det ikke er trapper. Noen forkynnere kan også ta med eldre på bibelstudier — eller holde studiet hjemme hos den eldre.

14 og rammen. a) Hva kan de eldste gjøre hvis en eldre bror eller søster kommer i alvorlige, økonomiske vanskeligheter? b) Hvordan har enkelte menigheter tatt hånd om eldre forkynnere?

¹⁴ ’Penger er en beskyttelse.’ (Forkynneren 7: 12) Mange eldre brødre og søstre befinner seg imidlertid i en vanskelig økonomisk situasjon og har ingen slektninger som er villige til å hjelpe dem. Men enkeltpersoner i menigheten er vanligvis glad for å være til hjelp når de blir gjort oppmerksom på behovet. (Jakob 2: 15—17) De eldste kan også undersøke hvilke offentlige eller sosiale trygder, forsikringsordninger, pensjoner og så videre som er tilgjengelige. I enkelte land er det imidlertid vanskelig å oppnå slike goder, og det kan være at det eneste alternativet er å følge fremgangsmåten i 1. Timoteus, kapittel 5, og sørge for at menigheten som et hele yter den nødvendige hjelp. (Se Organisert for å fullføre vår tjeneste, sidene 122, 123.)

Forkynnere i Nigeria gav regelmessig materiell hjelp til en 82 år gammel alminnelig pioner og hans kone. Da myndighetene bestemte at den bygningen de bodde i, skulle rives, tilbød menigheten dem å flytte inn i et rom tilknyttet Rikets sal, inntil man klarte å skaffe noe annet.

En menighet i Brasil ansatte en sykepleier til å ta seg av et eldre ektepar. Samtidig fikk en søster i oppgave å holde huset i orden, lage mat og dekke andre fysiske behov. Hver måned la menigheten til side penger til dette formålet.

15. a) Er det noe som begrenser den hjelp menigheten kan gi? b) Hvordan kan rådet i Lukas 11: 34 (NW) være på sin plass for dem som krever for mye?

¹⁵ Akkurat som i det første århundre blir slik hjelp gitt til slike som er verdige til det, og som virkelig trenger den. Tilsynsmennene er ikke forpliktet til å etterkomme overdrevne anmodninger eller imøtekomme urimelige krav om tilsyn og oppmerksomhet. De eldre må også bevare ’øyet klart’. — Lukas 11: 34, NW.

Hvordan vi som enkeltpersoner kan tenke på de eldres beste

16, 17. a) Hvorfor er det viktig at også andre foruten de eldste tenker på de eldres beste? b) Hvordan kan travle forkynnere ’kjøpe tid’ til å ta seg av de eldre?

¹⁶ For en tid siden ble en eldre søster lagt inn på sykehus. Diagnosen lød på underernæring. «Hvis flere i menigheten hadde tenkt på hennes beste, ville dette kanskje aldri ha skjedd,» skrev en eldste. Ja, det er ikke bare de eldste som må tenke på de eldres beste. Paulus sa: «Vi er jo hverandres lemmer.» — Efeserne 4: 25.

¹⁷ En del av dere har utvilsomt mange personlige forpliktelser å ivareta. Men «tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres». (Filipperne 2: 4) Du vil ofte kunne ’kjøpe tid’ ved hjelp av god organisering. (Efeserne 5: 16) Kan du for eksempel besøke en av de eldre etter at du har vært ute i felttjenesten? Mange eldre føler seg spesielt ensomme på hverdagene. Også tenåringer kan besøke de eldre og hjelpe dem med forskjellige daglige gjøremål. En søster som fikk hjelp av en ungdom, bad: «Takk, Jehova, for unge bror John. Han er virkelig et godt menneske.»

18. a) Hvorfor kan det av og til være vanskelig å snakke med enkelte av de eldre? b) Hvordan kan en gjøre et besøk hos en eldre bror eller søster eller en samtale med ham eller henne oppbyggende for begge parter?

¹⁸ Hilser du bare overfladisk på de eldre på møtene? Det er sant at det ikke alltid er lett å snakke med noen som har dårlig hørsel, eller som har vanskelig for å uttrykke seg. Og siden en sviktende helse krever sitt, er ikke de eldre alltid i det beste humør. Men det er ’bedre å være tålmodig’. (Forkynneren 7: 8) Hvis du anstrenger deg litt, kan det resultere i en «utveksling av oppmuntringer». (Romerne 1: 12, NW) Fortell en opplevelse fra felttjenesten eller snakk om noe du har lest i Vakttårnet eller Våkn opp! Eller, enda bedre, bare lytt. (Jevnfør Job 32: 7.) Eldre mennesker har mye å fortelle hvis du gir dem sjansen til det. En eldste sa: «Jeg hadde stor nytte av å besøke en eldre bror.»

19. a) Hvem bør vår omsorg for de eldre også omfatte? b) Hvordan kan vi være til hjelp for familier som tar hånd om sine tilårskomne foreldre?

¹⁹ Bør ikke din omsorg for de eldre også omfatte deres familie som tar hånd om dem? Et ektepar som tok seg av sine tilårskomne foreldre, sa: «I stedet for å oppmuntre oss har enkelte i menigheten begynt å komme med kritikk. En søster sa: ’Hvis dere går glipp av flere møter, blir dere åndelig syke!’ Men hun var ikke villig til å gjøre noe for å hjelpe oss til å komme på flere møter.» Like nedslående er vage løfter, for eksempel: ’La meg få vite det hvis du trenger hjelp.’ Det er nesten det samme som å si: «Hold dere varme og spis dere mette.» (Jakob 2: 16) Hvor mye bedre er det ikke å la din omsorg vise seg i handling! Et ektepar sier: «Vennene har vært fantastisk hjelpsomme! Noen tar seg av mor i et par dager om gangen, slik at vi av og til får litt fri. Andre tar henne med på bibelstudier. Og det er virkelig oppmuntrende når andre spør om hvordan det står til med henne.»

20, 21. Hva kan de eldre gjøre for å hjelpe dem som har omsorg for dem?

²⁰ Stort sett blir de eldre blant oss tatt godt hånd om. Men hva kan eldre Jehovas vitner selv gjøre for at det kan gjøres med glede, uten sukk? (Jevnfør Hebreerne 13: 17.) Samarbeid med de eldste når de treffer tiltak for å hjelpe dere. Vær takknemlig og gi uttrykk for verdsettelse av den hjelp dere får, og unngå å forlange for mye eller å være for kritiske. Forsøk dessuten å bevare en glad og positiv holdning, selv om dere har smerter og plager på grunn av høy alder. — Ordspråkene 15: 13.

²¹ ’Brødrene er fantastiske. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha klart meg uten dem.’ Mange eldre har kommet med slike uttalelser. Likevel hviler hovedansvaret for å ta seg av tilårskomne foreldre på barna deres. Hva innebærer dette ansvar, og hvordan kan det best tas hånd om?

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hva ble gjort i det første århundre for eldre enker?

◻ Hvordan kan tilsynsmennene organisere den hjelp som blir gitt eldre i menigheten?

◻ Hvordan kan enkeltpersoner i menigheten vise interesse for eldre brødre og søstre?

◻ Hva kan de eldre gjøre for at oppgaven skal bli lettere for dem som tar hånd om dem?

[Ramme på side 11]

Hvordan noen hjelper de eldre

En menighet i Brasil fant en passende måte å hjelpe en eldre bror som bor i nærheten av Rikets sal, på: Den bokstudiegruppen som gjør rent i Rikets sal, gjør også rent i huset til denne broren.

En annen menighet i Brasil fant en enkel metode for å hjelpe en syk bror til å fortsette på den teokratiske tjenesteskolen. Når det er hans tur til å ha oppdrag, får en bror i oppgave å ta med seg to—tre andre forkynnere og besøke denne broren. Det korte møtet blir innledet med bønn, og så holder broren sitt tildelte oppdrag og får den nødvendige veiledning. Dette besøket viser seg å være til stor oppmuntring!

Reisende tilsynsmenn har gått foran med et godt eksempel når det gjelder å ta ledelsen. En eldre bror som måtte sitte i rullestol, ble svært irritabel og fikk av den grunn sjelden besøk. En reisende tilsynsmann ordnet det imidlertid slik at han viste lysbildeforedraget for denne broren privat. Den eldre broren ble dypt rørt over det han så. Tilsynsmannen sier: «Jeg følte meg rikelig belønnet da jeg så hvilke resultater det gav å vise litt oppmerksomhet og kjærlighet.»

Noen eldste i Nigeria foretok hyrdebesøk hos en eldre bror og oppdaget at han var alvorlig syk. Han ble umiddelbart sendt på sykehus. Det viste seg at den eldre broren trengte omfattende medisinsk behandling, noe han ikke var i stand til å betale for. Da menigheten ble gjort oppmerksom på dette, skaffet forkynnerne til veie nok penger til å dekke utgiftene. To eldste byttet på å kjøre ham til og fra sykehuset, selv om det betydde at de måtte ta seg fri fra arbeidet. De fikk imidlertid gleden av å se at denne broren stadig ble bedre, og at han tok del i hjelpepionertjenesten helt til han døde for fire år siden.

I Filippinene var det en eldre søster som ikke hadde familie. Da hun lå syk i tre år, tok menigheten seg av henne. De sørget for at hun fikk et lite sted å bo, og at hun fikk sine daglige måltider, og de tok også hånd om hennes personlige hygiene.

[Bilde på side 10]

Alle kan være med på å hedre de eldre i menigheten