Jag mot målet

Apostelen Paulus viste deretter filipperne hvem de skulle sette sin lit til når de jaget fram mot målet. (3: 1—21) De skulle sette sin lit til Kristus, ikke til «kjødet» (NW) eller til omskjærelsen, slik enkelte gjorde. Paulus betraktet sin kjødelige bakgrunn som tap sammenlignet med «det å kjenne Kristus», som «er så mye mer verd». Paulus ’jaget fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus’, og oppfordret filipperne til å ha den samme sinnsinnstilling.

[Ramme/bilde på side 25]

Mot målet: «Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran,» skrev Paulus, «og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus [Guds kall oppad ved Kristus Jesus, NW].» (Filipperne 3: 13, 14) Paulus anstrengte seg som om han deltok i et løp. Han kastet ikke bort tid og krefter på å se seg tilbake, men jaget mot målet i likhet med en løper som anstrenger seg for å nå fram til og krysse mållinjen. For Paulus og andre salvede kristne var seiersprisen oppstandelse til et liv i himmelen etter at de hadde fullført sitt jordiske løp i trofasthet mot Gud. Enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp, må vi bevare vår ulastelighet overfor Jehova og jage mot målet som hans vitner. — 2. Timoteus 4: 7.