La deg ikke overmanne av bekymringer
«VÆR . . . aldri bekymret for morgendagen, for morgendagen vil ha sine egne bekymringer. Hver dag har nok med sitt eget onde.» (Matteus 6: 34) Denne veiledningen, som Jesus Kristus gav, er i høy grad nyttig for alle oss som lever i dagens hektiske og stressende samfunn.
Men er det realistisk sett mulig ikke å bekymre seg for det vi har av problemer, forpliktelser og ansvar, og for de avgjørelser som vi må treffe? Millioner av mennesker er deprimert, bedrøvet og nedtynget. Derfor er også salget av beroligende midler blitt et millionforetagende.
Hvor går grensen?
Vi er nødt til å planlegge og forberede oss med tanke på forpliktelser, oppgaver, avgjørelser og problemer — enten de er presserende eller ikke. Bibelen sier at man bør ’sette seg ned og beregne omkostningene’ før man går i gang med en hvilken som helst større oppgave. (Lukas 14: 28—30) Det innebærer at man veier de valgmuligheter som finnes, mot hverandre. Og man må analysere de mulige virkningene av utfallet og vurdere hva det vil koste i form av tid, energi og penger.
Samtidig som man bør tenke nøye igjennom det som sannsynligvis vil skje, er det verken mulig eller oppbyggende å tenke på alt som kan inntreffe. Fordi du er opptatt av familiens trygghet, vil du kanskje tenke over hva du skal gjøre hvis det skulle begynne å brenne hjemme hos deg. Du går kanskje til innkjøp av og installerer røykvarslere og brannslokningsapparater. Kanskje du tenker ut og øver på rømningsveier fra forskjellige steder i huset. Men når går den fornuftige, praktiske planleggingen over til å bli overdrevne, urimelige bekymringer? Det gjør den når du begynner å uroe deg over utallige hypotetiske situasjoner, som ofte bare er et utslag av en livlig fantasi. Du blir kanskje overmannet av foruroligende tanker. Du blir overbevist om at du har oversett et eller annet, eller at du ikke har gjort nok for å beskytte familien din. Slike selvpåførte kvaler kan gjøre deg så nedtynget at du får søvnproblemer.
Moses står fram for farao
Jehova Gud gav sin profet Moses et vanskelig oppdrag. Først skulle Moses stå fram for israelittene og overbevise dem om at Jehova hadde utnevnt ham til å føre dem ut av Egypt. Så skulle han stå fram for farao og be ham om å la israelittene fare. Til sist skulle han føre en menneskemengde som talte flere millioner, gjennom ødemarken og inn i et land hvor det bodde et fiendtligsinnet folk. (2. Mosebok 3: 1—10) Alt dette kunne ha virket svært skremmende på Moses, men lot han seg overmanne av bekymring på grunn av dette ansvaret?
Det er tydelig at Moses bekymret seg for en rekke ting. Han spurte Jehova: «Sett at jeg nå kommer til Israels sønner og jeg sier til dem: ’Deres forfedres Gud har sendt meg til dere’, og de sier til meg: ’Hva er hans navn?’ Hva skal jeg da si til dem?» Jehova fortalte ham hva han skulle svare. (2. Mosebok 3: 13, 14) Moses var også bekymret for hva som kom til å skje hvis farao nektet å tro på ham. Igjen gav Jehova profeten et svar. Et siste problem — Moses innrømmet at han var «ingen veltalende mann». Hvordan kunne dette avhjelpes? Jehova sørget for at Aron skulle tale for Moses. — 2. Mosebok 4: 1—5, 10—16.
Moses var nå forberedt, for han hadde fått svar på spørsmålene sine, og han hadde tro på Gud. Så han gikk i gang med å gjøre slik som Jehova hadde befalt. Istedenfor å plage seg selv med skremmende tanker om hva som kunne skje når han stod ansikt til ansikt med farao, gjorde Moses «akkurat slik» som han fikk befaling om. (2. Mosebok 7: 6) Hvis han hadde latt seg overmanne av bekymringer, kunne det ha svekket den tro og frimodighet som han trengte for å fullføre oppdraget.
Den likevektige måten som Moses utførte sitt oppdrag på, viser at han hadde det som apostelen Paulus kaller ’et sunt sinn’. (2. Timoteus 1: 7; Titus 2: 2—6) Hvis Moses ikke hadde hatt et sunt sinn, kunne han lett ha blitt overmannet av omfanget av dette oppdraget, og da hadde han sannsynligvis ikke tatt imot det.
Få kontroll over tankene dine
Hvordan reagerer du når du står overfor trosprøver eller andre prøvelser i hverdagen? Har du en tendens til å få panikk bare ved tanken på de hindringer og utfordringer som kan dukke opp? Eller har du et likevektig syn på dem? Som noen vil si: «Ta ikke bekymringene på forskudd.» Når alt kommer til alt, var det kanskje ikke noe å bekymre seg for likevel. Så hvorfor lide kvaler på grunn av noe som kanskje aldri vil skje? Bibelen sier: «Engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd.» (Ordspråkene 12: 25) Det fører ofte til at man utsetter det å treffe en avgjørelse, at man legger ting til side til det er for sent å gjøre noe med dem.
Noe som er langt mer alvorlig, er den åndelige skade som overdreven bekymring kan forårsake. Jesus Kristus påpekte at verdsettelsen av «ordet om riket» kan bli fullstendig kvalt av «rikdommens bedragerske makt» og «den bekymring som hører denne tingenes ordning til». (Matteus 13: 19, 22) Akkurat som torner kan forhindre at frøplanter vokser seg modne og frambringer frukt, kan ukontrollert bekymring hindre oss i å gå framover åndelig sett og frambringe frukt til Guds ære. Selvpåført, nedbrytende engstelse har til og med fått noen til å la være å innvie seg til Jehova. De bekymrer seg for at de kanskje ikke vil kunne leve opp til sin innvielse.
Apostelen Paulus sa at vi i vår åndelige krigføring bestreber oss på å føre «enhver tanke i fangenskap for å gjøre den lydig mot Kristus». (2. Korinter 10: 5) Vår erkefiende, Satan Djevelen, ville finne stor glede i å bruke våre bekymringer til å ta motet fra oss og svekke oss fysisk, følelsesmessig og åndelig sett. Han er en mester i å anvende tvil for å fange den som ikke er på vakt. Det er derfor Paulus også advarer de kristne mot å ’gi plass for Djevelen’. (Efeserne 4: 27) Som «denne tingenes ordnings gud» har Satan med hell «blindet de ikke-troendes sinn». (2. Korinter 4: 4) Måtte vi aldri tillate ham å få kontroll over vårt sinn!
Det finnes hjelp å få
Når et barn får problemer, kan det gå til sin kjærlige far for å få veiledning og trøst. På samme måte kan vi gå til vår himmelske Far, Jehova, med problemene våre. Ja, Jehova oppfordrer oss til å kaste våre byrder og bekymringer på ham. (Salme 55: 22) Etter at et barn er blitt beroliget av faren sin, bekymrer det seg ikke lenger for problemene. Slik bør også vi ikke bare kaste våre byrder på Jehova, men også la dem forbli hos ham. — Jakob 1: 6.
Hvordan kaster vi våre bekymringer på Jehova? Filipperne 4: 6, 7 svarer: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» Ja, som svar på våre vedvarende bønner og anmodninger kan Jehova gi oss en indre ro som beskytter vårt sinn mot å bli urolig på grunn av unødvendige bekymringer. — Jeremia 17: 7, 8; Matteus 6: 25—34.
Hvis vi skal kunne handle i samsvar med våre bønner, må vi ikke isolere oss, verken fysisk eller mentalt. (Ordspråkene 18: 1) Vi bør ikke stole på vår egen forstand, men heller tenke over de bibelske prinsippene og rådene som kommer inn på det problemet vi har. (Ordspråkene 3: 5, 6) I Bibelen og i Vakttårnets publikasjoner kan både unge og gamle finne et vell av opplysninger om hvordan man kan treffe avgjørelser og mestre problemer. I den kristne menighet er vi også velsignet med forstandige og erfarne eldste og andre modne kristne som alltid er villige til å snakke med oss. (Ordspråkene 11: 14; 15: 22) De som ikke er følelsesmessig involvert i problemene våre, og som har Guds syn på saken, kan ofte hjelpe oss til å se dem i et nytt perspektiv. De vil ikke treffe avgjørelser for oss, men de kan være til støtte og stor oppmuntring.
«Vent på Gud»
Ingen kan nekte for at det er vanskelig nok å mestre de virkelige problemene som vi møter hver dag, om vi ikke også skal bekymre oss for innbilte problemer. Hvis bekymring for det som kanskje kan komme til å skje, gjør oss engstelige eller urolige, bør vi vende oss til Jehova i bønn og påkallelse. Gå til hans Ord og til hans organisasjon for å få veiledning, visdom og et sunt sinn. Vi vil oppdage at uansett hvilke problemer som måtte oppstå, er det hjelp å få.
Da salmisten følte seg nedtynget og urolig, sang han: «Hvorfor er du fortvilt, min sjel, og hvorfor bruser du i meg? Vent på Gud, for jeg skal atter prise ham som min persons storslagne frelse og som min Gud.» (Salme 42: 11) La oss føle det på samme måte.
Ja, gjør forberedelser med tanke på de problemer som du med rimelighet kan vente vil oppstå, og legg det som du ikke kan forutse, i Jehovas hender. Kast «all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere». — 1. Peter 5: 7.
[Bilde på side 23]
Kaster du, som David, alle dine byrder og bekymringer på Jehova?