«Dere er kjøpt, og prisen betalt»
«Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da legemet til Guds ære!» — 1. KORINTER 6: 20.
1, 2. a) Hva er det som har muliggjort en «utgang fra døden»? b) Hva måtte gjøres for at Kristi offer skulle bli gyldig juridisk sett, og hva var et forbilde på dette?
«GUD er for oss en Gud som frelser,» sa salmisten. Han sa videre: «Hos [Jehova] vår Gud er det utgang fra døden.» (Salme 68: 21) Jesu Kristi offer muliggjorde en slik utgang. Men for at hans offer skulle bli gyldig juridisk sett, måtte Kristus personlig tre fram for Gud.
2 Dette ble vist forbilledlig ved det som skjedde på soningsdagen, da øverstepresten gikk inn i Det aller helligste. (3. Mosebok 16: 12—15) Apostelen Paulus skrev: «Kristus er kommet som øversteprest . . . Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.» — Hebreerne 9: 11, 12, 24.
Blodets kraft
3. a) Hvordan ser Jehovas tilbedere på blod, og hvorfor? b) Hva viser at blod juridisk sett har kraft til å sone synder?
3 Hva betyr Kristi blod for vår frelse? Siden Noahs tid har sanne tilbedere sett på blodet som noe hellig. (1. Mosebok 9: 4—6) Blodet spiller en viktig rolle i livsprosessene, for Bibelen sier at «en skapnings liv [eller sjel] er i blodet». (3. Mosebok 17: 11) Moseloven krevde derfor at blodet fra et dyr som ble ofret, skulle helles ut for Jehova. Enkelte ganger ble det også strøket blod på alterhornene. Det var tydelig at et offers soningskraft var i dets blod. (3. Mosebok 8: 15; 9: 9) «Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.» — Hebreerne 9: 22.
4. a) Hvorfor la Gud restriksjoner på bruken av blod? b) Hvilken betydning hadde den måten Jesus ble drept på?
4 I betraktning av dette er det ikke så merkelig at det under Moseloven var dødsstraff for alt misbruk av blod. (3. Mosebok 17: 10) Det er en kjent sak at verdien av en vare øker hvis det blir knapphet på den, eller hvis det blir lagt strenge restriksjoner på bruken av den. De begrensninger Jehova fastsatte for bruk av blod, sikret at blod ikke ble betraktet som noe av alminnelig verdi, men som noe dyrebart og verdifullt. (Apostlenes gjerninger 15: 29; Hebreerne 10: 29) Dette harmonerte med det opphøyde formål Kristi blod skulle tjene. I samsvar med dette døde han også på en måte som førte til at hans blod ble utøst. Det ble derved tydelig at Kristus ikke bare ofret sitt menneskelegeme, men at han uttømte sin sjel, at han ofret selve livet, sitt liv som et fullkomment menneske. (Jesaja 53: 12) Kristus forspilte ikke sin juridiske rett til et slikt liv på grunn av ufullkommenhet, og hans utøste blod var derfor av høy verdi og kunne frembæres for Gud til soning for menneskehetens synder.
5. a) Hva tok Kristus med seg til himmelen, og hvorfor? b) Hvordan ble det tilkjennegitt at Gud godtok Kristi offer?
5 Kristus kunne ikke ta sitt bokstavelige blod med seg til himmelen. (1. Korinter 15: 50) Han tok med seg det som hans blod symboliserte: Den juridiske verdien av sitt ofrede, fullkomne menneskeliv. Han kunne formelt presentere dette livet for Gud som en løsepenge for den syndige menneskehet. Det at Jehova aksepterte dette offeret, ble tilkjennegitt på pinsedagen i 33 e.Kr., da den hellige ånd kom over 120 disipler i Jerusalem. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4) Nå var det som om Kristus eide menneskeslekten ved at han hadde kjøpt den. (Galaterne 3: 13; 4: 5; 2. Peter 2: 1) Derved kunne menneskeheten høste gagn av gjenløsningen.
De første som høstet gagn av gjenløsningen
6. Hvilken ordning traff Gud med tanke på anvendelsen av Kristi gjenløsningsoffer?
6 Dette betydde ikke at menneskene umiddelbart ville være sikret fysisk fullkommenhet. Uten at menneskene overvant sin syndige natur, ville det ikke være mulig å oppnå fysisk fullkommenhet. (Romerne 7: 18—24) Hvordan og når kunne den syndige tilstanden bli overvunnet? Gud sørget først for at det ble tatt ut 144 000 himmelske «prester for vår Gud, og de skal herske på [over, NW] jorden» som konger sammen med Kristus Jesus. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 7: 4; 14: 1—3) Gjennom dem vil virkningene av gjenløsningen litt etter litt komme menneskene til gode gjennom en periode på 1000 år. — 1. Korinter 15: 24—26; Åpenbaringen 21: 3, 4.
7. a) Hva er den nye pakt, hvem er med i den, og hvilken hensikt tjener den? b) Hvorfor måtte et dødsfall finne sted for at den nye pakt skulle bli gyldig, og hvilken rolle spiller Kristi blod?
7 Forut for dette blir de 144 000 konger og prester «kjøpt fra menneskene». (Åpenbaringen 14: 4, NW) Dette skjer ved hjelp av «en ny pakt». Denne pakten er en kontrakt mellom Jehova Gud og Guds åndelige Israel om at de som tilhører denne gruppen, skal tjene som konger og prester. (Jeremia 31: 31—34; Galaterne 6: 16; Hebreerne 8: 6—13; 1. Peter 2: 9) Men hvordan kan det komme i stand en pakt mellom Gud og ufullkomne mennesker? Paulus forklarer: «Hvor det er en pakt [mellom Gud og ufullkomne mennesker], er det nødvendig at den menneskelige paktslutters død blir tilveiebrakt. For en pakt er gyldig på grunnlag av døde ofre, ettersom den ikke er i kraft på noe tidspunkt mens den menneskelige paktslutter lever.» — Hebreerne 9: 16, 17, NW.
8, 9. Hvilken forbindelse er det mellom gjenløsningsofferet og den nye pakt?
8 Gjenløsningsofferet er derfor av grunnleggende betydning for den nye pakt, som Jesus er mellommann for. Paulus skrev: «Det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, et menneske, Kristus Jesus, som gav seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle — dette er hva det skal vitnes om ved de dertil bestemte tider.» (1. Timoteus 2: 5, 6, NW) Disse ordene gjelder spesielt for de 144 000, som den nye pakt er inngått med.
9 Da Gud sluttet en pakt med det kjødelige Israel, ble den ikke gyldig juridisk sett før det ble utøst dyreblod i forbindelse med et offer. (Hebreerne 9: 18—21) For at den nye pakt skulle kunne tre i kraft, måtte likeledes Kristus utøse «paktens blod». (Matteus 26: 28; Lukas 22: 20) Med Kristus i stillingen som både øversteprest og «mellommann for en ny pakt» anvender Gud verdien av Jesu blod til gagn for dem som er ført inn i den nye pakt, ved at han i juridisk forstand tilskriver dem rettferdighet som mennesker. (Hebreerne 9: 15; Romerne 3: 24; 8: 1, 2) Dermed kan Gud ta dem inn i den nye pakt og la dem bli himmelske konger og prester. Som deres mellommann og øversteprest hjelper Jesus dem til å bevare et rent forhold til Gud. — Hebreerne 2: 16; 1. Johannes 2: 1, 2.
De ting som er på jorden, samles sammen
10, 11. a) Hvordan får gjenløsningen betydning for andre enn de salvede kristne? b) Hvem utgjør den store skare, og hvilket forhold står de som tilhører den, i til Gud?
10 Er det bare de salvede kristne som kan oppnå utfrielse ved hjelp av gjenløsningen og få tilgivelse for sine synder? Nei, Gud forsoner alle ting med seg selv ved å skape fred ved det blod som ble utøst på torturpælen, som Kolosserne 1: 14, 20 (NW) viser. Dette gjelder både «de ting som er i himlene» (de 144 000), og «de ting som er på jorden». De sistnevnte er de som kan vente å få leve på jorden, mennesker som vil oppnå fullkomment liv i det jordiske paradis. Spesielt siden 1935 er det blitt gjort mye for å samle sammen slike mennesker. Åpenbaringen 7: 9—17 omtaler dem som en ’stor skare’ som erkjenner at frelsen kommer fra Gud og Lammet. De må fremdeles overleve «den store trengsel» og bli ’ført til kilder med livets vann’, for Åpenbaringen 20: 5 viser at de først vil bli fullt ut levende, at de først vil ha oppnådd menneskelig fullkommenhet, ved slutten av Kristi tusenårige styre. De som da i sin fullkomne tilstand består en endelig prøve, vil bli erklært rettferdige til evig liv på jorden. — Åpenbaringen 20: 7, 8.
11 Men de som tilhører den store skare, har likevel allerede på en foreløpig måte «vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod». (Åpenbaringen 7: 14) Kristus opptrer ikke som mellommann for den nye pakt overfor dem, men de høster likevel gagn av denne pakten gjennom Guds rikes virksomhet. Derimot opptrer Kristus som øversteprest overfor dem, og gjennom denne øversteprest anvender Jehova gjenløsningen, slik at de nå kan bli erklært rettferdige som Guds venner. (Jevnfør Jakob 2: 23.) I løpet av tusenårsriket vil de litt etter litt bli «frigjort fra forgjengelighetens trelldom» og til slutt oppnå «Guds barns herlighets frihet». — Romerne 8: 21, EN.
12. På hvilket grunnlag handlet Gud med trofaste mennesker i førkristen tid?
12 Når det gjelder dem som tilhører den store skare, kan det se ut til at deres forhold til Gud skiller seg lite fra de førkristne tilbederes forhold til ham. Men i sine handlinger overfor de førkristne tilbedere hadde Gud det framtidige gjenløsningsoffer for øye. (Romerne 3: 25, 26) De fikk tilgivelse for sine synder bare på en midlertidig måte. (Salme 32: 1, 2) Dyreofrene befridde dem ikke fullt ut for deres «bevissthet om synd», men utgjorde derimot «en påminning om synd». — Hebreerne 10: 1—3.
13. Hvilke fordeler har vi framfor førkristne tjenere for Gud?
13 Det er annerledes med sanne kristne i vår tid. De tilber Gud på grunnlag av en løsepenge som er blitt betalt. Gjennom sin øversteprest kan de «med frimodighet tre fram for nådens trone». (Hebreerne 4: 14—16) Forsoning med Gud er ikke et framtidig mål, men en nåværende realitet. (2. Korinter 5: 20) Når de feiler, kan de få virkelig tilgivelse. (Efeserne 1: 7) De kan glede seg over å ha en virkelig renset samvittighet. (Hebreerne 9: 9; 10: 22; 1. Peter 3: 21) Disse velsignelsene er en forsmak på den herlige frihet, Guds barns frihet, som Jehovas tjenere vil erfare i framtiden.
Dybden av Guds visdom og kjærlighet
14, 15. Hvordan vitner ordningen med gjenløsningen om Jehovas ufattelige visdom og om hans rettferdighet og kjærlighet?
14 Gjenløsningen er virkelig en storslagen gave fra Jehova. Det er lett å forstå hva ordningen går ut på, men emnet er likevel dypt nok til å fremkalle ærefrykt hos de største intellektuelle begavelser. Vi har bare vært inne på en forsvinnende liten del av virkningene av gjenløsningen. Likevel sier vi med apostelen Paulus: «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!» (Romerne 11: 33) Jehovas visdom fremgår av at han var i stand til både å redde menneskeheten og å hevde sitt overherredømme. Ved gjenløsningen «er Guds rettferdighet blitt åpenbart . . . Ham [Kristus] har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer — for dem som tror». — Romerne 3: 21—26.
15 Det kan ikke rettes noen kritikk mot Jehova Gud for at han tilgir synder som ble begått i fortiden av hans førkristne tilbedere. Det kan heller ikke rettes noen kritikk mot ham for at de salvede blir erklært rettferdige som hans sønner, eller for at de som tilhører den store skare, blir erklært rettferdige som hans venner. (Romerne 8: 33, NW, EN) Med et stort personlig offer har Gud opptrådt fullt ut lovformelig og rettskaffent og fullstendig tilbakevist Satans løgnaktige påstand om at Jehova er en urettferdig hersker. Guds uselviske kjærlighet til sine skapninger er også blitt demonstrert så tydelig at det ikke kan reises tvil om den. — Romerne 5: 8—11.
16. a) Hvordan har gjenløsningen gjort det mulig å avgjøre stridsspørsmålet om Guds tjeneres ulastelighet? b) Hvordan utgjør gjenløsningen et solid grunnlag for troen på at det skal komme en ny, rettferdig verden?
16 Den måten gjenløsningen ble tilveiebrakt på, gjorde det også mulig å avgjøre stridsspørsmålet om Guds tjeneres ulastelighet. Jesu lydighet var nok til å utvirke dette. (Ordspråkene 27: 11, EN; Romerne 5: 18, 19) Men i tillegg kan det henvises til livsløpet til de 144 000 kristne som er tro til døden trass i Satans motstand. (Åpenbaringen 2: 10) Gjenløsningen gjør det mulig at de kan få udødelighet — uforgjengelig liv — som lønn. (1. Korinter 15: 53; Hebreerne 7: 16) Satans påstand om at Guds tjenere er upålitelige, blir derved avslørt som meningsløs. Ordningen med gjenløsningen har også gitt oss et solid grunnlag for troen på Guds løfter. Vi ser at frelsesordningen er «juridisk grunnfestet» gjennom gjenløsningsofferet. (Hebreerne 8: 6, NW) Dermed er det garantert at det vil komme en ny, rettferdig verden. — Hebreerne 6: 16—19, vers 16 fra NW.
Overse ikke hensikten med den
17. a) Hvordan viser noen at de har oversett hensikten med gjenløsningen? b) Hva kan motivere oss til å holde oss moralsk rene?
17 Hvis vi skal høste gagn av gjenløsningen, må vi tilegne oss kunnskap, legge tro for dagen og leve i samsvar med Bibelens normer. (Johannes 3: 16; 17: 3) Men det er forholdsvis få som er villig til å gjøre det. (Matteus 7: 13, 14) Også blant sanne kristne er det noen som ’tar imot Guds ufortjente godhet og overser hensikten med den’. (2. Korinter 6: 1, NW) Flere tusen er for eksempel i årenes løp blitt utstøtt på grunn av utilbørlige seksuelle forhold. For en skam det er i betraktning av det som Jehova og Kristus har gjort for oss! Burde ikke takknemlighet for gjenløsningen få enhver til å passe seg for å ’glemme at han er blitt renset for sine tidligere synder’? (2. Peter 1: 9) Paulus sier derfor med god grunn til de kristne: «Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da legemet til Guds ære!» (1. Korinter 6: 20) Hvis vi husker dette, vil vi bli sterkt motivert til å holde oss moralsk rene. — 1. Peter 1: 14—19.
18. Hvordan kan kristne som begår alvorlige synder, likevel høste gagn av gjenløsningen?
18 Hva så hvis noen allerede har begått en alvorlig synd? De bør benytte seg av den tilgivelse som er muliggjort ved gjenløsningen, og ta imot hjelp fra kjærlige tilsynsmenn. (Jakob 5: 14, 15) Selv om det er nødvendig med streng tukt, bør en angrende kristen ikke gi opp når han blir tilrettevist. (Hebreerne 12: 5, NW) Bibelen gir oss denne enestående forsikring: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» — 1. Johannes 1: 9.
19. Hvordan kan kristne se på alvorlige feiltrinn de begikk før de lærte sannheten å kjenne?
19 Enkelte kristne kan av og til være urimelig motløse på grunn av tidligere alvorlige feiltrinn. En mismodig bror skrev: «Min kone og jeg pådrog oss genital herpes før vi kom i sannheten. Det hender at vi føler oss urene, som om vi ikke ’passer’ i Jehovas rene organisasjon.» Selvfølgelig kan enkelte også etter at de blir kristne, komme til å høste visse lidelser som en følge av tidligere feilgrep. (Galaterne 6: 7) De behøver likevel ikke å føle seg urene i Jehovas øyne hvis de har angret. «Kristi blod» kan «rense vår samvittighet fra døde gjerninger». — Hebreerne 9: 14.
20. Hvordan kan troen på gjenløsningen befri en kristen for unødvendig skyldfølelse?
20 Ja, tro på gjenløsningen kan bidra til å befri oss for unødvendige byrder i form av skyldfølelse. En ung søster bekjente: «Jeg har kjempet med den urene vanen å masturbere i over 11 år nå. En gang holdt jeg nesten på å forlate menigheten, for jeg følte at Jehova umulig kunne godta at et så avskyelig menneske skulle besudle hans menighet.» Men vi må huske at Jehova er «god og tilgir gjerne» så lenge vi samvittighetsfullt tar kampen opp mot urettferdigheten og ikke gir etter for den. — Salme 86: 5.
21. Hvordan bør gjenløsningen ha betydning for hvordan vi ser på dem som forarger oss?
21 Gjenløsningen bør også ha betydning for hvordan vi behandler andre. Hvordan reagerer du for eksempel når en medkristen forarger deg? Tilgir du villig, slik som Kristus gjorde? (Lukas 17: 3, 4) Følger du oppfordringen: «Vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus»? (Efeserne 4: 32) Eller har du en tendens til å bære nag og nære uvilje? I så fall overser du absolutt hensikten med gjenløsningen. — Matteus 6: 15.
22, 23. a) Hvordan bør tanken på gjenløsningen innvirke på hvilke mål vi setter oss, og på vår livsstil? b) Hvilken beslutning bør alle kristne treffe med tanke på gjenløsningen?
22 Vår verdsettelse av gjenløsningen bør dessuten virke sterkt inn på hvilke mål vi setter oss, og på vår livsstil. Paulus sa: «Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke treller av mennesker.» (1. Korinter 7: 23) Er materielle nødvendigheter — bolig, arbeid, mat og klær — fremdeles det sentrale i ditt liv? Eller er det slik at du søker Riket først og har tiltro til Guds løfte om at han vil sørge for deg? (Matteus 6: 25—33) Kan det være at du treller for din arbeidsgiver, men unnlater å sette av nok tid til teokratiske gjøremål? Husk at «Kristus gav seg selv for oss for å . . . rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger». — Titus 2: 14; 2. Korinter 5: 15.
23 «Gud være takk ved Jesus Kristus» for den enestående gaven som gjenløsningen er! (Romerne 7: 25) Måtte vi aldri overse hensikten med gjenløsningen, men sørge for at tanken på den blir en virkelig drivkraft i vårt liv. Måtte vi alltid i ord og gjerning ære Gud i takknemlighet for at vi er blitt kjøpt for en høy pris.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvorfor blir blod betraktet som hellig, og hvordan ble Kristi blod presentert for Jehova i himmelen?
◻ Hvilken rolle spilte Kristi blod i forbindelse med opprettelsen av den nye pakt?
◻ Hvordan virker gjenløsningen til gagn for de salvede og den store skare?
◻ Hvordan kan vi vise at vi ikke overser hensikten med gjenløsningen?
[Bilde på side 16]
Et offers sonende kraft ligger i dets livsblod
[Bilde på side 17]
En som verdsetter Guds villighet til å tilgi, er villig til å tilgi andre