Hvorfor bør vi kle oss i ydmykhet?

DEN amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe hadde nettopp lest sin nye fortelling for noen venner. De sa for spøk at han hadde brukt heltens navn for ofte. Hvordan reagerte Poe på det? En av vennene hans fortalte siden: «Hans stolte sinnelag gjorde at han ikke tålte slik åpenlys kritikk. Han ble derfor rasende, og før vennene hans kunne hindre ham, hadde han kastet hvert eneste ark på ilden.» En fortelling som var «meget underholdende, fullstendig fri for hans vanlige . . . dysterhet», var tapt for alltid. Ydmykhet kunne ha reddet den.

Selv om stolthet får folk til å handle ufornuftig, er denne egenskapen fremherskende i verden. Men Jehovas tjenere skulle være annerledes. De må kle seg i ydmykhetens vakkert utformede drakt.

Hva er ydmykhet?

Apostelen Paulus omtalte den vakre kristne drakten ydmykhet da han skrev til sine medtroende i det gamle Kolossæ. Han formante dem: «Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt.» — Kolosserne 3: 12.

Ydmykhet blir definert som «mangel på stolthet; saktmodighet». En ydmyk person er «beskjeden i sin ånd; ikke stolt». Han viser «dyp, høflig respekt». (The World Book Dictionary, bind I, side 1030) Ydmykhet er ikke det samme som feighet eller svakhet. I virkeligheten er det stolthet som er et tegn på svakhet, mens det å vise ydmykhet ofte krever mot og styrke.

Et hebraisk ord som i New World Translation blir gjengitt med «ydmyk deg», betyr bokstavelig «trå deg selv ned». Vismannen som skrev Ordspråkene, gav dette rådet: «Min sønn, . . . er du fanget ved det du har sagt, gjør da slik for å berge deg, min sønn, siden du er kommet i din nestes makt: Gå straks av sted [ydmyk deg, NW, bokstavelig: trå deg selv ned] og treng inn på mannen.» (Ordspråkene 6: 1—3) Det vil si: Legg all stolthet til side, innrøm den feilen du har gjort, og sørg for at det blir ordnet opp i saken.

Den må være ekte

Ikke alle mennesker som kan virke ydmyke, har ekte ydmykhet. Noen som tilsynelatende er ydmyke, kan i virkeligheten være stolte; de gjør hva som helst for å få trumfet sin vilje igjennom. Det finnes også noen som tar på en ydmyk maske fordi de gjerne vil gjøre inntrykk på andre. Apostelen Paulus støtte for eksempel på noen som viste «falsk ydmykhet» (NW), og han påpekte at disse «med sine rent menneskelige tanker . . . [gjorde] seg til uten grunn». Disse menneskene var svært opptatt av hva man kunne eller ikke kunne spise, drikke og røre, og de la stor vekt på spørsmålet om hvorvidt man skulle helligholde religiøse dager og høytider. De trodde feilaktig at disse tingene var avgjørende for om de ville oppnå Guds gunst. Det kunne nok virke som om de var fromme og ydmyke, men deres falske ydmykhet var uten verdi. (Kolosserne 2: 18, 23) Den fikk dem i virkeligheten til å tro at seierskransen, evig liv, bare ble gitt til dem som gav avkall på materielle ting. Denne falske ydmykheten var årsak til en listig form for materialisme; asketiske forbud førte nemlig til at oppmerksomheten ble fokusert på de materielle ting som disse menneskene påstod at de foraktet.

Ekte ydmykhet vil på den annen side holde en person tilbake fra å fremheve seg selv ved den måten han kler seg på og lever på. (1. Johannes 2: 15—17) En som er kledd i ydmykhet, henleder ikke i utilbørlig grad oppmerksomheten på seg selv og sine evner. I stedet vil ydmykhet hjelpe ham til å behandle andre på en hensynsfull måte og til å se seg selv slik Gud ser ham. Og hvordan er det Gud ser på menneskene?

Jehovas synspunkt

Da profeten Samuel skulle salve Israels framtidige konge, trodde han at Isais sønn Eliab var den mannen Jehova hadde utvalgt. Men Gud sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men [Jehova] ser på hjertet.» Sju av Isais sønner ble forkastet. Gud utvalgte David, som viste seg å være en trofast og ydmyk mann. — 1. Samuelsbok 13: 14; 16: 4—13.

Når vi kler oss i ydmykhet, blir vi beskyttet mot å bli stolte og overmodige — og å miste Guds godkjennelse. Han «står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde». (Jakob 4: 6) Hans syn kommer fram i salmistens ord: «Høy er [Jehova], men han ser til de lave [den ydmyke, NW]; langt bortefra kjenner han de stolte.» (Salme 138: 6; 1. Peter 5: 5, 6) Hva Gud krever av sine tjenere, blir tydelig vist i Mika 6: 8: «[Jehova] har jo sagt deg . . . hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.»

Hvordan Gud og Kristus viser ydmykhet

Det er ikke til å undres over at Jehova krever at vi skal vise ydmykhet; han har nemlig selv denne egenskapen. Etter at Gud utfridde David fra hans fiender, sang David: «Du [Jehova] gir meg din frelse til skjold . . . Du bøyer deg ned og gjør meg stor [din ydmykhet vil gjøre meg stor, NW].» (Salme 18: 36; 2. Samuelsbok 22: 1, 36) Selv om Jehova befinner seg i de høyeste himler, «nedlater [han] seg til å se på himmel og jord. Han reiser de ringe opp av støvet og løfter de fattige fra asken. Han lar dem sitte sammen med stormenn». (Salme 113: 5—8, vers 6 fra NW) Gud viser ydmykhet ved å være barmhjertig mot den syndige menneskehet. Det at han handler med syndige mennesker, og det at han har gitt sin Sønn som et offer for synder, er uttrykk for ydmykhet, kjærlighet og andre egenskaper. — Romerne 5: 8; 8: 20, 21.

Jesus Kristus, som var «tålsom og ydmyk av hjertet», er den blant mennesker som har foregått med det største eksemplet på ydmykhet. (Matteus 11: 29) Han sa til sine disipler: «Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt [bli ydmyket, NW], og den som setter seg selv lavt [ydmyker seg selv, NW], skal settes høyt.» (Matteus 23: 12) Dette var ikke bare en talemåte. Kvelden før Jesus døde, vasket han apostlenes føtter, en oppgave som vanligvis ble ivaretatt av slaver. (Johannes 13: 2—5, 12—17) Jesus tjente Gud i ydmykhet før han kom til jorden, og han har vist ydmykhet etter at han ble oppreist til en opphøyd stilling i himmelen. Paulus formante derfor sine medtroende til å ’sette andre høyere enn seg selv’ og ha det samme ydmyke sinnelag som Jesus Kristus hadde. — Filipperne 2: 3, 5—11.

Siden Gud og Kristus viser ydmykhet, må de som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, legge denne egenskapen for dagen. Hvis vi til tider har vært hovmodige, bør vi ydmyke oss og be om Guds tilgivelse. (Jevnfør 2. Krønikebok 32: 24—26.) Og i stedet for å ha høye tanker om oss selv bør vi anvende Paulus’ råd: «Streb ikke etter det som er høyt, men hold dere gjerne til det lave.» (Romerne 12: 16) Hvordan kan så ydmykhet være til gagn for oss selv og andre?

Det gagn vi har av å vise ydmykhet

Ett av godene ved ydmykhet er at denne egenskapen hindrer oss i å skryte av oss selv. Dermed unngår vi å irritere andre, og vi slipper å bli flaue hvis noen skulle synes at det ikke er så veldig spennende å høre om våre prestasjoner. Vi bør rose oss av Jehova, ikke av oss selv. — 1. Korinter 1: 31.

Ydmykhet hjelper oss til å få guddommelig rettledning. Jehova sendte en engel til profeten Daniel og gav ham et syn fordi han ydmyket seg for Gud da han søkte rettledning og forstand. (Daniel 10: 12) Esra stod en gang overfor den oppgave å skulle lede Jehovas folk ut av Babylon med mye gull og sølv som skulle brukes til utsmykkingen av templet i Jerusalem. Han lyste da ut en faste, slik at han selv og hele folket kunne ydmyke seg for Gud. Hva ble resultatet? Jo, Jehova vernet dem mot angrep fra fiender under denne farlige reisen. (Esra 8: 1—14, 21—32) Vi bør i likhet med Daniel og Esra vise ydmykhet og søke Jehovas rettledning i stedet for å prøve å gjennomføre gudgitte oppgaver ved vår egen visdom og kraft.

Hvis vi kler oss i ydmykhet, vil vi respektere andre. Barn som er ydmyke, vil for eksempel respektere og adlyde foreldrene sine. Ydmyke kristne respekterer også dem av sine medtroende som har en annen nasjonalitet, er av en annen rase eller har en annen bakgrunn, for ydmykhet gjør oss upartiske. — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 17: 26.

Ydmykhet fremmer kjærlighet og fred. En som er ydmyk, ligger ikke i strid med sine medtroende fordi han prøver å hevde de rettigheter som han mener at han har. Paulus gjorde bare slikt som tjente til å bygge opp, og som ikke skadet hans brødres samvittighet. (Romerne 14: 19—21; 1. Korinter 8: 9—13; 10: 23—33) Ydmykhet hjelper oss også til å fremme kjærlighet og fred fordi denne egenskapen får oss til å tilgi andre de synder de begår mot oss. (Matteus 6: 12—15; 18: 21, 22) Den får oss til å gå til dem vi måtte ha fornærmet, innrømme vår feil, be om tilgivelse og gjøre hva vi kan for å rette på det gale vi har gjort. (Matteus 5: 23, 24; Lukas 19: 8) Hvis en vi har fornærmet, kommer til oss, vil ydmykhet få oss til straks å ordne opp i saken på en fredelig måte og i en kjærlighetens ånd. — Matteus 18: 15; Lukas 17: 3.

Vår frelse avhenger av at vi viser ydmykhet. Det blir for eksempel sagt om Gud: «Du frelser de hjelpeløse [ydmyke, NW], men vender deg mot de stolte og ydmyker dem.» (2. Samuelsbok 22: 28) Når kongen Jesus Kristus ’drar ut til strid for sannhet, mildhet [ydmykhet, NW] og rett’, vil han frelse dem som ydmyker seg for ham og hans Far. (Salme 45: 5) De som viser ydmykhet, kan finne trøst i disse ordene: «Søk [Jehova], alle ydmyke i landet, dere som gjør hans vilje! Legg vinn på rettferd og ydmykhet, så blir dere kanskje spart på [Jehovas] vredesdag!» — Sefanja 2: 3.

Ydmykhet og Guds organisasjon

Ydmykhet får Guds folk til å verdsette hans organisasjon og holde seg til den som mennesker som bevarer sin ulastelighet. (Jevnfør Johannes 6: 66—69.) Hvis vi ikke får et tjenesteprivilegium vi hadde håpet å få, vil ydmykhet hjelpe oss til å samarbeide med dem som har ansvar i menigheten. Når vi ydmykt samarbeider, vil vi dessuten foregå med et godt eksempel.

Ydmykhet vil på den annen side hindre oss i å være innbilske på grunn av de tjenesteprivilegier vi har blant Jehovas folk. Denne egenskapen hindrer at vi søker ære for det arbeid vi har hatt det privilegium å utføre i Guds organisasjon. Hvis vi tjener som eldste, vil ydmykhet dessuten hjelpe oss til å behandle Guds hjord med skånsomhet. — Apostlenes gjerninger 20: 28, 29; 1. Peter 3: 8.

Ydmykhet og tukt

Når vi kler oss i ydmykhet, blir vi i stand til å ta imot tukt. Ydmyke mennesker er ikke lik kong Ussia i Juda, som ble så hovmodig i sitt hjerte at han tiltok seg retten til å gjøre noe bare prestene hadde lov til. Han ’ble troløs mot Jehova og gikk inn i helligdommen for å brenne røkelse på røkelsesalteret’. Da Ussia ble sint på prestene fordi de irettesatte ham, ble han slått med spedalskhet. For en pris han måtte betale for sin mangel på ydmykhet! (2. Krønikebok 26: 16—21; Ordspråkene 16: 18) Vi må aldri bli lik Ussia og la stolthet hindre oss i å ta imot tukt fra Gud gjennom hans Ord og hans organisasjon.

Paulus sa i denne forbindelse til salvede kristne hebreere: «Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg. For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av. . . . All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.» (Hebreerne 12: 5—11) Vi bør også huske at «refsing og tukt er en vei til livet». — Ordspråkene 6: 23.

Vi bør fortsette å kle oss i ydmykhet

Det er svært viktig at de kristne alltid kler seg i ydmykhet. Denne egenskapen får oss til å være utholdende i vår forkynnelse om Riket; den får oss til ydmykt å gå fra hus til hus og lete etter dem som er «rett innstilt for evig liv». (Apostlenes gjerninger 13: 48, NW; 20: 20, NW) Ja, ydmykhet hjelper oss virkelig til å fortsette å lyde Gud i enhver henseende, selv om stolte motstandere hater vår rettferdige kurs. — Salme 34: 22.

Fordi ydmykhet får oss til å ’stole på Jehova av hele vårt hjerte’, gjør han våre stier jevne. (Ordspråkene 3: 5, 6) Det er faktisk bare hvis vi kler oss i denne fine egenskapen, at vi virkelig kan vandre med Gud og glede oss over hans godkjennelse og velsignelse. Som disippelen Jakob skrev: «Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.» (Jakob 4: 10) La oss derfor kle oss i ydmykhet, denne vakre drakten som Jehova Gud har utformet.