’Ikle dere langmodighet’

«Ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet . . . og langmodighet.» — KOLOSSERNE 3: 12.

 1. Fortell om en som er et godt eksempel med hensyn til langmodighet.

RÉGIS, som bor i Sørvest-Frankrike, ble et døpt vitne for Jehova i 1952. I årevis gjorde hans kone alt hun kunne, for å hindre ham i å tjene Jehova. Hun forsøkte å punktere dekkene på kjøretøyet hans for å hindre ham i å overvære møter, og en gang fulgte hun etter ham mens han forkynte Bibelens budskap fra dør til dør, og gjorde narr av ham mens han snakket med beboerne om det gode budskap om Guds rike. Til tross for denne vedvarende motstanden fortsatte Régis å være langmodig. Han er dermed et godt eksempel for alle kristne, for Jehova krever av alle sine tilbedere at de behandler andre med langmodighet.

 2. Hva er den bokstavelige betydningen av det greske ordet for «langmodighet», og hva ligger det i dette ordet?

² Det greske ordet for «langmodighet» betyr bokstavelig «det å være lang av ånd (sinn)». I Ny verden-oversettelsen er ordet ti ganger gjengitt med en form av ordet «langmodighet», tre ganger med «tålmodighet» og én gang med «[å] vise tålmodighet». Både det hebraiske og det greske uttrykket som er oversatt med «langmodighet», innebærer tanken om tålmodighet, overbærenhet og det å være sen til vrede.

 3. Hvordan var det kristne syn på langmodighet annerledes enn det syn som grekerne i det første århundre hadde?

³ Grekerne i det første århundre betraktet ikke langmodighet som en dyd. De stoiske filosofene brukte aldri ordet «langmodighet». Ifølge den greskkyndige William Barclay er «langmodighet en direkte motsetning til de greske dyder», og for grekerne var det blant annet en dyd «å nekte å tåle noen som helst fornærmelse eller krenkelse». Han sier: «For grekerne var en stor mann en mann som ville gjøre hva som helst for å skaffe seg hevn. For de kristne er en stor mann en mann som avstår fra å gjøre dette, selv når han har mulighet til det.» Det kan nok være at grekerne betraktet langmodighet som et tegn på svakhet, men her som på andre områder er det slik at «det som er dårskap hos Gud, er visere enn mennesker, og det som er svakt hos Gud, er sterkere enn mennesker». — 1. Korinter 1: 25.

Kristi langmodighet

4, 5. Hvordan var Jesus et godt eksempel med hensyn til å vise langmodighet?

⁴ Nest etter Jehova er Jesus Kristus det største eksempel med hensyn til å vise langmodighet. Når Jesus ble utsatt for stort press, viste han en imponerende selvbeherskelse. Om ham var det blitt profetert: «Han ble hardt presset, og han lot seg bli plaget; likevel åpnet han ikke sin munn. Han ble ført som en sau til slakting; og lik en søye som er blitt stum overfor dem som klipper henne, åpnet heller ikke han sin munn.» — Jesaja 53: 7.

⁵ I sin tjeneste på jorden viste Jesus virkelig en bemerkelsesverdig langmodighet. Han utholdt listige spørsmål fra sine fiender og fornærmelser fra motstandere. (Matteus 22: 15—46; 1. Peter 2: 23) Han var tålmodig med sine disipler, selv når de fortsatte å strides om hvem av dem som var den største. (Markus 9: 33—37; 10: 35—45; Lukas 22: 24—27) Jesus la dessuten en beundringsverdig selvbeherskelse for dagen den natten da han ble forrådt og Peter og Johannes falt i søvn etter at de hadde fått beskjed om å holde seg våkne. — Matteus 26: 36—41.

 6. Hvordan høstet Paulus gagn av Jesu langmodighet, og hva lærer vi av dette?

⁶ Etter sin død og oppstandelse fortsatte Jesus å være langmodig. Dette gjorde dypt inntrykk på apostelen Paulus, som jo før han ble troende, hadde forfulgt de kristne. Paulus skrev: «Den uttalelse er troverdig og fortjener å bli fullt ut godtatt — at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere. Av dem er jeg den fremste. Men grunnen til at jeg ble vist barmhjertighet, var at Kristus Jesus kunne demonstrere all sin langmodighet ved hjelp av meg som det fremste tilfellet, som et eksempel på dem som kommer til å tro på ham til evig liv.» (1. Timoteus 1: 15, 16) Uansett hvordan vi tidligere har levd, vil Kristus være langmodig med oss hvis vi tror på ham — men han vil naturligvis vente at vi gjør «gjerninger som passer for anger». (Apostlenes gjerninger 26: 20; Romerne 2: 4) De budskapene som Kristus sendte til de sju menighetene i Lilleasia, viser at selv om han er langmodig, venter han at vi gjør framskritt. — Åpenbaringen, kapitlene 2 og 3.

En frukt av Guds ånd

 7. Hvilken forbindelse er det mellom langmodighet og den hellige ånd?

⁷ I det femte kapitlet i sitt brev til Galaterne nevner Paulus «åndens frukt» som en motsetning til «kjødets gjerninger». (Galaterne 5: 19—23) Ettersom Jehova er langmodig, eller «sen til vrede», har egenskapen langmodighet sitt opphav hos ham og er en frukt av hans ånd. (2. Mosebok 34: 6, 7) Ja, i Paulus’ beskrivelse av åndens frukt er langmodighet den fjerde egenskapen som nevnes, og de øvrige egenskapene er «kjærlighet, glede, fred, . . . vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». (Galaterne 5: 22, 23) Når Guds tjenere etterligner hans tålmodighet, eller langmodighet, gjør de det altså under påvirkning fra den hellige ånd.

 8. Hva vil sette oss i stand til å framelske åndens frukt, deriblant langmodighet?

⁸ Dette betyr imidlertid ikke at Jehova automatisk gir oss sin ånd. Vi må villig la oss lede av den. (2. Korinter 3: 17; Efeserne 4: 30) Vi lar ånden virke i vårt liv ved å framelske dens frukter i alt vi gjør. Etter at Paulus hadde nevnt de forskjellige trekkene ved «kjødets gjerninger» og «åndens frukt», sa han: «Hvis vi lever ved ånd, så la oss også fortsette å vandre ordentlig ved ånd. Bli ikke villedet: Gud kan ikke holdes for narr. For hva et menneske enn sår, det skal han også høste; for den som sår med henblikk på sitt kjød, skal høste fordervelse av sitt kjød, men den som sår med henblikk på ånden, skal høste evig liv av ånden.» (Galaterne 5: 25; 6: 7, 8) Hvis vi skal lykkes i å framelske langmodighet, er det nødvendig at vi samtidig framelsker de øvrige frukter som kjennetegner en kristen som lar seg lede av den hellige ånd.

«Kjærligheten er langmodig»

 9. Hva kan ha vært grunnen til at Paulus gjorde korinterne oppmerksom på at «kjærligheten er langmodig»?

⁹ Paulus viste at kjærlighet og langmodighet er nær forbundet, da han skrev: «Kjærligheten er langmodig.» (1. Korinter 13: 4) Bibelkommentatoren Albert Barnes mener at Paulus kan ha understreket dette i betraktning av den strid som hersket i den kristne menighet i Korint. (1. Korinter 1: 11, 12) Barnes sier: «Det ordet [for langmodig] som her er brukt, uttrykker det motsatte av det å handle overilt, komme med heftige utbrudd og være hissig og irritabel. Det betegner den sinnstilstand som setter en i stand til å TÅLE DET LENGE når en blir plaget eller provosert.» Kjærlighet og langmodighet er fortsatt av stor betydning for freden i den kristne menighet.

10. a) Hvordan hjelper kjærligheten oss til å være langmodige, og hvilket råd gir apostelen Paulus i denne forbindelse? b) Hvordan har en bibelkommentator uttalt seg om Guds langmodighet og vennlighet? (Se fotnoten.)

¹⁰ «Kjærligheten er langmodig og vennlig. Kjærligheten . . . søker ikke sine egne interesser, blir ikke opphisset.» Som vi ser, hjelper kjærligheten oss på mange måter til å være langmodige.a (1. Korinter 13: 4, 5) Kjærligheten setter oss i stand til tålmodig å bære over med hverandre og til å huske at vi alle er ufullkomne og har feil. Den hjelper oss til å være hensynsfulle og tilgivende. Apostelen Paulus oppfordrer oss til å vandre ’med fullstendig ydmykhet og mildhet, med langmodighet, idet vi bærer over med hverandre i kjærlighet og oppriktig bestreber oss på å bevare åndens enhet i fredens forenende bånd’. — Efeserne 4: 1—3.

11. Under hvilke forhold er det særlig viktig å være langmodig, og hvorfor?

¹¹ Langmodighet bidrar til fred og harmoni blant kristne som bor, arbeider eller blir undervist sammen, enten det er i en menighet, på et Betel-hjem, et misjonærhjem eller et byggeprosjekt eller på en av de skolene som gir teokratisk opplæring. På grunn av ulikheter når det gjelder personlighet, smak, oppdragelse, manerer og hygiene kan det fra tid til annen oppstå situasjoner som er en påkjenning. Det samme er tilfellet i familiekretsen. Det er viktig å være «sen til vrede». (Ordspråkene 14: 29; 15: 18; 19: 11) Langmodighet — tålmodig overbærenhet i håp om at situasjonen skal forandre seg til det bedre — er noe alle parter trenger. — Romerne 15: 1—6.

Langmodighet hjelper oss til å holde ut

12. Hvorfor er det viktig å være langmodig under vanskelige forhold?

¹² Langmodighet hjelper oss til å utholde prøvelser som virker uendelige, og situasjoner som øyensynlig ikke lar seg endre med det første. Slik var det for Régis, som det ble fortalt om innledningsvis. I årevis gjorde hans kone alt for å hindre ham i å tjene Jehova. Men en dag sa hun med tårer i øynene til ham: «Jeg vet at det er sannheten. Hjelp meg. Jeg vil gjerne studere Bibelen.» Hun ble til slutt døpt som et av Jehovas vitner. Régis sier: «Dette viser at Jehova velsignet min årelange kamp, tålmodighet og utholdenhet.» Hans langmodighet ble belønnet.

13. Hva var det som satte Paulus i stand til å holde ut, og hvordan kan hans eksempel hjelpe oss til å holde ut?

¹³ I det første århundre e.v.t. var apostelen Paulus et godt eksempel når det gjelder å være langmodig. (2. Korinter 6: 3—10; 1. Timoteus 1: 16) Da han mot slutten av sitt liv gav råd til sin yngre medarbeider Timoteus, gjorde han ham oppmerksom på at alle kristne ville bli utsatt for prøvelser. Paulus fortalte at dette var noe han selv hadde erfart, og nevnte noen kristne egenskaper som er nødvendige for å kunne holde ut. Han skrev: «Du har nøye fulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min utholdenhet, mine forfølgelser, mine lidelser, den slags ting som hendte meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra, den slags forfølgelser jeg har utholdt; og likevel har Herren utfridd meg av dem alle. Ja, alle som ønsker å leve med gudhengivenhet i samfunn med Kristus Jesus, skal også bli forfulgt.» (2. Timoteus 3: 10—12; Apostlenes gjerninger 13: 49—51; 14: 19—22) For å kunne holde ut må vi alle ha tro, kjærlighet og langmodighet.

Ikledd langmodighet

14. Hva sammenlignet Paulus langmodighet og andre egenskaper som behager Gud, med, og hvilket råd gav han til de kristne kolosserne?

¹⁴ Apostelen Paulus sammenlignet langmodighet og andre egenskaper som behager Gud, med klesplagg som den kristne skulle ta på etter å ha lagt av seg vaner som er typiske for «den gamle personlighet». (Kolosserne 3: 5—10) Han skrev: «Som Guds utvalgte, hellige og elskede skal dere derfor ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet. Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre. Men foruten alt dette skal dere ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» — Kolosserne 3: 12—14.

15. Hva blir resultatet når de kristne ’ikler seg’ langmodighet og andre egenskaper som behager Gud?

¹⁵ Når menighetens medlemmer ’ikler seg’ medfølelse, godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet, er de i stand til å løse problemer og gå forent framover i tjenesten for Jehova. Spesielt må kristne tilsynsmenn være langmodige. Fra tid til annen er de kanskje nødt til å irettesette en annen kristen, men det er forskjellige måter å gjøre dette på. Paulus beskrev den beste holdningen da han sa til Timoteus: «Irettesett, refs, forman, med all langmodighet og lærekunst.» (2. Timoteus 4: 2) Ja, Jehovas sauer bør alltid behandles med langmodighet, verdighet og kjærlighet. — Matteus 7: 12; 11: 28; Apostlenes gjerninger 20: 28, 29; Romerne 12: 10.

«Langmodige mot alle»

16. Hva kan bli resultatet når vi er «langmodige mot alle»?

¹⁶ Jehovas langmodighet mot oss mennesker gjør at vi er moralsk forpliktet til å være «langmodige mot alle». (1. Tessaloniker 5: 14) For oss som er Jehovas vitner, betyr dette at vi må være tålmodige også med slike som ikke deler vår tro, deriblant familiemedlemmer, naboer, arbeidskamerater og skolekamerater. Mange fordommer er blitt ryddet av veien av vitner som, i noen tilfeller i årevis, har utholdt sarkastiske bemerkninger eller direkte motstand fra mennesker de har vært sammen med på arbeidsplassen eller på skolen. (Kolosserne 4: 5, 6) Apostelen Peter skrev: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene, for at de, i forbindelse med det som de anklager dere som ugjerningsmenn for, kan ære Gud på den dag da han inspiserer, som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» — 1. Peter 2: 12.

17. Hvordan kan vi etterligne Jehovas kjærlighet og langmodighet, og hvorfor bør vi gjøre det?

¹⁷ Jehovas langmodighet vil bety frelse for millioner av mennesker. (2. Peter 3: 9, 15) Hvis vi etterligner Jehovas kjærlighet og langmodighet, vil vi tålmodig fortsette å forkynne det gode budskap om Guds rike og lære andre å underordne seg under Kristi styre. (Matteus 28: 18—20; Markus 13: 10) Hvis vi skulle slutte å forkynne, ville det være som om vi ønsket å begrense Jehovas langmodighet og ikke forstod hensikten med den, nemlig at den skal lede mennesker til anger. — Romerne 2: 4.

18. Hva bad Paulus om på vegne av kolosserne?

¹⁸ I sitt brev til de kristne i Kolossai i Lilleasia skrev Paulus: «Det er også grunnen til at vi, fra den dag vi hørte om det, ikke har holdt opp med å be for dere og anmode om at dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse, så dere kan vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham, mens dere fortsetter å bære frukt i enhver god gjerning og vokser i den nøyaktige kunnskap om Gud, idet dere blir gjort sterke med all kraft etter omfanget av hans herlige makt, så dere fullt ut kan holde ut og kan være langmodige med glede.» — Kolosserne 1: 9—11.

19, 20. a) Hvordan kan vi unngå å betrakte Jehovas fortsatte langmodighet som en prøvelse? b) Hvilke velsignelser vil vår langmodighet bringe?

¹⁹ Jehovas fortsatte langmodighet, eller tålmodighet, vil ikke føles som en prøvelse for oss hvis vi er «fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje», som går ut på at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 4) Vi vil ’fortsette å bære frukt i enhver god gjerning’, særlig den gjerning som består i å forkynne «dette gode budskap om riket». (Matteus 24: 14) Hvis vi trofast fortsetter å gjøre dette, vil Jehova gjøre oss «sterke med all kraft», slik at vi «fullt ut kan holde ut og kan være langmodige med glede». Når vi gjør dette, vil vi «vandre verdig for Jehova», og vi vil ha den fred som er en følge av vissheten om at vi ’fullt ut behager ham’.

²⁰ Måtte vi verdsette visdommen i Jehovas langmodighet, som tjener til frelse både for oss selv og for dem som lytter når vi forkynner og underviser. (1. Timoteus 4: 16) Det at vi framelsker åndens frukt — kjærlighet, vennlighet, godhet, mildhet og selvkontroll — vil sette oss i stand til å være langmodige med glede. Vi vil være bedre i stand til å leve i fred med vår familie og med våre brødre og søstre i menigheten. Langmodighet vil også hjelpe oss til å være tålmodige med våre arbeidskamerater eller skolekamerater. Og vår langmodighet vil tjene en hensikt, nemlig at overtredere kan bli frelst, og at den langmodige Gud, Jehova, blir herliggjort.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

• Hvordan er Kristus et godt eksempel med hensyn til å vise langmodighet?

• Hva vil hjelpe oss til å framelske langmodighet?

• Hvordan er langmodighet til hjelp for familier og eldste og for kristne som bor, arbeider eller blir undervist sammen?

• Hvordan vil vår langmodighet være til gagn for oss selv og andre?

[Bilde på side 15]

Selv når Jesus ble utsatt for sterkt press, var han tålmodig med sine disipler

[Bilde på side 16]

Kristne tilsynsmenn blir oppfordret til å foregå med et godt eksempel ved å behandle sine brødre med langmodighet

[Bilde på side 17]

Hvis vi etterligner Jehovas kjærlighet og langmodighet, vil vi fortsette å forkynne det gode budskap

[Bilde på side 18]

Paulus bad om at de kristne måtte «være langmodige med glede»