Bibelen bekjempet sykdom før vitenskapen
Hver gang Bibelen blir nevnt i vår tid, er det mange som automatisk avfeier den som noe som ikke fortjener deres oppmerksomhet. De vil ikke åpne sitt sinn og oppdage at den for tusener av år siden sa det som nåtidens mennesker først har lært i den senere tid eller fremdeles ikke har lært. Det gjelder verdensbegivenheter, styresett, astronomi, miljø, naturhistorie, fysiologi og psykologi. Det gjelder også sykdom.
BIBELEN er en livets bok. Ingen annen bok eller litteratursamling kan i så høy grad anvendes på så mange områder i livet. Liv henger sammen med god helse, så det skulle ikke overraske oss at Bibelen inneholder mange prinsipper som har direkte sammenheng med helsen. Bibelen nevner en rekke sykdommer, for eksempel spedalskhet, hemorroider, vatersott (ødem) og magelidelser. — 5. Mosebok 24: 8, EN; 28: 27, NW; Lukas 14: 2; 1. Timoteus 5: 23.
Bibelen ble ikke først og fremst skrevet for å lære oss om fysiske sykdommer. De opplysningene den likevel gir, er vitenskapelig nøyaktige og vel verd å granske. Salmisten i gammel tid syntes menneskekroppen var ærefryktinngytende, og han skrev om den: «For du [Jehova] har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv [holdt meg avskjermet i min mors liv, NW]. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Dine øyne så meg da jeg bare var et foster, og i din bok ble alle dets deler nedskrevet, hva angår de dager da de ble dannet, og det ennå ikke fantes én av dem.» — Salme 139: 13—16, vers 16 fra NW.
Selv om fosteret er avskjermet i livmorens mørke, ser Jehova at det blir dannet, og at knoklene vokser. «Mørket er som lyset» for ham. (Vers 12) Ingenting er skjult for Jehova. Medisinsk sett er fosteret avskjermet fra moren ved hjelp av morkaken, og derfor blir det ikke avstøtt som et fremmedlegeme. Den sannhet som uttrykkes i denne salmen, er imidlertid ikke medisinsk, men åndelig, nemlig den sannhet at Jehova ser alt, selv i livmorens mørke.
Fra det øyeblikk befruktningen finner sted, er ’alle våre kroppsdeler nedskrevet’ i den genetiske kode i den befruktede eggcellen i livmoren. Og tidspunktene ’hva angår de dager da de skulle bli dannet’, hver og en i riktig rekkefølge, bestemmes av de mange biologiske klokkene som er programmert i genene.
Salmisten David kjente ikke til alle disse vitenskapelige detaljene, men det gjorde Jehova, som inspirerte ham til å skrive salmen, for han hadde skapt mennesket. Tilhengere av historisk-kritisk bibelforskning benekter at det er David som har skrevet dette, men selv de må tidfeste salmen til flere hundre år før Kristus.
Bibelen legger vekt på forebyggende tiltak
Når vi tar for oss de lovene Gud gav Israel gjennom Moses 1500 år før Kristus, ser vi tydelig at det som denne loven legger størst vekt på når det gjelder helsen, er forebyggende tiltak. I 5. Mosebok 23: 13 står det for eksempel: «Blant dine redskaper skal du ha en kjepp, og med den skal du grave ned avføringen når du har sittet der ute.» Denne loven om å grave ned avføringen var et forebyggende tiltak som var langt forut for sin tid. Det beskyttet mot salmonella som ble spredt via fluer, og mot tyfoidfeber og mange former for dysenteri som den dag i dag krever tusenvis av liv i områder hvor dette prinsippet ikke blir fulgt.
Tredje Mosebok, kapittel 11, fastslår i prinsippet at sykdommer kan overføres via insekter, gnagere og framfor alt via infisert vann. Dette sistnevnte er et taust vitnesbyrd om det prinsipp at sykdom skyldes mikroorganismer, noe som viser at Bibelen var flere tusen år foran Leeuwenhoek (1683) og Pasteur (1800-tallet). Det samme kan sies når det gjelder karantene, som spedalske personer ble pålagt i 3. Mosebok, kapittel 13.
Kostholdsforbudene i 3. Mosebok 11: 13—20 innbefattet rovdyr og rovfugler, for eksempel ørner og ugler, og åtseletere, for eksempel ravner og gribber. Ettersom de befinner seg øverst i næringskjeden, samler de opp store mengder giftstoffer. Dyr lenger ned i næringskjeden fordøyer disse giftstoffene i mengder som er ubetydelige i seg selv, mens dyrene øverst i næringskjeden samler dem opp i konsentrerte doser. Moseloven tillot at en spiste noen dyr som var planteetere og ikke befant seg i en næringskjede som samlet opp giftstoffer. Kjøttet av visse forbudte dyr inneholdt innkapslede parasitter, for eksempel de som forårsaker trikinose.
Bibelens forbud mot misbruk av blod gjentas flere ganger i Moseloven, og nå, etter 3500 år, blir det bevist at dette forbudet er fornuftig medisinsk sett. (1. Mosebok 9: 4; 3. Mosebok 3: 17; 7: 26; 17: 10—16; 19: 26; 5. Mosebok 12: 16; 15: 23) Restriksjonen gjentas også i de kristne greske skrifter, i Apostlenes gjerninger 15: 20, 29 og 21: 25. Leger prøver nå å begrense eller helt eliminere bruk av giverblod i dialysebehandling, hjerte-lungemaskiner og kirurgi i sin alminnelighet. AIDS, cytomegalovirus-infeksjon, de mange formene for hepatitt og myriadene av andre sykdommer som overføres via blod, er en uhyggelig påminnelse for de vise i denne verden, som ignorerer Guds lover.
Mosjon er viktig for helsen, og Bibelen erkjenner at det har sine fordeler. Aktiv mosjon tre ganger i uken i bare 20 minutter om gangen kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det øker konsentrasjonen av det beskyttende HDL-kolesterolet, forbedrer energinivået, gjør en smidigere og øker ens velvære. Selv om Bibelen erkjenner verdien av å mosjonere, setter den det på andreplass i forhold til det å utvikle åndeligheten, som er viktigere: «Kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykten er nyttig til alt. Den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer.» — 1. Timoteus 4: 8.
Bibelens moralnormer er den viktigste beskyttelse mot seksuelt overførte sykdommer, som uten tvil eksisterte i flere hundre år før de ble identifisert, eller kanskje i flere hundre år før forskere i det hele tatt fikk mistanke om at de fantes. — 2. Mosebok 20: 14; Romerne 1: 26, 27; 1. Korinter 6: 9, 18; Galaterne 5: 19.
«En svært nøyaktig vitenskapelig bok»
Hippokrates var en gresk lege i det femte og det fjerde århundre før Kristus som er blitt kjent som «legekunstens far», men mye av det Bibelen sier om sykdommer, ble skrevet av Moses omkring 1000 år før det. Det er verdt å merke seg at det medisinske tidsskriftet The AMA News offentliggjorde et brev fra en lege hvor det stod: «De best informerte medisinske forskere som nå utfører det beste arbeid, kommer til den konklusjon at Bibelen er en svært nøyaktig vitenskapelig bok. . . . Det Bibelen sier om livet, diagnose, behandling og forebyggende medisin, er langt mer avansert og pålitelig enn Hippokrates’ teorier. Mange av hans teorier er ennå ikke bevist, og noen av dem har vist seg å være svært unøyaktige.»
Dr. med. A. Rendle Short nevner i sin bok The Bible and Modern Medicine at det gamle Israels nabofolk hadde svært primitive hygieneforskrifter, om de hadde noen i det hele tatt. Deretter sier han: «Det er derfor desto mer overraskende at det i en bok som Bibelen, som påstås å være uvitenskapelig, skulle være hygieneforskrifter i det hele tatt. Like overraskende er det at en nasjon som nettopp hadde sluppet unna slaveri, som ofte ble overfalt av fiender, og som fra tid til annen ble ført i fangenskap, skulle ha så kloke og fornuftige sunnhetsregler i sine lovbøker.»
Psykosomatiske problemer
Bibelen har vist seg å være langt framme medisinsk sett ved å erkjenne at noen sykdommer er psykosomatiske, lenge før dette ble alminnelig akseptert blant leger. Det Bibelen sier om den rolle sinnet spiller når det bryter ut fysisk sykdom, er et eksempel på hvilken klar forståelse Bibelen gir uttrykk for. Ordspråkene 17: 22 sier: «Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben.» Legg merke til at det ikke er noe fordømmende her, bare konstatering av fakta. Det er ingen formaning om at den som er overmannet av vonde tanker og følelser, må ta seg sammen, som om det bare var så enkelt.
Det hjelper å ha en positiv holdning; å bekymre seg er negativt og skadelig. «Bekymring gjør mannen tung om hjertet, men gode ord gjør ham glad.» (Ordspråkene 12: 25) Vi gjør vel i å grunne over det som står i Ordspråkene 18: 14: «Motet holder mannen oppe i sykdom, men motløshet, hvem kan bære den?» Dette skriftstedet antyder at en til en viss grad kan øke sin evne til å motstå fysisk sykdom ved å gjøre bruk av sine åndelige ressurser.
Psykiateren James T. Fisher hadde dette å si om den psykologiske verdien av Jesu bergpreken: «Hvis du samlet alle de sakkyndige artikler som er blitt skrevet av de best kvalifiserte psykologer og psykiatere om emnet mentalhygiene — hvis du satte dem sammen og foredlet dem og skar vekk overflødige ord — hvis du tok med ’kjøttet’ og ikke noe av ’persillen’ og fikk den dyktigste nålevende poet til å uttrykke disse uforfalskede smuler av ren vitenskapelig viten i presise vendinger, da ville du få en klosset og ufullstendig oppsummering av Bergprekenen. Og den ville falle helt igjennom ved sammenligning.» — A Few Buttons Missing, side 273.
Psykosomatiske følelser kan påvirke vår fysiske tilstand, men det i seg selv behøver ikke å bety at en i virkeligheten ikke er fysisk syk. Det er derfor viktig at en først prøver å dekke de fysiske behov og i hvert fall er klar over sykdommen, mens en samtidig går inn for å ha en positiv sinnsinnstilling, som vil hjelpe en til å holde ut. Dette er særlig viktig når det kanskje ikke finnes noen bestemt behandling i den nåværende tingenes ordning.
Etter Adams synd ble døden nødvendigvis en genetisk virkelighet for hele menneskeheten. (Romerne 5: 12) Det er derfor vanligvis ikke riktig å gå ut fra at en bestemt sykdom som en person lider av, skyldes hans åndelige status. Det er viktig å huske dette når en har å gjøre med problemene til personer som er i en følelsesmessig svekket tilstand.
Legens rolle
Hvordan bør de kristne stille seg til leger og vår tids medisinske praksis? Når vi undersøker Bibelen, finner vi ikke noe bibelsk grunnlag for å stille legene opp på en pidestall eller for å se på den medisinske teknologi som det beste håpet for sunnhet og god helse. Vi finner tvert imot tegn på det motsatte. Markus forteller om ’en kvinne som hadde hatt blødninger’ i mange år, og som «hadde vært behandlet av mange leger og lidd mye». «Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne.» (Markus 5: 25—29) Selv om denne vanlige lidelsen ofte blir behandlet med godt resultat i dag, er det mange sykdommer som det ikke finnes behandling for, og hele tiden blir det oppdaget en rekke nye sykdommer som ikke kan behandles.
På den annen side gir ikke Bibelen støtte for å gå til den andre ytterlighet; enkelte mener at den tradisjonelle medisinske praksis har liten eller ingen verdi. Noen tar legen ned fra pidestallen og erstatter ham med seg selv eller en eller annen ikke-medisinsk fremgangsmåte som kanskje er in for tiden. Det at Lukas blir omtalt som «vår kjære Lukas, legen», i Kolosserne 4: 14, sikter utvilsomt til hans åndelige kvalifikasjoner og ikke til hans medisinske evner. Men det privilegium å skrive en del av de hellige skrifter under inspirasjon ville sannsynligvis ikke ha blitt gitt til en som drev medisinsk praksis på uetisk eller ubibelsk måte.
Det er ting som tyder på at Lukas’ medisinske praksis var moderne for hans tid, for han brukte terminologi og medisinske beskrivelser som tyder på Hippokrates’ påvirkning. Selv om Hippokrates ikke alltid var nøyaktig, prøvde han tross alt å innføre logikk i den medisinske praksis og fordømte overtro og kvasireligiøse medisinske teorier. Og Jesu enkle illustrasjon i Lukas 5: 31 om at «det er ikke de friske som trenger lege, men de syke», ville ha hatt liten betydning hvis det ikke var godtatt at de som hadde medisinsk erfaring, kunne gi de syke en viss hjelp.
Det er ikke noe bibelsk grunnlag for å anta det ytterliggående syn at bruken av antibiotika, bakteriedrepende midler eller smertestillende midler skal fordømmes, når det er tilrådelig å bruke det. Jeremia 46: 11 og 51: 8 nevner en balsam i Gilead som godt kan ha hatt både smertestillende virkning og antiseptisk verdi. Det finnes ikke noen bibelske eller læremessige innvendinger mot å ta medisin til innvortes bruk.
Store mengder antibiotika har imidlertid ikke kunnet fjerne den stadige smitterisikoen fra fluer, moskitoer og snegler som overfører smittsomme sykdommer — den vanligste dødsårsaken på verdensbasis. Helsepersonell har måttet gå tilbake og begynne med de grunnleggende bibelske prinsippene om forsvarlig fjerning av avføring, om beskyttelse av drikkevannet, om kontroll med insekter som sprer sykdommer, og om forholdsregler en bør følge når en har nær kontakt med andre, og når en putter ting i munnen. Så sent som i 1970-årene var det mange sykehus som hadde slått opp plakater over vaskeservanter og senger hvor sykepleiere og leger hele tiden fikk påminnelsen: «Vask hendene» — den viktigste måten å hindre smittespredning på.
Maner til forsiktighet
De som kommer med råd som har med helsen å gjøre — det være seg en lege, en kiropraktor, en homøopat eller en velmenende, men kanskje lite informert venn — påtar seg et stort ansvar hver gang de gir råd til en som har problemer med helsen. Det er særlig tilfellet hvis det rådet de gir, er skadelig eller hindrer den syke i å få hjelp som ofte har vært mer virkningsfull, fordi rådet avleder oppmerksomheten, gjør ham forutinntatt eller får ham til å utsette slik hjelp. Det er mange advarsler i Bibelen om at både de som gir medisinsk hjelp, og pasienter må være på vakt mot kvaksalveri og spiritisme i det som kanskje er en desperat søken etter hjelp. Husk Ordspråkene 14: 15: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.»
Er Bibelens prinsipper av praktisk verdi for folks helse i vår tid? Vi har sett at Moseloven først og fremst la vekt på forebyggende tiltak. I vår tid har det vist seg at den forebyggende medisin har vært langt mer verdifull enn de tiltak som i første rekke dreier seg om behandling. Når Verdens helseorganisasjon prøver å gjennomføre moderne helseomsorg i utviklingsland, framholder den at det er bedre å forebygge enn å helbrede.
Som avslutning kan det sies at en kristen bør ha et respektfullt syn på helsen med det langsiktige mål å bruke sin gode helse til ære for Gud ved å fremme det gledebringende Rikets arbeid. Og under dette rikes styre vil følgende løfte bli oppfylt: «Ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’» — Jesaja 33: 24.
[Bilde på side 4]
«Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom»