KAPITTEL 23
«Han elsket oss først»
1–3. Nevn noen faktorer som gjorde at Jesu død ikke var lik noe annet menneskes død.
EN VÅRDAG for nesten 2000 år siden ble en uskyldig mann stilt for retten, erklært skyldig i forbrytelser som han ikke hadde begått, og henrettet på en grusom måte. Dette var verken første eller siste gang i historien at et uskyldig menneske ble utsatt for en slik brutal behandling. Men dette menneskets død var annerledes enn alle andres.
2 Mens han led seg gjennom de siste, smertefulle timene av sitt liv, skjedde det noe med himmelen som fikk folk til å forstå betydningen av det som hendte. Til tross for at det var midt på dagen, ble plutselig hele landet dekket av et mørke. «Sollyset forsvant», sier en historieskriver. (Lukas 23:44, 45) Så, like før mannen døde, sa han disse uforglemmelige ordene: «Det er fullført!» Ved å ofre livet sitt utrettet han noe stort. Dette var den største kjærlighetshandling som et menneske noen gang har gjort. – Johannes 15:13; 19:30.
3 Denne mannen var naturligvis Jesus Kristus. Hans lidelse og død denne mørke dagen, den 14. nisan i år 33, er godt kjent. Men det er noe viktig som ofte er blitt oversett. Selv om Jesus led voldsomt, var det en annen som led enda mer. Ja, det var en annen som ga et enda større offer den dagen – den største kjærlighetshandling som noen i hele universet noen gang har gjort. Hvilken handling var det? Svaret på dette spørsmålet lærer oss noe viktig om den mest fremtredende egenskapen Jehova har, nemlig hans kjærlighet.
Det største uttrykket for kjærlighet
4. Hvordan forsto en romersk offiser at Jesus ikke var noe vanlig menneske, og hvilken konklusjon trakk han?
4 Den romerske offiseren som holdt vakt da Jesus ble henrettet, ble forundret både på grunn av det mørket som kom like før Jesus døde, og på grunn av det voldsomme jordskjelvet som inntraff like etter. «Dette var virkelig Guds Sønn», sa han. (Matteus 27:54) Det var tydelig at Jesus ikke var noe vanlig menneske. Denne offiseren hadde vært med på å henrette Den Høyeste Guds enbårne Sønn! Hvor høyt elsket Jehova sin Sønn?
5. Hvordan kan vi illustrere hvor lenge Jehova og hans Sønn var sammen i himmelen?
5 Bibelen kaller Jesus «den førstefødte av alt som er skapt». (Kolosserne 1:15) Tenk på det – Jehovas Sønn var til før universet ble skapt! Hvor lenge var Far og Sønn sammen? Noen forskere anslår at universet er 13 milliarder år gammelt. Kan du forestille deg et så langt tidsrom? For å hjelpe folk til å få et bilde av universets anslåtte alder har et planetarium laget en 110 meter lang tidslinje. Når de besøkende går langs denne linjen, representerer hvert skritt de tar, cirka 75 millioner år av universets alder. Ved slutten av linjen er hele menneskehetens historie representert ved et enkelt merke på tykkelse med et hårstrå! Dette er bare et anslag, men uansett ville hele denne tidslinjen ikke være lang nok til å representere levetiden til Jehovas Sønn! Hva gjorde han i løpet av dette lange tidsrommet?
6. (a) Hva gjorde Jehovas Sønn i himmelen før han kom til jorden? (b) Hva slags bånd er det mellom Jehova og hans Sønn?
6 Sønnen var veldig glad for å tjene som sin Fars «mesterarbeider». (Ordspråkene 8:30) Bibelen sier: «Uten ham [Sønnen] ble ikke noe til.» (Johannes 1:3) Så Jehova Gud og hans Sønn samarbeidet om å lage alle andre ting. For en spennende og lykkelig tid det må ha vært! Kjærligheten mellom foreldre og barn er vanligvis utrolig sterk. Og kjærligheten «er et bånd som forener på en fullkommen måte». (Kolosserne 3:14) Det er vanskelig for oss å forestille seg hvor sterkt dette båndet må være når det har bundet Jehova og hans Sønn sammen i så lang tid. Det er tydelig at de er forent med det sterkeste kjærlighetens bånd som noen gang er blitt knyttet.
7. Hvordan ga Jehova uttrykk for hva han følte, da Jesus ble døpt?
7 Selv om Jehova elsket sin Sønn så høyt, sendte han ham til jorden for å la ham bli født som et menneskebarn. Det betydde at Jehova i noen tiår måtte gi avkall på det nære samværet med sin elskede Sønn i himmelen. Med sterk interesse fulgte han med fra himmelen etter hvert som Jesus vokste opp og ble en fullkommen mann. Da Jesus var omkring 30 år, ble han døpt. Vi trenger ikke å lure på hva Jehova følte da. Han talte selv fra himmelen og sa: «Dette er min Sønn, som jeg elsker og har godkjent.» (Matteus 3:17) Han må ha vært veldig glad for å se at Jesus trofast gjorde alt det som var blitt forutsagt, alt det som ble ventet av ham. – Johannes 5:36; 17:4.
8, 9. (a) Hva måtte Jesus gjennomgå den 14. nisan i år 33, og hvordan ble hans himmelske Far berørt av det? (b) Hvorfor tillot Jehova at hans Sønn led og døde?
8 Hva følte Jehova den 14. nisan i år 33? Hva følte han den natten da Jesus ble forrådt og deretter arrestert av en gruppe bevæpnede menn? Da Jesus ble forlatt av vennene sine og måtte gjennom en ulovlig rettssak? Da motstanderne hans gjorde narr av ham, spyttet på ham og slo ham med knyttnevene? Da han ble pisket så hardt at huden på ryggen ble flenget opp? Da hendene og føttene hans ble naglet til en pæl og han ble hengende der mens folk hånte ham? Hva følte Jehova da hans elskede Sønn ropte til ham i sin smertefulle dødskamp? Hva følte han da Jesus døde – da hans kjære Sønn, som hadde levd siden før alt annet ble skapt, ikke lenger eksisterte? – Matteus 26:14–16, 46, 47, 56, 59, 67; 27:38–44, 46; Johannes 19:1.
9 Vi mangler ord for å beskrive dette. Vi kan ikke fullt ut forstå den smerten Jehova må ha følt da han så sin Sønn lide og dø. Det vi kan beskrive, er Jehovas motiv for å ha tillatt at dette skjedde. Hvorfor utsatte han seg for slike smerter? Jehova åpenbarer noe helt spesielt for oss i Johannes 3:16 – et bibelvers som er så viktig at det er blitt kalt «evangeliet i konsentrert form» og «den lille bibel». Det lyder: «Gud elsket verden så høyt at han ga sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men få evig liv.» Jehovas motiv var altså kjærlighet. Den gaven han ga – det at han sendte sin Sønn for at han skulle lide og dø for vår skyld – var det største uttrykket for kjærlighet noensinne.
«Gud ... ga sin enbårne Sønn»
Hva er kjærlighet?
10. Hvilket viktig behov har vi mennesker, og hva kan sies om betydningen av ordet «kjærlighet»?
10 Hva betyr ordet «kjærlighet»? Det er blitt sagt at behovet for kjærlighet er det største behovet vi mennesker har. Fra vuggen til graven ønsker vi mennesker å bli elsket. Vi trives når vi blir vist kjærlighet, og vi kan faktisk dø hvis vi ikke opplever kjærlighet. Likevel er det overraskende vanskelig å forklare hva kjærlighet er. Folk snakker naturligvis mye om kjærlighet. Det finnes en mengde bøker, sanger og dikt om kjærlighet. Men disse har ikke alltid klart å hjelpe folk til å forstå hva kjærlighet er. Mange bruker ordet «kjærlighet» så ofte og om så mye forskjellig at betydningen av ordet er nokså uklar.
11, 12. (a) Hvordan viser Bibelen oss hva kjærlighet er? (b) Hvilke ord for kjærlighet ble brukt på gresk i gammel tid, og hvilket ord for «kjærlighet» blir oftest brukt i De kristne greske skrifter? (Se også fotnoten.) (c) Hva sikter ordet agạpe ofte til i Bibelen?
11 Men Bibelen viser helt klart hva kjærlighet er. En ordbok sier: «Kjærligheten kjennes bare av de handlingene den får noen til å utføre.» (Expository Dictionary of New Testament Words av W.E. Vine) Bibelen lærer oss mye om hva Jehova har gjort for å vise kjærlighet og godhet mot menneskene. Bare tenk på den store kjærlighetshandlingen som vi var inne på tidligere. I de neste kapitlene skal vi se mange andre eksempler på hvordan Jehovas kjærlighet kommer til uttrykk. Vi vil også få vite litt om de ordene som er brukt i Bibelens grunntekst for «kjærlighet». Det greske språket i gammel tid hadde fire ord for «kjærlighet».a Det ordet som er brukt oftest i De kristne greske skrifter, er agạpe. En bibelordbok kaller det «det mest kraftfulle ordet for kjærlighet som man kan tenke seg». Hvorfor?
12 Slik ordet agạpe blir brukt i Bibelen, sikter det ofte til kjærlighet som blir ledet av prinsipper. Så det er ikke bare en følelsesmessig reaksjon på det en annen sier eller gjør. Det er en kjærlighet som i utgangspunktet er mer omfattende, mer hensynsfull og mer veloverveid. Kristen kjærlighet er framfor alt tvers igjennom uselvisk. La oss enda en gang se på det som står i Johannes 3:16. Hva er den «verden» som Gud elsket så høyt at han ga sin enbårne Sønn? Det er den menneskeverden som kan gjenløses. Dette omfatter mange som lever et syndig liv. Elsker Jehova hver enkelt som en personlig venn, slik han elsket den trofaste Abraham? (Jakob 2:23) Nei, men han viser på en kjærlig måte godhet overfor alle, selv om det koster ham mye. Han vil at alle skal angre og forandre seg. (2. Peter 3:9) Det er mange som gjør det. Dem tar han med glede imot som sine venner.
13, 14. Hva er det som viser at kristen kjærlighet ofte omfatter varme følelser?
13 Noen har en uriktig oppfatning av Bibelens bruk av ordet agạpe. De tror at det er en kald, intellektuell form for kjærlighet. Men faktum er at kristen kjærlighet ofte omfatter varme og personlige følelser. Da Johannes skrev: «Faren elsker Sønnen», brukte han en form av ordet agạpe. Er dette en kjærlighet som mangler varme følelser? Legg merke til at Jesus sa: «Faren er inderlig glad i Sønnen», og da brukte han en form av ordet filẹo. (Johannes 3:35; 5:20) Jehovas kjærlighet omfatter ofte varme følelser. Men han lar seg ikke lede av følelser alene når han viser kjærlighet. Hans kjærlighet blir alltid styrt av hans kloke og rettferdige prinsipper.
14 Som vi har sett, er alle Jehovas egenskaper fullkomne, og de appellerer til oss. Men kjærligheten er den egenskapen som appellerer aller mest. Det er ikke noe som drar oss til Jehova slik som den. Kjærlighet er også hans mest fremtredende egenskap. Hvordan vet vi det?
«Gud er kjærlighet»
15. Hva sier Bibelen om Jehovas egenskap kjærlighet, og på hvilken måte er denne uttalelsen unik? (Se også fotnoten.)
15 Bibelen sier noe om kjærlighet som den aldri sier om de andre av Guds hovedegenskaper. Den sier aldri at Gud er makt, at Gud er rettferdighet, eller at Gud er visdom. Han har disse egenskapene, han er Kilden til dem, og ingen andre har dem i samme grad. Men når det gjelder den fjerde egenskapen, sies det: «Gud er kjærlighet.»b (1. Johannes 4:8) Hva betyr det?
16–18. (a) Hvorfor sier Bibelen at «Gud er kjærlighet»? (b) Hvorfor er mennesket et passende symbol på Jehovas egenskap kjærlighet?
16 Uttalelsen «Gud er kjærlighet» betyr ikke at Gud er det samme som kjærlighet. Vi kan ikke snu på det og si at «kjærlighet er Gud». Jehova er mye mer enn en abstrakt egenskap. Han er en Person med mange følelser og har mange egenskaper i tillegg til kjærlighet. Men kjærligheten er dypt rotfestet hos ham. Et oppslagsverk sier om dette verset: «Guds vesen, eller natur, er kjærlighet.» Vi tenker gjerne på denne måten: Jehovas makt setter ham i stand til å handle. Hans rettferdighet og hans visdom styrer den måten han handler på. Men hans kjærlighet motiverer ham til å handle. Og han viser alltid kjærlighet når han bruker de andre egenskapene.
17 Det er ofte blitt sagt at Jehova er den personifiserte kjærlighet. Hvis vi ønsker å lære om den kjærligheten som blir ledet av prinsipper, må vi derfor lære om Jehova. Vi kan naturligvis se denne vakre egenskapen hos mennesker også. Men hva er grunnen til det? Da Jehova skapte menneskene sa han, tydeligvis til sin Sønn: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss.» (1. Mosebok 1:26) Av alle de skapningene som finnes her på jorden, er det bare mennesker som kan velge å vise kjærlighet og på den måten etterligne sin himmelske Far. Husk at Jehova lot forskjellige skapninger symbolisere hans viktigste egenskaper. Men han valgte den viktigste skapningen på jorden, mennesket, som et symbol på sin mest fremtredende egenskap, kjærlighet. – Esekiel 1:10.
18 Når vi viser kjærlighet på en uselvisk måte, kjærlighet som er basert på prinsipper, reflekterer vi Jehovas viktigste egenskap. Det er som apostelen Johannes skrev: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» (1. Johannes 4:19) Men på hvilke måter har Jehova elsket oss først?
Jehova tok initiativet
19. Hva motiverte Jehova til å begynne å skape?
19 Kjærligheten er ikke noe nytt. Vi kan jo spørre: Hva var det som fikk Jehova til å begynne å skape? Det var ikke det at han var ensom og hadde behov for selskap. Jehova er fullstendig i seg selv og trenger ikke noe som andre kan gi ham. Men på grunn av sin kjærlighet, som er en aktiv egenskap, hadde han et ønske om å dele gledene ved å leve med intelligente skapninger som kunne sette pris på en slik gave. «Den første Gud skapte», var hans enbårne Sønn. (Åpenbaringen 3:14) Deretter brukte Jehova sin Mesterarbeider til å skape alt annet, og han begynte med englene. (Job 38:4, 7; Kolosserne 1:16) Jehova ga disse mektige skapningene fri vilje, intelligens og følelser. De hadde derfor muligheten til å vise kjærlighet og til å få et vennskapsforhold til hverandre og framfor alt til Jehova Gud. (2. Korinter 3:17) De elsket fordi de ble elsket først.
20, 21. Hvilke beviser hadde Adam og Eva for at Jehova elsket dem, men hvordan reagerte de?
20 Det samme gjaldt menneskene. Adam og Eva ble vist kjærlighet på mange måter helt fra begynnelsen av. Overalt i deres paradisiske hjem i Eden, kunne de se uttrykk for sin Fars kjærlighet til dem. Legg merke til hva Bibelen sier: «Jehova Gud [plantet] en hage i Eden, mot øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.» (1. Mosebok 2:8) Har du vært i en virkelig vakker hage eller park? Hva var det du likte best? Var det sollyset som strålte mellom bladene på skyggefulle trær? Fargeprakten i et blomsterbed? Lyden fra en klukkende bekk, fuglesang og summende insekter? Hva med duften fra trærne og blomstene? Uansett finnes det ingen park i dag som kan måle seg med Edens hage. Hvorfor ikke?
21 Denne hagen hadde Jehova selv plantet. Den må ha vært ubeskrivelig vakker. Det fantes alle slags trær der – noen var vakre å se på, og andre var fulle av deilige frukter. Den store hagen hadde god tilførsel av vann, og mange fascinerende dyr holdt til der. Adam og Eva hadde alt de trengte for å kunne leve et lykkelig og rikt liv, deriblant et givende arbeid og et fullkomment vennskap. Jehova elsket dem først, og de hadde all grunn til å elske ham igjen. Likevel gjorde de ikke det. I stedet for å være lydige mot sin himmelske Far fordi de elsket ham, var de selviske og gjorde opprør. – 1. Mosebok, kapittel 2.
22. Hvordan viser Jehovas reaksjon på opprøret i Eden at hans kjærlighet er lojal?
22 Så vondt dette må ha vært for Jehova! Men gjorde opprøret ham bitter? Nei. «Hans lojale kjærlighet varer evig.» (Salme 136:1) Han bestemte seg straks for å treffe kjærlige tiltak for å gjenløse etterkommere av Adam og Eva som kom til å ha en rett innstilling. Som vi har sett, omfattet disse tiltakene hans elskede Sønns gjenløsningsoffer, som kostet ham mye. – 1. Johannes 4:10.
23. Hva er en av grunnene til at Jehova er ‘den lykkelige Gud’, og hvilket viktig spørsmål vil bli drøftet i det neste kapitlet?
23 Ja, helt fra begynnelsen av tok Jehova initiativet til å vise menneskene kjærlighet. Han har på utallige måter vist at «han elsket oss først». Kjærligheten bidrar til harmoni og glede, så det er ikke rart at Jehova blir beskrevet som ‘den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1:11) Men du spør kanskje: Elsker Jehova oss virkelig som enkeltpersoner? Det vil bli drøftet i det neste kapitlet.
a Verbet filẹo, som betyr «å ha hengivenhet for, å være inderlig glad i eller å like (slik man føler det for en nær venn eller en bror)», blir ofte brukt i De kristne greske skrifter. Ordet storgẹ sikter til kjærlighet mellom familiemedlemmer. Ifølge 2. Timoteus 3:3 skulle det være mangel på slik kjærlighet i de siste dager. Ordet ẹros, romantisk kjærlighet mellom kjønnene, blir ikke brukt i De kristne greske skrifter, men den formen for kjærlighet blir drøftet i Bibelen. – Ordspråkene 5:15–20.
b Det finnes noen uttalelser i Bibelen som har en lignende oppbygning. Det sies for eksempel at «Gud er lys», og at «Gud er en fortærende ild». (1. Johannes 1:5; Hebreerne 12:29) Men disse uttalelsene må oppfattes som billedlige uttrykk, for de sammenligner Jehova med fysiske ting. Jehova er som lys, for han er hellig og rettferdig. Det er ikke noe «mørke», ikke noe urent, i ham. Og han kan sammenlignes med ild på grunn av den måten han bruker sin makt til å ødelegge på.