Uttrykt med overbevisning

NÅR noen taler med overbevisning, forstår andre at han tror fullt og fast på det han sier. Apostelen Paulus viste slik overbevisning i sin tjeneste. Til dem som ble troende i Tessalonika, skrev han: «Det gode budskap vi forkynner, kom ikke til dere bare med tale, men også med . . . sterk overbevisning.» (1. Tess. 1: 5) Denne overbevisningen kom til uttrykk både ved den måten han talte på, og ved den måten han levde på. Vi bør også gi uttrykk for sterk overbevisning ved den måten vi legger fram Bibelens sannheter på.

Å uttrykke seg med overbevisning er ikke det samme som å være påståelig, kategorisk eller arrogant. Når noen uttaler seg med overbevisning om det som står i Guds Ord, gjør han det derimot på en måte som vitner om sterk tro. — Hebr. 11: 1.

Når det er på sin plass å uttrykke seg med overbevisning. Det er viktig at du snakker med overbevisning i felttjenesten. Folk legger ofte like mye merke til den måten du snakker på, som til det budskapet du kommer med. De oppfatter hva du innerst inne mener om det du sier. Din overbevisning kan tydeligere enn ord alene fortelle dem at du har noe av stor verdi å gjøre dem kjent med.

Det er også nødvendig å uttrykke seg med overbevisning når en står overfor en gruppe trosfeller. Apostelen Peter skrev sitt første inspirerte brev «for å gi oppmuntring og et inntrengende vitnesbyrd om at dette er Guds sanne ufortjente godhet». I den forbindelse gav han sine brødre denne inntrengende oppfordringen: «Stå fast.» (1. Pet. 5: 12) Da apostelen Paulus skrev til menigheten i Roma, uttrykte han seg med overbevisning til gagn for dem. Han skrev: «Jeg er overbevist om at verken død eller liv eller engler eller regjeringer eller ting som nå er, eller ting som skal komme, eller makter eller høyde eller dybde eller noe annet som er skapt, vil kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom. 8: 38, 39) Paulus skrev også overbevisende om at det var nødvendig å forkynne for andre, og hans egen nidkjærhet i denne virksomheten viste tydelig at han var personlig overbevist om at dette var viktig. (Apg. 20: 18—21; Rom. 10: 9, 13—15) Kristne eldste i dag må uttrykke seg med den samme overbevisning når de underviser ut fra Guds Ord.

Under familiestudiet og til andre tider må foreldre uttrykke seg med overbevisning når de drøfter åndelige spørsmål med barna sine. Det forutsetter at foreldrene framelsker kjærlighet til Gud og hans veier i sitt eget hjerte. Da kan de uttale seg med oppriktig overbevisning overfor barna, ’for av hjertets overflod taler munnen’. (Luk. 6: 45; 5. Mos. 6: 5—7) På grunnlag av slik overbevisning kan foreldrene også være et godt eksempel ved sin «tro uten hykleri». — 2. Tim. 1: 5.

Det er særlig viktig å uttrykke seg med overbevisning når ens tro blir utfordret. En skolekamerat, en lærer eller en arbeidskamerat er kanskje overrasket over at du ikke deltar i en bestemt feiring. Et bestemt, velbegrunnet svar kan få ham til å respektere ditt bibelske standpunkt. Hva om noen prøver å lokke deg til å gjøre noe galt — være uærlig, misbruke narkotika eller begå en umoralsk handling? Det er viktig å gjøre det klart at du ikke under noen omstendighet vil gjøre noe slikt, og at du aldri vil la deg overtale til å forandre synspunkt. Dette krever at du snakker med overbevisning når du avviser forslaget. Da Josef motstod de umoralske tilnærmelsene fra Potifars kone, sa han bestemt: «Hvordan kunne jeg . . . gjøre denne store ondskap og i virkeligheten synde mot Gud?» Da hun ikke gav seg, flyktet han fra huset. — 1. Mos. 39: 9, 12.

Hvordan overbevisning kommer til uttrykk. De ordene du bruker, kan i høy grad vitne om overbevisning. Jesus innledet mange ganger vektige uttalelser med å si: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere.» (Joh. 3: 3, 5, 11; 5: 19, 24, 25) Paulus’ overbevisning avspeilte seg i slike utsagn som «Jeg er overbevist», «Jeg vet og er i Herren Jesus overbevist om» og «Jeg forteller sannheten, jeg lyver ikke». (Rom. 8: 38; 14: 14; 1. Tim. 2: 7) Jehova inspirerte til tider sine profeter til å komme med kraftfulle utsagn angående oppfyllelsen av hans ord, for eksempel: «Det vil med sikkerhet gå i oppfyllelse.» (Hab. 2: 3) Når du henviser til disse profetiene, kan du formulere deg på lignende måte. Hvis du setter din lit til Jehova og ikke til deg selv, og hvis du taler til andre på en respektfull måte, vil utsagn som gjenspeiler en lignende overbevisning, vise at du har en sterk tro.

Overbevisning kan også avspeile seg i den oppriktigheten og den intensiteten du uttaler deg med. Både mimikken, gestene og kroppsspråket bidrar til dette, skjønt disse uttrykksmidlene kan variere noe fra person til person. Selv om du er forsiktig og tilbakeholden av natur, vil din overbevisning være tydelig for alle hvis du er sikker på at det du sier, er sannheten, og at andre trenger å høre den.

Når vi uttrykker oss med overbevisning, må det naturligvis alltid være oppriktig ment. Hvis folk merker at vi forstiller oss og ikke taler fra hjertet, trekker de sannsynligvis den slutning at vårt budskap ikke har særlig betydning. Derfor må du først og fremst være deg selv. Hvis du taler til en stor forsamling, trenger du kanskje å bruke større styrke og intensitet enn du gjør til vanlig. Men du bør uansett gå inn for å være oppriktig og opptre naturlig.

Hva som kan hjelpe deg til å uttrykke deg med overbevisning. Ettersom overbevisning har å gjøre med det du føler for stoffet, er det viktig å være godt forberedt. Det er ikke nok bare å hente stoff fra en publikasjon og så gjengi det. Du trenger å ha en klar forståelse av stoffet og kunne uttrykke det med egne ord. Du må være fullt overbevist om at det er sant, og at det du sier, har verdi for tilhørerne. Når du forbereder deg til en tale, bør du derfor ta hensyn til deres livssituasjon og også hva de allerede vet om emnet, eller hvordan de kan se på det.

Det er lettere for andre å legge merke til vår overbevisning når vi taler flytende. I tillegg til å samle godt stoff bør du derfor gjøre deg flid med framføringen. Vær spesielt oppmerksom på de delene av stoffet som krever større oppriktighet, så du kan framføre dem uten å være bundet av notatene. Husk også å be om Jehovas velsignelse over de anstrengelsene du gjør deg. På den måten kan du ’ved vår Guds hjelp oppby frimodighet’ til å tale på en måte som viser at du er overbevist om sannferdigheten og viktigheten av ditt budskap. — 1. Tess. 2: 2.