Hvor kan du finne virkelig håp?

KLOKKEN din har stoppet, og det virker som den har gått i stykker. Når du skal få den reparert, prøver du å finne en dyktig urmaker. Du oppsøker flere, og alle kommer med en troverdig forklaring på hva som er galt, men det de sier, er motstridende. Men sett at du får rede på at det var en av naboene dine som for mange år siden hadde konstruert akkurat den klokken? Og sett at du fikk vite at han var villig til å reparere klokken gratis? Det er ikke vanskelig å gjette hvem du ville overlate klokken til, er det vel?

Vi kan bruke det du opplever i forbindelse med denne klokken, som en illustrasjon. Hvor vil du søke hjelp hvis du oppdager at du er i ferd med å miste håpet — slik mange gjør nå i disse vanskelige tider? Det er mange som mener at de vil kunne hjelpe deg, men de utallige forslagene de kommer med, kan være både forvirrende og motstridende. Så hvorfor ikke vende deg til Ham som fra først av skapte menneskene med evnen til å ha håp? Bibelen sier at han «ikke er langt borte fra en eneste av oss», og at han er mer enn villig til å hjelpe oss. — Apostlenes gjerninger 17: 27; 1. Peter 5: 7.

En mer omfattende definisjon av håp

Bibelens definisjon av håp er mer omfattende enn den definisjonen som dagens leger, forskere og psykologer vanligvis bruker. På Bibelens grunnspråk inneholder de ordene som blir gjengitt med «håp», tanken om å vente på med spent forventning og å forvente noe godt. Håp består egentlig av to deler: Et ønske om noe godt og grunnlaget for å tro at det vil komme noe godt. Det håpet som Bibelen holder fram, er ikke ønsketenkning. Det er basert på sikre vitnesbyrd.

Håp tilsvarer i den forbindelse tro, som må være basert på tydelige bevis — ikke på godtroenhet. (Hebreerne 11: 1) Bibelen skiller ikke desto mindre mellom tro og håp. — 1. Korinter 13: 13.

La oss illustrere det: Når du ber en god venn om en tjeneste, håper du at han vil hjelpe deg. Ditt håp er ikke grunnløst, for du har tro på vennen din — du kjenner ham godt, og du har sett at han har vært hjelpsom og gavmild tidligere. Selv om tro og håp henger nøye sammen, ja er avhengige av hverandre, er tro forskjellig fra håp. Hvordan kan du sette ditt håp til Gud?

Grunnlaget for håp

Jehova Gud er kilden til et virkelig håp. I bibelsk tid ble Jehova omtalt som «Israels håp». (Jeremia 14: 8) Ethvert pålitelig håp som hans folk hadde, kom fra ham — han var deres håp. Et slikt håp var ikke ønsketenkning. Gud gav dem et solid grunnlag for håp. Ved den måten han handlet med dem på opp gjennom århundrene, viste han gang på gang at han oppfylte de løftene han hadde gitt dem. Deres leder Josva sa til Israel: «Dere vet jo . . . at ikke ett ord av alle de gode ord Jehova deres Gud har talt til dere, har slått feil.» — Josva 23: 14.

Slik er det fortsatt, flere tusen år senere. Bibelen forteller ikke bare om utallige løfter som Gud har gitt, men den nøyaktige historiske beretningen viser også hvordan de er blitt oppfylt. Hans profetiske løfter er svært pålitelige. Ja, da de ble gitt, ble de noen ganger skrevet på en slik måte at det hørtes ut som de allerede var blitt oppfylt.

Det er grunnen til at vi kan omtale Bibelen som håpets bok. Etter hvert som du studerer de beretningene som viser hvordan Gud har handlet med menneskene, vil ditt grunnlag for å sette ditt håp til ham bare bli sterkere. Apostelen Paulus skrev: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» — Romerne 15: 4.

Hvilket håp gir Gud oss?

Når har vi størst behov for håp? Er det ikke når vi står overfor døden? For mange er det akkurat da — når døden rammer en man er glad i, for eksempel — at mange føler størst håpløshet. For hva er mer håpløst enn døden? Alle blir ubønnhørlig innhentet av den. Vi kan unngå den en viss tid, men er ute av stand til å reversere den. Bibelen omtaler med rette døden som «den siste fiende». — 1. Korinter 15: 26.

Hvordan kan vi så fatte håp når vi står overfor døden? Det verset i Bibelen som omtaler døden som den siste fiende, sier også at denne fienden vil bli «gjort til intet». Jehova Gud er sterkere enn døden. Det har han vist mange ganger. Hvordan? Ved å oppreise døde. Bibelen omtaler ni forskjellige tilfeller da Gud brukte sin makt til å bringe døde mennesker tilbake til livet.

Ved en spesiell anledning gav Jehova sin Sønn, Jesus, makt til å oppreise sin kjære venn Lasarus, som hadde vært død i fire dager. Jesus gjorde ikke dette i all hemmelighet, men rett for øynene på en hel folkemengde. — Johannes 11: 38—48, 53; 12: 9, 10.

Du lurer kanskje på hvorfor noen ble oppreist fra de døde. Ble de ikke til slutt gamle og måtte dø igjen? Jo. Det er imidlertid slike pålitelige beretninger om en oppstandelse som gjør at vi kan ha mer enn et ønske om at de av våre nærmeste som er døde, skal bli oppreist til liv igjen; vi har grunn til å tro at de skal bli det. Med andre ord: Vi har et virkelig håp.

Jesus sa: «Jeg er oppstandelsen og livet.» (Johannes 11: 25) Han er den som Jehova skal gi makt til å oppreise døde i global målestokk. Jesus sa: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans [Kristi] røst og komme ut.» (Johannes 5: 28, 29) Ja, alle de som sover i graven, har håp om å bli oppreist til liv på en paradisisk jord.

Profeten Jesaja tegner et rørende bilde av oppstandelsen: «Dine døde skal leve, deres legemer skal stå opp igjen. De som sover i jorden, skal våkne og rope av glede; for din dugg er dugg av strålende lys, og jorden skal la dem som lenge har vært døde, bli født igjen.» — Jesaja 26: 19, The New English Bible.

Er ikke dette et oppmuntrende løfte? I likhet med et barn som ligger trygt i mors liv, hviler de døde trygt i graven og blir bevart i Den Allmektige Guds ubegrensede minne. (Lukas 20: 37, 38) Snart skal de bli brakt tilbake til livet i en lykkelig verden, hvor de blir tatt imot på en måte som minner om den måten en kjærlig, ventende familie tar imot et nyfødt barn på! Det finnes altså håp selv når vi står overfor døden.

Hva håp kan gjøre for deg

Paulus lærer oss mye om verdien av håp. Han omtalte håp som en viktig del av en åndelig rustning — hjelmen. (1. Tessaloniker 5: 8) Hva mente han med det? I bibelsk tid bar en soldat i krig metallhjelm, ofte over en lue av filt eller lær. Hjelmen tok av for de verste støtene, slik at de ikke gjorde alvorlig skade. Hva var det Paulus ville ha fram? Akkurat som en hjelm beskytter hodet, beskytter et håp sinnet, vår tenkeevne. Hvis du har et sikkert håp som er i samsvar med Guds hensikter, blir du ikke grepet av panikk eller av fortvilelse når du møter vanskeligheter, og din sinnsro blir ikke forstyrret. Hvem kan vel klare seg uten en slik hjelm?

Paulus brukte en annen treffende illustrasjon for å vise hvordan håpet er knyttet til Guds vilje. Han skrev: «Dette håpet har vi som et anker for sjelen, et som er både sikkert og fast.» (Hebreerne 6: 19) Ettersom Paulus hadde overlevd mer enn ett skipbrudd, visste han godt hvor verdifullt et anker kan være. Når sjømenn kom ut for storm, kastet de anker. Hvis de fikk godt ankerfeste, kunne skipet ri stormen av på en relativt trygg måte uten å bli blåst mot land og bli knust mot klippene.

Når vårt håp på Guds løfter er «sikkert og fast», kan det på lignende måte hjelpe oss til å ri stormen av i denne vanskelige tiden. Jehova lover at det snart skal komme en tid da menneskene ikke lenger skal bli hjemsøkt av kriger, forbrytelser og sorg — ikke engang døden skal være mer. (Se rammen på side 10.) Hvis vi holder fast ved dette håpet, vil vi kunne «styre utenom» og unngå å bli rammet av en åndelig katastrofe. Det vil også gi oss den motivasjon vi trenger for å leve i samsvar med Guds normer og ikke bli påvirket av den umoralske ånd som er så utbredt i verden i dag.

Det håpet som Jehova tilbyr, angår også deg personlig. Han vil at du skal oppleve livet slik det var meningen at det skulle være. Han ønsker at «alle slags mennesker skal bli frelst». Hvordan? Hver enkelt må i første rekke «komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 4) Utgiverne av dette bladet oppfordrer deg til å ta til deg slik livgivende kunnskap om Guds Ords sannhet. Det håpet som Gud på den måten gir deg, er langt bedre enn ethvert håp i denne verden.

Når du har et slikt håp, trenger du aldri å føle deg hjelpeløs, for Gud kan gi deg den styrke du trenger for å nå mål som er i harmoni med hans vilje. (2. Korinter 4: 7; Filipperne 4: 13) Er det ikke den slags håp du trenger? Hvis du søker etter et virkelig håp, så fortvil ikke. Håpet er nær. Du kan finne det!

[Ramme/bilde på side 10]

Hvorfor vi kan ha håp

Disse bibelske tankene kan styrke ditt håp:

◼ Gud gir løfte om en god framtid.

Hans Ord sier at jorden skal bli et verdensomfattende paradis som vil være bebodd av en lykkelig, forent menneskeslekt. — Salme 37: 11, 29; Jesaja 25: 8; Åpenbaringen 21: 3, 4.

◼ Gud kan ikke lyve.

Han avskyr alle former for løgn. Jehova Gud er hellig og ren i absolutt forstand, så det er umulig for ham å lyve. — Ordspråkene 6: 16—19; Jesaja 6: 2, 3; Titus 1: 2; Hebreerne 6: 18.

◼ Gud har ubegrenset makt.

Det er bare Jehova som er allmektig. Det er ikke noe i universet som kan hindre ham i å oppfylle sine løfter. — 2. Mosebok 15: 11; Jesaja 40: 25, 26.

◼ Gud vil at du skal leve evig.

— Johannes 3: 16; 1. Timoteus 2: 3, 4.

◼ Gud ser det positive hos oss.

Han velger å fokusere på våre gode egenskaper og de anstrengelser vi gjør oss, ikke på våre feil og mangler. (Salme 103: 12—14; 130: 3; Hebreerne 6: 10) Han håper at vi vil gjøre det som er rett, og det gleder ham når vi gjør det. — Ordspråkene 27: 11.

◼ Gud har lovt å hjelpe deg til å nå mål som er i samsvar med hans vilje.

Hans tjenere behøver aldri å føle seg hjelpeløse. Gud gir villig av sin hellige ånd, den sterkeste kraft som finnes, for å hjelpe oss. — Filipperne 4: 13.

◼ Det er aldri forgjeves å sette sitt håp til Gud.

Han vil aldri svikte deg, for han er fullstendig pålitelig og troverdig. — Salme 25: 3.

[Bilde på side 12]

Akkurat som en hjelm beskytter hodet, vil et håp beskytte sinnet

[Bilde på side 12]

Et solid forankret håp kan i likhet med et anker skape stabilitet

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av René Seindal/Su concessione del Museo Archeologico Regionale A. Salinas di Palermo