5 Spiller det noen rolle hvor og når?

DU HAR utvilsomt lagt merke til at de fleste organiserte religionssamfunn er svært opptatt av sine kunstferdig utsmykkede helligdommer og fastsetter bestemte tidspunkter til bønn. Sier Bibelen at vi bare kan be på bestemte steder eller til bestemte tider?

Bibelen viser at det er visse anledninger da det er passende å be. Jesus takket for eksempel Gud i bønn før han spiste sammen med sine etterfølgere. (Lukas 22:17) Og når hans disipler kom sammen for å tilbe, bad de sammen. På den måten videreførte de en praksis som lenge hadde vært fulgt i de jødiske synagogene og i templet i Jerusalem. Det var Guds hensikt at templet skulle være «et bønnens hus for alle nasjonene». – Markus 11:17.

Det at tjenere for Gud ber sammen, kan gjøre deres bønner virkningsfulle. Det behager Gud at de er forent i én og samme ånd, og at den bønnen som blir bedt på deres vegne, gjenspeiler Bibelens prinsipper. Deres bønn kan til og med få Gud til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort. (Hebreerne 13:18, 19) Jehovas vitner ber på sine møter. Du er hjertelig velkommen til å besøke en av deres Rikets saler og selv høre slike bønner.

Bibelen sier imidlertid ikke at vi bare kan be til bestemte tider eller på bestemte steder. I Bibelen kan vi lese om at Guds tjenere bad når som helst og hvor som helst. Jesus sa: «Når du ber, gå da inn i ditt private rom, og når du har lukket døren, be da til din Far, som er i det skjulte; så skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg.» – Matteus 6:6.

Er ikke dette en enestående mulighet? Du kan faktisk vende deg til universets Overherre når som helst, også når du er helt alene, i forvissning om at du vil få hans oppmerksomhet. Det er derfor ikke overraskende at Jesus ofte ville være alene for å be. En gang tilbrakte han en hel natt i bønn til Gud, tydeligvis for å søke veiledning i forbindelse med en svært viktig avgjørelse. – Lukas 6:12, 13.

Bibelen forteller også om mange menn og kvinner som bad når de stod overfor alvorlige eller skremmende utfordringer. Noen ganger bad de høyt, og andre ganger bad de inni seg. De bad sammen med andre, og de bad alene. Det som er viktig, er at de bad. Gud oppfordrer dessuten sine tjenere til å «be uopphørlig». (1. Tessaloniker 5:17) Han er villig til å høre i det uendelige på dem som gjør hans vilje. Er ikke dette en kjærlig oppfordring?

Fordi vi lever i en kynisk verden, er det mange som stiller seg tvilende til om bønn har noen praktisk verdi. Du spør kanskje: «Hjelper det å be?»