De unge spør . . .
Er Bibelen virkelig sann?
MICHELLE ble oppdratt som en kristen av foreldre som hadde en fast tro på Bibelen. For henne var det å godta at Bibelen er sann, det samme som å godta at dag følger etter natt.
Men en dag gikk det opp for henne at hun ikke visste hvorfor hun trodde på Bibelen. «Fram til da hadde jeg vel trodd på den fordi mor og far tror på den,» sa hun, «men jeg følte at det måtte noe mer til for å kunne være sikker på at Bibelen er sann. Jeg hadde egentlig aldri bevist for meg selv at Bibelen er Guds inspirerte Ord.»
Spiller det noen rolle?
Men du spør kanskje: ’Er det egentlig så viktig å være sikker på at Bibelen er sann?’ Ja, det er det så absolutt!
Bibelen hevder at den er Guds bok. (1. Tessaloniker 2: 13) Hvis det er riktig, må ditt liv avhenge av det den sier. «Mine ord . . . gir liv til den som finner dem,» sier Guds Ord. — Ordspråkene 4: 20—22.
Sett at livet ditt avhang av en kirurgs dyktighet. Ville du ikke da forvisse deg om at han ikke var kvaksalver? Du må likeledes forvisse deg om at Bibelen er sann.
Ikke nok å ha en bibel
Det betyr mer enn bare å ha en bibel. I store byer bor folk ofte i leiligheter rett ved siden av hverandre og er fremmede for hverandre selv om det bare er en vegg mellom dem. De får derfor aldri tillit til sine naboer. For å kunne få det må de ta seg tid til å lære hverandre å kjenne. Du kan likeledes ha Bibelen for hånden uten at du lærer den å kjenne. Hvis du skal få tillit til Bibelen, må du prøve den.
Apostelen Paulus gav de kristne dette rådet: «Prøv alt.» Eller som bibelparafrasen Nytt liv gjengir det: «Prøv alt som blir sagt for å bli sikker på at det er sant.» (1. Tessaloniker 5: 21) Dette uttrykket betyr å undersøke og granske noe for å se om det er ekte. Det ble i gammel tid gjort i forbindelse med dyrebare metaller. Hvis du fikk anledning til å kjøpe en gullring eller et gullkjede, ville du ikke da først forvisse deg om at det var ekte gull?
Pamela var en som passivt hadde godtatt Bibelen siden hun var ti år. Men etter hvert som hun ble eldre, forstod hun at hun trengte å studere den grundigere. «Å høre at Bibelen er sann, var ikke nok for meg,» sier hun. «Jeg trengte logiske grunner for å bli overbevist.» (1. Peter 3: 15) Hun hadde samme holdning som noen som bodde i byen Berøa i gammel tid.
Omkring år 50 e.Kr. besøkte apostelen Paulus denne greske byen. Jødene der syntes det Paulus sa, hørtes fornuftig ut. Men de ville forvisse seg om at det var sant. (Ordspråkene 14: 15) Hva gjorde de? Etter at de hadde hørt på Paulus, «gransket [de] skriftene daglig for å se om det stemte». (Apostlenes gjerninger 17: 11) De prøvde altså Paulus’ ord nøye mot det de kunne finne i skriftene. Det kan du også gjøre!
Hvordan kan du prøve Bibelen?
Hvordan begynner du? Et av de sterkeste bevisene for at Bibelen er inspirert, er dens ufeilbarlige evne til å forutsi framtiden. «Hvem av dem [nasjonene] kan kunngjøre slikt?» spør den. Det er bare den allmektige Gud som kan lykkes i å ’kunngjøre fra først av de siste ting’. (Jesaja 43: 9; 46: 10) Og det gjør han gjentatte ganger i Bibelen. Janine, som er 14 år, sier: «Etter at jeg hadde undersøkt noen av profetiene i den, ble jeg helt forbauset over hvordan den klarte å forutsi alt det den har forutsagt.»
Noe annet du kan undersøke, er Bibelens historiske nøyaktighet. Pamela sier: «Det var til stor hjelp for meg å se hvor historisk autentisk Bibelen er. Det begynte å gå opp for meg at dette var virkelige begivenheter og virkelige mennesker, ikke bare fortellinger.»
Enda noe annet du kan ha nytte av å studere og undersøke, er Bibelens indre harmoni, dens ærlighet og åpenhet og dens vitenskapelige nøyaktighet. På sidene 18 og 19 er det noen eksempler på opplysninger som gir tillit til Bibelen.
En ung mann som heter Philip, nevner en måte til du kan undersøke Bibelen på. Han sier: «Jeg fikk større tillit til Bibelen da jeg så hvilken virkning den har på folks liv. Jeg så at de som lever etter Bibelen, ikke har tunge byrder, men at de i virkeligheten har veldig stort gagn av det.»
Ville du ikke regne med at en bok som kommer fra Gud, har god virkning på folk? Kjensgjerningene viser at folk blir bedre mennesker når de følger dens retningslinjer. (Se Efeserne 4: 20—32.) «Når du ser at folk blir lykkelige ved å følge Bibelens prinsipper,» tilføyer 13 år gamle Sarah, «får du større tillit til at Bibelen er sann.» (Salme 119: 1, 2; jevnfør 1. Kongebok 10: 6—8.) Det har hun virkelig rett i.
«Det er bedre å være to enn én»
Det kan naturligvis være at du trenger litt hjelp til å undersøke Bibelen. Og Selskapet Vakttårnet har fremstilt publikasjoner for å gi hjelp.a Dessuten minner Forkynneren 4: 9 oss om at «det er bedre å være to enn én». Hvorfor ikke gå til en du stoler på, en som ikke vil bagatellisere problemet, og be om hjelp?
Walter, som er 15 år, oppdaget at få av skolekameratene og lærerne hans trodde på Bibelen. Det gjorde ham urolig og forvirret. Men han fortalte faren sin hvordan han følte det. De brukte da mange timer sammen på å studere Bibelen nøye for å få større tillit til dens sannferdighet. «Jeg klarte å finne gode grunner for å tro på Bibelen framfor bare å godta den blindt,» sier han. — Romerne 12: 1, 2.
«Vær ærlig mot foreldrene dine hvis du har noen som helst problemer i denne forbindelse,» sier Janel, en ung kvinne. «Still spørsmål hvis det er noe du synes det er vanskelig å tro på.» (Ordspråkene 15: 22) Dennis lærte av bitter erfaring. Han gikk gjennom en vanskelig, opprørsk periode før han beviste for seg selv at Bibelen er sann. Det han erfarte, lærte ham at det er nødvendig å ha stor, personlig interesse og gjøre seg anstrengelser for å få tillit til Bibelen. Han sier: «Det kan føre til store problemer senere hvis du bare passivt godtar det foreldrene dine sier, uten å tenke på det selv.» — 1. Timoteus 4: 15.
En annen stor kilde til hjelp i denne forbindelse er å være sammen med andre som har en sterk tro på Bibelen. (Ordspråkene 27: 17) «Spør andre om hva som overbeviste dem,» sier Dennis. Og gjør det til en vane å være en god tilhører når du kommer sammen med andre troende. (Hebreerne 10: 24, 25) «Når jeg var på møtene, pleide jeg bare å sitte der uten å oppfatte noe særlig,» sier 21 år gamle Kimberley. «Så gikk det opp for meg at hvis jeg noen gang skulle få en sterk tro på Bibelen, så måtte jeg gjøre mye mer.» Hun fulgte rådet i Ordspråkene 1: 5. Hun ’hørte bedre etter og økte sin lærdom’.
Til slutt kan vi nevne at det er nødvendig å ha den rette innstilling. (Salme 25: 4, 5, 9) Hvis du skal få tillit til Bibelen, «er det veldig viktig at du ber Gud om hjelp,» understreker Sarah. Det er jo hans bok. Vi må følge et prinsipp som Jesus kom med: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne.» (Matteus 7: 7) På den måten kan du få tillit til Bibelen.
Apostelen Paulus sa til Timoteus: «Du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om», eller som Nytt liv uttrykker det, «det som du er blitt opplært i. Du vet at det er sant». (2. Timoteus 3: 14) Timoteus ble overbevist om at det han hadde lært, var sant, fordi han hadde fått gode nok beviser. Det ble også Michelle, som er omtalt i begynnelsen av denne artikkelen. Hun undersøkte bevisene nøye og kan nå si: «Jeg er sikker på at Bibelen er sann.»
[Fotnote]
a Angående oppfyllelsen av profetier kan du lese Den kommende verdensregjering — Guds rike eller kapittel 7 i «La ditt rike komme», som tar for seg profetier vedrørende Jesu Kristi komme. Andre nyttige opplysninger kan du finne i Er Bibelen virkelig Guds Ord?, «Hele Skriften er inspireret af Gud og gavnlig» og kapitlene 17 og 18 i Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?
[Ramme/bilde på sidene 18, 19]
Bibelske profetier og oppfyllelsen av dem
Les profetiene i Lukas 19: 41—44 (NW) og 21: 20, 21. Like før Jesus døde i år 33, gråt han over Jerusalem fordi han visste hva som kom til å skje med denne byen. Han forutsa at romerne skulle komme og bygge en ’befestning med spisse staker’ rundt Jerusalem, og at de skulle legge byen øde og forårsake stor sorg. Han sa så til sine disipler at de skulle «flykte opp i fjellene» når de så at romerne kom mot byen, og dermed redde livet.
Hvis du undersøker historien, oppdager du at alt dette gikk i oppfyllelse. I år 66, 33 år senere, angrep romerske hærer Jerusalem. Ifølge den jødiske historieskriveren Josefus kalte så den romerske hærføreren «plutselig sine soldater tilbake, og skjønt han ikke hadde lidd noen som helst skuffelse med hensyn til sine planer, brøt han dog på den mest meningsløse måte opp og drog fra byen». Dette gav de kristne som husket Jesu profeti, anledning til å flykte. I år 70 kom romerne tilbake og satte opp et 7,2 kilometer langt gjerde rundt hele byen, så alle som var inne i byen, ble sperret inne. «Jerusalem ble systematisk ødelagt og templet lagt i ruiner,» sier The Bible and Archaeology.
Bibelens historiske autentisitet
Boken A Lawyer Examines the Bible understreker Bibelens historiske nøyaktighet på denne måten: «Mens oppdiktede historier, legender og falske vitnesbyrd omhyggelig henlegger de begivenheter de omhandler, til fjerntliggende steder og et ubestemmelig tidspunkt — og derved bryter de første regler vi advokater lærer for å kunne føre en sak, nemlig at ’påstanden må inneholde steds- og tidsangivelse’ — angir Bibelen tidspunktet og stedet for de ting den forteller om, med største nøyaktighet.»
The New Bible Dictionary sier: «[Han som skrev Apostlenes gjerninger] gjengir beretningen i den samtidige histories ramme. Hans sider er fulle av henvisninger til bydommere, stattholdere, vasallkonger og lignende personer, og disse henvisningene viser seg gang på gang å være helt rette for det sted og den tid det er tale om.»
Bibelens åpenhet og indre harmoni
Sett at en bok begynte å bli skrevet på Romerrikets tid, og at skrivingen fortsatte gjennom middelalderen og helt fram til vårt århundre. Hva ville du vente hvis skribentene var så forskjellige folk som soldater, konger, prester, fiskere, gjetere og leger? Ville du vente at den var preget av indre harmoni eller var sammenhengende? ’Umulig!’ sier du kanskje. Bibelen ble skrevet under disse omstendighetene, men likevel er hele dens beretning preget av indre harmoni. Bibelen er en samling av 66 bøker som ble skrevet i løpet av en periode på 1600 år av cirka 40 forskjellige skribenter.
Mens de fleste skribenter i fortiden fortalte om sin fremgang og sine fortrinn, innrømmet bibelskribentene åpent sine feil og også de feilene som deres konger og ledere begikk. Les noen eksempler på dette i 4. Mosebok 20: 1—13 og 5. Mosebok 32: 50—52 angående Moses, som skrev disse bøkene; Jona 1: 1—3 og 4: 1 angående Jonas egne feil; Matteus 17: 18—20, 18: 1—6, 20: 20—28 og 26: 56 angående de dårlige egenskapene Jesu disipler viste. Bibelskribentenes ærlighet og åpenhet støtter deres forsikring om at de ble inspirert av Gud.
[Bilde på side 17]
Før du kjøper et gullsmykke, forvisser du deg om at det er ekte