Bli kjent med gudhengivenhetens hellige hemmelighet
«Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor.» — 1. PETER 2: 21.
1. Hva har vært Jehovas hensikt med hensyn til «gudhengivenhetens hellige hemmelighet»?
«GUDHENGIVENHETENS hellige hemmelighet» er ikke lenger noen hemmelighet! (1. Timoteus 3: 16, NW) Hvor annerledes er det ikke med de hemmeligheter som er knyttet til falsk religion, som forblir hemmeligheter, for eksempel den mystiske treenighetslæren! Ingen kan forstå dem. Men, det var Jehovas hensikt at den hellige hemmelighet som ble åpenbart i personen Jesus Kristus, skulle få den størst mulige publisitet. Jesus ble selv et enestående eksempel på en nidkjær forkynner av Guds rike. Vi kan lære mye av det budskap han forkynte, og den måten han forkynte på, som vi nå skal se.
2. Hvorfor blir Jesu tjeneste satt foran gjenløsningen? (Matteus 20: 28)
2 La oss vende tilbake til det at Jesus ble «gjort kjent i kjød». (1. Timoteus 3: 16, NW) I Matteus 20: 28 leser vi at Jesus ’ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange’. Her blir hans tjeneste satt foran gjenløsningen. Hva er grunnen til det? Jo, i Eden hadde den listige Slangen utfordret Jehovas rettmessige overherredømme over menneskene. Han hadde antydet at Guds skaperverk var mangelfullt, og at ikke noe menneske som ble prøvd, kunne bevare sin ulastelighet overfor den Høyeste. (Jevnfør Job 1: 6—12; 2: 1—10.) Jesu lytefrie tjeneste som et fullkomment menneske, «den siste Adam», viste at utfordreren Satan var en ond løgner. (1. Korinter 15: 45) Jesus beviste dessuten fullt ut at han var kvalifisert til å tjene som Jehova Guds «Hovedformidler og Frelser» og til å «dømme verden med rettferdighet» og dermed opphøye Jehovas overherredømme. — Apostlenes gjerninger 5: 31, NW; 17: 31.
3. Hvordan motbeviste Jesus fullstendig Satans påstand?
3 Jesus motbeviste fullstendig Satans påstand. Aldri før i historien har noe menneske på jorden tjent med en slik gudhengivenhet, og det trass i hån og spott og fysisk og psykisk tortur. Kristus måtte utholde gudsbespottelige anklager som Guds Sønn. Under alt dette — også da han led en grusom og vanærende død — var han standhaftig, urokkelig i sin lojalitet overfor sin Far. I Filipperne 2: 8, 9 skriver Paulus at Jesus var «lydig til døden, ja, korsets død [døden på en torturpæl, NW]. Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn». Jesus avslørte Satan som den ondskapsfulle løgner han er.
4. Hvorfor kunne Jesus si til Pilatus at han var kommet til verden for å vitne om sannheten?
4 Etter bare noen få års intensiv forkynnervirksomhet kunne Jesus derfor avlegge et frimodig vitnesbyrd overfor Pontius Pilatus: «’Du sier det,’ sa Jesus. ’Jeg er konge. For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.’» (Johannes 18: 37) Jesus hadde vist en enestående gudhengivenhet i forkynnelsen av Guds rikes sannhet i hele Palestina. Han gav sine disipler opplæring, for at de også skulle være nidkjære forkynnere. Og hvordan stimulerer ikke hans eksempel oss til å følge i hans fotspor i dag!
Vi kan lære av vårt største Eksempel
5. Hva kan vi lære om gudhengivenhet ved å se ufravendt på Jesus?
5 Ved at vi viser gudhengivenhet og gjør Jehovas vilje, kan også vi bevise at Djevelen er en løgner. Uansett hvilke prøvelser vi måtte bli utsatt for, kan ingen av dem sammenlignes med de lidelser og den nedverdigende behandling Jesus ble utsatt for. La oss derfor lære av vårt store Eksempel. Måtte vi som Hebreerne 12: 1, 2 (NW) oppfordrer oss til, holde ut i løpet «idet vi ser ufravendt på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus». Til forskjell fra Adam, som ikke bevarte sin gudhengivenhet da han ble prøvd, ble Jesus det ene menneske på jorden som klarte alle prøver på en fullkommen måte. Han viste helt til døden at han var «hellig [lojal, NW], god og ren, skilt ut fra syndere». (Hebreerne 7: 26) Fullstendig ulastelig kunne han si til sine fiender: «Hvem av dere kan vise at jeg har gjort synd?» Han tilbakeviste Satans utfordring og sa: «Verdens hersker . . . har ikke noe tak på meg.» Og han avsluttet sin siste tale til disiplene, som han holdt like før han ble forrådt og arrestert, med ordene: «Vær frimodige, jeg har seiret over verden!» — Johannes 8: 46; 14: 30, NW; 16: 33.
6. a) Hvorfor vet Jesus hvordan menneskeheten kan få den styrke den trenger? b) I hvilken grad la Jesus gudsfrykt for dagen?
6 Da Jesus var i kjødet her på jorden, erfarte han hva det vil si å være et menneske, «lavere enn engler». (Hebreerne 2: 7) Han ble kjent med menneskelige svakheter og er derfor godt kvalifisert til å tjene som menneskehetens Konge og Dommer i 1000 år. Denne Guds Sønn, som sa: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile [ny styrke, NW]», vet hva menneskeheten trenger for å få ny styrke. (Matteus 11: 28) Hebreerne 5: 7—9 sier: «Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Da han hadde nådd fullendelsen [når det gjelder lydighet], ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham.» Jesus vaklet ikke, selv om han måtte utholde så mye, til og med å dø som et menneske og derved bli ’hogd i hælen’ av den avskyelige Slangen. (1. Mosebok 3: 15) Måtte vi i likhet med Jesus alltid legge gudsfrykt for dagen, om nødvendig helt inntil døden, i forvissning om at Jehova Gud vil høre våre inderlige bønner og gi oss frelse.
Å «leve for rettferdigheten»
7. Hva slags eksempel var Kristus for oss, ifølge 1. Peter 2: 21—24, og hvordan bør den kurs han fulgte, berøre oss?
7 Mens Jesus ble gjort kjent i kjødet, avdekket han lojalt gudhengivenhetens hellige hemmelighet. I 1. Peter 2: 21—24 leser vi: «Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig. Han bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet [pælen, NW], så vi skulle dø bort fra synden og leve for rettferdigheten.» Når vi mediterer over den kurs Jesus fulgte, blir vi virkelig oppmuntret til å jage etter gudhengivenhet, til å bevare vår ulastelighet og til å «leve for rettferdigheten», slik som han gjorde.
8. Hvordan kan vi leve for rettferdigheten, som Jesus gjorde?
8 Ja, Jesus levde for rettferdigheten. Salme 45: 8 profeterte om ham: «Du har elsket rettferd og hatet urett.» Apostelen Paulus anvendte disse ordene på Jesus i Hebreerne 1: 9 og sa det samme: «Du har elsket rettferd og hatet urett.» Måtte vi i lys av vår forståelse av gudhengivenhetens hellige hemmelighet i likhet med Jesus alltid elske det som er rettferdig, og hate det som er ondt. La oss når det gjelder kristne moralnormer, som i dag blir utsatt for et så hardt angrep fra Satans verden, og i all vår omgang med dem som befinner seg innenfor og utenfor Guds organisasjon, være fast bestemt på å leve for rettferdigheten og forsvare Jehovas rette prinsipper. Og la oss stadig ta til oss av Guds Ord, slik at vi kan ha den innsikt som Gud gir, og som er så viktig for at vi skal kunne motstå Djevelen og hans listige påfunn!
9. Hva mer var det som gjorde at Jesus var nidkjær i tjenesten, og hva innebar det med hensyn til de falske religiøse lederne?
9 Det var også noe annet som fikk Jesus til å være nidkjær i tjenesten. Hva var det? I Matteus 9: 36 leser vi: «Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.» Han begynte derfor å «lære dem lenge og grundig». (Markus 6: 34) Dette innbefattet nødvendigvis at han avslørte de falske religiøse hyrdenes ondskap og lovløshet. Ifølge Matteus 15: 7—9 sa Jesus til noen av disse: «Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.»
En beklagelig hemmelighet
10. Hvem retter «lovløshetens hemmelighet» søkelyset mot i vår tid, og hva gjør de seg skyldig i?
10 Jesus tok altså kraftig til orde mot de falske religiøse lederne, og vi i dag kan beklageligvis også se en hemmelighet som står i sterk kontrast til gudhengivenhetens hellige hemmelighet. I 2. Tessaloniker 2: 7 kalte Paulus den «lovløshetens hemmelighet». Den var en hemmelighet i det første århundre ettersom den ikke skulle bli avdekket før lenge etter apostlenes død. I dag retter den søkelyset mot kristenhetens prester, som er mer interessert i politikk enn i å forkynne det gode budskap om Guds rettferdige rike. Hykleriet er stort innen deres rekker. TV-predikantene i kristenhetens protestantiske sekter er et grelt eksempel på dette: Sjarlataner som flår sine hjorder, bygger opp styrtrike systemer, omgås prostituerte, gråter krokodilletårer når de blir avslørt, og fortsetter å tigge om penger, stadig flere penger. Vatikanet, den romersk-katolske kirkes høyborg, har et lignende, uhumskt preg, med sine skruppelløse politiske forbindelser, sin ytre prakt og sine korrupte bankaffærer.
11. Hvordan vil det gå med kristenhetens presteskap og Babylon den store for øvrig?
11 Det er ikke noe å undres over at kristenhetens presteskap kan omtales som «Den Lovløse»! (2. Tessaloniker 2: 3) Denne fremtredende delen av den skjøgelignende Babylon den store vil bli fullt ut avslørt og ødelagt, sammen med all annen falsk religion. Som vi leser i Åpenbaringen 18: 9—17, vil politikerne og kjøpmennene (og deres bankforbindelser) klage: «Ve, ve deg, du store by!» Babylon den store og hennes hemmeligheter vil ha blitt avkledd og stå i skarp kontrast til alt det som kaster lys over gudhengivenhetens hellige hemmelighet.
12. Hva fikk Jesu kjærlighet til rettferdigheten ham til å gjøre?
12 Jesu Kristi kjærlighet til rettferdigheten og hans hat til lovløsheten fikk ham til å anstrenge seg uten å spare seg selv for å fremme den sanne tilbedelse. Under sitt første besøk i Jerusalem som den salvede Guds Sønn drev han kjøpmennene og pengevekslerne ut av templet og sa: «Bort med dette, gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» (Johannes 2: 13—17) Ved et senere besøk i templet sa han til de jødiske motstanderne: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» (Johannes 8: 44) Hvilket mot la ikke Jesus for dagen ved å fortelle disse religionsutøverne like opp i ansiktet at de var løgnere og Djevelens barn!
13. a) Særlig hvor kommer Jesu hat til lovløsheten til uttrykk? b) Hvorfor fortjener det lovløse presteskap en lignende dom som den som Jesus uttalte over de skriftlærde og fariseerne?
13 Jesu hat til lovløsheten kommer ikke noe sted bedre til uttrykk enn i hans sviende fordømmelse av de skriftlærde og fariseerne, som var fulle av ondskap. Vi finner den i Matteus, kapittel 23. Han uttaler der et sjufoldig «ve» over dem og sammenligner dem med ’hvitkalkede graver som er fulle av all slags urenhet, hykleri og urett’ eller ’lovløshet’ (NW). Som Jesus lengtet etter å utfri det undertrykte folket av denne lovløsheten! «Jerusalem, Jerusalem,» ropte han, «hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!» (Versene 37, 38) De lovløse prestene i vår tid fortjener en lignende dom, ettersom de, for å bruke ordene i 2. Tessaloniker 2: 12, ’ikke tror på sannheten, men har sin glede i uretten’. Deres lovløshet står i sterk motsetning til den gudhengivenhet Jesus så lojalt la for dagen da han var her på jorden.
Forkynnelse av Guds dommer
14. Hva bør vår verdsettelse av gudhengivenhetens hellige hemmelighet få oss til å gjøre?
14 Vår verdsettelse av gudhengivenhetens hellige hemmelighet bør få oss til alltid å følge nøye i Jesu fotspor. Vi bør i likhet med ham nidkjært kunngjøre det Jesaja 61: 2 omtaler som «et nådens år fra [Jehova,], en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud». Og måtte vi nidkjært gjøre vårt for å «trøste alle som sørger». Akkurat som det krevde mot å kunngjøre Jehovas dommer på Jesu tid, krever det i dag mot å kunngjøre disse dommene, innbefattet de kraftige budskapene i omsvøpsfrie artikler i Vakttårnet og i boken Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! Vi må forkynne frimodig og taktfult og sørge for at våre uttalelser har «salt og kraft», så de appellerer til dem som har en rettferdig innstilling. (Kolosserne 4: 6) Måtte vi lære av Jesu eksempel når det gjelder gudhengivenhet, slik at vi i sin tid kan si at vi har fullført den gjerning Jehova gav oss å gjøre. — Matteus 24: 14; Johannes 17: 4.
15. Hva har skjedd siden 1914 når det gjelder Guds hellige hemmelighet?
15 For et enestående eksempel Jesus var mens han ble gjort kjent i kjødet! Hvor tydelig ble ikke gudhengivenhetens hellige hemmelighet oppfylt på ham! Hvor modig opphøyde han ikke Jehovas navn! Og på hvilken vidunderlig måte ble han ikke belønnet for sin ulastelige kurs av sin Far! Men Guds hellige hemmelighet innebærer enda mer. Siden 1914 har vi levd på «Herrens dag». (Åpenbaringen 1: 10) Som Åpenbaringen 10: 7 (NW) sier, er tiden nå inne til at ’Guds hellige hemmelighet ifølge det gode budskap skal fullbyrdes’. Himmelske røster har nå kommet med kunngjøringen: «Herredømmet over verden er tilfalt vår Herre [Jehova] og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.» (Åpenbaringen 11: 15) Jehova har innsatt den messianske konge, Jesus Kristus, på sin herlige trone for at han skal være hans medregent.
16. Hvordan viste Jesus Kristus like etter at han var blitt innsatt som konge, at han i himmelen setter gudfryktighet høyt?
16 Som Guds medregent i det nyopprettede Riket blir Jesus også kalt Mikael (som betyr «Hvem er lik Gud?»). Ingen opprører kan noensinne klare å bli lik Gud. Det viste kongen da han nettopp var blitt innsatt på tronen, og raskt kastet den gamle Slange, Satan, og hans engler ned til jorden. (Åpenbaringen 12: 7—9) Ja, i himmelen setter Jesus gudfryktighet høyt, akkurat som han la gudhengivenhet for dagen mens han var på jorden. Den herliggjorte Jesus Kristus vil ikke hvile før han har utryddet falsk religion og fullstendig har utslettet Satans organisasjon, både den synlige og den usynlige delen av den.
17. Hva har skjedd som en oppfyllelse av Matteus 25: 31—33 siden 1914?
17 Siden 1914 har oppfyllelsen av Jesu egen profeti i Matteus 25: 31—33 på en strålende måte kastet lys over Guds hellige hemmelighet. Der sier Jesus: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.» Fra sitt gunstige sted i himmelen vil denne herlige konge, dommer og talsmann for gudhengivenhet ta hevn, først over Den Lovløse og andre deler av Babylon den store og så over alle de gjenværende elementer og geitelignende tilhengere av Satans onde, jordiske organisasjon. Deretter vil Satan bli kastet i avgrunnen. (Åpenbaringen 20: 1—3) Men de sauelignende menneskene, «de rettferdige», vil gå bort til evig liv. (Matteus 25: 46) Måtte dine bestrebelser på å legge gudhengivenhet for dagen føre til at du kommer i denne gruppen som består av rettskafne mennesker!
18. Hvilket gledelig privilegium har vi i forbindelse med gudhengivenhetens hellige hemmelighet?
18 Åpenbaringen 19: 10 oppfordrer oss til å ’tilbe Gud’. Og hvorfor? Det sies videre: «Jesu vitnesbyrd [det å avlegge vitnesbyrd om Jesus, NW] er Ånden som er i profetordet.» Svært mange av de inspirerte profetiene i gammel tid avla vitnesbyrd om Jesus. Og etter hvert som disse profetiene er blitt oppfylt, er Guds hellige hemmelighet blitt krystallklar. Vi gleder oss derfor over å vite at denne gudhengivenhetens hellige hemmelighet ble personifisert i Jesus. Vi som kan følge i hans fotspor som ydmyke tjenere for Guds rike, har et enestående privilegium. Ja, vi har den ære å få del i forståelsen og kunngjøringen av hele Guds hellige hemmelighet ifølge det gode budskap!
Hva svarer du?
◻ Hva kan vi lære av Jesu eksempel når det gjelder gudhengivenhet?
◻ Hvordan kan vi leve for rettferdigheten, slik Kristus gjorde?
◻ Hvilken hemmelighet står i skarp kontrast til gudhengivenhetens hellige hemmelighet?
◻ Hva bør vår verdsettelse av gudhengivenhetens hellige hemmelighet få oss til å gjøre?
[Bilde på side 16]
Som en talsmann for gudhengivenhet og en nidkjær forkynner av Riket kunne Jesus si til Pilatus: «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden»
[Bilde på side 18]
Jesus gav uttrykk for gudhengivenhet da han fordømte de skriftlærde og fariseerne