«Kampen hører Jehova til»

«Jeg kommer mot deg i navnet til [Jehova], Allhærs Gud, han som er Gud for Israels fylkinger; ham har du hånet.» — 1. SAMUELSBOK 17: 45.

1, 2. a) Hvilken utfordring møter Israels hær med kong Saul i spissen? b) Hvordan reagerer mennene i Israels hær på Goliats utfordring, og hvem dukker nå opp på skueplassen?

TO VELDIGE hærer har tatt oppstilling mot hverandre på hver sin side av Terebintedalen, sørvest for Jerusalem. På den ene siden står Israels hær, anført av den fryktsomme kong Saul. På den andre siden står filisterhæren med den digre kjempen Goliat. Goliats navn betyr sannsynligvis «iøynefallende». Han er omkring 2,70 meter høy og er væpnet til tennene. Goliat kommer med blasfemiske og hånlige tilrop til Israel. — 1. Samuelsbok 17: 1—11.

² Hvem vil ta imot Goliats utfordring? «Alle israelittene flyktet for Goliat straks de fikk se ham.» Men hva skjer så? En blottende ung gutt dukker opp på skueplassen. Han heter David, som betyr «elsket». Han er også «elsket» av Jehova fordi han er fryktløst hengitt til rettferdigheten. Samuel har tidligere salvet David som Israels framtidige konge, og Jehovas ånd virker på ham med stor kraft. — 1. Samuelsbok 16: 12, 13, 18—21; 17: 24; Salme 11: 7; 108: 7, NW.

3. Hvordan ruster David seg til kampen, men hvordan er Goliat utrustet?

³ Da David hører Goliat «håne den levende Guds fylkinger», tilbyr han seg å stride mot kjempen. Han får Sauls samtykke og går til handling, men ikke med den tradisjonelle rustning og de tradisjonelle våpen som Saul tilbyr ham. David er bare utstyrt med en stav, en slynge og fem glatte steiner — i motsetning til Goliat, som er væpnet med et spyd med en sju kilo tung odd, og som dessuten er iført en skjellbrynje av kobber som veier 57 kilo. Kjempen Goliat og hans skjoldbærer nærmer seg, og ’filisteren roper til David og forbanner ham ved sin gud’. — 1. Samuelsbok 17: 12—44.

4. Hva svarer David på kjempens utfordring?

⁴ Hva svarer David? Han returnerer kjempens utfordring og roper: «Jeg kommer mot deg i navnet til [Jehova], Allhærs Gud, han som er Gud for Israels fylkinger; ham har du hånet. I dag vil [Jehova] gi deg i min hånd; jeg skal slå deg i hjel og hogge hodet av deg. Og liket ditt og likene fra filisterhæren skal jeg i dag gi til fuglene under himmelen og til villdyrene på jorden, så hele verden kan skjønne at Israel har en Gud. Og alt dette folket som er samlet, skal skjønne at det ikke er med sverd og spyd [Jehova] gir seier. Det er [Jehova] som rår for krigen [KAMPEN HØRER JEHOVA TIL, NW], og han vil gi dere i vår makt.» — 1. Samuelsbok 17: 45—47.

5. Hva blir utfallet av kampen, og hvem får æren for det?

⁵ David går modig til kampen. Steinen han slynger, flyr mot sitt mål, og Goliat stuper i bakken. Ja, Jehova har belønnet Davids tro og mot ved å lede det lille prosjektilet treffsikkert mot kjempens panne. David løper fram, drar Goliats eget sverd ut av sliren og hogger hodet av ham. Filisterne flykter i full forvirring. Det var virkelig på sin plass å si: «KAMPEN HØRER JEHOVA TIL»! — 1. Samuelsbok 17: 47—51, vers 47b fra NW.

6. a) Hvorfor har Jehova bevart den detaljerte beretningen om denne kampen i gammel tid? b) Hvilken visshet trenger Guds tjenere å ha når de blir forfulgt av fiender som kan sammenlignes med Goliat?

⁶ Hvorfor har Jehova bevart den detaljerte beretningen om en slik kamp i sitt Ord selv om det er nesten 3000 år siden den fant sted? Apostelen Paulus sier: «Alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Romerne 15: 4) Mange trofaste Guds tjenere i vår tid utholder tålmodig forhånelse og direkte forfølgelse fra fiender som kan sammenlignes med Goliat. Etter hvert som det fiendtlige presset øker, har vi alle behov for den trøsterike forsikringen: «KAMPEN HØRER JEHOVA TIL.»

Spørsmålet om overherredømmet

7. Hvilket forhold har betydning for Guds folk i alle nasjoner, og hvorfor?

⁷ Goliat marsjerte fram i trass mot Israels Gud. Nå i det 20. århundre har likeledes det totalitære politiske regjeringssystem stått fram og utfordret Jehovas overherredømme og forsøkt å skremme hans tjenere til en religiøs underkastelse under staten. Dette forholdet har betydning for Guds folk i alle nasjoner. Hvorfor det? Fordi «folkeslagenes tid» eller «hedningenes tid» (EN) eller «nasjonenes fastsatte tider» (NW), som var forutsagt i Bibelen, endte i 1914 og ble avløst av den nåværende epoke med «angst og fortvilelse» blant folkene. (Lukas 21: 24—26) Hedningenes tider ble innledet da nasjonene begynte å trå det jordiske Jerusalem under fot i 607 f.Kr., og de vedvarte gjennom de neste 2520 årene, helt fram til 1914, da Jehova innsatte Jesus på tronen som sin messianske konge i det himmelske Jerusalem. — Hebreerne 12: 22, 28; Åpenbaringen 11: 15, 17.a

8. a) Hvordan har kongene på jorden reagert på den profetiske oppfordringen om å ’tjene Jehova med ærefrykt’? b) Hvilke verdslige kjemper i vår tid håner Jehova og trakasserer hans vitner?

⁸ En stor forandring fant sted i 1914. De hedenske nasjoner kunne ikke lenger herske uten inngripen fra Guds side. Ble så hans nyinnsatte Konge anerkjent av de «konger» som hersket på den tiden, og adlød de den profetiske befalingen om å ’tjene Jehova med ærefrykt’? Nei, tvert imot. De rottet seg sammen og ’reiste seg mot Jehova og hans salvede’, Jesus. De var opptatt av sine egne ambisjoner og kom «i opprør» i verdenskrigen fra 1914—1918. (Salme 2: 1—6, 10—12) Hvem som skal ha verdensherredømmet, er fremdeles et brennbart spørsmål blant menneskene. Satans verden fortsetter å frembringe politiske kjemper som kan sammenlignes med Goliats slektninger, Rafa-ætten. Slike diktatoriske styremakter spotter Jehova og forsøker å skremme hans vitner til å underkaste seg, men kampen og seieren hører Jehova til, som alltid. — 2. Samuelsbok 21: 15—22.

En «Saul» i vår tid

9. Hvem i vår tid har fulgt den samme handlemåte som kong Saul, og hvordan har det skjedd?

⁹ Hvilken rolle spiller kong Saul i dette bildet? På grunn av Sauls opprørske holdning hadde Jehova på et tidligere tidspunkt besluttet seg for å ’rive kongedømmet over Israel fra ham’. (1. Samuelsbok 15: 22, 28) Og nå hadde Saul unnlatt å forsvare Jehovas overherredømme da han ble konfrontert med Goliats utfordring. Dessuten begynte han å forfølge David, som hadde beseiret Goliat, og som var blitt salvet av Jehova til å overta herredømmet i stedet for hans etterkommere. Kristenhetens presteskap har fulgt en lignende handlemåte. De geistlige har gjort opprør mot Bibelens sannheter, for de er delaktige i et stort frafall og hører med blant dem som ’ikke er lydige mot evangeliet’ om vår Herre Jesus og hans kommende rike. De har sviktet fullstendig med hensyn til å forsvare Jehovas universelle overherredømme, og de har drevet en intens forfølgelse av Jehovas salvede vitner og deres medarbeidere, den store skare. Jehova kommer til å ta disse frafalne bort ’i sin harme’. — 2. Tessaloniker 1: 6—9; 2: 3; Hosea 13: 11.

10. a) Hvilket manifest ble offentliggjort i London i 1918 av en gruppe fremtredende prester? b) Hvilken handlemåte har presteskapet fulgt i stedet for å ta konsekvensen av manifestet fra 19l8?

¹⁰ Under den første verdenskrig kom det klart for dagen at kristenhetens presteskap fulgte kompromissets veier. Det var tydelig at Jesu profeti i Matteus, kapitlene 24 og 25, og Lukas, kapittel 21, ble oppfylt. I 1918 ble det i London utgitt et manifest av en gruppe fremtredende geistlige som representerte en rekke kirkesamfunn: baptistene, kongregasjonalistene, presbyterianerne, den episkopale kirke og metodistene. I manifestet het det: «Den nåværende krisen peker henimot avslutningen av hedningenes tider.» Men de tok ikke konsekvensen av denne erklæringen. Kristenhetens presteskap hadde allerede involvert seg sterkt til støtte for begge sider under den første verdenskrig. I stedet for å erkjenne at Jesus var nærværende som Rikets hersker, gav de etter for de verdslige nasjoners tenkemåte, en tenkemåte som gikk ut på at folk fortsatt skulle styres av splittende hedenske politiske makter, også av tyranner i likhet med Goliat, framfor å forene seg under Guds rike. — Matteus 25: 31—33.

En kompromissløs holdning

11. Hvem har ikke gått på akkord i spørsmålet om overherredømmet, og hvem etterligner de?

¹¹ Går Guds hengivne tjenere på akkord i spørsmålet om overherredømmet? På ingen måte, noe Bibelens beretning tydelig viser. (Daniel 3: 28; 6: 26—28; Åpenbaringen 2: 2, 3, 13, 19) Lojale kristne i vår tid støtter Jehovas overherredømme og rike trass i all den ubarmhjertige forhånelse og forfølgelse som vår tids hensynsløse Goliat utsetter dem for. På den måten etterligner de Jesus, «Davids sønn», som fryktløst drev sin åndelige krigføring til fordel for Jehovas overherredømme, mens han samtidig bevarte en strengt nøytral holdning til verdslige konflikter og verdslig politikk. I en bønn til sin Far framholdt Jesus at hans etterfølgere, de sanne kristne, heller ikke er «av verden». — Matteus 4: 8—10, 17; 21: 9; Johannes 6: 15; 17: 14, 16; 18: 36, 37; 1. Peter 2: 21.

12. a) Hvem har felt vår tids Goliat, og hvordan? b) Hvilken innvirkning har det at Jehovas folk har betraktet «Goliat» som død, hatt på dem?

¹² Den rest av salvede kristne som lever i dag, og som ligner David, har felt vår tids Goliat. På hvilken måte? Ved at de på en utvetydig måte har erklært at de står på Jehovas side i stridsspørsmålet om verdensherredømmet. Mønstret ble fastlagt i en «RESOLUSJON vedtatt av Den Internasjonale Bibelstudieforening ved konventet i Cedar Point, Ohio, søndag den 10. september 1922». Denne resolusjonen inneholdt blant annet følgende punkter:

«10. Vi hevder og vitner dessuten: At vi nå lever på Guds vredes dag, da Guds hevn skal fullbyrdes over Satans rike, både over den synlige og den usynlige del av det.

11. At den gamle verdens eller samfunnsordens gjeninnførelse er umulig, at tiden er inne for opprettelsen av Guds rike ved Kristus Jesus, og at alle makter og organisasjoner som ikke frivillig underkaster seg Herrens rettferdige regjering, vil bli tilintetgjort.»

Det var utvilsomt «Davids sønn» som i egenskap av den kristne menighets hode sørget for at denne Rikets sannhet ble slynget ut som en «stein». (Matteus 12: 23; Johannes 16: 33; Kolosserne 1: 18) Den samme holdningen kom også tydelig fram i resolusjoner som ble vedtatt ved årlige stevner fra 1922 til 1928. Fra Jehovas folks synspunkt var «Goliat» død og halshogd. Diktatoriske menneskelige styremakter har ikke klart å tvinge dem som modig forsvarte Jehovas overherredømme, til å gå på akkord. — Jevnfør Åpenbaringen 20: 4.

13. a) Hvordan gikk kristenhetens presteskap på akkord under Hitlers undertrykkelse i Tyskland? b) Hva sier boken Mothers in the Fatherland om Jehovas vitners kompromissløse holdning?

¹³ Det som fant sted i Hitler-Tyskland, er et tydelig eksempel fra vår tid på Goliat-lignende politiske styremakters brutalitet. De mest utbredte religionssamfunnene, både katolske og protestantiske, gikk kompromissets ynkelige vei ved å opphøye nazismen, dyrke føreren, hilse hakekorsflagget hans og velsigne hæravdelingene hans når de drog av sted for å slakte sine medtroende i nabolandene. Såkalte kristne i alle trossamfunn — men ikke Jehovas vitner — ble grepet av patriotismens glød. Boken Mothers in the Fatherland forteller: «[Jehovas vitner] ble sendt til konsentrasjonsleirene, 1000 av dem ble henrettet, og ytterligere 1000 døde mellom 1933 og 1945. . . . Katolikker og protestanter ble oppfordret av sine prester til å samarbeide med Hitler. Hvis de vegret seg, gjorde de det imot både kirkens og statens ordrer.» For en stor blodskyld både kirke og stat pådrog seg! — Jeremia 2: 34.b

14. Hvorfor blir Jehovas vitner ofte forfulgt?

¹⁴ Fram til denne dag har Jehovas vitner vært utsatt for en grusom undertrykkelse i mange land, slik Jesus forutsa. Men under alle forhold fortsetter disse kristne menneskene nidkjært å forkynne «evangeliet om riket». (Matteus 24: 9, 13, 14) Det paradoksale ved situasjonen er at Jehovas vitner i de fleste land blir anerkjent som ærlige og anstendige samfunnsborgere som på en eksemplarisk måte er med på å opprettholde lov og orden. (Romerne 13: 1—7) Likevel blir de ofte forfulgt. Hva kan det komme av? Ettersom det utelukkende er Jehova som er verdig til å bli tilbedt, avholder de seg fra å dyrke og hylle symboler som representerer staten. (5. Mosebok 4: 23, 24; 5: 8—10; 6: 13—15) De tilber kompromissløst Jehova, og «bare ham», og lar Jehova være den suverene Herre i sitt liv. (Matteus 4: 8—10; Salme 71: 5; 73: 28) Fordi de ikke er «av verden», opprettholder de en kristen nøytralitet overfor verdens politikk og kriger. — Johannes 15: 18—21; 16: 33.

15, 16. a) Hvilket eksempel kan Jehovas vitner i alle aldere følge når vår tids Goliat truer dem, og hvordan kom dette fram i tilfellet med en seks år gammel kristen pike? b) Hva slags opplæring ønsker kristne foreldre å gi sine små?

¹⁵ Vår tids Goliat kommer ofte med trusler mot dem som forsøker å bevare sin ulastelighet, og som setter tilbedelsen av Jehova foran avguderiske handlinger. (Jevnfør Åpenbaringen 13: 16, 17.) Men både unge og gamle Jehovas vitner kan følge Davids eksempel ved å vise fryktløshet når de blir utfordret. I et latinamerikansk land var det en seks år gammel kristen pike som hadde fått god opplæring hjemme helt fra hun var ganske liten. (Jevnfør Efeserne 6: 4; 2. Timoteus 3: 14, 15, NW.) Dette hadde bidratt til at hun ble den flinkeste i sin klasse på skolen. Men hennes samvittighet, som var blitt oppøvd ved hjelp av Bibelen, fikk henne til å avstå fra å være med på avguderiske seremonier på skolen. Da hun forklarte sitt standpunkt, utbrøt læreren at en pike på hennes alder var for ung til å ha noen samvittighet! Seksåringen viste at læreren tok feil, ved å avlegge et virkningsfullt vitnesbyrd.

¹⁶ Det er å håpe at alle kristne foreldre vil lære opp sine små slik at de kan følge den unge Davids eksempel og være standhaftige når de blir utsatt for trusler fra Goliat-lignende verdslige myndigheter. Måtte de være som de tre trofaste hebreerne og som Daniel og mange andre bibelske personer ved at de fryktløst sørger for å «ha en god samvittighet» i samsvar med bibelske prinsipper. — 1. Peter 2: 19; 3: 16; Daniel 3: 16—18.

Hvordan historikere ser på det

17. a) Hvilken utvikling advarte den britiske historikeren Toynbee mot? b) Hvordan blir Guds folks lojalitet satt på prøve av vår tids Goliat-klasse?

¹⁷ Den kjente britiske historikeren Arnold Toynbee advarte mot vår tids utvikling i retning av en «uhyggelig form for hedensk tilbedelse av suverene nasjonalstater». Han omtalte også denne utviklingen som «gjærstoffet i den nye demokratiske vin på den gamle stammekulturs flasker». De som hevder at deres egen nasjon står over alle andre, og som til og med tilber staten, er blitt manipulert og drevet av makthaverne til å sette deres politikk ut i livet, enten den er god eller dårlig. Som en følge av dette har Goliat-klassen stått fram og skapt en lojalitetsprøve for Guds tjenere, som elsker sitt fødeland, men som nekter å tilbe staten og dens symboler.

18. Hvilke ransakende spørsmål må samvittighetsfulle kristne svare på?

¹⁸ Akkurat som de kristne i nazitidens Tyskland måtte stille seg visse ransakende spørsmål, må samvittighetsfulle kristne i dag spørre seg selv: Bør jeg tro at den nasjonen jeg lever i, er mer begunstiget av Gud enn noen annen nasjon? Er det logisk og fornuftig, særlig nå i den mest farefulle perioden i menneskenes historie, å betrakte en liten del av jorden som overlegen i forhold til alle andre deler eller å betrakte ett utsnitt av den menneskelige familie som overlegen i forhold til alle andre utsnitt?

19. Hva sier Jehova, den største av alle historikere, om det å tenke og handle som om én nasjon skulle stå over alle andre nasjoner?

¹⁹ La oss se hva den største av alle historikere, nemlig Jehova Gud, Bibelens Forfatter, mener om dette. Apostelen Peter sier: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.» Og bør vi ikke alltid handle i samsvar med apostelen Paulus’ inspirerte uttalelse om at Gud «lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden»? Hvorfor skulle menneskene i én nasjon tenke og handle som om deres nasjon var alle andre nasjoner overlegen? Paulus siktet til alle mennesker da han sa: «Vi . . . er Guds slekt.» — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 17: 26, 29.

20. Hva vil Guds folk ikke lenger bli utfordret av i Jehovas nye ordning, og hva skal vi drøfte i den neste studieartikkelen?

²⁰ I Jehovas nye ordning vil rettferdselskende mennesker ikke lenger bli utfordret av Goliat-lignende totalitære politiske systemer, for partifanatisme med tilhørende stolthet og hat vil høre fortiden til. (Salme 11: 5—7) Uansett hvor på jorden de som tilhører Guds folk, bor, har de allerede lagt slike nasjonalistiske holdninger bak seg i lydighet mot Jesu befaling om at de skal ’elske hverandre slik som han elsket dem’. (Johannes 13: 34, 35; Jesaja 2: 4) I den neste studieartikkelen skal vi fordype oss i hva en slik kjærlighet innebærer.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvem er den brautende kjempen Goliat et bilde på?

◻ På hvilke måter viser Guds tjenere at de ikke går på akkord i spørsmålet om overherredømmet?

◻ Hvorfor kan Guds folk si at våre dagers Goliat er blitt nedkjempet?

◻ Hvem i dag følger kong Sauls handlemåte? Begrunn svaret.

◻ Hvordan har Jehovas folk opptrådt som David når de er blitt undertrykt av vår tids Goliat?