• «Den Lovløse» identifiseres
    Vakttårnet – 1990 | 1. februar

    • 3. Hvordan henleder Bibelen oppmerksomheten på Den Lovløse?

      3 Bibelen forteller om denne Lovløse i 2. Tessaloniker 2: 3. Der skrev Paulus under Guds ånds inspirasjon: «La ingen bedra dere på noe vis! For først [før Jehovas dag, da han skal ødelegge denne onde ordning] må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne.» Her forutsa Paulus at det skulle komme et frafall og at Den Lovløse skulle komme til syne før denne ordning ender. Og i vers 7 sa han: «Lovløshetens hemmelighet er alt virksom med sin kraft.» I det første århundre hadde altså denne Lovløse begynt å bli åpenbar.

      Den Lovløses opprinnelse

      4. Hvem er det som har frembrakt Den Lovløse og støtter ham?

      4 Hvem er det som har frembrakt Den Lovløse og støtter ham? Paulus svarer: «Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt [går til grunne, NW], fordi de ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst.» (2. Tessaloniker 2: 9, 10) Det er altså Satan som er Den Lovløses far, og som holder ham oppe. Og akkurat som Satan er en motstander av Jehova, hans hensikter og hans folk, er Den Lovløse det, enten han er klar over det eller ikke.

      5. Hvilken skjebne venter Den Lovløse og dem som følger ham?

      5 De som følger denne Lovløse, kommer til å lide samme skjebne som ham — tilintetgjørelse: «Da skal Den Lovløse komme til syne. Men den dagen Herren Jesus kommer i sin herlighet, skal han utrydde ham . . . og tilintetgjøre ham.» (2. Tessaloniker 2: 8) Tilintetgjørelsen av Den Lovløse og dem som støtter ham (og «som går til grunne»), vil finne sted i nær framtid, «når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine engler i makt og velde. Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Deres straff blir en evig fortapelse [tilintetgjørelse, NW]». — 2. Tessaloniker 1: 6—9.

      6. Hva mer sier Paulus om Den Lovløse?

      6 Paulus beskriver Den Lovløse mer utførlig: «Han er den som står imot og opphøyer seg mot alt som tilbes og kalles gud. Ja, han tar sete i Guds tempel og gjør seg selv til gud.» (2. Tessaloniker 2: 4) Paulus advarer altså om at Satan skulle frembringe en lovløs som urettmessig skulle bli tilbedt, som til og med skulle sette seg over Guds lov.

      Den Lovløse identifiseres

      7. Hvorfor trekker vi den konklusjon at det ikke er en enkeltperson Paulus snakket om, og hva står uttrykket «Den Lovløse» for?

      7 Snakket Paulus om en enkeltperson? Nei, for han sa at denne Lovløse var åpenbar på hans tid og skulle fortsette å eksistere helt til Jehova skulle tilintetgjøre ham ved enden for denne ordning. Han har derfor eksistert i mange hundre år. Vi vet at det ikke er noe bokstavelig menneske som har levd så lenge. Uttrykket «Den Lovløse» må derfor stå for en gruppe, en klasse, mennesker.

      8. Hvem er Den Lovløse, og blant annet på grunnlag av hva kan vi si det?

      8 Hvem er disse menneskene? De faktiske forhold viser at de er kristenhetens stolte, ærgjerrige presteskap, som i århundrenes løp har opptrådt som om det var sin egen lov. Noe som viser det, er at det er tusenvis av forskjellige religionssamfunn og sekter innen kristenheten som alle har hvert sitt presteskap og er i konflikt med de andre i visse henseender når det gjelder liv og lære. Denne splittelsen er et tydelig vitnesbyrd om at de ikke holder Guds lov. De kan ikke være av Gud. (Jevnfør Mika 2: 12, NW; Markus 3: 24; Romerne 16: 17; 1. Korinter 1: 10.) Det som alle disse religionssamfunnene har til felles, er at de ikke holder fast ved Bibelens lære. De har brutt regelen: ’Gå ikke ut over det som er skrevet.’ — 1. Korinter 4: 6; se også Matteus 15: 3, 9, 14.

      9. Hvilke ubibelske trosoppfatninger har Den Lovløse erstattet Bibelens sannheter med?

      9 «Den Lovløse» står altså for en gruppe: kristenhetens presteskap. Alle disse geistlige, både paver og patriarker og katolske og protestantiske prester og predikanter, er medansvarlig for kristenhetens religiøse synder. De har byttet ut Guds sannhet med hedenske løgner, for eksempel slike ubibelske læresetninger som læren om menneskesjelens udødelighet, om et brennende helvete, om skjærsilden og om treenigheten. De er som de religiøse lederne som Jesus sa følgende til: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. . . . han er en løgner og løgnens far.» (Johannes 8: 44) Deres handlinger avslører også at de er lovløse, for de deltar i virksomhet som er et brudd på Guds lov. Jesus sa til slike mennesker: «Bort fra meg, dere som gjør urett [som øver lovløshet, NW]!» — Matteus 7: 21—23.

      De opphøyer seg selv

      10. Hvilket forhold har Den Lovløse hatt til politiske herskere?

      10 Historien viser at de som utgjør denne Lovløse, har vært så stolte og arrogante at de faktisk har dirigert mange av verdens herskere. Under påskudd av læren om ’kongers guddommelige rett’ har de gjort krav på å være det nødvendige mellomledd mellom herskerne og Gud. De har innsatt og avsatt konger og keisere og har klart å få massene til å ta standpunkt for eller imot herskere. I virkeligheten har de sagt det samme som de jødiske overprestene som forkastet Jesus: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Johannes 19: 15) Men Jesus lærte klart og tydelig: «Mitt rike er ikke av denne verden.» — Johannes 18: 36.

      11. Hvordan har presteskapet opphøyd seg selv?

      11 For å opphøye seg enda mer over lekfolket har de som utgjør denne Lovløse, til og med tatt i bruk spesielle drakter, vanligvis svarte. De har dessuten smykket seg med alle slags imponerende verdighetstegn, for eksempel kroner, kors og bispeluer. (Jevnfør Matteus 23: 5, 6.) Men Jesus og de som fulgte ham, hadde ingen slik drakt; de kledde seg slik som andre gikk kledd. Presteskapet har også antatt slike titler som «far», «den hellige far», «hans velærverdighet», «hans eksellense» og «hans eminense» og har dermed ytterligere opphøyd seg selv. Men Jesus sa om religiøse titler: «Kall ikke noen her på jorden far.» (Matteus 23: 9) Og Elihu sa følgende, da han avviste Jobs hyklerske trøstere: «La meg ikke være partisk overfor et menneske; og et jordisk menneske vil jeg ikke skjenke en tittel.» — Job 32: 21, NW.

      12. Hvem sa Paulus at presteskapet i virkeligheten tjente?

      12 Da Paulus sa at Den Lovløse allerede hadde begynt sin virksomhet på hans tid, sa han også om dem som gjenspeiler Den Lovløses holdning: «Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.» — 2. Korinter 11: 13—15.

      Opprør mot den sanne tilbedelse

      13. Hva er det frafallet Paulus forutsa?

      13 Paulus sa at Den Lovløse skulle oppstå samtidig med et frafall. Paulus gir oss faktisk den første ledetråden når det gjelder hvem Den Lovløse er, når han sier at før «Herrens dag», da Jehova ødelegger denne onde tingenes ordning, «må frafallet komme». (2. Tessaloniker 2: 2, 3) Men hva menes det med frafall? I denne sammenheng betyr det ikke bare det at en faller fra på grunn av åndelig svakhet. Det greske ordet som her er gjengitt med «frafall», betydde blant annet «oppstand», «opprør» eller «revolt». Flere bibeloversettelser gjengir det slik. William Barclays oversettelse sier: «Den dagen kan ikke komme før det store opprør har funnet sted.» The Jerusalem Bible kaller det «den store revolt». Den sammenheng Paulus drøfter dette i, viser derfor at «frafall» betyr et opprør mot den sanne tilbedelse.

      14. Når begynte frafallet å utvikle seg for alvor?

      14 Hvordan utviklet dette frafallet, dette opprøret, seg? I 2. Tessaloniker 2: 6 skrev Paulus om ’det som holdt igjen’ Den Lovløse på hans tid. Hva var det? Det var apostlenes tilbakeholdende kraft. Deres nærvær og deres kraftfulle gaver, som den hellige ånd hadde skjenket dem, hindret at frafallet da spredte seg som en farsott. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4; 1. Korinter 12: 28) Men da apostlene hadde dødd, i slutten av det første århundre, var det ikke lenger noe som holdt igjen.

      En ubibelsk presteklasse oppstår

      15. Hva slags ordning opprettet Jesus med tanke på den kristne menighet?

      15 Den menighet som Jesus hadde opprettet, utviklet seg i det første århundre under ledelse av eldste (tilsynsmenn) og diakoner eller menighetstjenere. (Matteus 20: 25—27; 1. Timoteus 3: 1—13; Titus 1: 5—9) De ble tatt ut blant dem som tilhørte menigheten. De var kvalifiserte åndelige menn som ikke hadde noen spesiell teologisk utdannelse, akkurat som Jesus heller ikke hadde noen slik utdannelse. Jesu motstandere undret seg og spurte: «Hvor har han sin lærdom fra, han som selv ikke har fått noen opplæring?» (Johannes 7: 15) Og de religiøse herskerne bemerket det samme når det gjaldt apostlene: «De undret seg over å se den frimodighet Peter og Johannes viste, for de forstod at de var ulærde lekfolk. De visste også at de hadde vært sammen med Jesus.» — Apostlenes gjerninger 4: 13.

      16. Hvordan førte frafallet til et avvik fra det kristne mønster for menighetsordningen?

      16 Men i og med frafallet kom det inn oppfatninger fra det jødiske presteskap og med tiden fra hedensk religion i Roma. Etter hvert som tiden gikk og man begynte å vende seg bort fra den sanne tro, oppstod det en ubibelsk presteklasse. En kronet pave begynte å herske over et kollegium av kardinaler, som ble tatt ut blant hundrevis av biskoper og erkebiskoper, som tidligere hadde vært prester og hadde en seminarutdannelse bak seg. Ikke så lenge etter det første århundre overtok derfor en mystisk presteklasse i kristenheten. Denne klasse fungerte ikke etter mønster av de kristne eldste og menighetstjenere som hadde tjent i det første århundre, men etter hedenske religiøse systemer.

      17. Spesielt når ble Den Lovløses makt gjort solid?

      17 Allerede i det tredje århundre var de vanlige troende blitt henvist til en lavere status. De var blitt en lekmannsklasse. Den frafalne Lovløse overtok gradvis makten. Denne makten ble gjort solid under den romerske keiser Konstantins styre, særlig etter kirkemøtet i Nikaia i 325 e.Kr. Da ble kirke og stat føyd sammen. Den Lovløse, kristenhetens presteskap, er dermed blitt en flere hundre år lang rekke av frafalne som har gjort opprør mot den sanne Gud, Jehova. De lover og ordninger de har fulgt, er deres egne og ikke Guds.

      Hedenske læresetninger

      18. Hvilke blasfemiske hedenske læresetninger antok Den Lovløse?

      18 Den Lovløse lånte også hedenske læresetninger. En mystisk, uforståelig treenig gud erstattet ham som sier: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre.» «Jeg er [Jehova], det er ingen annen, foruten meg er det ingen Gud.» (Jesaja 42: 8; 45: 5) Det at Guds sannheter ble erstattet med menneskelige, ja, hedenske, oppfatninger, førte med seg enda mer blasfemi: Kristenheten dyrker Bibelens ydmyke Maria som «Guds mor». De som fremmet slike falske læresetninger, presteskapet, ble det frodigste «ugresset» blant det som Satan sådde for å prøve å kvele den fine sæd som Kristus hadde sådd. — Matteus 13: 36—39.

      19. Hvordan er kristenheten i århundrenes løp blitt delt opp, men hva har fortsatt som før?

      19 Etter hvert som det fant sted skismaer og splittelser, ble kristenheten delt opp i hundrevis av religionssamfunn og sekter. Men de aller fleste nye religionene og sektene beholdt skillet mellom presteskap og lekfolk. Den klassen som utgjør Den Lovløse, eksisterer altså den dag i dag. Og den fortsetter fremdeles å sette seg over lekfolket ved å gå i sine spesielle drakter og bruke sine prangende titler. Det er tydelig at Paulus ikke overdrev da han sa at denne klassen, Den Lovløse, skulle forherlige seg selv og opphøye seg selv til en gudlignende posisjon.

      Pavedømmet

      20. Hvordan blir paven beskrevet i et katolsk oppslagsverk?

      20 Et eksempel på en slik forherligelse er pavedømmet i Roma. Et kirkelig oppslagsverk av Lucio Ferraris som er utgitt i Italia, beskriver paven som en som har «en slik verdighet og høyhet at han ikke bare er et menneske, men så å si Gud og Guds stedfortreder». Han har en tredobbelt krone, ettersom han er «konge over himmelen, jorden og helvete». Det samme verket sier: «Paven kan sies å være Gud på jorden, Kristi trofastes eneste fyrste, den største av alle konger.» Videre sier det: «Paven kan undertiden oppheve den guddommelige lov.» Og The New Catholic Dictionary sier om paven: «Hans utsendinger har rang foran andre medlemmer av diplomatiet.»

      21. Forklar hvilken kontrast det er mellom det paven gjør, og det Peter og en engel gjorde.

      21 I motsetning til Jesu disipler går paven ofte i en kunstferdig drakt og tar gjerne imot grov smiger fra mennesker. Paven lar folk bøye seg for ham, kysse ringen hans og bære ham i en spesiell bærestol. For en forfengelighet pavene har vist i århundrenes løp! Dette har virkelig vært en kontrast til den ydmyke og uhøytidelige måten Peter opptrådte på. Peter sa til Kornelius, den romerske offiseren som knelte for ham i dyp ærbødighet: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.» (Apostlenes gjerninger 10: 25, 26) Og for en kontrast dette har vært til holdningen til den engelen som gav apostelen Johannes Åpenbaringen! Johannes prøvde å bøye seg ned for denne engelen for å tilbe ham, men engelen sa: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!» — Åpenbaringen 22: 8, 9.

      22. På grunnlag av hvilken bibelsk regel kan vi identifisere Den Lovløse?

      22 Er denne vurderingen av presteskapet for streng? Vi kan bare avgjøre det ved å anvende den regelen som Jesus kom med for å identifisere falske profeter: «På fruktene skal dere kjenne dem.» (Matteus 7: 15, 16)