Arbeider du målbevisst?

«Hvis noen trakter etter en stilling som tilsynsmann, har han lyst til en god gjerning.» — 1. TIMOTEUS 3: 1, NW.

1. Hvilket mål er det særlig viktig for Jehovas vitner å arbeide mot?

JEHOVAS VITNER har passende mål som de arbeider mot, og som de når i gudfryktighet. Dette er ikke overraskende, ettersom deres Gud har opphøyde siktemål og alltid fullfører sine hensikter. (Jesaja 55: 8—11) Jehovas tjenere bør ikke ligne folk som ikke har et godt mål å arbeide mot, og som slentrer tankeløst gjennom livet uten å utrette særlig mye til gagn for andre enn seg selv. Guds vitner arbeider i første rekke mot det opphøyde mål å fullføre forkynnelsen av budskapet om Riket og dele sine livgivende kunnskaper om Guds Ord med andre. — Salme 119: 105; Markus 13: 10; Johannes 17: 3.

2. Hvilket siktemål for kristne menn nevner Paulus i 1. Timoteus 3: 1?

² I Jehovas organisasjon finnes det også andre opphøyde siktemål. Apostelen Paulus henviste til et av dem da han skrev: «Denne uttalelsen er troverdig. Hvis noen trakter etter en stilling som tilsynsmann, har han lyst til en god gjerning.» En slik mann ønsker å utrette noe til beste for andre. Han har lyst til «en god gjerning», ikke et liv i makelighet og anseelse. Andre oversettelser sier: «Det er et sant ord: ’Om noen setter sin hu til en tilsynsmanns hverv, så er det en skjønn gjerning han streber efter [han har en prisverdig ambisjon, Phillips’ oversettelse].’» — 1. Timoteus 3: 1, LB.

Farer eldste må være på vakt mot

3, 4. Hvorfor bør en mann som trakter etter å bli tilsynsmann, passe på sitt hjerte?

³ Hvordan kan det sies at en mann som setter sin hu til å bli en kristen tilsynsmann, har en «prisverdig ambisjon»? En ambisjon er et brennende ønske om å nå et bestemt mål. Det finnes både edle og uedle ambisjoner. Men hvis en mann ydmykt arbeider for å oppnå et tilsynsembete fordi han ønsker å tjene andre, utfører han sin tjeneste ut fra oppriktige motiver, og det kan føre til åndelige velsignelser. Men han bør passe på sitt hjerte. — Ordspråkene 4: 23.

⁴ Noen ambisiøse mennesker søker å oppnå ære. Andre ønsker å herske over sine medmennesker. Ærgjerrig streben etter anseelse eller makt er som en råtten rot som kan forårsake at et tilsynelatende friskt tre styrter over ende. En kristen kan også komme til å la seg lede av slike urette ambisjoner. (Ordspråkene 16: 18) Apostelen Johannes sier: «Jeg har skrevet noen ord til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste der, vil ikke ha noe med oss å gjøre. Når jeg kommer, skal jeg sørge for at han blir minnet om hva han har gjort! For han farer med ondsinnet sladder om oss. Men han nøyer seg ikke med det. Selv nekter han å ta imot brødrene, og når andre vil gjøre det, hindrer han dem og støter dem ut av menigheten.» (3. Johannes 9, 10) De ambisjoner Diotrefes hadde, var ukristne. Hovmod og en ærgjerrig streben etter makt over andre hører ikke hjemme blant Jesu sanne etterfølgere. — Ordspråkene 21: 4.

5. Med hvilken holdning bør tilsynsmenn ta seg av sine plikter?

⁵ En kristen tilsynsmann som tar seg av sine plikter med det rette motiv, vil ikke strebe etter å oppfylle selviske ambisjoner. Han vil se på det fine, kristne tilsynsarbeidet som et gudgitt privilegium og røkte Guds hjord i samsvar med formaningen: «Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden.» (1. Peter 5: 2, 3) Ja, tilsynsmenn må passe seg for å utvikle stolthet og være på vakt mot maktmisbruk.

6. Hvorfor må ikke en eldste spille herre over Guds folk?

⁶ En eldste må ikke spille herre over andre kristne, for han er deres medarbeider, ikke en som skal «herske over deres tro». (2. Korinter 1: 24) Da visse apostler søkte å oppnå en fremtredende stilling, sa Jesus: «Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» (Matteus 20: 20—28) En eldste er ikke noen overhyrde, men bare en underhyrde. Hvis han opptrer som herre over hjorden, legger han for dagen en stolthetens ånd. Det ville være særlig skadelig hvis han lokket andre til å hjelpe ham med å fremme sine stolte ambisjoner. Et av ordspråkene sier: «Hver hovmodig mann er en styggedom for [Jehova]. Vær trygg, han slipper ikke straff!» — Ordspråkene 16: 5.

7, 8. a) Hvorfor er det påkrevd at kristne eldste er ydmyke? b) Fortell om en ydmyk eldste.

⁷ Kristne eldste bør derfor ’ydmyke seg under Guds mektige hånd’. Stolthet stenger for muligheten til å være til nytte åndelig sett, for bare de ydmyke har den rette hjertetilstand og sinnstilstand til å kunne gjøre Guds vilje. «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (1. Peter 5: 5, 6) Ja, Jehova velsigner dem som er ydmyke av sinn. Det er blant slike mennesker det blir funnet kvalifiserte menn som blir utnevnt til å tjene som kristne eldste.

⁸ Historien om Jehovas vitner i vår tid er full av beretninger om gudfryktige mennesker og deres ydmyke tjeneste. Vi kan for eksempel tenke på den saktmodige W. J. Thorn, som en gang var pilegrim eller reisende tilsynsmann, og som lenge arbeidet ved Betel i Brooklyn. En medkristen hadde dette å si om ham: «Jeg kommer aldri noensinne til å glemme en uttalelse som bror Thorn en gang kom med, og som har vært til hjelp for meg fram til denne dag. Han sa: ’Når som helst jeg begynner å få for høye tanker om meg selv, fører jeg meg selv bort i en krok, billedlig talt, og sier: «Du lille støvfnugg. Hva har du å være stolt av?»’» For en rosverdig egenskap, som både eldste og andre bør legge for dagen! Husk: «Den lønn som gudsfrykt og ydmykhet gir, er rikdom og ære og liv.» — Ordspråkene 22: 4.

Den gudgitte trang til å tjene

9. Hvordan kan det sies at ønsket om å tjene som tilsynsmann, er noe som skriver seg fra Gud?

⁹ Er ønsket om å tjene som tilsynsmann noe som skriver seg fra Gud? Ja, for Jehovas ånd gir motivasjon og mot og styrke til å yte ham hellig tjeneste. Hva skjedde for eksempel da Jesu etterfølgere ble forfulgt og bad om frimodighet til å forkynne? «Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.» (Apostlenes gjerninger 4: 27—31) Når den hellige ånd kan frembringe slike resultater, kan den også stimulere et menneske til å trakte etter å tjene som tilsynsmann.

10. a) Hva kan det skyldes hvis en kristen mann ikke arbeider for å bli tilsynsmann? b) Hva kan vi være sikker på hvis Gud gir oss et tjenesteprivilegium?

¹⁰ Hva kan være grunnen hvis en moden kristen ikke anstrenger seg i denne retning? Han er kanskje åndeligsinnet, men føler seg inkompetent. (1. Korinter 2: 14, 15) Vi bør selvfølgelig ha et beskjedent syn på oss selv og være klar over våre begrensninger. (Mika 6: 8) Framfor å være overmodige og tro at vi selv er best kvalifisert til å ha et bestemt ansvar, bør vi huske på at «de ydmyke har visdom». (Ordspråkene 11: 2) Men vi bør også være klar over at hvis Gud gir oss et tjenesteprivilegium, da vil han også gi oss den nødvendige styrke til å ta hånd om det. Som Paulus sa: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» — Filipperne 4: 13.

11. Hva kan en kristen gjøre hvis grunnen til at han unnlater å arbeide for å bli tilsynsmann, er at han føler at han mangler den nødvendige visdom til å gi veiledning?

¹¹ Noen kristne unnlater kanskje å trakte etter og arbeide for å bli tilsynsmenn fordi de føler at de ikke har tilstrekkelig visdom til å gi veiledning. De kan kanskje oppnå visdom ved å være litt flittigere til å studere Guds Ord, og de bør selvfølgelig også be om å få visdom. Jakob skrev: «Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er og ustø i all sin ferd.» (Jakob 1: 5—8) Gud bønnhørte Salomo ved å gi ham ’et vist og forstandig hjerte’ som satte ham i stand til å skille mellom godt og ondt når han dømte. (1. Kongebok 3: 9—14) Salomos tilfelle var spesielt, men de mennene som er betrodd ansvar i menighetene, kan klare å veilede andre på en rettferdig måte ved at de studerer samvittighetsfullt og får hjelp fra Gud. «For det er [Jehova] som gir visdom, kunnskap og innsikt går ut fra hans munn.» — Ordspråkene 2: 6.

12. Hvis en mann unnlater å arbeide for å bli tilsynsmann fordi han er bekymret, hva kan da være til hjelp for ham?

¹² Det kan også skyldes en viss bekymring når en mann unnlater å arbeide for å bli tilsynsmann. Han mener kanskje at han ikke vil være i stand til å bære det tyngende ansvaret som følger med det å være en eldste. Til og med Paulus sa: «For ikke å snakke om alt det andre, så har jeg det daglige presset, omsorgen [bekymringen, NW] for alle menighetene.» (2. Korinter 11: 28) Men apostelen visste hva han skulle gjøre når han følte seg bekymret, for han skrev: «Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Filipperne 4: 6, 7) Ja, bønn og tillit til Gud kan bidra til å dempe vår bekymring.

13. Hva kan en mann be om hvis han føler seg usikker ved tanken på å arbeide for å bli tilsynsmann?

¹³ Hvis en mann fremdeles ikke er kvitt all sin bekymring, men føler seg usikker ved tanken på å arbeide for å bli tilsynsmann, kan han be slik som David gjorde: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker [mine foruroligende tanker, NW]. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.» (Salme 139: 23, 24) Uansett hva slags «foruroligende tanker» eller bekymringer vi har, kan Gud hjelpe oss til å mestre dem, slik at vi kan gjøre fremskritt åndelig sett. Som det så fint heter i en annen salme: «Om jeg må si: ’Min fot er ustø,’ holder din trofasthet meg oppe, [Jehova]. Er mitt hjerte fullt av urolige tanker, blir din trøst til glede for meg.» — Salme 94: 18, 19.

Tjen med glede slik Jehova vil

14. Hvorfor bør en mann som ikke trakter etter å være tilsynsmann, be om å få Guds hellige ånd?

¹⁴ Hvis en kristen mann unnlater å arbeide for å bli tilsynsmann på grunn av bekymring, fordi han føler at han ikke strekker til, eller fordi han ikke er motivert, bør han be om å få Guds ånd. Jesus sa: «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!» (Lukas 11: 13) Fordi fred og selvbeherskelse hører med blant åndens frukter, kan denne ånd hjelpe oss til å overvinne vår bekymring og følelsen av at vi ikke strekker til. — Galaterne 5: 22, 23.

15. Hva slags bønner kan hjelpe dem som mangler motivasjon til å være villig til å ta imot tjenesteprivilegier?

¹⁵ Hva så hvis han mangler motivasjon? Som døpte kristne trenger vi å be om at Gud må få oss til å gjøre det som behager ham. David bad inntrengende: «Få meg til å kjenne dine veier, Jehova, . . . Få meg til å vandre i din sannhet og lær meg.» (Salme 25: 4, 5, NW) Slike bønner vil hjelpe oss til å unngå å slå inn på en gal vei, og vi kan be på lignende måte hvis vi mangler motivasjon til å arbeide målbevisst. Vi kan be Jehova om å bevirke at vi ønsker å ta imot tjenesteprivilegier. Ja, hvis vi ber om Guds ånd og lar oss lede av den, vil vi uten tvil stille oss til disposisjon hvis vi blir tilbudt tjenesteprivilegier. Guds tjenere vil ikke på noen måte ønske å gjøre motstand mot hans ånd. — Efeserne 4: 30.

16. Hvilken holdning motiverer en mann til å arbeide for å påta seg ansvar i menigheten?

¹⁶ Hvis vi har «Kristi sinn», finner vi stor glede i å gjøre Guds vilje. (1. Korinter 2: 16, EN) Jesus hadde samme innstilling som salmisten som sa: «Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst, jeg har din lov i mitt hjerte.» (Salme 40: 9) Kristus sa: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje», og det stod han fast ved inntil døden på torturpælen. (Hebreerne 10: 9, 10) Et ønske om å gjøre sitt ytterste i Jehovas tjeneste utgjør en sterk motivasjon til å arbeide målbevisst for å kunne bære ansvar i menigheten.

Se framover!

17. a) Hvorfor bør ikke en mann miste motet selv om han for tiden ikke tjener i så stor utstrekning som tidligere? b) Hva er det største privilegium?

¹⁷ Noen som tidligere har tatt seg av viktige oppgaver i menigheten, har for tiden ikke slike privilegier. Det kan skyldes problemer med helsen eller andre grunner. De bør ikke være motløse. Vi vet at mange trofaste menn som ikke lenger er i stand til å tjene i så stor utstrekning som tidligere, like fullt er standhaftige og bevarer sin ulastelighet. (Salme 25: 21) Ja, ydmyke menn som har vært eldste lenge, kan fortsette å la andre dra nytte av deres erfaring ved at de forblir i eldsterådet. Selv om de er svekket på grunn av alder eller uførhet, behøver de ikke å tre tilbake. Og alle Jehovas vitner bør glede seg over det fineste av alle privilegier, det å ’tale om Guds rikes herlighet’ og opphøye og herliggjøre hans hellige navn. — Salme 145: 10—13, EN.

18. a) Hvis en eldste eller en menighetstjener er blitt løst fra sin oppgave, hva kan da være nødvendig? b) Hvilken fin holdning la en eldste som var blitt løst fra sin oppgave, for dagen?

¹⁸ Hvis du tidligere har vært eldste eller menighetstjener, men for tiden ikke tjener i en slik stilling, bør du være forvisset om at Gud fremdeles bryr seg om deg. Kanskje han vil gi deg uventede privilegier på et senere tidspunkt. (1. Peter 5: 6, 7) Hvis det er noe du trenger å rette på, bør du være villig til å innrømme din feil og arbeide med saken med Guds hjelp. Noen som er blitt løst fra oppgaven som eldste, har antatt en ukristen holdning, og enkelte er blitt uvirksomme eller har falt fra sannheten. Men hvor forstandig er det ikke å etterligne dem som har lagt en god ånd for dagen! En eldste som hadde tjent i en årrekke i Mellom-Amerika, sa for eksempel følgende da han ble løst fra sin oppgave som eldste: «Det smerter meg meget å ha mistet det privilegiet jeg har satt pris på så lenge. Men jeg skal arbeide iherdig på et hvilket som helst område brødrene ønsker å bruke meg, og gå inn for å få tilbake mine tjenesteprivilegier.» I sin tid fikk denne broren på nytt det privilegium å tjene som eldste.

19. Hvilket godt råd blir gitt til brødre som er blitt løst fra sin oppgave som eldste eller menighetstjener?

¹⁹ Hvis du er blitt løst fra oppgaven som eldste eller menighetstjener, bør du derfor fortsette å ha en ydmyk ånd. Unngå å være bitter, for med en bitter holdning vil du ikke være kvalifisert til å få framtidige privilegier. En gudfryktig ånd vekker respekt. I stedet for å miste motet bør du tenke over hvordan Jehova velsigner din tjeneste eller din familie. Bygg opp familien din i åndelig henseende, besøk syke og vær til oppmuntring for svake. Gled deg framfor alt over det privilegium å lovprise Gud og forkynne det gode budskap som et av Jehovas vitner. — Salme 145: 1, 2; Jesaja 43: 10—12.

20. Hvordan kan et eldsteråd hjelpe en tidligere tilsynsmann eller menighetstjener?

²⁰ Et eldsteråd bør være klar over at det kan være en påkjenning for en tilsynsmann eller menighetstjener å bli løst fra sin oppgave, selv om han frivillig gir avkall på privilegiet. Hvis de eldste ser at vedkommende bror er nedtrykt, bør de yte ham kjærlig åndelig hjelp, når det dreier seg om en som ikke er utstøtt. (1. Tessaloniker 5: 14) De bør hjelpe ham til å forstå at menigheten har bruk for ham. Selv om det har vært nødvendig å gi ham veiledning, vil det kanskje ikke vare så lenge før han igjen får ytterligere tjenesteprivilegier i menigheten, så sant han er ydmyk og viser takknemlighet.

21. Hvem måtte vente før de fikk tjenesteprivilegier, og hva blir anbefalt dem som venter på tjenesteprivilegier i vår tid?

²¹ Selv om du arbeider målbevisst, vil du kanskje måtte vente en stund før du får ytterligere tjenesteprivilegier. Vær ikke utålmodig. Moses ventet i 40 år før Gud brukte ham til å utfri israelittene av trelldommen i Egypt. (Apostlenes gjerninger 7: 23—36) Josva tjente lenge som Moses’ assistent før han ble utnevnt til å være hans etterfølger. (2. Mosebok 33: 11; 4. Mosebok 27: 15—23) David ventet en stund før han ble satt på Israels trone. (2. Samuelsbok 2: 7; 5: 3) Peter og Johannes Markus måtte tydeligvis gjennom en viss tilpasningsperiode. (Matteus 26: 69—75; Johannes 21: 15—19; Apostlenes gjerninger 13: 13; 15: 36—41; Kolosserne 4: 10) Hvis du for tiden ikke har oppgaver i menigheten, kan det hende at Jehova lar deg bli formet ved at du vinner mer erfaring. Søk i alle fall Guds hjelp i dine anstrengelser. Da vil han kanskje velsigne deg med ytterligere tjenesteprivilegier. I mellomtiden bør du arbeide iherdig for å bli kvalifisert til å ha ansvar i menigheten, og du bør legge for dagen samme ånd som David, som sa: «Jeg vil lovsynge [Jehova]; til evig tid skal alt som lever, love hans hellige navn.» — Salme 145: 21.

[Bilde på side 19]

W. J. Thorn utgjorde et godt eksempel som en ydmyk eldste