De unge spør . . .
Hvordan kan jeg hjelpe mor, som er alenemor?
«Å være aleneforelder er som å være sjonglør. Etter seks måneders øvelse klarer du omsider å sjonglere med fire baller på én gang. Men så snart du har lært deg det, kaster noen en ny ball til deg!» — En aleneforelder.
ALENEFORELDRE har en anstrengende jobb. Og hvis din mor er enslig, er du sikkert klar over at hun kunne trenge litt hjelp.a Men som tenåring står du overfor det som en skribent kalte «den delen av livet som innebærer flest påkjenninger og trusler». Det kan virke som om du har mer enn nok med bare å klare å være ung.
Akkurat som den enslige forsørgeren som ble sitert ovenfor, føler kanskje din mor også noen ganger at hun er helt nedlesset med arbeid, fordi hun prøver å være både mor og far for deg. Jehova venter ikke det umulige av noen. Som et bibelsk prinsipp lyder: «Det viktige er at vi er villige til å gi så mye vi kan — det er det Gud aksepterer.» (2. Korinter 8: 12, Phillips’ oversettelse) Men likevel kan det være at hun føler at belastningen er stor. Vil du bare overse den vanskelige situasjonen hun befinner seg i, eller har du god grunn til å prøve å hjelpe henne?
«Gjøre gjengjeld»
I 1. Peter 3: 8 sies det til de kristne: «Til slutt et ord til dere alle: Ha det samme sinn, vis medfølelse.» Bør ikke det at du har medfølelse med din mor, få deg til å hjelpe henne? Det er faktisk «etter Guds vilje» at kristne ungdommer ’gjør gjengjeld’ mot foreldrene sine. — 1. Timoteus 5: 4.
Selv om dette skriftstedet uten tvil sikter til det å gi økonomisk støtte til en mor som er blitt enke, lærer vi her et viktig prinsipp: Vi skylder våre foreldre mer enn vi noensinne kan betale dem tilbake. Og når de har behov for hjelp, er det vår plikt og vårt privilegium å prøve å gi dem den. Noen ungdommer som har en deltidsjobb, bruker for eksempel noe av det de tjener, eller alt, på å betale noen av husholdningsutgiftene. På den måten viser de sin takknemlighet.
Men å gi økonomisk støtte er bare én måte du kan «gjøre gjengjeld» mot moren din på. Det er ikke dermed sagt at du bør prøve å fylle din fars plass — det ville være umulig — eller at du trenger å slite deg ut følelsesmessig og føle at du bærer det fulle ansvar for tingenes tilstand i hjemmet. Dette er fortsatt din mors jobb. (Jevnfør Ordspråkene 31: 27.) Men det er mange praktiske måter du kan vise at du er nyttig for moren din på hvis hun er alenemor.
Lydighet gjør byrden lettere
Én måte er rett og slett å følge befalingen i Kolosserne 3: 20: «Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres i alle ting, for det er Herrens gode vilje.» Du kan kanskje dette skriftstedet utenat. Men hender det at du ikke følger dette budet?
En alenemor som har en sønn i tenårene og har lange arbeidsdager for å forsørge familien, sier med et sukk: «Sønnen min gjør det verre for meg når han ikke gjør som jeg sier.» Sønnen sier til det: «Jeg er den eneste gutten i familien. Jeg er større enn moren min, så noen ganger synes jeg det er veldig vanskelig å adlyde henne og respektere henne som familiens overhode.»
Verken din fysiske størrelse eller ditt kjønn fritar deg fra Jehovas bud: «Forlat ikke din mors lov.» (Ordspråkene 6: 20, NW) Din mor har fått myndighet av Gud til å lage lover, det vil si husregler. Du skylder henne respekt og lydighet. Hvis du er gutt, liker kanskje moren din å kalle deg mannen i huset. Men det er hun som er overhodet i huset! Og ved å adlyde henne — ikke diskutere med henne hver gang hun ber deg gjøre noe — gjør du byrden hennes lettere og skaper fred i familien.
Hjelp til med husarbeidet
En annen måte du kan gjøre din mors byrde lettere på, er å hjelpe til med husarbeidet og ikke vente til hun maser på deg. ’Men mamma ber meg ikke gjøre noen ting,’ innvender du kanskje. Overraskende nok er det ofte slik. Som Carol V. Murdock skriver: «Alenemor eller alenefar går sjanglende gjennom stuen med en haug med skittentøy som er stor nok til å få de sterkeste til å synke i kne — og tre barn fjerner ikke blikket fra TV-skjermen.» — Single Parents Are People, Too!
Hvorfor krever mange aleneforeldre så lite av barna sine? En alenemor sa: «Jeg vil ikke at datteren min skal gå glipp av noe morsomt fordi jeg må arbeide. Jeg er redd hun blir irritert på meg for det.» En annen sa: «Du vil oppveie fraværet av den andre av foreldrene ved å gjøre det lett for barna.» Men det kan være at disse følelsene bunner i deres uberettigede skyldfølelse. Kanskje moren din har skyldfølelse fordi hun har en jobb som gjør at hun ikke får vært så mye sammen med deg. Eller kanskje hun har skyldfølelse på grunn av sitt mislykkede ekteskap fordi hun mener at det er hennes skyld at du må leve i en aleneforeldrefamilie.
Ifølge dr. Richard A. Gardner, som har skrevet en bok om skilsmissebarn, utnytter noen barn denne situasjonen. De gjør krav på medlidenhet og nekter å hjelpe til med husarbeidet. Dette minner oss om den ubarmhjertige holdning de religiøse lederne på Jesu tid hadde. Jesus sa om dem: «De binder tunge bører og lesser på folks skuldrer, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem.» — Matteus 23: 4.
Vis en annen holdning. Vis at du ikke vil gjøre din mors byrde enda tyngre enn den er; ikke frita deg selv fra husarbeidet.
Ta initiativet
Det betyr at du bør gjøre ting som trengs å bli gjort, uten å bli bedt om det. Tenk på hvordan unge Tony letter sin mors byrde. Han sier: «Moren min arbeider på et sykehus, og uniformen hennes må strykes. Så jeg stryker den for henne.» Men er ikke det kvinnearbeid? «Noen synes det,» svarer Tony. «Men på den måten kan jeg hjelpe mamma, så jeg gjør det.»
I tillegg til å tilby praktisk hjelp kan du gjøre mye for å muntre opp moren din ved simpelthen å gi uttrykk for takknemlighet. En alenemor skrev: «Jeg erfarer ofte at når jeg føler meg svært nedfor eller irritabel etter en spesielt hard dag på jobben og kommer hjem, så er det den dagen datteren min har valgt å dekke bordet og gjøre i stand kveldsmaten.» Hun tilføyer: «Sønnen min legger armene rundt meg og gir meg en klem og sier: ’Du er den beste lille mammaen i verden.’» Hvordan virker denne omtenksomheten på henne? Hun sier videre: «Da stiger humøret igjen.»
’Lev i sannheten’
«Ikke noe gleder meg mer enn å høre at mine barn lever i sannheten.» (3. Johannes 4) Apostelen Johannes snakket her om sine åndelige barn. Hvis moren din er en kristen, føler hun det helt sikkert på samme måte når det gjelder deg; hun vil at du skal leve i sannheten. Derfor har hun kanskje et regelmessig bibelstudium med deg.
Det kan være at det ikke er lett for henne å lede dette familiestudiet etter en hard arbeidsdag. Og hvis du er lite samarbeidsvillig og klager, kan familiestudiet være et slit for begge parter. Du bør derfor samarbeide med henne. Vær klar til å studere når det avtalte tidspunktet kommer. Forbered deg på det dere skal studere. Det at du samarbeider, er kanskje akkurat den spore moren din trenger for å sørge for at studiet holdes regelmessig. Når du er på kristne møter og deltar i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus uten å behøve å få noen puff for å gjøre det, viser du også at du lever i sannheten. (Matteus 24: 14; Hebreerne 10: 24, 25) På den måten forsikrer du moren din om at bestrebelsene hennes ikke er forgjeves.
Fordelene
Ordspråkene 3: 27 sier: «Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt!» Det er klart at du skylder moren din slik omtanke. Og når du viser henne det, gleder du ikke bare henne, men også Jehova Gud. En annen fordel: Moren din vil være i en bedre sinnsstemning når hun skal gi deg hjelp når du trenger det.
Det å hjelpe andre får en også til å framelske gode egenskaper. Som en skribent uttrykker det: «Unge mennesker trenger anledninger til å føle at de hjelper andre og gir andre noe. Når de ikke opplever dette, kan de ikke oppdage sin egen styrke og utholdenhet [som kommer] med viten om at de er et godt menneske som hjelper andre.» Som Jesus selv sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Hvis moren din er alenemor, kan du få erfare stor lykke hvis du bryr deg nok om å hjelpe henne.
[Fotnote]
a Ettersom de fleste aleneforeldre er kvinner, vil vi omtale dem med hunkjønn i denne artikkelen. Men de prinsippene som drøftes her, gjelder aleneforeldre av begge kjønn.
[Bilder på side 19]
En lat eller likegyldig ungdom er en ekstra belastning for moren sin, mens en som hjelper til med husarbeidet, letter byrden hennes