Når freden i ekteskapet er truet
’En hustru bør ikke gå fra sin mann . . . og en mann bør ikke forlate sin hustru.’ — 1. KORINTER 7: 10, 11, NW.
1. Hva var Jehovas hensikt i forbindelse med ekteskapet?
JEHOVA GUD førte det første menneskepar sammen i ekteskapet og gjorde derved de to til «ett kjød», og det var hans hensikt at dette båndet mellom dem skulle vare. Ekteskapet skulle være en velsignelsesrik forening som skulle bringe ektefellene lykke og føre til at de fikk rettferdige barn, til Guds ære. — 1. Mosebok 1: 27, 28; 2: 24, EN.
2. Hvilken faktor kan føre til at de ekteskapelige bånd brister?
2 Denne ideelle ekteskapsordning brøt sammen på grunn av en uavhengig tankegang og synden. (1. Mosebok 3: 1—19; Romerne 5: 12) En uavhengighetens ånd er faktisk en av de faktorene som også i vår tid fører til at de ekteskapelige bånd brister. I 1985 var det i De forente stater fem skilsmisser — mot 10,2 ekteskapsinngåelser — pr. 1000 innbyggere. Av en rapport fra Moskva i 1986 fremgår det at bare 37 prosent av ekteskapene i Sovjetunionen varer i tre år, og at 70 prosent oppløses før det er gått ti år.
3. a) Hva kan føre til ekteskapelige konflikter? b) Hvem er den største fredsforstyrreren i et ekteskap?
3 En uavhengighetens ånd kan føre til ekteskapelige konflikter. Den virker også hemmende på den åndelige utvikling, for «rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred». (Jakob 3: 18) Men hvem er den største fredsforstyrreren? Det er Satan. Og det er trist når noen av Guds tjenere ’lar djevelen slippe til’ med den følge at de ikke kan nyte fred og ro i hjemmet sitt. — Efeserne 4: 26, 27.
4. Når kristne ektefeller har alvorlige problemer i ekteskapet, hva bør de da innse, og hva bør de gjøre?
4 Når kristne ektefeller betrakter separasjon som den eneste løsningen på sine ekteskapelige problemer, står de i fare for å gi etter for Satans bedrag. Da er det noe alvorlig i veien med deres åndelige tilstand. (2. Korinter 2: 11) Den ene eller begge to unnlater å følge Guds prinsipper fullt ut. (Ordspråkene 3: 1—6) De bør derfor straks anstrenge seg for å løse sine uoverensstemmelser under bønn. Hvis problemene virker uløselige, kan de søke råd hos menighetens eldste. (Matteus 18: 15—17) Disse mennene har ingen myndighet til å diktere sine medtroende nøyaktig hva de skal gjøre med sine ekteskapelige problemer, men de kan vise til hva Bibelen sier. — Galaterne 6: 5.
5. Under hvilke omstendigheter kan skilsmisse med adgang til gjengifte godtas ifølge Bibelen?
5 Hvis det står så dårlig til i et ekteskap mellom kristne at partene til og med tenker på skilsmisse, kan de eldste peke på at skilsmisse og gjengifte ifølge Bibelen bare kan godtas hvis den ene av ektefellene har gjort seg skyldig i «utukt». Dette uttrykket gjelder både ekteskapsbrudd og andre former for umoralske seksuelle forbindelser og perversiteter. (Matteus 19: 9, NW; Romerne 7: 2, 3; se Vakttårnet for 1. august 1983, side 31.) Men hvordan stiller det seg hvis freden i ekteskapet er alvorlig truet til tross for at ingen av partene har begått «utukt»? Hva sier Bibelen om en lovformelig separasjon eller det at ektefeller flytter fra hverandre?
Paulus’ inspirerte veiledning
6. a) Hva er hovedpunktene i Paulus’ veiledning i 1. Korinter 7: 10, 11? b) Hvordan bør kristne ektefeller løse ekteskapelige problemer?
6 Når eldste forsøker å hjelpe et kristent par som har alvorlige problemer i ekteskapet, kan de henlede oppmerksomheten på apostelen Paulus’ ord: «Til dem som er gift, gir jeg disse påbud, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke bør gå fra sin mann; men skulle hun virkelig gå sin vei, da må hun fortsette å være enslig eller også forlike seg med sin mann igjen; og en mann bør ikke forlate sin hustru.» (1. Korinter 7: 10, 11, NW) Kristne ektefeller bør kunne løse sine problemer ved at de tar hensyn til hverandres menneskelige ufullkommenhet. Uansett hvor stort et problem måtte være, burde det kunne la seg løse ved hjelp av inderlig bønn og ved at partene anvender Bibelens prinsipper og viser den form for kjærlighet som er en frukt av Guds ånd. — Galaterne 5: 22; 1. Korinter 13: 4—8.
7. a) Hvordan er situasjonen ifølge Bibelen for kristne ektefeller som lar seg separere? b) Hvilken betydning kan det ha for eventuelle tjenesteprivilegier at to kristne ektefeller lar seg separere?
7 Hvordan stiller saken seg hvis kristne ektefeller går fra hverandre? Da må de ’forbli enslige eller også forlike seg’ med hverandre igjen. Hvis det ikke dreier seg om en skilsmisse som er innvilget på grunn av «utukt», er ingen av dem bibelsk sett fri til å gifte seg igjen. I betraktning av dette og «på grunn av den utbredte utukt» vil det være en fordel for dem å «forlike seg» med hverandre snarest mulig. (1. Korinter 7: 1, 2, NW) De eldste har ikke noe med å forlange at mannen og kvinnen skal bringe separasjonen til opphør, men på grunn av deres ekteskapelige problemer kan det være at de ikke er kvalifisert til å ha visse tjenesteprivilegier. Det er innlysende at en mann som «ikke klarer å lede sitt eget hus», heller ikke er skikket til å «ha omsorg for Guds menighet» som tilsynsmann. — 1. Timoteus 3: 1—5, 12.
8. Hva er hovedpunktene i Paulus’ veiledning i 1. Korinter 7: 12—16?
8 Det blir lagt vekt på at det gjelder å ta vare på ekteskapet selv om bare den ene av ektefellene er troende. Paulus skrev: «Hvis en bror har en ikke-troende hustru og hun likevel samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne; og hvis en kvinne har en ikke-troende mann og han likevel samtykker i å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate sin mann. . . . Men hvis den ikke-troende vil gå sin vei, så la ham gå; en bror eller en søster er ikke trellbundet under slike omstendigheter, men Gud har kalt dere til fred. For hvordan kan du vite, hustru, om du ikke vil kunne frelse din mann? Eller hvordan kan du vite, mann, om du ikke vil kunne frelse din hustru?» (1. Korinter 7: 12—16, NW) Hvis den ikke-troende velger å gå sin vei, vil den kristne la ham eller henne gjøre det. Men den troende, som håper at den ikke-troende kan bli vunnet for kristendommen, vil ikke ta initiativet til et brudd. Timoteus’ mor, Eunike, ble tydeligvis boende sammen med sin ikke-troende mann, men hun sørget for å gi sin sønn åndelig veiledning. — 2. Timoteus 1: 5; 3: 14, 15.
Grunner til å gå til separasjon
9, 10. a) Hva kan utgjøre en grunn til å gå til separasjon, ifølge 1. Timoteus 5: 8? b) Hva bør de utnevnte eldste gjøre hvis en kristen mann blir beskyldt for å nekte å forsørge kone og barn?
9 Paulus’ ord i 1. Korinter 7: 10—16 er en oppfordring til ektefeller om å holde sammen. Noen som har gjort seg store anstrengelser for å bevare sitt ekteskap, har likevel til slutt etter samvittighetsfullt å ha overveid saken kommet til at de ikke har noe annet valg enn å gå til separasjon. Hvilke grunner kan en ha til å gå til et slikt skritt?
10 Forsettlig forsømmelse av underholdsplikten kan være en grunn til å gå til separasjon. Når en mann inngår ekteskap, påtar han seg ansvaret for å forsørge sin kone og eventuelle barn de måtte få. En mann som ikke har omsorg for sin familie, «har fornektet troen og er verre enn en vantro». (1. Timoteus 5: 8) Det er derfor mulig å la seg separere hvis ektefellen med forsett forsømmer å underholde familien. Hvis en kristen ektemann blir beskyldt for å nekte å underholde kone og barn, bør naturligvis de utnevnte eldste omhyggelig granske saken. Forsettlig forsømmelse av underholdsplikten kan føre til utstøtelse.
11. Hva kan ellers være en grunn til å gå til separasjon, men hva kan føre til at det blir mulig å utholde situasjonen?
11 Grov fysisk mishandling kan også være en grunn til å gå til separasjon. Sett at en ikke-troende ektefelle ofte drikker seg full, mister besinnelsen og påfører den troende fysisk skade. (Ordspråkene 23: 29—35) Ved å overveie saken under bønn og legge Jehovas ånds frukter for dagen kan kanskje den troende klare å avverge slike raseriutbrudd og oppnå at det blir mulig å utholde situasjonen. Men hvis det kommer så vidt at den mishandlede ektefellens liv og helse virkelig er i fare, vil separasjon bibelsk sett være tillatt. Hvis det foreligger beskyldninger om grov fysisk mishandling i et problemfylt ekteskap hvor begge ektefellene er kristne, må selvfølgelig menighetens eldste granske saken, og det kan bli nødvendig å foreta en utstøtelse. — Jevnfør Galaterne 5: 19—21; Titus 1: 7.
12. a) Under hvilke omstendigheter kan separasjon komme på tale for å bevare den troendes åndelige liv? b) Hva bør gjøres hvis det rår en usunn åndelig tilstand i et kristent hjem?
12 Når ens åndelige liv virkelig er i fare, har en også en grunn til å gå til separasjon. Den troende i et hjem som er splittet i religiøs henseende, bør gjøre alt som er mulig, for å dra nytte av Guds åndelige omsorg. Men separasjon kan tillates hvis det på grunn av den ikke-troende ektefellens motstand (som kanskje også omfatter fysisk maktanvendelse) er helt umulig å utøve sann tilbedelse, og hvis den troendes åndelige liv virkelig er i fare. Hva så hvis det rår en svært usunn åndelig tilstand i et hjem hvor begge ektefellene er troende? Da bør de eldste tre støttende til, men særlig bør den døpte ektemannen arbeide intenst for å bøte på situasjonen. Hvis en døpt, gift person oppfører seg som en frafallen og forsøker å hindre sin ektefelle i å tjene Jehova, må selvfølgelig de eldste behandle saken i samsvar med Bibelens retningslinjer. Hvis det blir foretatt en utstøtelse i en sak som gjelder det at ens åndelige liv er i fare, eller forsettlig forsømmelse av underholdsplikten eller grov fysisk mishandling, og hvis den trofaste kristne ektefellen deretter tar ut lovlig separasjon, innebærer det ikke at vedkommende handler i strid med Paulus’ veiledning angående det å anlegge rettssak mot troende. — 1. Korinter 6: 1—8.
13. Under hva slags forhold kan separasjon forsvares?
13 Under ekstreme forhold kan altså separasjon forsvares. Men ingen bør benytte seg av lettvinte påskudd for å oppnå separasjon. Eventuelle kristne som tar ut separasjon, må selv bære ansvaret for sin handlemåte, og de bør være klar over at vi alle må stå til regnskap for Jehova. — Hebreerne 4: 13.
Er det en forstandig handling?
14. a) Hvilket problem vil sannsynligvis følge med en separasjon? b) Hvordan kan barna bli berørt av en separasjon?
14 Ektefellene bør under bønn tenke over hvilke problemer en separasjon sannsynligvis vil skape. I familier med aleneforeldre er det for eksempel sjelden mulig å oppnå den samme likevekt og fasthet som i familier med to foreldre. En separasjon kan dessuten ha en lignende virkning på barna som en skilsmisse. Bladet India Today forteller i denne forbindelse: «Sheena er en seks år gammel pike med store øyne som gir inntrykk av å registrere hele verden. Foreldrene hennes ble skilt for to år siden etter en opprivende kamp i retten. Hennes far giftet seg like etterpå med en annen kvinne. I et helt år hadde hun [Sheena] alvorlige astmaanfall, og hun suger stadig på tommeltotten. Hun bor hos sin mor i South Delhi. Moren sier: ’Min sørgmodighet har smittet over på Sheena. . . . Hun savner sin far. . . . Hun er mer moden enn de fleste barn på hennes alder. Men hun har ukontrollerte gråtetokter, som om hun ønsker å få ut noe som er inni henne. Skolen har vært et problem. Barn kan være så grusomme. Hun trekker seg ofte tilbake i sin egen fantasiverden — hun dikter opp en historie for vennene sine om at vi alle går ut sammen.’»
15. Hva kan en separasjon føre til for en kristen mann og kone?
15 Det viser seg i mange tilfelle at en separasjon heller ikke er noen god løsning for en kristen mann og kone. De erfarer snart en nagende tomhet når de står tilbake uten ektefelle eller barn. De bør heller ikke glemme hvilke påkjenninger en separasjon kan medføre. Vil de kunne mestre situasjonen økonomisk sett og på andre måter? Og tenk om belastningen ved separasjonen fører til at de gjør seg skyldig i umoral? Jesus sa: «Visdommen har fått rett, det viser dens gjerninger.» (Matteus 11: 19) Det som kommer ut av en separasjon, viser seg ofte å være noe som er meget uklokt, spesielt når begge ektefellene er kristne.
Arbeid for å løse problemene!
16. Hva bør kristne ektefolk gjøre når freden i deres ekteskap er truet?
16 Kristne ektefeller som erfarer at freden i deres ekteskap er alvorlig truet, bør drøfte sine uoverensstemmelser på en måte som sømmer seg for mennesker som tjener Gud. Og de bør selvfølgelig ta ufullkommenheten i betraktning. (Filipperne 2: 1—4) Men hva kan de ellers gjøre?
17. Hvordan kan partene bidra til å opprettholde freden i ekteskapet ved å legge visdom for dagen i forbindelse med materielle forhold?
17 De kan bidra til å opprettholde freden i ekteskapet ved å legge visdom for dagen i materielle forhold. For å nevne et eksempel: En mann har tenkt over sin kones motforestillinger, men bestemmer likevel at familien bør flytte til et annet sted. Dette kan være tilrådelig av økonomiske grunner, men det kan også gjøre det mulig for familien å fremme Rikets interesser ved å tjene på et sted hvor behovet er større. (Matteus 6: 33) Hans kristne kone er kanskje imot å flytte fordi det betyr at hun må reise fra sine foreldre eller fra kjente omgivelser. Men hvis hun er klok, vil hun samarbeide fullt ut med sin mann, som er familiens overhode og har ansvaret for å avgjøre hvor familien skal bo. Det at hun føyer seg og samarbeider i kjærlighet, vil dessuten bidra til å bevare freden i familien. — Efeserne 5: 21—24.
18. Hvilke muligheter har kristne ektefeller til å være sammen om forskjellige gjøremål?
18 Freden blomstrer i familien og problemene virker mindre alvorlige når ektefellene er sammen om forskjellige gjøremål. Kristne ektefeller har for eksempel glimrende muligheter til å samarbeide i felttjenesten. Hvis de gjør det regelmessig og tar barna med seg, vil hele familien ha gagn av det. Det kan også by seg forskjellige anledninger til å styrke de ekteskapelige bånd ved at begge ektefellene deltar i andre sunne aktiviteter som enten den ene eller den andre ektefellen er spesielt interessert i.
19. Hvilken form for lederskap tjener til å fremme freden i familien?
19 De ekteskapelige bånd vil også bli styrket ved at familiens overhode utøver sitt lederskap på en rett måte. En moden kristen ektemann vil selvfølgelig ikke opptre som en diktator. Nei, han vil ’elske sin hustru og ikke være hard mot henne’. Jehova venter av ham at han skal utøve sitt lederskap på en kjærlig måte. (Kolosserne 3: 18, 19) Denne form for lederskap tjener til å fremme freden i familien.
I splittede familier
20, 21. Hvordan kan det vise seg å være gagnlig å legge rimelighet for dagen når freden er truet i en familie som er splittet i religiøs henseende?
20 Det å vise vennlighet eller rimelighet (NW) kan hjelpe kristne ektefeller til å løse ekteskapelige problemer. (Filipperne 4: 5) Men det å vise rimelighet er også viktig hvis freden er truet i en familie som er splittet religiøst sett. Hvis en ikke-troende ektemann forsøker å hindre sin kristne kone i å tjene Jehova, kan hun forsøke å resonnere med ham og taktfullt peke på at hun gir ham full frihet i religiøs henseende, og at hun følgelig burde få en tilsvarende behandling. (Matteus 7: 12) Selv om hun relativt sett skal være underordnet under sin mann, må hun følge Guds vilje i en konfliktsituasjon. (1. Korinter 11: 3; Apostlenes gjerninger 5: 29) Det er virkelig ikke for mye å overvære kristne møter tre ganger i uken. Men en troende kone kan finne det forstandig å være hjemme de andre kveldene og ordne seg slik at hun utfører det meste av sin felttjeneste når mannen arbeider og barna er på skolen. Hvis hun viser rimelighet og planlegger fornuftig, behøver hun ikke ’bli trett av å gjøre det gode’. — Galaterne 6: 9.
21 Vår rimelighet kan også komme til uttrykk på andre måter. Folk har for eksempel rett til å utøve sin religion. Men hvis en kristen hustru har en mann som er sterk motstander av hennes religion, vil det være rimelig og klokt om hun unngår å la sine bibler og sitt bibelstudiemateriell ligge framme på steder hvor han misliker å se slike saker. Hun kan unngå krangel ved å holde slikt lesestoff blant sine personlige eiendeler og studere det når hun er alene. Men selvfølgelig må hun ikke fire på rettferdige prinsipper. — Matteus 10: 16.
22. Hva kan gjøres hvis barnas religiøse opplæring skaper ufred i hjemmet?
22 Hvis barnas religiøse opplæring skaper ufred i hjemmet, kan en troende hustru på en taktfull måte ordne det slik at barna blir med henne på møtene og ut i felttjenesten. Men hvis den ikke-troende ektemann og far hindrer dette, kan hun undervise barna i bibelske prinsipper, slik at de sannsynligvis vil holde seg til den sanne tilbedelse når de blir voksne og flytter hjemmefra. Hvis det er mannen som er troende, er han ifølge Bibelen forpliktet til å oppdra sine barn som kristne. Han bør derfor studere Bibelen sammen med dem, ta dem med seg på møtene og lære dem opp i felttjenesten. (Efeserne 6: 4) Han må naturligvis behandle sin ikke-troende kone med vennlighet, kjærlighet og rimelighet.
Lev sammen i fred som en forent familie
23. Hva kan hjelpe hvis freden i et ekteskap er truet?
23 Ektefeller er «ett kjød» og bør derfor leve sammen i fred i samsvar med den ordningen Gud har bestemt for ektefolk, spesielt når begge parter er kristne. (Matteus 19: 5, EN; 1. Korinter 7: 3—5) Men hvis freden i ditt ekteskap er truet, bør du under bønn tenke igjennom de ovennevnte bibelske formaningene på nytt. Det kan også være nyttig å tenke tilbake på forlovelsestiden. Da prøvde dere sikkert begge to å gjøre det som var rett, og legge grunnlaget for et lykkelig samliv! Vil dere nå gjøre dere lignende anstrengelser for å bevare ekteskapet?
24. Hvilken holdning bør kristne mennesker ha til ekteskapet?
24 Kristne menneskers ekteskap er en verdifull gave fra Gud. Hvis du lever i samsvar med dine ekteskapsløfter og bevarer din troskap overfor Jehova, kan du se fram til å få leve i den rettferdige, nye verden, hvor menneskene ikke lenger skal lide under opprivende separasjoner og skilsmisser. Vis derfor takknemlighet for ekteskapet, som billedlig talt utgjør en «tretvinnet tråd» hvor Jehova spiller en vesentlig rolle. (Forkynneren 4: 12) Og måtte alle i din familie holde sammen i enhet og erfare familielykkens velsignelser i et hjem hvor det rår fred og ro.
Hva svarer du?
◻ Hva er hovedpunktene i Paulus’ veiledning i 1. Korinter 7: 10—16 (NW)?
◻ Hvilke gyldige grunner har ektefeller til å gå til separasjon?
◻ Hvordan kan kristne mennesker løse sine problemer når freden i ekteskapet er truet?
◻ Hvordan kan rimelighet bidra til å skape fred i familier som er splittet i religiøs henseende?
[Bilde på side 23]
Kristne ektefeller som erfarer at freden i deres ekteskap er truet, bør drøfte sine uoverensstemmelser på en måte som sømmer seg for mennesker som tjener Jehova