Jag etter gudhengivenhet som døpte kristne

«Men du, Guds menneske, . . . jag etter rettferdighet, gudhengivenhet.» — 1. TIMOTEUS 6: 11, NW.

1. Hvordan vil du besvare spørsmålet: ’Hvilken dag er den viktigste i livet ditt?’ Begrunn svaret.

HVILKEN dag er den viktigste i livet ditt? Hvis du er et døpt vitne for Jehova, svarer du sikkert: ’Den dagen jeg ble døpt.’ Ja, dåpen er et høyst viktig skritt i livet ditt. Den er et ytre symbol på at du fullstendig og uforbeholdent har innviet deg til Jehova for å gjøre hans vilje. Den dagen du ble døpt, er den dagen du ble ordinert som en Ordets tjener for den høyeste Gud, Jehova.

2. a) Hvordan kan det illustreres at dåpen ikke er det siste skrittet du tar i din kristne løpebane? b) Hvilke viktige innledende skritt tok du før du ble døpt?

² Er så dåpen det siste skrittet du tar i din kristne løpebane? På ingen måte! Vi kan illustrere det med et eksempel: I mange land markerer en vielse slutten på en periode med planlegging og forberedelse (og vanligvis en tid da man har hatt følge). Samtidig markerer den begynnelsen på et liv sammen som et ektepar. Det forholder seg på lignende måte med dåpen. En periode da du gjorde forberedelser og tok en rekke viktige innledende skritt, kulminerte med at du lot deg døpe. Du tilegnet deg kunnskap om Gud og Kristus. (Johannes 17: 3) Du begynte å vise tro på Jehova som den sanne Gud, på Kristus som din Frelser og på Bibelen som Guds Ord. (Apostlenes gjerninger 4: 12; 1. Tessaloniker 2: 13; Hebreerne 11: 6) Du viste din tro ved å angre din tidligere livsførsel og vende om og følge en rettferdig kurs. (Apostlenes gjerninger 3: 19) Du bestemte deg så for å innvie deg til Jehova for å gjøre hans vilje. (Matteus 16: 24) Så ble du døpt. — Matteus 28: 19, 20.

3. a) Hvordan kan vi vise at vår dåp avmerker begynnelsen på et liv som er viet til tjenesten for Gud? b) Hvilke spørsmål oppstår, og hvorfor bør svarene være av største interesse for oss?

³ Din dåp avmerker ikke slutten, men begynnelsen på et liv som er viet til hellig tjeneste for Gud. Som en bibelforsker skrev, må det kristne liv ikke være ’en innledende krampetrekning etterfulgt av en kronisk dorskhet’. Hvordan kan du så vise at dåpen i ditt tilfelle ikke bare var en ’innledende krampetrekning’? Det kan du gjøre ved å jage etter gudhengivenhet hele livet igjennom. Hva er gudhengivenhet? Hvorfor er det nødvendig å jage etter gudhengivenhet? Hvordan kan du framelske større gudhengivenhet i ditt liv? Svarene bør være av største interesse for oss, for vi må være mennesker som ’gjør gjerninger som vitner om gudhengivenhet’, for å kunne overleve den nær forestående dagen da Jehova skal dømme. — 2. Peter 3: 11, 12, NW.

Hva det vil si å ha gudhengivenhet

4. Hva sa Paulus til Timoteus at han skulle gjøre, og hva kan sies om Timoteus?

⁴ En gang mellom år 61 og 64 e.Kr. skrev apostelen Paulus sitt første inspirerte brev til den kristne disippelen Timoteus. Etter at han hadde beskrevet de farer som kjærlighet til penger kan føre til, skrev han: «Men du, Guds menneske, flykt fra disse ting. Men jag etter . . . gudhengivenhet.» (1. Timoteus 6: 9—11, NW) Det er interessant å merke seg at Timoteus da kanskje var i begynnelsen av 30-årene. Han hadde allerede reist mye sammen med apostelen Paulus og hadde fått myndighet til å utnevne tilsynsmenn og menighetstjenere i menighetene. (Apostlenes gjerninger 16: 3; 1. Timoteus 5: 22) Likevel sa Paulus til denne innviede og døpte mannen, som var en moden kristen, at han skulle jage etter gudhengivenhet.

5. Hva betyr uttrykket «gudhengivenhet»?

⁵ Hva mente Paulus med uttrykket «gudhengivenhet»? Det greske ordet som opprinnelig ble brukt (eu·seʹbei·a), kan oversettes bokstavelig med «det å ære vel». Vi leser om betydningen av det: «Eusebeia forekommer av og til i de samtidige innskrifter i en betydning som antyder personlig religiøs hengivenhet . . . men den mer generelle betydningen på alminnelig gresk i den romerske periode var ’lojalitet’. . . . For de kristne er eusebeia den høyeste form for hengivenhet for Gud.» (Christian Words av Nigel Turner) I Bibelen sikter derfor uttrykket «gudhengivenhet» til ærbødighet eller hengivenhet for Jehova Gud personlig og lojalitet overfor ham.

6. Hvordan viser en kristen at han har gudhengivenhet?

⁶ Men denne gudhengivenheten er ikke simpelthen en tilbedende følelse. Gudhengivenheten må komme til uttrykk i ens liv, akkurat som troen, som er «død uten gjerninger». (Jakob 2: 26) William Barclay skrev: «[Eu·seʹbei·a og beslektede ord] uttrykker ikke bare denne følelse av ærefrykt og ærbødighet, men de har også betydningen av en tilbedelse som passer for denne ærefrykten, og et liv med aktiv lydighet som passer for denne ærbødigheten.» (New Testament Words) Eu·seʹbei·a blir ytterligere definert som «en svært praktisk bevissthet om Gud i alle sider ved livet». (The Second Epistle General of Peter and the General Epistle of Jude av Michael Green) En kristen må derfor vise at han har et personlig forhold til Jehova, ved den måten han lever på. — 1. Timoteus 2: 2, NW; 2. Peter 3: 11, NW.

Nødvendig å gjøre seg store anstrengelser

7. Hva mente Paulus da han oppfordret Timoteus til å ’jage etter’ gudhengivenhet?

⁷ Hva innebærer det så å framelske og vise gudhengivenhet? Er det bare et spørsmål om å la seg døpe? Husk at Timoteus ble oppfordret til å ’jage etter’ gudhengivenhet (bokstavelig «vær du jagende», Kingdom Interlinear), selv om han var døpt.a (1. Timoteus 6: 11, NW) Det er innlysende at Paulus ikke antydet at disippelen Timoteus manglet gudhengivenhet. Han understreket isteden hvor viktig det var at han fortsatte å jage etter gudhengivenhet med oppriktighet og iver. (Jevnfør Filipperne 3: 14.) Det var tydelig at dette var noe en skulle jage etter hele livet. Timoteus kunne i likhet med alle døpte kristne fortsette å gjøre fremskritt når det gjaldt å vise gudhengivenhet.

8. Hvordan viste Peter at en innviet, døpt kristen må gjøre seg store anstrengelser for å jage etter gudhengivenhet?

⁸ En innviet og døpt kristen må gjøre seg store anstrengelser for å jage etter gudhengivenhet. Apostelen Peter skrev til døpte kristne som hadde utsikter til å «få del i guddommelig natur»: «Ja, nettopp av denne grunn må dere, ved at dere til gjengjeld gjør dere alvorlige anstrengelser, til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet.» (2. Peter 1: 4—6, versene 5 og 6 fra NW) Det er innlysende at vi må ha et visst mål av tro for å kunne la oss døpe. Men etter dåpen kan vi ikke ta det lettvint og nøye oss med en symbolsk kristendom. Nei, etter hvert som vi gjør fremskritt når det gjelder kristen livsførsel, må vi fortsette å framelske andre fine egenskaper, deriblant gudhengivenhet, som vi kan føye til vår tro. Peter sier at dette krever alvorlige anstrengelser fra vår side.

9. a) Hvordan illustrerer det greske ordet som er oversatt med ’føye til’, hvor mye en må anstrenge seg for å framelske gudhengivenhet? b) Hva oppfordrer Peter oss til å gjøre?

⁹ Det greske ordet Peter brukte for ’føye til’ (e·pi·kho·re·geʹo), har en interessant bakgrunn og illustrerer hvor store anstrengelser som er nødvendig. Det kommer fra et substantiv (kho·re·gosʹ) som bokstavelig betyr ’korleder’. Det siktet til en som betalte alle de utgiftene som gikk med for at koret, som bestod av sangere og dansere, skulle få opplæring og holde det gående når et skuespill skulle oppføres. Slike menn påtok seg dette ansvaret frivillig av kjærlighet til sin by og betalte utgiftene av sin egen lomme. De følte stolthet ved å bruke rikelig med penger for å skaffe til veie alt som trengtes til en flott forestilling. Ordet fikk etter hvert betydningen «gi, skaffe, utruste, forsyne rikelig». (Jevnfør 2. Peter 1: 11.) Peter oppfordrer oss altså til å utruste oss med ikke bare et visst mål av gudhengivenhet, men til å la denne dyrebare egenskapen komme til uttrykk i så stor utstrekning som mulig.

10, 11. a) Hvorfor er det nødvendig å anstrenge seg for å framelske og vise gudhengivenhet? b) Hvordan kan vi vinne kampen?

¹⁰ Hvorfor er det nødvendig å gjøre seg så store anstrengelser for å framelske og vise gudhengivenhet? Én grunn er at vi har en kamp mot vårt falne kjød. Ettersom «menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av», er det ikke lett å leve et liv som kjennetegnes av aktiv lydighet mot Gud. (1. Mosebok 8: 21; Romerne 7: 21—23) «Alle de som ønsker å leve med gudhengivenhet i forening med Kristus Jesus, skal også bli forfulgt,» sier apostelen Paulus. (2. Timoteus 3: 12, NW) Ja, en kristen som bestreber seg på å leve på en måte som behager Gud, må skille seg ut fra verden. Han har andre normer og andre mål. Som Jesus sa, vekker dette den onde verdens hat. — Johannes 15: 19; 1. Peter 4: 4.

¹¹ Vi kan imidlertid vinne kampen, for «Jehova [vet] hvordan han skal utfri de gudhengivne av prøvelse». (2. Peter 2: 9, NW) Men vi må gjøre vårt ved å fortsette å jage etter gudhengivenhet.

Hvordan vi kan framelske gudhengivenhet

12. Hvordan antyder Peter hva som er nødvendig for å framelske større gudhengivenhet?

¹² Hvordan kan du så framelske større gudhengivenhet? Apostelen Peter gir oss en ledetråd. I 2. Peter 1: 5, 6 (NW), hvor han sier hva vi må føye til vår tro, nevner han kunnskap før gudhengivenhet. Tidligere i det samme kapitlet skrev han: «Hans guddommelige makt [har fritt] gitt oss alle de ting som gjelder liv og gudhengivenhet, ved den nøyaktige kunnskap om ham som kalte oss.» (2. Peter 1: 3, NW) Peter setter her gudhengivenhet i forbindelse med nøyaktig kunnskap om Jehova.

13. Hvorfor er det helt nødvendig med nøyaktig kunnskap for å framelske gudhengivenhet?

¹³ Uten nøyaktig kunnskap er det faktisk umulig å framelske gudhengivenhet. Hvorfor? Husk at gudhengivenhet er rettet mot Jehova personlig og kommer til uttrykk ved den måten vi lever livet vårt på. Nøyaktig kunnskap om Jehova er derfor helt nødvendig, ettersom det innebærer å lære ham personlig å kjenne, å få grundig kjennskap til hans egenskaper og veier. Det innebærer dessuten å bestrebe seg på å etterligne ham. (Efeserne 5: 1) Jo større fremskritt vi gjør når det gjelder å lære om Jehova og gjenspeile hans egenskaper og veier, jo bedre kjenner vi ham. (2. Korinter 3: 18; jevnfør 1. Johannes 2: 3—6.) Dette fører i sin tur til en dypere verdsettelse av Jehovas dyrebare egenskaper, en større gudhengivenhet.

14. Hva bør vårt program for personlig studium innbefatte for at vi skal kunne tilegne oss nøyaktig kunnskap, og hvorfor?

¹⁴ Hvordan får du en slik nøyaktig kunnskap? Det finnes ingen snarvei. For å få nøyaktig kunnskap må vi flittig studere Guds Ord og bibelske publikasjoner. Et slikt personlig studium bør innbefatte et regelmessig program for bibellesning, et slikt som er lagt opp i forbindelse med den teokratiske tjenesteskolen. (Salme 1: 2) Siden Bibelen er en gave fra Jehova, viser vi hvor mye vi setter pris på denne gaven, ved det vi gjør når det gjelder personlig bibelstudium. Hva viser dine personlige studievaner om hvor dyp din verdsettelse av Jehovas åndelige gaver er? — Salme 119: 97.

15, 16. a) Hva kan hjelpe oss til å framelske en åndelig appetitt på personlig bibelstudium? b) Hva må vi gjøre når vi leser et stykke i Guds Ord, for at vårt personlige bibelstudium skal føre til at vi framelsker gudhengivenhet?

¹⁵ Det er noen som ikke har så lett for å lese og studere. Men etter hvert som tiden går og en anstrenger seg, kan en framelske en åndelig appetitt på personlig bibelstudium. (1. Peter 2: 2, NW) Når en med verdsettelse reflekterer over alt det Jehova Gud har gjort, alt det han gjør og fortsatt har til hensikt å gjøre for en, vil ens hjerte få en til å lære alt en kan, om ham. — Salme 25: 4.

¹⁶ Men for at ditt personlige bibelstudium skal føre til at du framelsker gudhengivenhet, kan du ikke bare være interessert i å lese igjennom noen sider eller fylle sinnet med opplysninger. Nei, når du leser et stykke i Guds Ord, må du ta deg tid til å reflektere over stoffet og stille deg selv slike spørsmål som: ’Hva lærer jeg her om Jehovas kjærlige egenskaper og veier? Hvordan kan jeg bedre etterligne Jehova når det gjelder dette?’

17. a) Hva lærer vi om Jehovas barmhjertighet i Hoseas bok? b) Hvordan bør det at vi reflekterer over Jehovas barmhjertighet, berøre oss?

¹⁷ Vi kan ta et eksempel. For en tid tilbake skulle vi ifølge planen for den teokratiske tjenesteskolen lese Hoseas bok. Etter å ha lest igjennom denne bibelske boken kunne du ha spurt deg selv: ’Hva lærer jeg om Jehova som en person — om hans egenskaper og veier — i denne boken?’ Den måten senere bibelskribenter bruker Hoseas bok på, viser at vi her lærer mye om Jehovas kjærlige barmhjertighet. (Sammenlign Matteus 9: 13 med Hosea 6: 6; Romerne 9: 22—26 med Hosea 1: 10 og 2: 21—23.) Jehovas villighet til å vise Israel barmhjertighet ble illustrert ved den måten Hosea behandlet sin kone, Gomer, på. (Hosea 1: 2; 3: 1—5) Selv om blodsutgytelser, tyverier, utukt og ekteskapsbrudd florerte i Israel, ’talte Jehova vennlig til Israel’. (Hosea 2: 13, 14; 4: 2) Jehova var ikke forpliktet til å vise en slik barmhjertighet, men gjorde det «av hjertet», forutsatt at israelittene viste oppriktig anger og vendte om fra sin syndige livsførsel. (Hosea 14: 5; jevnfør Hosea 3: 3.) Når du reflekterer over Jehovas usedvanlige barmhjertighet på denne måten, vil det røre ditt hjerte og styrke ditt personlige forhold til ham.

18. Hva kan du spørre deg selv om etter at du har reflektert over Jehovas barmhjertighet slik den blir fremhevet i Hoseas bok?

¹⁸ Det er også noe mer som er nødvendig. «Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet,» sa Jesus. (Matteus 5: 7) Etter at du har reflektert over Jehovas barmhjertighet slik den blir fremhevet i Hoseas bok, bør du derfor spørre deg selv: ’Hvordan kan jeg bedre etterligne Jehovas barmhjertighet ved den måten jeg behandler andre på? Hvis en bror eller søster som har syndet mot meg eller har fornærmet meg, ber om tilgivelse, tilgir jeg da «med glede»?’ (Romerne 12: 8; Efeserne 4: 32, NW) Hvis du tjener i menigheten som en utnevnt eldste, kan du spørre deg selv: ’Hvordan kan jeg i saker som behandles av menighetens utvalg, bedre etterligne Jehova, som «tilgir gjerne», når en overtreder på en ekte måte viser at han angrer oppriktig?’ (Salme 86: 5; Ordspråkene 28: 13) ’Hva bør jeg være på utkikk etter som et grunnlag for å vise barmhjertighet?’ — Jevnfør Hosea 5: 4 og 7: 14.

19, 20. a) Hva fører det til hvis en studerer Bibelen grundig? b) Hva mer kan hjelpe oss til å framelske gudhengivenhet?

¹⁹ Hvor mye får du ikke ut av ditt personlige bibelstudium når du gjør det så grundig! Ditt hjerte vil svulme av verdsettelse av Jehovas dyrebare egenskaper. Og ved at du hele tiden bestreber deg på å etterligne disse egenskapene, vil du styrke ditt personlige forhold til ham. Du vil derved jage etter gudhengivenhet som en innviet, døpt tjener for Jehova. — 1. Timoteus 6: 11, NW.

²⁰ En ytterligere hjelp til å framelske denne dyrebare egenskapen kan vi finne i Jesus Kristus, som er vårt fullkomne eksempel, også når det gjelder gudhengivenhet. Hvordan vil det at du følger Jesu eksempel, hjelpe deg til både å framelske og vise gudhengivenhet? Artikkelen på side 18 drøfter dette og beslektede spørsmål.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvorfor er ikke dåpen det siste skrittet du tar i din kristne løpebane?

◻ Hva betyr uttrykket «gudhengivenhet», og hvordan viser du at du har det?

◻ Hvorfor er det nødvendig å gjøre seg store anstrengelser for å framelske gudhengivenhet?

◻ Hvordan kan du framelske større gudhengivenhet?