Hva Bibelen sier
Hvorfor det ikke sømmer seg for kristne å banne
EN PROGRAMLEDER som arbeider for radiostasjonen BBC Wales, fikk en reprimande fordi han nektet å klippe vekk «støtende ord» fra et intervju med en homoseksuell. Ifølge en talsmann for BBC som var sitert i avisen The Guardian, brukte vedkommende «et ekstremt grovt språk for å beskrive handlinger som kan føre til at en pådrar seg AIDS». I tillegg viste det seg at 22 prosent av de programmene som ble tatt med i en undersøkelse av det som ble sendt på Storbritannias fire TV-kanaler i løpet av to uker, inneholdt «et stygt språk, banning og/eller blasfemi».
Slike meldinger får fram diametralt motstridende oppfatninger. Mange blir sjokkert og støtt når noen banner i ett sett, mens andre ganske enkelt ser på et slikt språk som fargerikt og jordnært og mener at det egentlig ikke er så farlig. Men bør de kristnes tale inneholde banneord, i betraktning av at de verdsetter sitt forhold til Gud og til sine medmennesker?
Hvorfor så vanlig?
Å banne er å bruke et skittent språk. Både gudsbespottelse og forbannelser kommer inn under dette. Noen banneord uttrykker raseri, mens andre uttrykker voldsomme fordømmelser. Mary Marshall, som har skrevet boken Origins & Meanings of Oaths & Swear Words, sier at «eder og forbannelser er mye mer vanlig i talespråket enn i skriftspråket». Ikke desto mindre kryr det av banneord i mange romaner.
Hvorfor er det så vanlig å banne? Noen som har et begrenset ordforråd, forsøker kanskje å oppveie dette ved å bruke en overflod av banneord. Andre tyr til et stygt språk for å gi ordene sine vekt. Det er helt klart at banning ofte har sammenheng med ergrelse, frustrasjon og sinne. Ja, når noen blir utsatt for press, hender det ofte at de eksploderer og bruker et kraftuttrykk for å «gi utløp for . . . innestengte følelser». Forskeren Mary Marshall bemerker at de fleste av ordene i det alfabetiske kartoteket hun har over engelske banneord, begynner med en plosiv (p, t, k, b, d, g) eller en vislelyd (for eksempel s eller f).
Selv om det kan virke som om noen får utløp for følelsene sine ved å banne, oppdager mange at banning avler banning. Hva kommer det av? Et skittent språk får følelsene til å blusse opp. I den forvirringen som oppstod da det ble trafikkork i en vestafrikansk by, hoppet en illsint bilfører ut av bilen sin for å skjelle ut en annen bilfører, som hadde bilen sin stående i veien for ham. Etter hvert som partene ble mer og mer hissige, slo de om seg med stygge ord og uttrykk. De forsøkte å overgå hverandre med sjofelheter. Andre bilister som stod fast i trafikken, lente seg ut av bilene sine og kom med tilrop for å få dem til å bruke stadig mer vulgære uttrykk.
Når noen kommer med nedsettende bemerkninger overfor en person, kan det lett utløse en strøm av stygge ord. Det kan være ord som sammenligner offeret med et dyr eller et insekt, nedsettende bemerkninger om foreldrene eller om at vedkommende har en tvilsom herkomst, uttrykk som henleder oppmerksomheten på bestemte fysiske særtrekk, eller, noe som kan være enda mer støtende, slibrigheter, blasfemi og uanstendige bemerkninger.
Guds syn på banning
Det er klart at misbruk av Guds navn er en svært alvorlig forseelse. Andre Mosebok 20: 7 sier: «Du skal ikke misbruke Herren [Jehova, NW] din Guds navn.» Men satte man sitt forhold til Gud i fare hvis man handlet i strid med dette påbudet? Ja, for Loven sa videre: «Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri [ustraffet, NW].»
For å illustrere hvor viktig det var å være lydig mot dette påbudet, forteller Bibelen om en krangel mellom en israelitt og en annen mann. Denne andre mannen «spottet Herrens navn og forbannet det». Hvilken dom felte Gud i denne saken? Han erklærte: «Den som spotter Herrens navn, skal dø.» (3. Mosebok 24: 10—16) Selv om Bibelen ikke gir nøyaktige detaljer om hva denne mannen sa, viser dette bibelske eksemplet hvilket syn Gud har på respektløs tale og oppførsel.
De kristne greske skrifter forutsier om vår tid at «[det] skal . . . være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre. For menneskene skal være . . . spottere [gresk: blaʹsfe·moi], . . . og fra disse skal du vende deg bort». (2. Timoteus 3: 1, 2, 5) Det greske ordet bla·sfe·miʹa overbringer mer enn tanken om å tale respektløst mot det som holdes for å være hellig. Betydningen av dette ordet omfatter all ondskapsfull og vanærende tale som er til skade for andre.
De som fører en spottende tale, legger for dagen «den gamle personlighet», som de kristne blir formant til å ’legge av’, som om den skulle være en illeluktende jakke som de ikke lenger har bruk for.a Apostelen Paulus gir oss disse rådene: «Nå skal dere virkelig avlegge dem alle: vrede, harme, ondskap, spottende tale og usømmelig snakk fra deres munn.» «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap.» (Kolosserne 3: 8, 9; Efeserne 4: 31) Legg også merke til at de som fornærmer andre og overøser dem med skjellsord, og som Paulus kaller «spottere», er blant de «urettferdige [som] ikke skal arve Guds rike». — 1. Korinter 6: 9, 10.
Legg av all banning!
Ekte kjærlighet til Gud vil få en kristen til å gjøre det som behager Ham. (1. Johannes 5: 3) Gud viser alle mennesker interesse og omtanke. De kristne vil derfor ha et ønske om å gjenspeile den samme holdningen overfor andre og på den måten adlyde de to største budene, nemlig at de skal elske Gud og sin neste. (Matteus 22: 37—39) Så «enhver av oss skal være sin neste til behag i det som er godt til hans oppbyggelse». (Romerne 15: 2) Spør deg selv: ’Er det jeg sier, støtende eller oppbyggende?’
Det skal innrømmes at det ikke er lett å luke ut stygge ord hvis banning er blitt en inngrodd vane. Men det er mulig — når man får hjelp. Guds ånd kan hjelpe en til å gjøre de nødvendige forandringer. Man må imidlertid først være villig til å bygge opp et ordforråd som er fylt med gode ord, og man må bruke dette ordforrådet regelmessig. — Romerne 12: 2.
«Den tunge som taler ondt, skal stoppes,» advarte den vise kong Salomo. La derfor ikke banning skitne til din tale. Ha i stedet som mål å være en som forstår å si det som er rent, på en tiltalende måte! — Ordspråkene 10: 31, 32, Today’s English Version; Kolosserne 4: 6.
[Fotnote]
a Legg merke til Efeserne 5: 3, 4, hvor uttrykkene «tåpelig snakk» og «grove vittigheter» blir nevnt i tilknytning til sex. Skamløst snakk og uanstendige vitser om sex er følgelig noe som ikke sømmer seg for kristne.