Hva kan hjelpe oss til å bruke «sannhetens ord» på rette måte?
EN TEATERANMELDER i en avis gikk en gang for å se et bestemt teaterstykke. Han likte ikke stykket noe særlig og skrev etterpå: «Hvis det bare er trivialiteter du er interessert i — gå for all del og se dette stykket!» Senere laget initiativtakerne til stykket en annonse hvor de siterte noe av det som anmelderen hadde skrevet. Sitatet lød: «Gå for all del og se dette stykket!» Annonsen siterte anmelderens ord nøyaktig, men ettersom de var tatt ut av sin sammenheng, gav annonsen et helt forvrengt bilde av hans syn på stykket.
Dette eksemplet viser hvor viktig det er å ta sammenhengen i en uttalelse i betraktning. Hvis noen tar ordene ut av sin rette sammenheng, kan de forvrenge meningen med dem, slik Satan gjorde med de ordene han siterte fra Skriften da han forsøkte å friste Jesus. (Matteus 4: 1—11) Hvis vi derimot tar i betraktning hvilken sammenheng en uttalelse står i, vil vi kunne få en mer nøyaktig forståelse av hva den betyr. Når vi studerer et skriftsted, er det derfor alltid fornuftig å se det i sin rette sammenheng. Det vil hjelpe oss til bedre å forstå hva skribenten egentlig mente.
Bruk Guds Ord på rette måte
En ordbok definerer ordet «sammenheng» som «de delene av et skriftlig eller muntlig utsagn som går forut for eller følger etter et bestemt ord eller en bestemt passasje, og som vanligvis influerer på ordets eller passasjens mening eller virkning». «Sammenheng» kan også være «alle de forhold eller fakta som kan settes i relasjon til en bestemt begivenhet, situasjon og så videre». I denne siste betydningen kan et synonym til «sammenheng» være «omstendigheter», «bakgrunn». I betraktning av det som apostelen Paulus skrev til Timoteus, er det spesielt viktig å vurdere hvilken sammenheng et skriftsted står i. Han sa: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, som bruker sannhetens ord på rette måte.» (2. Timoteus 2: 15) For å kunne bruke Guds Ord på rette måte må vi ha en rett forståelse av det selv og deretter fortelle andre om det på en oppriktig og nøyaktig måte. Respekt for Jehova, Bibelens Forfatter, vil få oss til å strebe etter å gjøre dette, og det å ta sammenhengen i betraktning vil være til stor hjelp i så måte.
Bakgrunnen for 2. Timoteus
La oss som et eksempel se nærmere på den bibelske boken 2. Timoteus.a Til å begynne med kan vi kanskje stille noen spørsmål om bakgrunnen for boken. Hvem skrev 2. Timoteus? Når? Under hvilke omstendigheter? Så kan vi kanskje spørre: Hvordan var situasjonen for Timoteus, som boken har fått navn etter? Hvorfor trengte han de opplysningene som blir gitt i denne boken? Svarene på disse spørsmålene vil i høy grad øke vår verdsettelse av boken og hjelpe oss til å se hvordan vi som lever i dag, kan ha gagn av den.
De innledende versene i 2. Timoteus antyder at boken er et brev som er skrevet av apostelen Paulus til Timoteus. Andre vers viser at Paulus var i lenker for det gode budskaps skyld da han skrev dette brevet. Mange hadde vendt seg bort fra ham, og han følte at hans liv nærmet seg slutten. (2. Timoteus 1: 15, 16; 2: 8—10; 4: 6—8) Han må derfor ha skrevet brevet under sitt andre fangenskap i Roma, sannsynligvis omkring 65 evt. Kort tid etter ble han antagelig dømt til døden av keiser Nero.
Dette er bakgrunnen for 2. Timoteus. Det er imidlertid verdt å legge merke til at Paulus ikke skrev til Timoteus for å beklage seg over sine egne problemer. Nei, han advarte Timoteus om de vanskelige tidene som lå foran ham, og han oppfordret sin venn til ikke å la seg distrahere, men til å «vinne kraft» og fortelle videre til andre de ting han hadde hørt av Paulus. Disse ville i sin tur bli tilstrekkelig kvalifisert til å hjelpe andre. (2. Timoteus 2: 1—7) For et enestående eksempel på en som viste uselvisk omsorg for andre selv i vanskelige tider! Og tenk på hvilken fin veiledning det utgjør for oss i vår tid!
Paulus kaller Timoteus «et elsket barn». (2. Timoteus 1: 2) Den unge mannen blir ofte omtalt i De kristne greske skrifter som en trofast medarbeider av Paulus. (Apostlenes gjerninger 16: 1—5; Romerne 16: 21; 1. Korinter 4: 17) Da Paulus skrev dette brevet, var Timoteus etter alt å dømme i 30-årene — men han ble likevel betraktet som en ungdom. (1. Timoteus 4: 12) Han hadde allerede vist seg å være trofast, for han hadde ’tjent som en slave sammen med Paulus’ i kanskje 14 år. (Filipperne 2: 19—22) Til tross for at Timoteus var relativt ung, påla Paulus ham å minne andre eldste om at de ’ikke skulle strides om ord’, men konsentrere seg om viktigere ting som tro og utholdenhet. (2. Timoteus 2: 14) Timoteus hadde også fått myndighet til å utnevne tilsynsmenn og menighetstjenere i den kristne menighet. (1. Timoteus 5: 22) Det kan imidlertid være at han var litt usikker på seg selv med hensyn til å utøve myndighet. — 2. Timoteus 1: 6, 7.
Den unge tilsynsmannen stod overfor alvorlige utfordringer. Én slik utfordring var de to personene Hymeneus og Filetus, som ’undergravde troen hos noen’ ved å si at ’oppstandelsen allerede hadde funnet sted’. (2. Timoteus 2: 17, 18) De trodde tydeligvis at oppstandelsen bare var av åndelig art, og at de kristne allerede var blitt oppreist i åndelig forstand. Uten å ta sammenhengen i betraktning siterte de kanskje Paulus’ uttalelse om at de kristne var døde i sine synder, men gjort levende i Guds ånd. (Efeserne 2: 1—6) Paulus advarte om tiltagende innflytelse fra slike frafalne. Han skrev: «Det skal komme en tidsperiode da de ikke skal tåle den sunne lære, . . . og de skal vende sine ører bort fra sannheten og bli vendt til usanne historier.» (2. Timoteus 4: 3, 4) Denne advarselen, som ble gitt på forhånd, viste at det var viktig for Timoteus å gi akt på Paulus’ veiledning.
Bokens verdi i dag
Vi ser altså at Paulus skrev 2. Timoteus av minst tre grunner: (1) Han forstod at hans liv nærmet seg slutten, og han prøvde å forberede Timoteus på den tiden da han ikke lenger ville kunne støtte Timoteus. (2) Han ønsket å sette Timoteus i stand til å beskytte de menighetene som han førte tilsyn med, mot frafall og annen skadelig påvirkning. (3) Han ville oppmuntre Timoteus til å holde seg travelt opptatt i Jehovas tjeneste og til å stå imot falsk lære ved hjelp av nøyaktig kunnskap ut fra de inspirerte skrifter.
Når vi forstår bakgrunnen for 2. Timoteus, blir boken mer meningsfylt for oss. Også i dag finnes det slike frafalne som Hymeneus og Filetus, som fremmer sine egne ideer og gjerne vil bryte ned vår tro. Vi lever dessuten i det som Paulus omtalte som ’kritiske tider som ville være vanskelige å mestre’. Det er mange som har erfart sannheten i Paulus’ advarsel: «Alle som ønsker å leve med gudhengivenhet i samfunn med Kristus Jesus, skal også bli forfulgt.» (2. Timoteus 3: 1, 12) Hvordan kan vi stå fast? Vi må i likhet med Timoteus gi akt på veiledning som vi får fra dem som har tjent Jehova i mange år. Og ved personlig studium, bønn og kristent samvær kan vi ’fortsette å vinne kraft’ ved Jehovas ufortjente godhet. I tillit til den kraft som ligger i det å ha nøyaktig kunnskap, er det også verdt å merke seg Paulus’ formaning: «Fortsett å holde fast ved [mønsteret] av sunne ord.» — 2. Timoteus 1: 13.
’Mønsteret av sunne ord’
Hva er de «sunne ord» som Paulus snakker om? Han bruker dette uttrykket om den sanne kristne lære. I sitt første brev til Timoteus forklarer han at de «sunne ord» i første rekke er «vår Herre Jesu Kristi» ord. (1. Timoteus 6: 3) Hvis vi følger mønsteret av sunne ord, vil det føre til at vi får et sunt sinn, en kjærlig innstilling og omtanke for andre mennesker. Ettersom Jesu tjeneste og lære var i harmoni med resten av Bibelens lære, kan uttrykket «sunne ord» i utvidet betydning omfatte hele Bibelens lære.
For Timoteus var mønsteret av sunne ord et ’gode som var ham betrodd’, og som han måtte vokte. Slik er det for alle kristne eldste i vår tid også. (2. Timoteus 1: 13, 14) Timoteus skulle ’forkynne ordet, holde iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider, irettesette, refse, formane, med all langmodighet og lærekunst’. (2. Timoteus 4: 2) I betraktning av hvor utbredt falske læresetninger var på Timoteus’ tid, forstår vi hvorfor Paulus understreket betydningen av å holde fast ved ’mønsteret av sunne ord’. Vi forstår også at Timoteus måtte beskytte hjorden ved å ’irettesette, refse og formane’ med all langmodighet og ved å være en god lærer.
Hvor skulle Timoteus forkynne ordet? Sammenhengen viser at Timoteus, i egenskap av eldste, skulle forkynne ordet i den kristne menighet. I betraktning av det press som motstanderne øvde, måtte Timoteus bevare sin åndelige likevekt og frimodig forkynne Guds ord, ikke menneskers filosofier, personlige oppfatninger eller nytteløse spekulasjoner. Dette kan nok ha ført til motstand fra dem som kanskje hadde en uriktig innstilling. (2. Timoteus 1: 6—8; 2: 1—3, 23—26; 3: 14, 15) Men ved å følge Paulus’ veiledning kunne Timoteus fortsatt være en barriere som hindret frafall, slik Paulus selv hadde vært. — Apostlenes gjerninger 20: 25—32.
Kan Paulus’ ord om å forkynne ordet også anvendes på den forkynnelsen som foregår utenfor menigheten? Ja, sammenhengen viser at de kan det. Paulus sier videre: «Men vær du fornuftig i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» (2. Timoteus 4: 5) Evangelisering — det å forkynne det gode budskap om frelse for ikke-troende — står sentralt i den kristne tjeneste. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Og hvis vi forkynner Guds ord i menigheten i «vanskelige tider», vil vi også forkynne ordet for dem som er utenfor menigheten, selv under vanskelige forhold. — 1. Tessaloniker 1: 6.
Det er Guds inspirerte Ord som er grunnlaget for all vår forkynnelse og undervisning. Vi har full tillit til Bibelen. Paulus sa til Timoteus: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet.» (2. Timoteus 3: 16) Disse ordene blir ofte med rette sitert for å vise at Bibelen er Guds inspirerte Ord. Men hva var Paulus’ hensikt med å skrive dem?
Paulus skrev til en eldste, til en som hadde det ansvar å ’irettesette, til å bringe ting i rette skikk og til å opptukte i rettferdighet’ innenfor menigheten. Han minnet således Timoteus om at han måtte sette sin lit til visdommen i Guds inspirerte Ord, som han var blitt opplært i fra den spede barndom av. Eldste må i likhet med Timoteus fra tid til annen irettesette overtredere. Når de gjør det, må de alltid sette sin lit til Bibelen. Ettersom Bibelen er inspirert av Gud, kommer all irettesettelse som er basert på den, egentlig fra Gud. Enhver som avviser en irettesettelse som er basert på Bibelen, avviser ikke menneskers oppfatninger, men inspirert veiledning som kommer fra Jehova selv.
Den bibelske boken 2. Timoteus er virkelig full av guddommelig visdom! Og hvor mye mer meningsfylt blir ikke denne boken når vi anvender dens veiledning ut fra den sammenheng som veiledningen står i! I denne artikkelen har vi bare gitt en kort oversikt over de enestående, inspirerte opplysningene som 2. Timoteus inneholder, men det er nok til å vise hvor nyttig det er å ta sammenhengen i betraktning når vi leser i Bibelen. Det hjelper oss til å forvisse oss om at vi «bruker sannhetens ord på rette måte».
[Fotnote]
a Flere opplysninger finnes i Insight on the Scriptures, bind 2, sidene 1105—1108, eller i Indsigt i Den Hellige Skrift, bind 2, sidene 1008—1011, utgitt av Jehovas vitner.
[Bilde på side 27]
Paulus ønsket å sette Timoteus i stand til å beskytte menighetene
[Bilde på side 30]
Paulus minnet Timoteus om at han måtte stole på visdommen i Guds inspirerte Ord