Oppførsel som er en pryd for Guds lære
Ledelsen for et firma i Caracas i Venezuela skrev nylig et brev til de eldste og menighetstjenerne i en menighet av Jehovas vitner i nærheten. De skrev: «Vi har fått svært gode attester om dem som tilhører deres religion, angående deres ansvarsfølelse og ærlighet. Det er derfor vi nå henvender oss til dere. Da vi for tiden mangler ansatte, har vi et presserende behov for to personer som kan besette følgende stillinger: én som kan være sjåfør, og én som kan være vår lagersjef. Vi ville sette stor pris på eventuelle opplysninger dere kan gi med hensyn til noen i deres menighet eller i en menighet i nærheten. Vi ønsker ikke å ansette noen som ikke er Jehovas vitner. Vi ber dere vennligst gi oss beskjed hvis det ikke er noen tilgjengelig, ettersom vi vil vente på svar fra dere før vi treffer noen avgjørelse.»
En av de eldste i menigheten fant brevet under døren til Rikets sal og oppsøkte eieren av firmaet. Eieren hadde hatt å gjøre med Jehovas vitner i 15 år og fortalte at han ikke hadde hatt noen alvorlige problemer med ansatte som var Jehovas vitner. Han mente at de var seriøse, ansvarsbevisste, ærlige og arbeidsomme arbeidere. Så tilføyde han: «Jeg vet at dere ikke tolererer folk som gjør det som er ondt, og at dere utstøter dem. Det viser at deres menighet ikke ønsker å bli medskyldig med slike.»
En slik oppførsel er en pryd for Guds lære. (Titus 2: 10) Og den er et resultat av et oppriktig ønske om å holde seg nøye til de moralprinsippene som framholdes i Bibelen.