3. Det aller helligste, det innerste rommet i tabernaklet og templet. I 3. Mosebok 16: 2 kalles det «det hellige sted [hebr. haqqọdhesj, «det hellige»] innenfor forhenget». Paulus hadde åpenbart dette rommet i tankene da han skrev om at Jesus gikk inn i himmelen, og sa at Jesus ikke gikk inn på «et hellig sted [gr. hạgia, «hellige (steder)»] som er gjort med hender». (He 9: 24) I Hebreerne 10: 19 taler Paulus om «det hellige sted» (NV); «det helligste» (KJ) (bokst.: «de hellige [steder]»; flertallsformen uttrykker opphøydhet).

Symbolsk betydning. Guds ordning for at menneskene skal kunne få sine synder sonet ved Jesu Kristi offer, kalles «det større og mer fullkomne telt, som ikke er gjort med hender». Kristus gikk «én gang for alle inn på det hellige sted» i dette store åndelige tempel «og oppnådde en evig utfrielse for oss,» skriver apostelen Paulus. (He 9: 11, 12) Da Kristus gikk inn i himmelen og trådte fram for Jehova, kom han inn i det som ble forbilledlig framstilt ved det innerste rommet i tabernaklet, Det aller helligste. (He 9: 24, 25) Tabernaklet og den tjeneste som ble utført der, tjente således som «en forbilledlig framstilling og en skygge av de himmelske ting». – He 8: 5.