Vær ved godt mot!
«[Vær] ved godt mot og si: ’Jehova er min hjelper.’» — HEBREERNE 13: 6.
1. Hvilken frimodighet ble lagt for dagen av dem som lærte Guds sannhet i det første århundre?
DET var det første århundre etter vår tidsregning. Den lenge ventede Messias var kommet. Han hadde gitt disiplene god opplæring og hadde startet et livsviktig forkynnelsesarbeid. Tiden var inne til at folk skulle få høre det gode budskap om Guds rike. Menn og kvinner som hadde lært sannheten, kunngjorde derfor frimodig dette fantastiske budskapet. — Matteus 28: 19, 20.
2. Hvorfor trenger Jehovas vitner mot i dag?
2 Riket ble ikke opprettet på den tid. Men den utpekte kongen, Jesus Kristus, hadde profetert om sitt framtidige usynlige nærvær som konge i Riket. Det skulle avmerkes av en rekke begivenheter som savnet sidestykke, blant annet kriger, hungersnød, pest, jordskjelv og en verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap. (Matteus 24: 3—14; Lukas 21: 10, 11) Som vitner for Jehova trenger vi mot for å kunne mestre disse forholdene og holde stand mot den forfølgelsen vi blir utsatt for. Det vil derfor være gagnlig å drøfte noen bibelske beretninger om modige Rikets forkynnere i det første århundre.
Mot til å etterligne Kristus
3. Hvem er det beste eksempel når det gjelder å legge mot for dagen, og hva sier Hebreerne 12: 1—3 om ham?
3 Jesus Kristus er det beste eksempel når det gjelder å legge mot for dagen. Etter å ha omtalt den ’store sky’ av modige førkristne vitner for Jehova fokuserer apostelen Paulus på Jesus og sier: «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la også oss avlegge alt som tynger, og den synd som lett vikler seg om oss, og la oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss, mens vi ufravendt ser på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus. På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl, idet han foraktet skammen, og han har satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi nøye akt på ham som har utholdt en slik motsigelse fra syndere, i strid med deres egne interesser, for at dere ikke skal bli trette og gi opp i deres sjeler.» — Hebreerne 12: 1—3.
4. Hvordan viste Jesus mot da han ble fristet av Satan?
4 Etter at Jesus var blitt døpt og hadde tilbrakt 40 dager i ødemarken med meditasjon, bønn og faste, stod han tappert imot Satan. Da Djevelen prøvde å friste Jesus til å gjøre steiner om til brød, avviste Jesus ham fordi det var galt å utføre et mirakel for å tilfredsstille personlige ønsker. Jesus sa: «Det står skrevet: ’Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn.’» Da Satan utfordret ham til å hoppe fra templets brystvern, avviste Jesus ham fordi det ville ha vært en synd å prøve å lokke Gud til å redde ham fra å begå et eventuelt selvmord. Kristus fastslo: «Det står også skrevet: ’Du skal ikke sette Jehova din Gud på prøve.’» Satan tilbød ham alle verdens riker for én «tilbedelseshandling», men Jesus ville ikke bli frafallen og derved støtte Djevelens påstand om at menneskene ikke vil være trofaste mot Gud under prøve. Jesus sa derfor: «Gå bort, Satan! For det står skrevet: ’Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.’» Det førte til at Fristeren «trakk . . . seg bort fra ham inntil en annen beleilig tid». — Matteus 4: 1—11; Lukas 4: 13.
5. Hva kan hjelpe oss til å motstå fristelser?
5 Jesus underordnet seg under Jehova og stod imot Satan. Hvis vi på lignende måte ’underordner oss under Gud og står Djevelen imot, skal han flykte fra oss’. (Jakob 4: 7) I likhet med Jesus kan vi modig motstå fristelser hvis vi anvender Skriftene og kanskje til og med siterer fra dem når vi blir fristet til å gjøre noe galt. Er det sannsynlig at vi vil gi etter for en eventuell fristelse til å stjele, hvis vi i en slik situasjon gjentar for oss selv Guds lov: «Du skal ikke stjele»? Vil to kristne gjøre seg skyldig i seksuell umoral hvis selv bare den ene av dem modig siterer ordene: «Du skal ikke begå ekteskapsbrudd»? — Romerne 13: 8—10; 2. Mosebok 20: 14, 15.
6. På hvilken måte var Jesus en som modig seiret over verden?
6 Som kristne som blir hatet av denne verden, kan vi sky dens ånd og dens syndige handlemåte. Jesus sa til sine etterfølgere: «I verden har dere trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden.» (Johannes 16: 33) Han seiret over verden ved ikke å bli lik den. Hans eksempel som seierherre over verden og resultatet av hans ulastelige livsførsel kan fylle oss med mot til å etterligne ham. Det kan vi gjøre ved å fortsette å være atskilt fra denne verden og ubesmittet av den. — Johannes 17: 16.
Mot til å fortsette å forkynne
7, 8. Hva vil hjelpe oss til å fortsette å forkynne trass i forfølgelse?
7 Jesus og disiplene stolte på Gud for å få mot til å fortsette å forkynne trass i forfølgelse. Kristus fullførte frimodig sin tjeneste trass i forfølgelse, og etter pinsedagen i år 33 fortsatte hans forfulgte etterfølgere å forkynne det gode budskap, selv om de jødiske religiøse lederne prøvde å stoppe dem. (Apostlenes gjerninger 4: 18—20; 5: 29) Disiplene sa i bønn: «Jehova, gi akt på deres trusler og gi dine slaver å fortsette å tale ditt ord med all frimodighet.» Og hva skjedde? Beretningen lyder: «Da de hadde frambåret påkallelse, ble stedet hvor de var samlet, rystet; og de ble alle som én fylt med den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.» — Apostlenes gjerninger 4: 24—31.
8 Ettersom de fleste mennesker i dag ikke er mottagelige for det gode budskap, må vi ha frimodighet for å kunne fortsette å forkynne for dem. Spesielt når Jehovas tjenere blir forfulgt, trenger de gudgitt mot for å kunne avlegge et grundig vitnesbyrd. (Apostlenes gjerninger 2: 40; 20: 24) Paulus, en modig Rikets forkynner, sa derfor til en ung og mindre erfaren medarbeider: «Gud har ikke gitt oss feighets ånd, men krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd. Du skal derfor ikke skamme deg over vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke over meg, en fange for hans skyld, men ta din del i å lide ondt for det gode budskap i samsvar med Guds kraft.» (2. Timoteus 1: 7, 8) Hvis vi ber om å få mot, vil vi kunne fortsette å forkynne, og selv ikke forfølgelse vil frarøve oss vår glede som Rikets forkynnere. — Matteus 5: 10—12.
Mot til å stille seg på Jehovas side
9, 10. a) Hva måtte jøder og hedninger i det første århundre gjøre for å bli døpte etterfølgere av Kristus? b) Hvorfor trengte de mot for å kunne bli kristne?
9 Mange jøder og hedninger i det første århundre forlot modig tradisjoner som ikke var i harmoni med Skriftene, for å bli døpte etterfølgere av Kristus. «Tallet på disiplene fortsatte å øke meget sterkt i Jerusalem» kort tid etter pinsedagen i år 33, «og en stor skare prester begynte å være lydige mot troen». (Apostlenes gjerninger 6: 7) Disse jødene hadde mot til å bryte religiøse bånd og ta imot Jesus som Messias.
10 Fra og med år 36 ble mange hedninger troende. Da Kornelius og medlemmer av familien hans og andre hedninger hørte det gode budskap, tok de straks imot det, og de fikk den hellige ånd og ble «døpt i Jesu Kristi navn». (Apostlenes gjerninger 10: 1—48) I Filippi gikk en hedensk fangevokter og hans husstand raskt over til kristendommen, og «han og de som hørte ham til, ble straks døpt». (Apostlenes gjerninger 16: 25—34) Det krevde mot å ta slike skritt, for de kristne utgjorde en forfulgt, dårlig likt minoritet. Det gjør de fremdeles. Men hvis du ikke har innviet deg til Gud og er blitt døpt som et av Jehovas vitner, er ikke da tiden inne til å ta disse modige skrittene?
Mot i splittede hjem
11. Hvilke gode eksempler var Eunike og Timoteus?
11 Eunike og sønnen Timoteus er gode eksempler når det gjelder modig å vise tro i et religiøst splittet hjem. Selv om Eunike hadde en ikke-kristen mann, underviste hun sønnen i «de hellige skrifter» helt fra hans spede barndom av. (2. Timoteus 3: 14—17) Da hun ble kristen, viste hun «tro uten hykleri». (2. Timoteus 1: 5) Hun hadde også mot til å gi Timoteus kristen opplæring samtidig som hun viste respekt for sin ikke-troende manns lederskap. Hennes tro og mot ble i høy grad belønnet da den godt opplærte sønnen ble valgt ut til å følge Paulus på hans misjonsreiser. Hvor oppmuntrende er ikke dette for kristne foreldre som lever under lignende forhold!
12. Hva slags menneske ble Timoteus, og hvem viser seg nå å være lik ham?
12 Selv om Timoteus levde i et religiøst splittet hjem, tok han modig imot kristendommen og ble et åndelig menneske som Paulus kunne si følgende om: «Jeg for min del håper i Herren Jesus snart å kunne sende Timoteus til dere [filippere], for at jeg kan være en glad sjel når jeg får kjennskap til de ting som angår dere. For jeg har ingen som har et slikt sinnelag som han og oppriktig vil ha omsorg for de ting som angår dere. . . . dere vet at han har bestått sin prøve, at han som et barn sammen med sin far har tjent som en slave sammen med meg for å fremme det gode budskap.» (Filipperne 2: 19—22) Mange gutter og jenter i religiøst splittede hjem i vår tid tar modig imot den sanne kristendom. I likhet med Timoteus består de sin prøve. For en glede det er for oss å se at de er en del av Jehovas organisasjon!
Mot til å ’våge sin egen hals’
13. På hvilken måte la Akvilas og Priskilla mot for dagen?
13 Akvilas og hans hustru, Priskilla (Priska), var gode eksempler ved modig å ’våge sin egen hals’ for en medtroende. De tok imot Paulus i sitt hjem, arbeidet sammen med ham som teltmakere og hjalp ham med å styrke den nye menigheten i Korint. (Apostlenes gjerninger 18: 1—4) I løpet av deres 15 år lange vennskap risikerte de til og med livet for ham på en eller annen måte. De bodde i Roma da han bad de kristne der: «Overbring mine hilsener til Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus, som har våget sin egen hals for min sjel, og som ikke bare jeg, men også alle menighetene blant nasjonene takker.» — Romerne 16: 3, 4.
14. Hvilket bud handlet Akvilas og Priska i samsvar med da de «våget sin egen hals» for Paulus?
14 Ved å ’våge sin egen hals’ for Paulus handlet Akvilas og Priska i samsvar med Jesu ord: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre; at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.» (Johannes 13: 34) Dette budet var «nytt» i den forstand at det gikk utover Moselovens krav om å elske sin neste som seg selv. (3. Mosebok 19: 18) Det krevde selvoppofrende kjærlighet som fikk en til å gå så langt som til å gi sitt liv for andre, slik Jesus gjorde. Forfatteren Tertullianus, som levde i det andre og det tredje århundre, forteller at verdslige mennesker sa om de kristne: «Se, sier de, hvorledes de elsker hverandre innbyrdes . . . og hvorledes de er rede til å dø for hverandre.» (Forsvarsskrift for de kristne mod hedningerne, kapittel 39, side 103) Spesielt under forfølgelse kan vi bli nødt til å vise broderkjærlighet ved modig å våge livet for å hindre at medtroende blir mishandlet eller drept for fiendehånd. — 1. Johannes 3: 16.
Å vise mot bringer glede
15, 16. Hvilken forbindelse kan det være mellom mot og glede, slik Apostlenes gjerninger, kapittel 16, viser?
15 Paulus og Silas viste at det kan bringe glede å legge mot for dagen under prøvelser. Etter ordre fra magistratene i byen Filippi ble de slått med stokker offentlig og satt fast i blokken i fengselet. Men de krøp ikke sammen i motløshet og frykt. Selv om de var i en vanskelig situasjon, hadde de fremdeles gudgitt mot og den glede dette gir trofaste kristne.
16 Omkring midnatt holdt Paulus og Silas bønn og lovpriste Gud med sang. Plutselig ble fengselet rystet av et jordskjelv, lenkene deres ble løst, og dørene ble slått opp. Fangevokteren ble skrekkslagen, men Paulus og Silas avla frimodig et vitnesbyrd for ham og familien hans, noe som førte til at disse ble døpt som Jehovas tjenere. Selv «frydet [fangevokteren] seg storlig sammen med hele sin husstand nå som han var kommet til tro på Gud». (Apostlenes gjerninger 16: 16—34) For en glede dette må ha vært for Paulus og Silas! Etter å ha drøftet dette og andre bibelske eksempler på slike som la mot for dagen, kan vi spørre: Hvordan kan vi fortsette å være modige tjenere for Jehova?
Fortsett å være ved godt mot
17. På hvilken måte er det å håpe på Jehova forbundet med mot, slik Salme 27 viser?
17 Å håpe på Jehova vil hjelpe oss til å fortsette å være modige. David sang: «Håp på Jehova; vær modig og la ditt hjerte være sterkt. Ja, håp på Jehova.» (Salme 27: 14, NW) Salme 27 viser at David stolte på at Jehova var «et vern» om hans liv. (Vers 1) David hadde sett hvordan Gud tidligere hadde tatt hånd om hans fiender, og dette gav ham mot. (Versene 2, 3) Verdsettelse av Jehovas senter for tilbedelse var en annen kilde til mot. (Vers 4) Noe som også gav David større mot, var at han stolte på at Jehova ville hjelpe, beskytte og utfri ham. (Versene 5—10) Stadig opplæring i Jehovas rettferdige veier og prinsipper var også til hjelp. (Vers 11) Tro og håp og tillitsfull bønn om å bli fridd fra sine fiender hjalp David til å være modig. (Versene 12—14) Vi kan styrke vårt mot på lignende måte og derved vise at vi virkelig ’håper på Jehova’.
18. a) Hva er det som viser at regelmessig samvær med andre tilbedere av Jehova kan hjelpe oss til å fortsette å være modige? b) Hvilken rolle spiller kristne møter når det gjelder å styrke vårt mot?
18 Regelmessig samvær med andre tilbedere av Jehova kan hjelpe oss til å fortsette å være modige. Da Paulus reiste til Roma etter å ha appellert til keiseren, ble han møtt av medtroende ved Appius’ torg og De tre vertshus. Det sies i beretningen: «Da Paulus fikk se dem, takket han Gud og fattet mot.» (Apostlenes gjerninger 28: 15) Når vi regelmessig er til stede på kristne møter, gir vi akt på Paulus’ veiledning: «La oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.» (Hebreerne 10: 24, 25) Hva innebærer det å oppmuntre hverandre? Å oppmuntre vil blant annet si å «anspore, . . . inspirere, sette mot i». (Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok) Vi kan gjøre mye for å sette mot i andre kristne, og deres oppmuntring kan på samme måte gi oss selv større mot.
19. På hvilken måte kan Bibelen og kristne publikasjoner hjelpe oss til å fortsette å være modige?
19 For å kunne fortsette å være modige må vi regelmessig studere Guds Ord og følge dets veiledning i vårt liv. (5. Mosebok 31: 9—12; Josva 1: 8) Et slikt regelmessig studium bør innbefatte kristne publikasjoner som er basert på Bibelen, for den sunne veiledningen som blir gitt der, vil hjelpe oss til å mestre trosprøver med gudgitt mot. Bibelske beretninger har vist oss hvordan Jehovas tjenere har vært modige i forskjellige situasjoner. Vi ser kanskje ikke akkurat nå hvordan slike opplysninger kan hjelpe oss, men Guds Ord har kraft, og det vi lærer fra Bibelen, kan alltid være til gagn for oss. (Hebreerne 4: 12) Hvis for eksempel menneskefrykt skulle begynne å få innvirkning på vår tjeneste, kan vi kanskje tenke på hvordan Enok hadde mot til å kunngjøre Guds budskap for de ugudelige. — Judas 14, 15.
20. Hvordan kan vi si at bønn er av avgjørende betydning for at vi skal kunne fortsette å være modige tjenere for Jehova?
20 For å kunne fortsette å være modige tjenere for Jehova, må vi være vedholdende i bønnen. (Romerne 12: 12) Jesus utholdt modig prøvelser fordi han «frambar . . . , med sterke rop og tårer, påkallelser og også anmodninger til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt». (Hebreerne 5: 7) Hvis vi holder oss nær til Gud i bønn, vil vi ikke være lik de feige i verden, som kommer til å lide «den annen død», en død som det ikke er noen oppstandelse fra. (Åpenbaringen 21: 8) Bare Guds modige tjenere vil bli beskyttet av ham og få liv i hans nye verden.
21. Hvorfor kan lojale vitner for Jehova være modige?
21 Som lojale vitner for Jehova trenger vi ikke å frykte verken demonene eller menneskelige fiender, for vi har Guds støtte. Vi kan dessuten se hen til Jesu modige eksempel, og han seiret over verden. Åndelig oppbyggende samvær med Jehovas folk hjelper oss også til å være modige. Vårt mot blir ytterligere styrket av de råd og den veiledning vi får gjennom Bibelen og kristne publikasjoner. Og bibelske beretninger om Guds tjenere i fortiden hjelper oss til modig å vandre på hans veier. La oss derfor nå i de kritiske siste dager frimodig gå framover i hellig tjeneste. Ja, måtte alle som tilhører Jehovas folk, være ved godt mot!
Hva svarer du?
◻ Hvordan kan Jesu eksempel fylle oss med mot?
◻ Hva var det som gav Jesus og disiplene mot til å fortsette å forkynne?
◻ Hvorfor måtte jøder og hedninger ha mot for å kunne stille seg på Jehovas side?
◻ På hvilken måte var Eunike og Timoteus modige eksempler?
◻ Hva er det som viser at mot bringer glede også under forfølgelse?
[Bilde på side 18]
I likhet med Jesus kan vi motstå fristelser hvis vi anvender Skriftene og siterer dem