Vi kan ha gagn av å utholde lidelser
«Vi priser dem lykkelige som har holdt ut.» — JAKOB 5: 11.
1, 2. Hva er det som viser at Jehova ikke ønsket at menneskene skulle lide?
INGEN normale mennesker ønsker å lide. Og vår Skaper, Jehova Gud, ønsker heller ikke at mennesker skal lide. Det ser vi når vi undersøker hans inspirerte Ord og merker oss det som skjedde etter at han hadde skapt mannen og kvinnen. Først skapte Gud mannen. «Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv fra jorden og å blåse livspust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.» (1. Mosebok 2: 7) Adam hadde en fullkommen kropp og et fullkomment sinn, og han behøvde ikke å bli syk eller å dø.
2 Hva med de forholdene Adam levde under? «Jehova Gud [plantet] en hage i Eden, mot øst, og der satte han mennesket som han hadde formet. Slik lot Jehova Gud hvert tre som er innbydende å se på og godt å spise av, vokse opp av jorden.» (1. Mosebok 2: 8, 9) Ja, Adam hadde et svært godt hjem. Det var ingen lidelser i Eden.
3. Hvilke framtidsutsikter hadde det første menneskepar?
3 Første Mosebok 2: 18 forteller: «Jehova Gud sa videre: ’Det er ikke godt for mennesket å fortsette å være alene. Jeg skal danne en hjelper til ham, som et motstykke til ham.’» Jehova skapte en fullkommen hustru til Adam, noe som gav ham utsikter til å leve et lykkelig familieliv. (1. Mosebok 2: 21—23) Bibelen sier videre: «Så velsignet Gud dem, og Gud sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere.’» (1. Mosebok 1: 28) Det første menneskepar skulle få det enestående privilegium å utvide Edens paradis, slik at det med tiden ville omfatte hele jorden. Og de skulle få lykkelige etterkommere, som ikke ville behøve å lide. For en storslagen begynnelse! — 1. Mosebok 1: 31.
Lidelsene begynner
4. Hva forteller historien om menneskenes situasjon?
4 Noe må likevel ha gått fryktelig galt. Det ser vi av de forholdene menneskene har levd under opp gjennom historien. Ondskapen har gjort seg gjeldende, og menneskeheten har gjennomgått store lidelser. I århundrenes løp har det vist seg at alle Adam og Evas etterkommere er blitt syke, er blitt gamle og til slutt har dødd. Det er svært mye som mangler på at jorden er et paradis fylt av lykkelige mennesker. Situasjonen blir beskrevet på en nøyaktig måte i Romerne 8: 22: «Hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå.»
5. Hvordan var våre første foreldre delaktig i at menneskeheten begynte å bli utsatt for lidelser?
5 Jehova kan ikke klandres for de enorme lidelsene som har eksistert så lenge. (2. Samuelsbok 22: 31) En del av skylden må legges på menneskene. «De har handlet fordervelig, de har handlet avskyelig i sin ferd.» (Salme 14: 1) Våre første foreldre fikk del i alt mulig godt i begynnelsen. Alt som krevdes for at denne situasjonen skulle fortsette, var at Adam og Eva viste lydighet mot Gud, men de valgte å følge en uavhengig kurs. Ettersom de trakk seg vekk fra Jehova, ville han ikke lenger opprettholde deres fullkomne tilstand. Det ville gå nedover med dem helt til de ble innhentet av døden. Deres ufullkommenhet er blitt ført videre til oss. — 1. Mosebok 3: 17—19; Romerne 5: 12.
6. Hvilken rolle spilte Satan når det gjelder opprinnelsen til menneskehetens lidelser?
6 En som også var med på å bringe lidelser inn i verden, var den åndeskapningen som senere ble kalt Satan Djevelen. Han hadde fått en fri vilje. Men han misbrukte denne gaven i et forsøk på å bli gjenstand for tilbedelse. Det var imidlertid bare Jehova som skulle tilbes, ikke hans skapninger. Satan lokket Adam og Eva til å søke uavhengighet fra Jehova ved å påstå at de på den måten kunne «bli som Gud og kjenne godt og ondt». — 1. Mosebok 3: 5.
Det er bare Jehova som har rett til å herske
7. Hva viser følgene av opprøret mot Jehova?
7 De dårlige følgene av opprøret viser at det bare er Jehova, universets Overherre, som har rett til å herske, og at det bare er hans herredømme som er rettferdig. De tusener av år som har gått, har vist at Satan, som ble «denne verdens hersker», har stått bak et ondt, urettferdig og voldspreget herredømme som er tvers igjennom utilfredsstillende. (Johannes 12: 31) Det langvarige, bedrøvelige herredømme mennesker har utøvd under Satans kontroll, har også vist at de mangler evnen til å styre med rettferdighet. (Jeremia 10: 23) Enhver tenkelig form for herredømme uavhengig av Jehova er dømt til å mislykkes. Det har historien bevist med all ønskelig tydelighet.
8. Hvilken hensikt har Jehova med hensyn til alle former for menneskelig styre, og hvordan vil han gjennomføre denne hensikten?
8 Nå som Jehova har latt menneskene eksperimentere med å styre uavhengig av ham i tusener av år, kan han med all mulig rett fjerne alle slike styreformer fra jorden og erstatte dem med sin egen regjering. En profeti om dette lyder: «I de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike [hans himmelske regjering under ledelse av Kristus] som aldri skal bli ødelagt. . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» (Daniel 2: 44) Demoners og menneskers herredømme vil opphøre; det er bare Guds himmelske rike som vil eksistere og styre jorden. Kristus skal være Kongen, og som medregenter skal han ha 144 000 trofaste mennesker som er tatt fra jorden. — Åpenbaringen 14: 1.
Det gagn man kan ha av lidelser
9, 10. Hvordan har Jesus hatt gagn av de lidelsene han gjennomgikk?
9 Det er interessant å se nærmere på kvalifikasjonene til dem som skal herske i det himmelske rike. For det første har Kristus Jesus vist hvor godt skikket han er for oppgaven som Konge. Han tilbrakte umåtelig lang tid ved Jehovas side mens han utførte sin Fars vilje som hans «mesterarbeider». (Ordspråkene 8: 22—31) Da Jehova ordnet det slik at han skulle komme ned til jorden, rettet han seg villig etter det. På jorden konsentrerte han seg om å fortelle andre om Jehovas overherredømme og rike. Jesus er et fremragende eksempel for oss alle ved å underordne seg fullstendig under dette overherredømmet. — Matteus 4: 17; 6: 9.
10 Jesus møtte forfølgelse, og til slutt ble han drept. I løpet av sin jordiske tjeneste kunne han overalt rundt seg se hvilken ynkelig tilstand menneskeheten var i. Har han hatt gagn av å ha sett dette og av selv å ha opplevd lidelser? Ja. Hebreerne 5: 8 sier: «Enda han var Sønn [av Gud], lærte han lydighet av de ting han led.» Det Jesus erfarte mens han var på jorden, gjorde ham mer forståelsesfull og medfølende. Han fikk førstehånds kjennskap til menneskehetens tilstand. Han kunne føle med dem som led, og han kunne lettere forstå sin egen rolle som deres redningsmann. Legg merke til hvordan apostelen Paulus framhever dette i brevet til hebreerne: «Han [måtte] i alle henseender bli sine ’brødre’ lik, for at han skulle bli en barmhjertig og trofast øversteprest i ting som vedrører Gud, for å frambære et sonoffer for folkets synder. For i og med at han selv led da han ble satt på prøve, kan han komme dem til hjelp som blir satt på prøve.» «Som øversteprest har vi ikke en som ikke kan vise medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt prøvd i alle henseender i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet i tale tre fram for den ufortjente godhets trone, for at vi skal få barmhjertighet og finne ufortjent godhet til hjelp i rette tid.» — Hebreerne 2: 17, 18; 4: 14—16; Matteus 9: 36; 11: 28—30.
11. Hvordan vil de erfaringene de framtidige kongene og prestene har fått på jorden, være til gagn for dem som herskere?
11 Mye av det samme kan sies om de 144 000, som «er blitt kjøpt» fra jorden for at de skal være Kristi Jesu medregenter i det himmelske rike. (Åpenbaringen 14: 4) De ble alle født som mennesker på jorden, vokste opp i en verden som var full av lidelser, og gjennomgikk lidelser selv. Mange ble forfulgt, og noen ble til og med drept fordi de bevarte sin ulastelighet overfor Jehova og var villig til å følge Jesus. Likevel ’skammet de seg ikke over vitnesbyrdet om sin Herre, men tok sin del i å lide ondt for det gode budskap’. (2. Timoteus 1: 8) Deres erfaringer på jorden gjør dem i særlig grad skikket til å dømme menneskene fra himmelen. De har lært å være mer forståelsesfulle, vennlige og ivrige etter å hjelpe andre. — Åpenbaringen 5: 10; 14: 2—5; 20: 6.
Den lykke mennesker med et jordisk håp kan oppnå
12, 13. Hvordan kan de som har et jordisk håp, ha gagn av lidelser?
12 Kan nåtidige lidelser være til gagn for dem som har håp om å få leve evig på en paradisisk jord, der det ikke vil finnes sykdom, sorg og død? De smerter og kvaler som lidelser fører med seg, er ikke ønskverdige i seg selv. Men når vi utholder slike lidelser, kan vi styrke våre gode egenskaper og oppnå lykke.
13 Legg merke til det Guds inspirerte Ord sier om dette: «Selv om dere skulle lide for rettferdighets skyld, er dere lykkelige.» «Hvis dere blir hånt for Kristi navns skyld, er dere lykkelige.» (1. Peter 3: 14; 4: 14) «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene.» (Matteus 5: 11, 12) «Lykkelig er den mann som fortsetter å holde ut under prøvelse, for når han blir godkjent, skal han få livets krone.» — Jakob 1: 12.
14. På hvilken måte kan lidelser gjøre Jehovas tilbedere lykkelige?
14 Det er selvsagt ikke selve de lidelsene vi kanskje må gjennomgå, som gjør oss lykkelige. Lykken, tilfredsheten, kommer av vissheten om at vi lider fordi vi gjør Jehovas vilje og følger Jesu eksempel. I det første århundre ble for eksempel noen av apostlene fengslet og så ført fram for den jødiske høyesterett, som kritiserte dem skarpt fordi de forkynte om Jesus Kristus. De ble prylt og så løslatt. Hvordan reagerte de? Den bibelske beretning sier at de «gikk . . . bort fra Sanhedrinet og gledet seg fordi de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld». (Apostlenes gjerninger 5: 17—41) De var lykkelige, ikke fordi de var blitt prylt og dermed påført fysisk smerte, men fordi de forstod at dette hadde skjedd som følge av at de bevarte sin ulastelighet overfor Jehova og fulgte i Jesu fotspor. — Apostlenes gjerninger 16: 25; 2. Korinter 12: 10; 1. Peter 4: 13.
15. Hvordan kan det at vi utholder lidelser nå, være til gagn for oss i framtiden?
15 Når vi utholder motstand og forfølgelse med den rette innstilling, kan vi få større utholdenhet. Det vil hjelpe oss til å takle framtidige lidelser. Vi leser: «Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser, idet dere jo vet at den prøvde kvalitet av deres tro fører til utholdenhet.» (Jakob 1: 2, 3) Romerne 5: 3—5 sier noe lignende: «La oss juble mens vi er i trengsler, ettersom vi vet at trengsel bevirker utholdenhet, utholdenhet i sin tur en godkjent tilstand, den godkjente tilstand i sin tur håp, og håpet fører ikke til skuffelse.» Så jo mer vi nå utholder prøvelser på grunn av vår kristne livsførsel, desto bedre rustet blir vi til å utholde framtidige prøvelser i denne onde tingenes ordning.
Jehova vil lønne oss
16. Hva vil Jehova gjøre for de framtidige kongene og prestene, slik at lidelsene deres blir oppveid?
16 Selv om vi skulle miste materielle eiendeler som følge av den motstand eller forfølgelse vi blir utsatt for som kristne, kan vi glede oss, for vi vet at Jehova vil lønne oss rikt. Apostelen Paulus skrev for eksempel til noen som hadde et himmelsk håp: «Dere . . . fant dere . . . med glede i plyndringen av de ting dere eide, ettersom dere visste at dere har en bedre og blivende eiendom» som herskere i Guds rike. (Hebreerne 10: 34) Og forestill deg den glede disse vil oppleve når de under ledelse av Jehova og Kristus får være med på å formidle enestående velsignelser til innbyggerne i den nye verden. Paulus’ ord til de trofaste kristne er virkelig sanne: «Jeg [mener] at lidelsene i den nåværende tidsperiode ikke er for noe å regne sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart på oss.» — Romerne 8: 18.
17. Hva skal Jehova gjøre for mennesker med et jordisk håp som tjener ham lojalt nå?
17 Det forholder seg på samme måte med dem som har et jordisk håp. Uansett hva de nå måtte miste eller frivillig gi avkall på som følge av at de tjener Jehova, vil han lønne dem overmåte rikt gjennom det han skal gjøre i framtiden. Han vil gi dem fullkomment, endeløst liv på en paradisisk jord. I den nye verden skal Jehova «tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer». (Åpenbaringen 21: 4) For et strålende løfte! Ingenting i den nåværende verden som vi villig gir avkall på eller tvinges til å gi slipp på for Jehovas skyld, kan sammenlignes med det fantastiske livet vi kommer til å leve i framtiden, det livet Jehova skal gi dem som trofast utholder lidelser.
18. Hvilket trøsterikt løfte gir Jehova oss i sitt Ord?
18 Ingen av de lidelser vi kanskje ennå har foran oss, vil ødelegge den glede vi kommer til å erfare når vi blir lønnet med evig liv i Guds nye verden. Alle slike lidelser blir fullstendig oppveid av de enestående forholdene i den nye verden. Jesaja 65: 17, 18 sier: «De tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet. Men dere skal juble og glede dere for evig over det jeg skaper.» Jesu halvbror Jakob uttalte derfor med god grunn: «Vi priser dem lykkelige som har holdt ut.» (Jakob 5: 11) Ja, hvis vi trofast utholder de lidelser vi nå gjennomgår, vil det være til gagn for oss både nå og i framtiden.
Hva svarer du?
• Hva var grunnen til at menneskene begynte å oppleve lidelser?
• Hvilke goder kan lidelser bringe jordens framtidige herskere og innbyggere?
• Hvorfor kan vi være lykkelige nå trass i at vi erfarer lidelser?
[Bilde på side 27]
Våre første foreldre hadde en enestående framtid foran seg
[Bilde på side 29]
Ved å iaktta lidelser ble Jesus bedre skikket til å være en god Konge og Øversteprest
[Bilde på side 31]
Apostlene ’gledet seg fordi de var blitt regnet verdige til å bli vanæret’ for sin tros skyld