«Jeg vet at han skal oppstå»

 1. Hva var Marta overbevist om når det gjaldt broren sin? (Se det første bildet i artikkelen.)

JESU nære venn og disippel Marta sørget. Broren hennes, Lasarus, var død. Var det noe som helst som kunne trøste henne? Ja. Jesus forsikret henne: «Din bror skal oppstå.» Det fjernet kanskje ikke all sorgen, men hun trodde på Jesu ord. Hun sa: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» (Joh 11:20–24) Hun var sikker på at dette ville skje en gang i framtiden. Så gjorde Jesus et mirakel. Han ga Lasarus livet tilbake samme dag.

 2. Hvorfor ønsker du å ha samme overbevisning som Marta hadde?

² Vi har ingen grunn til å vente at Jesus eller hans Far skal gjøre et slikt mirakel for oss her og nå. Men er du like sikker som Marta på at det vil finne sted en oppstandelse i framtiden? Du har kanskje mistet ektefellen din, moren din, faren din eller en bestemor eller bestefar du var glad i. Eller kanskje du sørger over et barn du har mistet. Du lengter etter å holde rundt, snakke med og le sammen med den du har mistet. Vi kan være glade for at vi i likhet med Marta har god grunn til å si: ‘Jeg vet at mine kjære vil komme tilbake i oppstandelsen.’ Men det vil være bra for oss alle å tenke over hvorfor vi kan være overbevist om dette.

3, 4. Hva hadde Jesus nylig gjort som kan ha styrket Martas overbevisning?

³ Det er lite sannsynlig at Marta, som bodde i nærheten av Jerusalem, hadde vært vitne til at Jesus oppreiste sønnen til en enke i nærheten av Nain i Galilea. Men hun hadde nok hørt om det. Hun hadde nok også hørt om det som skjedde da Jesus sørget for at datteren til Jairus fikk livet tilbake. De som var i nærheten av huset der jenta lå, «visste at hun var død». Men Jesus tok den livløse hånden hennes og sa: «Pike, stå opp!» Og straks sto hun opp. (Luk 7:11–17; 8:41, 42, 49–55) Både Marta og søsteren hennes, Maria, visste at Jesus kunne gjøre syke mennesker friske. Derfor mente de at hvis Jesus hadde vært der, ville Lasarus ikke ha dødd. Men hva nå som Jesu kjære venn var død? Legg merke til at Marta snakket om at Lasarus skulle få livet tilbake i framtiden, «på den siste dag». Hvordan kunne hun være så sikker på det? Og hvorfor kan du være sikker på at det vil finne sted en framtidig oppstandelse som også kan omfatte dem du har mistet?

⁴ Du har gode grunner til å være overbevist om det. Når vi nå ser på noen av disse grunnene, kan det være at du oppdager ting i Guds Ord som du vanligvis ikke knytter til håpet om å treffe igjen dem du har mistet.

 5. Hva bidro til at Marta var overbevist om at Lasarus ville få livet tilbake?

⁵ Legg merke til at Marta ikke sa: ‘Jeg håper at min bror skal oppstå.’ Hun sa: «Jeg vet at han skal oppstå.» Martas overbevisning var basert på mirakler hun hadde hørt om allerede før Jesus hadde begynt sin tjeneste. I oppveksten hadde hun fått høre om dem hjemme og i synagogen. Vi skal nå se på tre slike beretninger i Guds Ord.

 6. Hvilket spesielt mirakel utførte Elia, og hva har det med Marta å gjøre?

⁶ Den første oppstandelsen Bibelen forteller om, fant sted på den tiden da Gud ga profeten Elia makt til å utføre mirakler. I Sarefat, en fønikisk kystby, var en fattig enke gjestfri mot profeten. Ved et mirakel sørget Gud for at hun hele tiden hadde nok mel og olje til at hun og sønnen hennes kunne overleve. (1. Kong 17:8–16) Men senere ble sønnen syk og døde. Da fikk hun hjelp av Elia. Han rørte ved gutten og ba til Jehova om at gutten måtte få livet tilbake. Og det skjedde! Gud hørte Elias bønn, og gutten ble levende igjen. (Les 1. Kongebok 17:17–24.) Marta hadde utvilsomt lært om denne fantastiske hendelsen.

7, 8. (a) Hva gjorde Elisja for å trøste en sørgende kvinne? (b) Hva viser Elisjas mirakel om Jehova?

⁷ Den andre oppstandelsen Bibelen forteller om, ble utført av Elisja, som tok over som profet etter Elia. En israelittisk kvinne i Sjunem viste Elisja stor gjestfrihet. Gud lønnet denne barnløse kvinnen og den eldre mannen hennes med en sønn. Men noen år senere døde sønnen. Moren må ha blitt helt knust av sorg. Etter at hun hadde snakket med mannen sin, dro hun de cirka 30 kilometerne til Elisja på Karmel-fjellet. Profeten sendte tjeneren sin, Gehasi, i forveien for dem tilbake til Sjunem. Men Gehasi klarte ikke å få liv i den døde gutten. Så kom guttens sørgende mor dit sammen med Elisja. – 2. Kong 4:8–31.

⁸ Elisja gikk inn til den døde gutten i huset i Sjunem og begynte å be. Ved et mirakel ble gutten levende igjen og ble gjenforent med moren sin, som ble overlykkelig! (Les 2. Kongebok 4:32–37.) Hun husket kanskje noe den tidligere barnløse Hanna hadde sagt i bønn da hun tok Samuel med til tabernaklet for at han skulle tjene der: «Jehova ... fører ned til Sjeol og fører opp.» (1. Sam 2:6) Gud oppreiste gutten i Sjunem og beviste på den måten at Han kan gi mennesker en oppstandelse fra døden.

 9. Forklar hvordan Elisja var involvert i den tredje oppstandelsen Bibelen forteller om.

⁹ Dette var ikke den siste forbløffende hendelsen som har med Elisja å gjøre. Etter at han hadde tjent som profet i mer enn 50 år, ble han syk og døde. Han ble gravlagt, og til slutt var det ikke annet enn knoklene igjen av ham. På den tiden kom det en røverflokk inn i landet. Noen israelitter var i ferd med å gravlegge en mann. Fordi de måtte skynde seg for å slippe unna røverflokken, kastet de den døde mannen i den graven der Elisjas ben lå. Beretningen sier: «Da mannen kom i berøring med Elisjas ben, ble han straks levende og reiste seg opp på sine føtter.» (2. Kong 13:14, 20, 21) Tenk hva disse beretningene om oppstandelser må ha betydd for Marta! Det er ikke tvil om at Gud har makt over døden. Og tenk hva de kan bety for deg! De kan gjøre deg overbevist om at Guds makt er kolossal, ja ubegrenset.

10. Hva gjorde Peter for en kristen søster som var død?

¹⁰ I De kristne greske skrifter leser vi også om at mennesker fikk livet tilbake mens en av Guds representanter var til stede. Som nevnt oppreiste Jesus sønnen til en enke i Nain og datteren til Jairus. Og apostelen Peter oppreiste den kristne kvinnen Dorkas (Tabita). Peter kom dit hun lå før hun skulle begraves. Han snudde seg mot den døde og ba til Gud. Så sa han: «Tabita, stå opp!» Straks fikk hun livet tilbake, og Peter «stilte henne levende fram for» de andre kristne som var der. Og det som hadde skjedd, var så overbevisende at «mange kom til tro på Herren». De kunne forkynne det gode budskap om Jesus og fortelle om at Jehova har makt til å oppreise de døde. – Apg 9:36–42.

11. Hva skrev legen Lukas om noe som skjedde med en ung mann, og hvordan virket det som skjedde, på andre?

¹¹ Andre ble øyenvitner til en annen oppstandelse. En gang var Paulus på et møte som ble holdt i tredje etasje i et hus i Troas, som lå i det som nå er det nordvestlige Tyrkia. Paulus talte helt til midnatt. En ung mann som het Eutykus, satt i vinduet og hørte på. Men han sovnet og falt ned fra tredje etasje. Det var kanskje legen Lukas som kom først ned til Eutykus og konstaterte at Eutykus ikke bare var såret og bevisstløs – han var død! Paulus gikk ned, omfavnet Eutykus og kunne så fortelle at han nå levde! Det må ha gjort dypt inntrykk på dem som så det. De som visste hva som hadde skjedd, og skjønte at de hadde vært vitne til en oppstandelse, «ble overmåte trøstet». – Apg 20:7–12.

12, 13. Hvilke spørsmål om oppstandelsen trenger vi å få svar på?

¹² De beretningene som er nevnt ovenfor, bør kunne gi deg noe som Marta hadde – en overbevisning om at vår Gud og Livgiver kan gi livet tilbake til en som er død. Det er interessant å merke seg at en trofast tjener for Gud, for eksempel Elia, Jesus eller Peter, var til stede ved hver av disse hendelsene, som skjedde i en tid da Jehova utførte slike mirakler. Men hva med dem som døde i andre tidsperioder i historien, da Gud ikke sørget for at mennesker fikk en oppstandelse? Kunne trofaste menn og kvinner forvente at han skulle oppreise døde mennesker i framtiden? Kunne de føle det på samme måte som Marta, som sa: «Jeg vet at [broren min] skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag»? Hvorfor kunne hun ha en slik overbevisning, og hvorfor kan du også ha det?

¹³ Det er mange beretninger i Guds inspirerte Ord som viser at Jehovas lojale tjenere visste at det ville finne sted en oppstandelse i framtiden. La oss se på noen av dem.

14. Hva kan vi lære om oppstandelsen ut fra beretningen om Abraham?

¹⁴ Tenk på det Gud sa at Abraham skulle gjøre med Isak, arvingen som han hadde ventet så lenge på. Jehova sa: «Jeg ber deg, ta din sønn, din eneste sønn, som du elsker så høyt, Isak, og ... ofre ham ... som et brennoffer.» (1. Mos 22:2) Forestill deg hvilke følelser en slik befaling må ha vakt. Jehova hadde lovt at alle nasjoner skulle bli velsignet gjennom Abrahams etterkommere. (1. Mos 13:14–16; 18:18; Rom 4:17, 18) Og Jehova hadde sagt at det skulle skje «gjennom Isak». (1. Mos 21:12) Men hvordan kunne dette skje hvis Abraham skulle bære fram Isak som et offer? Paulus ble inspirert av Gud til å skrive at Abraham trodde at Gud kunne oppreise Isak fra døden. (Les Hebreerne 11:17–19.) Bibelen sier ikke at Abraham trodde at hvis han var lydig, ville Isak få livet tilbake innen noen timer, en dag eller en uke. Abraham kunne ikke vite når sønnen hans skulle få livet tilbake igjen. Men han stolte på at Jehova kom til å oppreise Isak.

15. Hvilket håp ga patriarken Job uttrykk for?

¹⁵ Også patriarken Job så fram til en oppstandelse en gang i framtiden. Han visste at hvis et tre blir hogd ned, kan det spire igjen og bli som et nytt tre. Slik er det ikke med et menneske. (Job 14:7–12; 19:25–27) Et menneske som dør, kan ikke oppreise seg selv og begynne å leve igjen. (2. Sam 12:23; Sal 89:48) Det betyr selvfølgelig ikke at Gud ikke kan oppreise et menneske. Job trodde at Jehova ville sette en tidsfrist for ham og huske på ham. (Les Job 14:13–15.) Han kunne ikke vite når i framtiden dette ville skje. Likevel stolte han på at Han som opprinnelig hadde skapt menneskene, både kunne og ville huske på ham og oppreise ham.

16. Hvordan ble Daniel oppmuntret av en engel?

¹⁶ Daniel er en annen trofast mann vi kjenner fra De hebraiske skrifter. Han tjente Gud lojalt i mange tiår, og Jehova støttet ham. En engel fra Jehova sa til Daniel at han var «høyt verdsatt». Engelen sa også: «Måtte du ha fred. Vær sterk.» – Dan 9:22, 23; 10:11, 18, 19.

17, 18. Hvilket løfte fikk Daniel om framtiden sin?

¹⁷ Daniel var nesten 100 år gammel og nærmet seg slutten av livet. Han kan ha tenkt på hva framtiden ville bringe for ham. Ville Daniel få livet tilbake? Absolutt! I slutten av Daniels bok leser vi at Gud sa til ham: «Gå du enden i møte; og du skal hvile.» (Dan 12:13) Den gamle profeten visste at de døde hviler, og at det ikke er «planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol». Daniel skulle snart komme til Sjeol, det vil si graven. (Fork 9:10) Men det kom ikke til å bety slutten for ham. Han var lovt en framtid.   

¹⁸ Det budskapet profeten Daniel fikk, fortsatte: «Du skal stå opp til din lodd ved dagenes ende.» Det ble ikke sagt hvor lang tid det ville gå før dette skulle skje. Daniel skulle dø og så hvile. Men ordene «du skal stå opp til din lodd» var et tydelig løfte om en oppstandelse i framtiden – lenge etter at han var død. Dette skulle skje «ved dagenes ende». En annen bibeloversettelse (The Jerusalem Bible) gjengir løftet til Daniel på denne måten: «Du skal stå opp til din andel når tiden er omme.»

19, 20. (a) Hvordan er det vi har drøftet så langt, knyttet til det Marta sa til Jesus? (b) Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?

¹⁹ Marta hadde gode grunner til å være overbevist om at hennes trofaste bror, Lasarus, skulle bli oppreist «i oppstandelsen på den siste dag». Det løftet som ble gitt til Daniel, og den overbevisningen som kom til uttrykk i det svaret Marta ga Jesus, er oppmuntrende for kristne i dag. Det vil finne sted en oppstandelse.

²⁰ Vi har sett at virkelige hendelser i fortiden beviser at det er mulig å bli oppreist fra døden – de døde kan få livet tilbake. Og menn og kvinner som tjente Gud, så fram til en oppstandelse en gang i framtiden. Men har vi beviser for at det kan finne sted en oppstandelse selv om det har gått lang tid siden løftet ble gitt? Det ville i så fall gi oss enda sterkere grunn til å se fram til en tid da mennesker skal bli oppreist. Og når vil oppstandelsen finne sted? Dette skal vi drøfte i den neste artikkelen.