La oss modig vandre på Jehovas veier
«Salig [lykkelig, NW] er hver den som frykter [Jehova] og vandrer på hans veier.» — SALME 128: 1.
1, 2. Til hvilken hjelp er bibelske beretninger om det som tidlige vitner for Jehova sa og gjorde?
JEHOVAS hellige Ord er fylt av beretninger om prøvelser og gleder som hans lojale tjenere har hatt. Enestående opplevelser som Noah, Abraham, Sara, Josva, Debora, Barak, David og andre hadde, blir levende beskrevet. Disse var alle sammen virkelige mennesker som hadde noe spesielt til felles. De trodde på Gud og vandret modig på hans veier.
2 Det som tidlige vitner for Jehova sa og gjorde, kan være til oppmuntring for alle som bestreber seg på å vandre på Guds veier. Vi vil dessuten erfare lykke hvis vi viser ærbødighet for Gud og har sunn frykt for å mishage ham. Slik er det selv om vi møter prøvelser i livet, for salmisten sang under inspirasjon: «Salig [lykkelig, NW] er hver den som frykter [Jehova] og vandrer på hans veier.» — Salme 128: 1.
Hva mot er
3. Hva er mot?
3 For å kunne vandre på Jehovas veier må vi ha mot. Ja, Bibelen gir faktisk Guds folk befaling om å legge mot for dagen. Salmisten David sang for eksempel: «Vær modige, og måtte deres hjerte være sterkt, alle dere som venter på Jehova.» (Salme 31: 25, NW) Én ordbok definerer mot som «mental eller moralsk styrke til å våge noe, til å utholde og motstå fare, frykt og vanskeligheter». (Webster’s Ninth New Collegiate Dictionary) En som er modig, er sterk, djerv og tapper. At Jehova gir sine tjenere mot, kommer klart fram av noe apostelen Paulus sa til sin medarbeider Timoteus: «Gud har ikke gitt oss feighets ånd, men krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd.» — 2. Timoteus 1: 7.
4. Hva er én måte vi kan få mot på?
4 Én måte vi kan få gudgitt mot på, er at vi under bønn mediterer over Jehovas Ord, Bibelen. Mange beretninger i Bibelen kan hjelpe oss til å bli modigere. La oss derfor først se hva vi kan lære av de hebraiske skrifters vitnesbyrd om noen som modig vandret på Jehovas veier.
Mot til å forkynne Guds budskap
5. Hvordan kan Enoks mot hjelpe Jehovas tjenere i vår tid?
5 Enoks mot kan hjelpe Jehovas tjenere i vår tid til modig å forkynne Guds budskap. Før Enok ble født, «begynte [menneskene] å påkalle [Jehovas] navn». Noen bibelkommentatorer sier at de «spottende begynte» å påkalle Jehovas navn. (1. Mosebok 4: 25, 26; 5: 3, 6) Guds navn kan ha blitt brukt om mennesker eller til og med om avguder. Falsk religion blomstret derfor da Enok ble født i år 3404 f.v.t. Det ser faktisk ut til at han var den eneste som «vandret med Gud» og fulgte en rettferdig handlemåte i harmoni med Jehovas åpenbarte sannhet. — 1. Mosebok 5: 18, 24.
6. a) Hvilket sterkt budskap frambar Enok? b) Hva kan vi ha tillit til?
6 Enok frambar modig Guds budskap, sannsynligvis ved å forkynne. (Hebreerne 11: 5; jevnfør 2. Peter 2: 5.) Dette ene vitnet forkynte: «Se, Jehova kom med sine hellige myriader for å fullbyrde dom over alle og for å bevise at alle de ugudelige var skyldige i alle sine ugudelige gjerninger, som de hadde gjort på en ugudelig måte, og i alle de sjokkerende ting som ugudelige syndere hadde talt mot ham.» (Judas 14, 15) Enok hadde mot til å bruke navnet Jehova da han forkynte denne dommen over de ugudelige. Og akkurat som Jehova gav Enok mot til å forkynne dette sterke budskapet, så har Jehova også hjulpet sine vitner i vår tid til frimodig å forkynne hans ord i tjenesten, på skolen og andre steder. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 4: 29—31.
Mot under prøvelser
7. Hvilket eksempel var Noah når det gjelder mot?
7 Noahs eksempel kan hjelpe oss til modig å gjøre rettferdige gjerninger når vi blir prøvd. Med mot og tro handlet han i samsvar med den guddommelige advarselen om en verdensomfattende vannflom og «bygde en ark til redning for sin husstand». Ved sin lydighet og sine rettferdige handlinger fordømte Noah den ikke-troende verden for dens onde gjerninger og viste at den fortjente å bli tilintetgjort. (Hebreerne 11: 7; 1. Mosebok 6: 13—22; 7: 16) Å meditere over Noahs handlemåte hjelper Guds tjenere i vår tid til modig å gjøre rettferdige gjerninger, for eksempel å ta del i den kristne tjeneste.
8. a) Hva stod Noah overfor som en modig «rettferdighetens forkynner»? b) Hva vil Jehova gjøre for oss hvis vi er modige rettferdighetens forkynnere?
8 Hvis vi går inn for å følge en rettferdig handlemåte, men ikke vet hvordan vi skal mestre en bestemt prøvelse, bør vi be om visdom. (Jakob 1: 5—8) Noahs lojalitet mot Gud under prøve viser at det er mulig å vise mot og være trofast under prøvelser. Noah stod imot presset fra en ond verden og fra materialiserte engler og deres bastardavkom. Ja, han var en modig «rettferdighetens forkynner» for «en gammel verden» som gikk sin ødeleggelse i møte. (2. Peter 2: 4, 5; 1. Mosebok 6: 1—9) Som budbærer forkynte han frimodig Guds advarsel til dem som levde før vannflommen, men «de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort». (Matteus 24: 36—39) La oss huske at selv om vi i dag blir forfulgt og de fleste forkaster Bibelens budskap, så vil Jehova holde oss oppe, akkurat som han holdt Noah oppe, hvis vi som rettferdighetens forkynnere viser den samme tro og det samme mot som han viste.
Mot til å adlyde Gud
9, 10. På hvilke måter la Abraham, Sara og Isak mot og lydighet for dagen?
9 «Jehovas venn» Abraham er et godt eksempel når det gjelder mot til å adlyde Gud. (Jakob 2: 23) Abraham måtte ha tro og mot for å adlyde Jehova og forlate Ur i Kaldea, en by som bød på en rekke materielle fordeler. Han trodde på Guds løfte om at «alle slekter på jorden» skulle bli velsignet ved hjelp av ham, og om at hans ætt skulle få et land. (1. Mosebok 12: 1—9; 15: 18—21) Ved tro «bodde [Abraham] som utlending i løftets land», og han så fram til «byen som har virkelige grunnvoller» — Guds himmelske rike. Under dette riket ville han bli oppreist til liv på jorden. — Hebreerne 11: 8—16.
10 Abrahams hustru, Sara, hadde den tro og det mot som var nødvendig for å kunne forlate Ur, slå følge med sin mann til et fremmed land og utholde de vanskeligheter de ville møte der. Og hvilken belønning fikk hun ikke for at hun viste mot og var lydig mot Gud! Selv om Sara var ufruktbar til hun var 90 år og «forbi aldersgrensen», fikk hun kraft til ’å unnfange sæd, ettersom hun anså Gud som hadde gitt løftet, for trofast’, og hun fødte Isak. (Hebreerne 11: 11, 12; 1. Mosebok 17: 15—17; 18: 11; 21: 1—7) Mange år senere viste Abraham mot da han adlød Gud og «så godt som ofret Isak». Patriarken ble stoppet av en engel og fikk sin modige og lydige sønn ut av døden «på en billedlig måte». Han og Isak framstilte derved profetisk at Jehova Gud ville gi sin Sønn, Jesus Kristus, som en løsepenge, for at de som viser tro på ham, kan få evig liv. (Hebreerne 11: 17—19; 1. Mosebok 22: 1—19; Johannes 3: 16) Det mot og den lydighet Abraham, Sara og Isak viste, bør virkelig tilskynde oss til å adlyde Jehova og alltid gjøre hans vilje.
Mot til å stille seg på Guds folks side
11, 12. a) Hvordan viste Moses mot i forbindelse med Jehovas folk? b) Hvilket spørsmål kan vi stille på bakgrunn av Moses’ mot?
11 Moses tok modig standpunkt på Guds undertrykte folks side. I det 16. århundre før vår tidsregning viste Moses’ foreldre mot. De fryktet ikke kongens ordre om å drepe nyfødte hebraiske guttebarn, men gjemte Moses og la ham senere i en kiste i sivet ved Nil-bredden. Han ble funnet av faraos datter, og etter først å ha fått åndelig opplæring hjemme hos foreldrene ble han oppdratt som hennes egen sønn. Som en del av faraos husstand «ble Moses opplært i all egypternes visdom» og ble «mektig i sine ord og gjerninger», i både mentale og fysiske evner. — Apostlenes gjerninger 7: 20—22; 2. Mosebok 2: 1—10; 6: 20.
12 Trass i de materielle fordelene Moses hadde i kongens hus, valgte han modig å stille seg på Jehovas tilbederes side, selv om de da var slaver for egypterne. For å forsvare en israelitt drepte han en egypter, og da flyktet han til Midjan. (2. Mosebok 2: 11—15) Førti år senere brukte Gud ham til å føre israelittene ut av trelldommen. Da «forlot [Moses] Egypt, men ikke i frykt for kongens vrede», trass i at denne kongen truet ham med døden fordi han representerte Jehova på vegne av Israel. Moses vandret som om han så «den usynlige», Jehova Gud. (Hebreerne 11: 23—29; 2. Mosebok 10: 28) Har du en slik tro og et slikt mot at du vil holde deg nær til Jehova og hans folk trass i trengsler og forfølgelse?
Mot til ’trofast å følge Jehova’
13. På hvilken måte utgjorde Josva og Kaleb et eksempel når det gjelder mot?
13 Josva og Kaleb var modige og beviste at vi kan vandre på Guds veier. De ’fulgte trofast Jehova’. (4. Mosebok 32: 12) Josva og Kaleb var blant de 12 som ble sendt for at de skulle speide ut det lovte land. Ti av speiderne fryktet for folket i Kanaan og prøvde å fraråde israelittene å gå inn i landet. Men Josva og Kaleb sa modig: «Så sant [Jehova] har godvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og la oss få det, et land som flyter med melk og honning. Sett dere bare ikke opp mot [Jehova], og vær ikke redde for folket i landet; de er ikke mer enn en brødbit for oss. Deres vern har sviktet dem; men [Jehova] er med oss. Vær derfor ikke redde for dem!» (4. Mosebok 14: 8, 9) Fordi denne generasjonen av israelitter manglet tro og mot, kom de aldri inn i løftets land. Men Josva og Kaleb gikk inn i det sammen med en ny generasjon av israelitter.
14, 15. a) Hva erfarte israelittene fordi Josva fulgte veiledningen i Josva 1: 7, 8? b) Hva kan vi lære i forbindelse med Josva og Kalebs mot?
14 Gud sa til Josva: «Vær bare modig og meget sterk, så du akter på å gjøre etter hele loven som Moses, min tjener, bød deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller til venstre, for at du kan handle klokt overalt hvor du går. Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, og du må dag og natt lese i den med dempet stemme, for at du kan akte på å gjøre etter alt som står skrevet i den; for da skal du ha framgang på din vei, og da skal du handle klokt.» — Josva 1: 7, 8, NW.
15 Fordi Josva fulgte denne veiledningen, falt Jeriko og andre byer for israelittene. Gud fikk til og med solen til å stå stille, slik at den fortsatte å skinne til israelittene hadde seiret i Gibeon. (Josva 10: 6—14) Da Israel ble truet av forente fiendtlige hærer, «en flokk så tallrik som sanden på havets strand», handlet Josva med mot, og igjen gav Gud Israel seier. (Josva 11: 1—9) Selv om vi i likhet med Josva og Kaleb er ufullkomne mennesker, kan vi følge Jehova trofast, og han kan hjelpe oss til modig å vandre på hans veier.
Mot til å stole på Gud
16. På hvilken måte la Debora, Barak og Jael mot for dagen?
16 Frimodig tillit til Gud blir belønnet, noe som blir vist ved begivenheter som inntraff den gang dommerne styrte i Israel. (Rut 1: 1) Dommeren Barak og profetinnen Debora hadde mot til å stole på Gud. Kanaaneerkongen Jabin hadde undertrykt Israel i 20 år da Jehova ledet det slik at Debora fikk Barak til å samle 10 000 mann på Tabor-fjellet. Jabins hærfører, Sisera, stormet til området ved Kisjon-bekken, sikker på at Israels menn i dette flate terrenget ville være sjanseløse mot hæren hans, som hadde 900 krigsvogner med jernkniver på hjulene. Da israelittene marsjerte inn på dalsletten, grep Gud inn til beste for dem, og en plutselig flom forvandlet slagmarken til en sump hvor Siseras vogner kjørte seg fast. Baraks menn seiret, og «hele Siseras hær falt i striden». Sisera flyktet til Jaels telt, men mens han sov, hadde hun mot til å drepe ham ved å slå en teltplugg gjennom tinningen hans. Dermed fikk en kvinne æren for denne seieren, akkurat som Debora profetisk hadde sagt til Barak. Fordi Debora, Barak og Jael modig stolte på Gud, hadde Israel «fred i førti år». — Dommerne 4: 1—22; se vers 3 i NW; 5: 31.
17. Hvordan viste dommeren Gideon at han modig stolte på Jehova?
17 Dommeren Gideon stolte modig på Jehova Gud da midjanittene og andre folkeslag invaderte Israel. Selv om Israels 32 000 soldater var tallmessig underlegne overfor cirka 135 000 inntrengere, kunne de likevel ha vært tilbøyelige til å forklare en gudgitt seier med sin egen tapperhet. Under Jehovas ledelse reduserte derfor Gideon hæren til tre flokker med 100 mann i hver flokk. (Dommerne 7: 1—7, 16; 8: 10) De 300 som omringet midjanittenes leir om natten, hadde alle et horn og en vannkrukke med en fakkel inni. På et gitt signal blåste de i hornene, knuste krukkene, holdt faklene i været og ropte: «Dra sverdet for [Jehova] og for Gideon!» (Dommerne 7: 20) De skrekkslagne midjanittene begynte å flykte og ble nedkjempet. Begivenheter som disse bør overbevise oss om at frimodig tillit til Gud blir belønnet også i dag.
Mot til å ære Jehova og fremme den rene tilbedelse
18. Hvordan viste David mot da han drepte Goliat?
18 Noen bibelske eksempler gir oss mot til å ære Jehova og fremme den rene tilbedelse. Den unge David, som modig reddet farens sauer, viste sitt mot da han stod overfor filisterkjempen Goliat. «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i navnet til [Jehova], Allhærs Gud, han som er Gud for Israels fylkinger; ham har du hånet. I dag vil [Jehova] gi deg i min hånd; jeg skal slå deg i hjel og hogge hodet av deg . . . så hele verden kan skjønne at Israel har en Gud. Og alt dette folket som er samlet, skal skjønne at det ikke er med sverd og spyd [Jehova] gir seier. Det er [Jehova] som rår for krigen.» (1. Samuelsbok 17: 32—37, 45—47) Med Guds hjelp æret David modig Jehova, drepte Goliat og spilte derved en sentral rolle når det gjaldt å fjerne filisternes trussel mot den rene tilbedelse.
19. Hvilket prosjekt krevde at Salomo viste mot, og hvordan kan hans framgangsmåte følges i dag?
19 Da Salomo, kong Davids sønn, skulle bygge Guds tempel, gav hans tilårskomne far ham denne formaningen: «Vær modig og sterk, og gå til verket! Vær ikke redd, og mist ikke motet! For [Jehova] Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i [Jehovas] hus.» (1. Krønikebok 28: 20) Salomo gikk modig til handling og fullførte templet med godt resultat. Når et teokratisk byggeprogram utgjør en utfordring i dag, bør vi huske Davids ord: «Vær modig og sterk, og gå til verket!» For en fin måte å ære Jehova og fremme den rene tilbedelse på!
20. På hvilken måte fikk kong Asa nytt mot?
20 Kong Asas ønske om å ære Jehova og fremme den rene tilbedelse fikk ham til å rense Juda for avguder og mannlige tempelprostituerte. Han fjernet også sin frafalne farmor fra hennes høye stilling og brente hennes ’motbydelige bilde’. (1. Kongebok 15: 11—13) Ja, Asa «fikk . . . nytt mot og sørget for å få bort alle de avskyelige gudebildene i hele Juda og Benjamin og i de byene han hadde erobret i Efraims fjell-land. Han satte også i stand [Jehovas] alter som stod foran forhallen i templet». (2. Krønikebok 15: 8) Er også du en som modig avviser frafall og fremmer den rene tilbedelse? Bruker du dine materielle ressurser til å fremme Rikets interesser? Og søker du, som et av Jehovas vitner, å ære Jehova ved å ha en regelmessig andel i forkynnelsen av det gode budskap?
21. a) Hvordan kan beretninger om førkristne ulastelige tjenere for Gud hjelpe oss? b) Hva vil bli drøftet i den neste artikkelen?
21 Så takknemlige vi er for at Gud har bevart bibelske beretninger om modige førkristne ulastelige tjenere for ham! Deres gode eksempel kan så avgjort hjelpe oss til å yte Jehova hellig tjeneste med mot, gudsfrykt og ærefrykt. (Hebreerne 12: 28) Men også de kristne greske skrifter inneholder eksempler når det gjelder gudgitt mot i virksomhet. Hvordan kan noen av disse beretningene hjelpe oss til modig å vandre på Jehovas veier?
Hva svarer du?
◻ Hva er mot?
◻ Hvordan la Enok og Noah mot for dagen?
◻ I hvilke henseender handlet Abraham, Sara og Isak på en modig måte?
◻ På hvilken måte var Moses, Josva og Kaleb modige eksempler?
◻ Hvordan viste andre at de hadde mot til å stole på Gud?
[Bilde side 15]
Gideon og hans lille flokk stolte modig på Jehova