Verden var dem ikke verd

«De ble steinet, de ble prøvd, . . . og verden var dem ikke verd.» — HEBREERNE 11: 37, 38, NW.

1, 2. Under hvilke omstendigheter bevarte Jehovas vitner i fortiden sin ulastelighet, og hvordan berører deres handlemåte Guds tjenere i dag?

JEHOVAS VITNER i fortiden bevarte sin ulastelighet overfor Gud trass i de mange prøvelser de ble utsatt for i et urettferdig menneskesamfunn. Guds tjenere ble for eksempel steinet og drept med sverd. De fikk hard medfart og led trengsler. Likevel vaklet de ikke i troen. Paulus skrev derfor: «Verden var dem ikke verd.» — Hebreerne 11: 37, 38, NW; se også EN.

² De gudfryktige som levde før vannflommen, patriarkene og Moses handlet i tro, noe som tilskynder Jehovas vitner i nyere tid til også å tjene Gud i tro. Men hva med de andre som er nevnt i Hebreerne, kapitlene 11 og 12? Hvordan kan vi ha gagn av å granske forskjellige sider ved deres tro?

Den tro dommere, konger og profeter la for dagen

3. Hvordan viser det som hendte med byen Jeriko og med Rahab, at tro må komme til uttrykk i gjerninger?

³ Sann tro må komme til uttrykk i gjerninger eller handlinger. (Les Hebreerne 11: 30, 31.) Etter at Moses var død, vant israelittene mange seirer i Kanaan, men det krevde tro og anstrengelser fra deres side. På grunn av den tro Josva og andre la for dagen, «falt Jerikos murer da folket hadde gått omkring dem i sju dager». Og «ved tro ble skjøgen Rahab reddet fra å omkomme sammen med de vantro [de troløse innbyggerne i Jeriko]». Hvorfor? «For hun hadde tatt imot [de israelittiske] speiderne med fred» og vist sin tro ved å skjule dem for kanaaneerne. Rahabs tro var basert på rapporter om at «[Jehova] tørket ut vannet i Sivsjøen» foran israelittene og gav dem seier over amorittkongene Sihon og Og. Rahab foretok de nødvendige forandringer i moralsk henseende og ble velsignet for sin aktive tro ved at hun og hennes familie ble spart da Jeriko ble ødelagt, og ved at hun ble en av Jesu Kristi aner. — Josva 2: 1—11; 6: 20—23; Matteus 1: 1, 5; Jakob 2: 24—26.

4. Hva understreker det som hendte Gideon og Barak, med hensyn til det å vise tro når en er i fare?

⁴ En viser sin tro ved at en stoler fullstendig på Jehova når en er i fare. (Les Hebreerne 11: 32.) Paulus sa at tiden ikke ville strekke til hvis han skulle fortelle om «Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene». Deres gjerninger var et overveldende uttrykk for deres tro på Gud og tillit til ham når de kom opp i vanskelige situasjoner. I tro og med en hær på bare 300 mann ble dommeren Gideon styrket av Jehova til å knuse de undertrykkende midianittenes militærmakt. (Dommerne 7: 1—25) Oppmuntret av profetinnen Debora seiret dommeren Barak med en hær som bestod av 10 000 dårlig utrustede menn, over kong Jabins overlegne hærstyrker som stod under Siseras kommando og innbefattet 900 jernvogner. — Dommerne 4: 1 til 5: 31.

5. Hvordan viste Samson og Jefta ved sin tro at de stolte fullstendig på Jehova?

⁵ Et annet eksempel på tro fra dommertiden i Israel var Samson, en mektig fiende av filisterne. Filisterne tok ham riktignok til fange og blindet ham til slutt, men Samson tok livet av mange av filisterne da han rev ned søylene i det huset hvor de var samlet for å frembære et stort offer til deres falske gud Dagon. Det er riktig at også Samson ble drept sammen med filisterne, men han var ikke en fortvilt selvmorder. I tro stolte han på Jehova og bad ham om den nødvendige styrke til å ta hevn over disse fiendene av Gud og hans folk. (Dommerne 16: 18—30) Jefta, som Jehova gav seier over ammonittene, la også for dagen en tro som viste at han stolte fullstendig på Jehova. Bare ved å legge en slik tro for dagen kunne han oppfylle sitt løfte til Jehova, nemlig å vie sin datter, som var jomfru, til tjenesten for Jehova. — Dommerne 11: 29—40.

6. Hvordan viste David sin tro?

⁶ David er også et fint eksempel på en som hadde tro. Han var bare en ung mann da han kjempet mot filisterkjempen Goliat. «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd,» sa David, «men jeg kommer mot deg i navnet til [Jehova], Allhærs Gud.» Ja, David stolte på Jehova, drepte filisterkjempen og ble en modig kriger og konge som kjempet for Guds folks interesser. På grunn av sin tro var han en mann etter Jehovas hjerte. (1. Samuelsbok 17: 4, 45—51; Apostlenes gjerninger 13: 22) I hele sin levetid viste også Samuel og andre profeter stor tro på Gud og fullstendig tillit til ham. (1. Samuelsbok 1: 19—28; 7: 15—17) Hvilke fine eksempler er ikke dette for Jehovas tjenere i vår tid, både unge og gamle!

7. a) Hvem ’vant ved sin tro over kongeriker’? b) Hvem dømte rettferdig i tro?

⁷ Ved tro kan vi holde ut når vår ulastelighet blir satt på prøve, og vi kan fullføre alt som er i samsvar med Guds vilje. (Les Hebreerne 11: 33, 34.) Paulus hadde tydeligvis hebraiske dommere, konger og profeter i tankene når han fortsetter å henvise til andre troshandlinger, siden han nettopp hadde nevnt slike menn. «Ved sin tro vant» dommere som Gideon og Jefta «over kongeriker». Det gjorde også David, som underla seg filisterne, moabittene, arameerne (syrerne), edomittene og andre folkeslag. (2. Samuelsbok 8: 1—14) Ved tro dømte rettskafne dommere rettferdig, og Samuel og andre profeter gav tilbørlige råd som i det minste tilskyndte noen til å unngå eller forlate en gal handlemåte. — 1. Samuelsbok 12: 20—25; Jesaja 1: 10—20.

8. Hvilket løfte fikk David, og hva ledet det til?

⁸ David var en av dem som ved tro «fikk løfter». Jehova gav ham løftet: «Din trone skal stå støtt til evig tid.» (2. Samuelsbok 7: 11—16) Gud holdt dette løftet ved å opprette det messianske rike i 1914. — Jesaja 9: 6, 7; Daniel 7: 13, 14.

9. Hvordan ble ’gapet på løver stoppet’ ved tro?

⁹ Profeten Daniel holdt ut da hans ulastelighet ble satt på prøve fordi han, trass i et kongelig forbud, fortsatte å be til Jehova slik han daglig pleide å gjøre. Med en ulastelig tro «stoppet [Daniel] gapet på løver» ved at Jehova bevarte ham i live da han ble kastet i løvehulen. — Daniel 6: 4—23.

10. Hvem «slokket voldsom ild» ved tro, og hva vil en lignende tro hjelpe oss til å gjøre?

¹⁰ Daniels hebraiske venner Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som også bevarte sin ulastelighet, «slokket voldsom ild». Da de ble truet med å bli kastet i en stor, overopphetet ovn og lide døden, sa de til kong Nebukadnesar at uansett om deres Gud ville redde dem eller ikke, ville de ikke dyrke den babylonske monarkens guder og ikke tilbe det bildet han hadde reist. Jehova slokket ikke ilden i ovnen, men han sørget for at den ikke skadet de tre hebreerne. (Daniel 3: 1—30) En lignende tro vil gjøre det mulig for oss å bevare vår ulastelighet overfor Jehova selv om vi skulle stå overfor en mulig død forårsaket av våre fiender. — Åpenbaringen 2: 10.

11. a) Hvem «slapp unna skarpe sverd» ved tro? b) Hvem gikk ved sin tro «fra svakhet til styrke»? c) Hvem «ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt»?

¹¹ David ’slapp unna de skarpe sverd’ til kong Sauls menn. (1. Samuelsbok 19: 9—17) Profetene Elia og Elisja unngikk også å bli drept med sverd. (1. Kongebok 19: 1—3; 2. Kongebok 6: 11—23) Men hvem gikk ved sin tro «fra svakhet til styrke»? Gideon betraktet seg selv og sin hær som for svake til å redde Israel fra midjanittene. Men Jehova sørget for at han ’fikk styrke’ og gav ham seier — og det med bare 300 mann! (Dommerne 6: 14—16; 7: 2—7, 22) Samson ’ble svak’ da håret hans ble klipt, men Jehova sørget for at han «gikk fra svakhet til styrke», noe som førte til at han drepte mange filistere. (Dommerne 16: 19—21, 28—30; jevnfør Dommerne 15: 13—19.) Paulus kan også ha tenkt på Hiskia som et eksempel på en som «gikk fra svakhet til styrke» militært og også fysisk sett. (Jesaja 37: 1 til 38: 22) Dommeren Jefta og kong David er eksempler på tjenere for Gud som «ble sterke i krig». (Dommerne 11: 32, 33; 2. Samuelsbok 22: 1, 2, 30—38) Dommeren Barak var en av dem som «slo fiendtlige hærer på flukt». (Dommerne 4: 14—16) Alle disse hendelsene bør overbevise oss om at vi ved hjelp av tro kan bevare vår ulastelighet når den blir satt på prøve, og fullføre alt som er i samsvar med Jehovas vilje.

Andre eksempler på tro

12. a) Hvilke «kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse»? b) I hvilken forstand vil den oppstandelse disse troens menn vil få, være «bedre»?

¹² Tro innebærer en overbevisning om at det vil finne sted en oppstandelse. Et slikt håp hjelper oss til å bevare vår ulastelighet overfor Gud. (Les Hebreerne 11: 35.) På grunn av sin tro «fikk [kvinner] sine døde igjen ved oppstandelse» (EN). Ved hjelp av tro og styrke fra Gud oppreiste Elia enkens sønn i Sarepta, og Elisja oppreiste sønnen til en kvinne fra Sjunem. (1. Kongebok 17: 17—24; 2. Kongebok 4: 17—37) «Noen ble spent på pinebenken [bokstavelig «slått med stokker»] og avslo å bli frigitt, fordi de heller ville få del i den oppstandelse som er bedre.» Disse vitner for Jehova, som Bibelen ikke identifiserer, ble tydeligvis slått til døde. De ville ikke gå på akkord med sin tro for å bli frigitt. Deres oppstandelse vil være «bedre» i den forstand at de ikke vil måtte behøve å dø igjen, slik tilfellet var med dem som Elia og Elisja oppreiste. Denne oppstandelsen vil finne sted under Rikets styre ved Jesus Kristus, den ’Evige Far’, som har tilveiebrakt en løsepenge som gjør det mulig å oppnå evig liv på jorden. — Jesaja 9: 6; Johannes 5: 28, 29.

13. a) Hvem «måtte tåle spott og piskeslag»? b) Hvem måtte tåle «lenker og fengsel»?

¹³ Hvis vi har tro, vil vi være i stand til å utholde forfølgelse. (Les Hebreerne 11: 36—38.) Når vi blir forfulgt, er det til hjelp for oss å tenke på oppstandelseshåpet og innse at Gud kan holde oss oppe slik han gjorde når det gjaldt «andre [som] måtte tåle spott og piskeslag, ja, tilmed lenker og fengsel». Israelittene «spottet Guds sendebud, . . . inntil [Jehovas] harme mot hans folk ble så stor at det ikke fantes boteråd mer». (2. Krønikebok 36: 15, 16) I tro utholdt Mika, Elisja og andre tjenere for Gud «spott». (1. Kongebok 22: 24; 2. Kongebok 2: 23, 24; Salme 42: 4) «Piskeslag» var vanlig i Israel på kongenes og profetenes tid, og motstandere «slo» Jeremia; de dasket ikke bare til ham for å fornærme ham. «Lenker og fengsel» kan få oss til å tenke på det Jeremia opplevde, og det som skjedde med profetene Mika og Hanani. (Jeremia 20: 1, 2; 37: 15; 1. Kongebok 12: 11; 22: 26, 27; 2. Krønikebok 16: 7, 10) Jehovas vitner i nyere tid har utholdt tilsvarende lidelser «for rettferdighets skyld» fordi de har en lignende tro. — 1. Peter 3: 14.

14. a) Hvem var blant dem som ble «steinet»? b) Hvem kan ha blitt «saget i stykker»?

¹⁴ «Noen ble steinet,» sa Paulus. En slik troens mann var Sakarja, sønn av presten Jojada. Guds ånd kom over ham, og han irettesatte de frafalne i Juda. Hva førte det til? De sammensverget seg mot ham, og på kong Joasj’ befaling steinet de ham til døde i forgården til Jehovas hus. (2. Krønikebok 24: 20—22; Matteus 23: 33—35) Paulus tilføyde: «Noen ble . . . pint [prøvd, NW], saget i stykker.» Han kan ha tenkt på profeten Mika som en av dem som ’ble prøvd’, og ifølge en usikker jødisk tradisjon ble Jesaja saget i to i kong Manasses regjeringstid. — 1. Kongebok 22: 24—28.

15. Hvem fikk «hard medfart» og «flakket omkring i øde trakter»?

¹⁵ Andre ble «drept med sverd». Det skjedde for eksempel med noen av Guds profeter på Elias tid som ble «drept med sverd» i den onde kong Akabs dager. (1. Kongebok 19: 9, 10) Elia og Elisja var blant dem som hadde tro, og som «måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart». (1. Kongebok 19: 5—8, 19; 2. Kongebok 1: 8; 2: 13; jevnfør Jeremia 38: 6.) De som «flakket omkring i øde trakter og på fjell og holdt til i huler og grotter» fordi de ble forfulgt, innbefatter ikke bare Elia og Elisja, men også de 100 profetene som Obadja skjulte i to huler, 50 mann i hver hule, og som han sørget for fikk brød og vann. Dette skjedde på den tid da dronning Jesabel begynte å ’utrydde Jehovas profeter’. (1. Kongebok 18: 4, 13; 2. Kongebok 2: 13; 6: 13, 30, 31) Hvilke eksempler er ikke dette på menn som bevarte sin ulastelighet! Det er ikke noe å undres over at Paulus sa: «Verden [det urettferdige menneskesamfunn] var dem ikke verd»! — Hebreerne 11: 38, EN.

16. a) Hvorfor har ikke førkristne vitner for Jehova ’sett oppfyllelsen av løftet’? b) Hva må det å «bli gjort fullkomne» sikte til for førkristne vitner for Jehova?

¹⁶ Tro overbeviser oss om at når Guds tid er inne, vil alle som elsker ham, «se oppfyllelsen av løftet» (NW). (Les Hebreerne 11: 39, 40) Førkristne tjenere som bevarte sin ulastelighet, «fikk godt vitnesbyrd for sin tro», noe Bibelen viser. Men de har ennå ikke ’sett oppfyllelsen av løftet’ som Gud gav om en jordisk oppstandelse med mulighet til å oppnå evig liv under Rikets styre. Hvorfor ikke? «For at de ikke skulle kunne bli gjort fullkomne uten» (NW) Jesu salvede etterfølgere, som «Gud hadde forutsett noe bedre for» (NW), nemlig udødelig, himmelsk liv som Jesu Kristi medregenter. Ved sin oppstandelse, som begynte etter at Riket ble opprettet i 1914, blir salvede kristne «gjort fullkomne» i himmelen før Jehovas førkristne vitner blir oppreist til liv på jorden. (1. Korinter 15: 50—57; Åpenbaringen 12: 1—5) For disse førkristne vitnene må det at de blir «gjort fullkomne», sikte til at de blir oppreist til liv på jorden, at de endelig blir «frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten», og at de oppnår menneskelig fullkommenhet ved hjelp av øverstepresten Jesus Kristus og hans 144 000 himmelske underprester under hans tusenårige styre. — Romerne 8: 20, 21; Hebreerne 7: 26; Åpenbaringen 14: 1; 20: 4—6.

Se oppmerksomt på vår tros Fullender

17, 18. a) Hva må vi gjøre for å seire i det løpet som fører til evig liv? b) I hvilken forstand er Jesus Kristus ’vår tros Fullender’?

¹⁷ Etter at Paulus har drøftet de gjerninger som Jehovas vitner i førkristen tid hadde gjort, henleder han oppmerksomheten på det fremste eksempel på tro. (Les Hebreerne 12: 1—3.) Hvor oppmuntrende er det ikke å ha «så stor en sky av vitner omkring oss»! Det tilskynder oss til å legge bort alt som tynger, og som vil hindre oss i å gjøre fremskritt i åndelig henseende. Det hjelper oss til å unngå den synd som består i mangel på tro, og det hjelper oss også til å holde ut i det kristne løp som fører til evig liv. For å nå målet må vi imidlertid gjøre noe mer. Hva er det?

¹⁸ Hvis vi skal seire i det løpet som fører til evig liv i Guds nye ordning, er det nødvendig å ’se oppmerksomt på vår tros Hovedformidler [eller Hovedleder] og Fullender, Jesus’ (NW). Abraham og andre ulastelige tjenere som levde før Jesus Kristus utførte sin jordiske tjeneste, hadde en ufullkommen eller ufullstendig tro, for de forstod ikke de profetier om Messias som ikke var oppfylt på den tiden. (Jevnfør 1. Peter 1: 10—12.) Men i og med Jesu fødsel og hans tjeneste, død og oppstandelse ble mange profetier om Messias oppfylt. Gjennom Jesus Kristus ’kom’ derfor troen i fullkommen forstand. (Galaterne 3: 24, 25) Jesus fortsatte dessuten fra sin himmelske stilling å være troens Fullender for sine etterfølgere ved å utøse den hellige ånd over dem på pinsedagen i år 33 og ved å gi åpenbaringer som gradvis utvidet deres tro. (Apostlenes gjerninger 2: 32, 33; Romerne 10: 17; Åpenbaringen 1: 1, 2; 22: 16) Hvor takknemlig er vi ikke for «det troverdige vitne», «Hovedlederen» for Jehovas vitner! — Åpenbaringen 1: 5; Matteus 23: 10, NW.

19. Hvorfor bør vi «gi nøye akt på» Jesus?

¹⁹ Siden det ikke er lett å utholde motstand fra de troløse, kommer Paulus med følgende oppfordring: «Gi nøye akt på ham [Jesus] som har utholdt en slik motsigelse av syndere imot deres egne interesser, for at dere ikke skal bli trette og gi opp i deres sjeler.» (Hebreerne 12: 3, NW) Hvis vi holder blikket rettet mot «det troverdige vitne», Jesus Kristus, vil vi aldri bli trett av å gjøre Guds vilje. — Johannes 4: 34.

20. Hva har du lært om tro etter å ha studert Hebreerne 11: 1 til 12: 3?

²⁰ Den ’store sky av vitner’ lærer oss mye om de forskjellige sider ved tro. Tro i likhet med den Abel viste, øker vår verdsettelse av Jesu offer. Sann tro gjør oss til modige vitner, akkurat som Enok, som modig forkynte budskapet fra Jehova. I likhet med Noah tilskynder vår tro oss til å følge Guds befalinger nøye og tjene som rettferdighetens forkynnere. Abrahams tro understreker nødvendigheten av å adlyde Gud og stole på hans løfter, selv om enkelte av dem ennå ikke er blitt oppfylt. Moses’ eksempel viser at tro hjelper oss til å unngå å bli flekket til av denne verden og til å holde oss lojalt til Jehovas folk. Dommerne, kongene og profetene i Israel og deres bedrifter vitner om at tro på Gud vil holde oss oppe under forfølgelse og prøvelser. Og hvor takknemlige er vi ikke for Jesu Kristi enestående eksempel, som styrker vår tro og gjør den urokkelig! La oss derfor med Jesus som vår Leder og med styrke fra vår Gud fortsette å være utholdende i troen som Jehovas vitner.

Hva svarer du?

◻ Hvordan viste førkristne vitner for Jehova ved sine gjerninger at de stolte fullstendig på Gud når de var i fare?

◻ Hvorfor kan vi si at vi ved tro kan bevare vår ulastelighet under enhver prøvelse?

◻ Hvilke beviser har vi for at tro vil hjelpe oss til å utholde forfølgelse?

◻ Hvorfor blir Jesus kalt ’vår tros Fullender’?

◻ Nevn noen sider ved tro.

[Bilde på sidene 16 og 17]

David viste tro ved å stole fullstendig på Jehova. Han er et fint eksempel for Jehovas folk i dag

[Bilde på side 18]

«Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse.» Tro på oppstandelsen hjelper oss til å bevare vår ulastelighet overfor Jehova