Det skal finne sted en oppstandelse av de rettferdige
«Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» — APOSTLENES GJERNINGER 24: 15.
1. Hvordan har situasjonen vært for alle mennesker siden Adam og Eva falt i synd?
«ALT du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Forkynneren 9: 10) Med disse få, velvalgte ordene beskriver den vise kong Salomo det som har vært situasjonen for hver eneste generasjon siden våre første foreldre, Adam og Eva, falt i synd. Døden har uten unntak innhentet hvert eneste menneske — rik og fattig, konge og menigmann, troende og ikke-troende. Ja, døden har «hersket som konge». — Romerne 5: 17.
2. Hvorfor kan noen trofaste kristne ha blitt skuffet nå i endens tid?
2 Trass i alle legevitenskapelige framskritt fortsetter døden å herske som konge. Det er ingen som er overrasket på grunn av det, men noen trofaste kristne er kanskje blitt litt skuffet når de nå i endens tid er blitt konfrontert med denne gamle fiende av menneskeheten. Hvorfor? Vel, i 1920-årene kunngjorde Selskapet Vakttårnet budskapet «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø». Hvem ville disse millionene være? Det var de «sauene» Jesus siktet til da han talte om sauene og geitene. (Matteus 25: 31—46) Ifølge profetien skulle disse sauelignende menneskene stå fram i endens tid, og det håp de ville ha, var håp om å oppnå evig liv på en paradisisk jord. Etter hvert som tiden gikk, fikk Guds folk en bedre forståelse av hvor disse «sauene» står i forbindelse med Jehovas hensikter. De forstod at disse lydige menneskene skulle skille seg ut fra de egensindige «geitene», og at de skulle arve Rikets jordiske område, som var beredt for dem, etter at geitene var tilintetgjort.
Innsamlingen av sauelignende mennesker
3. Hvilket arbeid har Guds folk konsentrert seg om siden 1935?
3 Fra 1935 av har den ’tro slave’ konsentrert seg om å finne sauelignende mennesker og føre dem inn i Jehovas organisasjon. (Matteus 24: 45; Johannes 10: 16) Disse lærevillige kristne er blitt klar over at Jesus nå regjerer i Jehovas himmelske rike, og at den tid nærmer seg raskt da denne onde tingenes ordning skal ende og vike plassen for en ny verden, hvor rettferdighet skal bo. (2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 12: 10) I denne nye verden vil Jesajas oppmuntrende ord bli oppfylt: «Han skal oppsluke døden for evig.» — Jesaja 25: 8.
4. Hva har skjedd med mange av de andre sauer som håpet å få oppleve at Jehovas overherredømme ble forsvart i Harmageddon?
4 Ettersom enden for Satans verden er så nær, har de sauelignende kristne et sterkt ønske om å få oppleve at Jehovas overherredømme blir forsvart under den kommende trengselen over Babylon den store og resten av Satans verden. (Åpenbaringen 19: 1—3, 19—21) Men mange av dem har dødd uten å få oppleve det. Mange av dem som hadde håpet at de skulle være blant de «millioner» som aldri skulle dø, har dødd. Noen av dem har lidd martyrdøden i fengsler og konsentrasjonsleirer. Andre er blitt drept av religiøse fanatikere. Andre igjen har omkommet i ulykker eller har dødd av såkalt naturlige årsaker — sykdom eller alderdom. (Salme 90: 9, 10; Forkynneren 9: 11) Og flere kommer uten tvil til å dø før enden kommer. Hvordan skal alle disse få oppleve oppfyllelsen av løftet om en ny verden, hvor rettferdighet skal bo?
Oppstandelseshåpet
5, 6. Hvilken framtid har de som har et jordisk håp, og som dør før Harmageddon?
5 Apostelen Paulus kom med svaret da han stod overfor den romerske stattholderen Feliks. Ifølge Apostlenes gjerninger 24: 15 erklærte Paulus frimodig: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» Oppstandelseshåpet gir oss mot under den hardeste motgang. Dette håpet er forklaringen på at våre kjære venner som blir syke og føler at de kommer til å dø, ikke mister motet fullstendig. De vet at de vil få lønn for sin trofasthet, uansett hva som skjer. På grunn av oppstandelseshåpet vet våre modige brødre og søstre som står i fare for å bli drept av forfølgere, at det er umulig for deres forfølgere å seire. (Matteus 10: 28) Når noen i menigheten dør, sørger vi over tapet. Men hvis han eller hun er en av de andre sauer, kan vi samtidig glede oss over at en av våre trosfeller har vært trofast til enden og nå hviler i påvente av Guds nye verden. — 1. Tessaloniker 4: 13.
6 Ja, oppstandelseshåpet er et vesentlig trekk ved vår tro. Men hvorfor er vår tro på oppstandelsen så sterk, og hvem er det som har del i dette håpet?
7. Hva er oppstandelsen? Nevn noen skriftsteder som underbygger troen på den.
7 Det greske ordet for «oppstandelse» er a·naʹsta·sis, som bokstavelig betyr «å stå opp». Det sikter hovedsakelig til en oppstandelse fra de døde. Selve ordet «oppstandelse» forekommer ikke i de hebraiske skrifter, men oppstandelseshåpet er tydelig uttrykt der. Vi har et eksempel i det Job sa under sine lidelser: «Å, om du ville gjemme meg og holde meg skjult i dødsriket . . . Om du ville sette meg en frist og så huske på meg igjen!» (Job 14: 13) Og i Hosea 13: 14 leser vi: «Jeg vil fri dem ut av dødsrikets vold, forløse dem fra døden. Død, hvor er din pest? Dødsrike, hvor er din sott?» I 1. Korinter 15: 55 siterte apostelen Paulus disse ordene og viste at den forutsagte seier over døden blir vunnet i og med oppstandelsen. (I dette skriftstedet talte Paulus om den himmelske oppstandelse.)
Troende som blir «erklært rettferdige»
8, 9. a) Hvordan kan ufullkomne mennesker få del i de rettferdiges oppstandelse? b) Hva er grunnlaget for det håp vi har om et liv som ikke vil ende med døden?
8 Som sitert i avsnitt 5 sa Paulus til Feliks at det skulle finne sted en oppstandelse av de rettferdige og de urettferdige. Hvem er de rettferdige som vil bli oppreist? Det finnes ikke noe menneske som av natur er rettferdig. Vi er alle født syndere, og vi begår synder hele vårt liv. Det betyr at vi er funnet skyldige til døden på to anklagepunkter. (Romerne 5: 12; 6: 23) Men i Bibelen finner vi uttrykket «erklært rettferdig». (Romerne 3: 28) Det blir brukt om mennesker som har fått sine synder tilgitt av Jehova, selv om de er ufullkomne.
9 Uttrykket blir særlig brukt om de salvede kristne, som har et himmelsk håp. I Romerne 5: 1 sier apostelen Paulus: «La oss derfor, nå som vi er blitt erklært rettferdige som følge av tro, ha fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» Alle de salvede kristne blir erklært rettferdige på grunn av tro. Tro på hva? Som Paulus forklarer utførlig i Romerbrevet, er det tro på Jesus Kristus. (Romerne 10: 4, 9, 10) Jesus døde som et fullkomment menneske og ble deretter oppreist fra de døde og fór opp til himmelen for å framstille verdien av sitt menneskeliv til gagn for oss. (Hebreerne 7: 26, 27; 9: 11, 12) Da Jehova tok imot hans offer, kjøpte Jesus i virkeligheten menneskeslekten fri fra slaveriet under synd og død. De som viser tro på denne ordningen, vil høste store velsignelser av den. (1. Korinter 15: 45) På dette grunnlag har trofaste menn og kvinner håp om å arve et liv som den ubarmhjertige fienden døden ikke vil sette en stopper for. — Johannes 3: 16.
10, 11. a) Hvilken oppstandelse får trofaste salvede kristne del i? b) Hva slags oppstandelse så førkristne tilbedere av Gud fram til?
10 Som følge av Jesu gjenløsningsoffer har trofaste salvede, som er blitt erklært rettferdige, et sikkert håp om å bli oppreist som udødelige åndeskapninger, lik Jesus. (Åpenbaringen 2: 10) Deres oppstandelse er omtalt i Åpenbaringen 20: 6, hvor det står: «Lykkelig og hellig er enhver som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ingen myndighet, men de skal være Guds og Kristi prester og skal herske som konger sammen med ham i de tusen år.» Dette er den himmelske oppstandelse. Men legg merke til at Bibelen kaller den «den første oppstandelse». Det innebærer at det må være flere som vil bli oppreist.
11 I Hebreerne, kapittel 11, omtalte Paulus en lang rekke førkristne tjenere for Jehova Gud som hadde en sterk tro på ham. De trodde også på en oppstandelse. I vers 35 taler Paulus om mirakuløse oppstandelser som fant sted i Israels historie: «Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse; men andre menn ble torturert fordi de ikke ville ta imot utfrielse ved en løsepenge, for at de skulle kunne oppnå en bedre oppstandelse.» Disse trofaste vitnene i gammel tid kunne se fram til en oppstandelse som var bedre enn for eksempel de oppstandelser som hadde tilknytning til Elia og Elisja. (1. Kongebok 17: 17—22; 2. Kongebok 4: 32—37; 13: 20, 21) De håpet på å bli oppreist til en verden hvor tjenere for Gud ikke ville bli torturert på grunn av sin tro, en verden hvor kvinner ikke ville miste sine kjære. Ja, de så fram til å bli oppreist fra de døde til den samme nye verden som den vi setter vårt håp til. (Jesaja 65: 17—25) Jehova hadde ikke åpenbart like mye for dem om denne nye verden som han har åpenbart for oss. Men de visste at den ville komme, og de ønsket å få leve der.
Den jordiske oppstandelse
12. Ble trofaste førkristne vitner erklært rettferdige? Forklar.
12 Bør vi oppfatte det at disse trofaste menn og kvinner fra førkristen tid våkner til live i den nye verden, som en del av de rettferdiges oppstandelse? Tydeligvis ja, for Bibelen omtaler dem som rettferdige. Disippelen Jakob nevner for eksempel spesielt en mann og en kvinne i gammel tid som ble erklært rettferdige. Mannen var Abraham, jødenes stamfar. Vi leser om ham: «’Abraham trodde på Jehova, og det ble tilregnet ham som rettferdighet’, og han ble kalt ’Jehovas venn’.» Kvinnen var Rahab, en ikke-israelitt som viste tro på Jehova. Hun ble «erklært rettferdig» og sluttet seg til det jødiske folk. (Jakob 2: 23—25) Ja, menn og kvinner i gammel tid som hadde en sterk tro på Jehova og hans løfter og var trofaste til døden, ble erklært rettferdige av Jehova på grunnlag av sin tro, og de vil uten tvil få del i ’de rettferdiges oppstandelse’.
13, 14. a) Hvordan vet vi at kristne som har et jordisk håp, kan bli erklært rettferdige? b) Hva betyr det for dem?
13 Men hva med sauelignende enkeltpersoner i dag — mennesker med et jordisk håp som innvier seg til Jehova, og som dør trofaste nå i endens tid? Vil de få del i de rettferdiges oppstandelse? Tydeligvis ja. Apostelen Johannes så en stor skare av slike trofaste i et syn. Legg merke til hvordan han beskriver dem: «Jeg [så], og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, som stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite, lange kjortler; og det var palmegrener i deres hender. Og de fortsetter å rope med høy røst og si: ’Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.’» — Åpenbaringen 7: 9, 10.
14 Legg merke til at disse ydmyke menneskene er sikre på sin frelse, og at de tilskriver Jehova og Jesus, «Lammet», frelsen. De står dessuten foran Jehova og Lammet, og alle er kledd i hvitt. Hvorfor er de kledd i hvitt? En skapning i himmelen sier til Johannes: «De har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» (Åpenbaringen 7: 14) Hvitt blir brukt som et symbol på renhet og rettferdighet i Bibelen. (Salme 51: 9; Daniel 12: 10, NW; Åpenbaringen 19: 8) Det at de som tilhører den store skare, er kledd i hvitt, betyr at Jehova betrakter dem som rettferdige. Hvordan kan det være mulig? Det er mulig fordi de på en måte har vasket sine kjortler i Lammets blod. De viser tro på Jesu Kristi utgytte blod og blir derfor erklært rettferdige som Guds venner med tanke på at de skal få overleve den store trengsel. Enhver trofast, innviet kristen som nå tilhører den ’store skare’, og som dør før den store trengsel, kan følgelig være sikker på å få del i de rettferdiges jordiske oppstandelse.
15. Hvilket fortrinn har de som får del i de rettferdiges oppstandelse, i betraktning av at både rettferdige og urettferdige skal oppstå?
15 Den jordiske oppstandelse blir beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 20, vers 13: «Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem, og de ble dømt hver især etter sine gjerninger.» På Jehovas store, tusenårige dommens dag vil følgelig alle de som er i hans minne, både de rettferdige og de urettferdige, bli oppreist. (Apostlenes gjerninger 17: 31) Men hvor mye bedre vil ikke denne oppstandelsen bli for de rettferdige! De har allerede levd et liv i tro. De står allerede i et nært forhold til Jehova og har tillit til at han vil gjennomføre sine hensikter. Rettferdige vitner fra tiden før den kristne tidsregning vil våkne opp fra døden, ivrige etter å få vite hvordan Jehovas løfter om Ætten har gått i oppfyllelse. (1. Peter 1: 10—12) De som tilhører de andre sauer, som Jehova betrakter som rettferdige i vår tid, vil komme fram fra graven, ivrige etter å få se den paradisiske jord som de talte om når de forkynte det gode budskap i den nåværende tingenes ordning. For en glederik tid det vil bli!
16. Hva kan vi si om den oppstandelse på dommens dag som mennesker som dør i vår tid, får del i?
16 Nøyaktig når i løpet av den tusenårige dommens dag vil så de som døde trofaste i de siste årene av Satans tingenes ordning, bli oppreist? Det sier ikke Bibelen noe om. Men er det ikke rimelig å tro at de som blir regnet som rettferdige, og som dør i vår tid, vil få en tidlig oppstandelse, så de sammen med den store skare som overlever Harmageddon, kan ta imot tidligere generasjoner som blir oppreist fra de døde? Jo, det er det!
Et håp som gir trøst
17, 18. a) Hvilken trøst gir oppstandelseshåpet? b) Hva blir vi ansporet til å si om Jehova?
17 Håpet om oppstandelsen gir styrke og trøst til alle de kristne i dag. Det betyr at såfremt vi er trofaste, vil ingen uforutsett hendelse eller noen fiende kunne berøve oss lønnen. På side 177 i årboken for 1992 finner vi bilder av modige kristne i Etiopia som gikk i døden framfor å gå på akkord med sannheten. Teksten under bildene lyder: «Ansikter vi venter å få se i oppstandelsen.» For en glede det vil være å få bli kjent med dem og med utallige andre som har vært trofaste like til døden!
18 Hva med våre egne slektninger og venner som på grunn av høy alder eller sykdom ikke lever gjennom den store trengsel? Som følge av oppstandelseshåpet har de en vidunderlig framtid hvis de er trofaste. Og hvis vi også modig viser tro på Jesu gjenløsningsoffer, vil vi kunne få en vidunderlig framtid. Hvorfor? Fordi vi i likhet med Paulus setter vårt håp til «en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige». Vi takker Jehova av hele vårt hjerte for dette håpet. Det får oss til å si med salmisten: «Fortell blant folkeslag om [Guds] herlighet, blant alle folk om hans under! Ja, stor og høylovet er [Jehova].» — Salme 96: 3, 4.
Kan du forklare dette?
◻ Hvilke skriftsteder styrker vårt håp om en jordisk oppstandelse?
◻ På hvilket grunnlag blir de kristne nå erklært rettferdige?
◻ Hvordan bidrar oppstandelseshåpet til å gi oss mot og styrke vår besluttsomhet?
[Bilde på side 9]
De salvede kristne har i likhet med Paulus håp om en himmelsk oppstandelse