Verdsetter du det som er hellig?

«Jag etter fred med alle mennesker og etter helliggjørelsen, for uten den skal ingen se Herren. Pass nøye på . . . at det ikke er noen som driver utukt, eller noen som ikke verdsetter hellige ting, slik som Esau, som i bytte for et eneste måltid gav bort sine rettigheter som førstefødt.» — HEBREERNE 12: 14—16, NW.

1. Hvilken mangel på verdsettelse viser folk flest, men hvordan er det med kristne mennesker?

JEHOVA vår Gud er en gavmild forsørger. Han tilveiebringer rikelig av alt som trengs til å dekke alle hans skapningers behov. Men det store flertall av menneskene tenker ikke så mye på dette. De viser ikke Jehova takknemlighet og erkjenner heller ikke at de står i stor gjeld til ham. De som er kristne, derimot, tar ikke Jehovas godhet som en selvfølge. De ærer ham for det han gjør for dem. De viser ham hengivenhet, og Jehova har derfor betrodd dem mye som er hellig, og som er fremmed for menneskene i sin alminnelighet. Det han har betrodd sitt folk, er dyrebare goder som er spesielle og hellige, og som har med tilbedelsen av ham å gjøre. Vet du hva disse hellige godene består i? Og verdsetter du dem dypt og inderlig? — Salme 104: 10—28; Matteus 5: 45; Åpenbaringen 4: 11.

2. Hvem viste en alvorlig mangel på verdsettelse?

² Ikke alle som har tilhørt Guds folk, har satt tilbørlig pris på hellige ting. Isaks sønn Esau var en av dem som feilet i så henseende. Paulus omtalte ham i sitt brev til de salvede kristne hebreere. Han oppfordret dem til å ’jage etter fred med alle mennesker’ og til å passe nøye på at ingen blant dem ’drev utukt eller ikke verdsatte hellige ting, slik som Esau, som i bytte for et eneste måltid gav bort sine rettigheter som førstefødt’. — Hebreerne 12: 14—16, NW.

3, 4. Hvilke rettigheter var det Esau solgte til Jakob for en bolle med linsevelling?

³ Hvilke rettigheter som førstefødt er det tale om her? Jehova hadde lovt Esaus bestefar, Abraham, at en som skulle bli den lovte Ætt, Messias eller Kristus, skulle komme gjennom ham og hans etterkommere. Ved hjelp av denne Ætt skulle det bli mulig for alle folkeslag å oppnå velsignelse og bli utfridd fra synd og død. — 1. Mosebok 22: 15—18; Galaterne 3: 16.

⁴ Esau, Isaks førstefødte, hadde mulighet til å være et ledd i den slektslinjen som skulle føre fram til denne Ætten. Dette hørte med til hans førstefødselsrett. Men til skam for ham forteller Bibelen at ’Esau ringeaktet førstefødselsretten’. I sin ubesindighet solgte han den for en porsjon linsevelling med brød til. Vi ønsker naturligvis ikke å etterligne ham i hans mangel på verdsettelse. Vi bør heller utvikle en slik holdning som Esaus bror, Jakob, hadde. Han var den neste i arvefølgen, og han kjøpte førstefødselsretten da han så at hans bror tydeligvis manglet den rette verdsettelsen av den. Retten til å bli stamfar til den lovte Ætt ble derfor på grunn av Jakobs handling ført videre av en som satte tilbørlig pris på dette hellige gode. — 1. Mosebok 25: 25—34, vers 34 fra EN.

5. Hvilke hellige goder skal vi nå drøfte, og hva kan vi gjøre for å unngå å ta dem som en selvfølge?

⁵ Innenfor den kristne menighet har Jehova tilveiebrakt mye som er hellig, for at vi skal kunne holde oss åndelig sterke og være godt rustet til hans tjeneste. La oss gjennomgå noe av det han har tilveiebrakt. Deretter kan vi hver for oss meditere over disse godene og styrke vår verdsettelse av dem, slik at vi aldri tar dem som en selvfølge.

Jehovas navn og gjenløsningsofferet — noe av det aller helligste

6. Hvordan kan vi vise at vi ikke tar Jehovas navns hellighet som en selvfølge?

⁶ Det som kommer først i vår oversikt over hellige verdier, er Jehovas navn. Hvor høyt setter du hans navn i ditt hjerte og sinn? Da Jesus framsa mønsterbønnen, sa han først: «La ditt navn holdes hellig.» (Matteus 6: 9) Når vi blir døpt, blir vi vitner for Jehova. (Jesaja 43: 10, 11, NW) Det er en stor ære. Og når vi forteller om Jehovas godhet og hans storslagne hensikter, blir andre kjent med hans personlige navn, og derved får de også et ønske om å tjene ham. Men hvis noen forsømmer å fortelle om ham, eller verre enda, hvis de lar seg innvikle i urette handlinger, da fører de skam over Jehovas gode navn og rykte. Jehovas trofaste, kristne vitner forsøker alltid å opphøye hans hellige navn blant andre mennesker ved det de sier og gjør. — 3. Mosebok 22: 31, 32; 5. Mosebok 5: 11.

7. Hvorfor bør vi vise dyp verdsettelse av Kristi gjenløsningsoffer?

⁷ Blant de ypperste hellige verdier er også gjenløsningsofferet. Hvor dyrebart er Kristi offer for deg? Hvis vi skal få tilgivelse for våre synder, må vi tro fullt og fast på hans fullkomne, menneskelige offer. (1. Johannes 2: 1, 2) Paulus sier at den salvede menighet er ’kjøpt med blodet av [Guds] egen Sønn’. (Apostlenes gjerninger 20: 28, NW; jevnfør 1. Peter 1: 17—19.) Jesus, Guds enbårne Sønn, gav avkall på sin stilling i himmelen, levde på jorden blant syndige mennesker og ofret deretter sitt fullkomne menneskelige liv i en smertefull død på torturpælen for at det skulle bli mulig for oss å få evig liv. (Matteus 20: 28) Vi ville være særdeles utakknemlige hvis vi ikke hver eneste dag viste dyp verdsettelse av denne dyrebare gaven fra Gud. — Hebreerne 10: 28, 29; Judas 4, 5.

Et godt forhold til Jehova og hans organisasjon

8. Hvor dyrebart er vårt forhold til Jehova?

⁸ I vår oversikt over hellige goder kommer vi nå til vårt forhold til Jehova. Vi bør sette stor pris på det nære forhold vi står i til vår himmelske Far. Hvis vi ’holder oss nær til Gud, vil han holde seg nær til oss’. (Jakob 4: 8) Han elsker oss høyt, og han vil at vi skal elske ham av hele vårt hjerte. (Matteus 22: 37, 38; Johannes 3: 16) David gav sin sønn Salomo god veiledning angående hans forhold til Jehova. I den forbindelse sa han blant annet: «Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne, og tjen ham helhjertet og villig! For [Jehova] ransaker hvert hjerte og kjenner hver tanke som stiger opp i det. Dersom du søker Herren, lager han det så at du finner ham; men vender du deg fra ham, vil han støte deg bort for alltid.» (1. Krønikebok 28: 9) Derfor: «Hold dere i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn, som gir dere evig liv.» — Judas 21.

9. På hvilke måter kan vi vise at vi ikke tar det privilegium å tilhøre Jehovas organisasjon som en selvfølge?

⁹ Er du også klar over hvilket hellig privilegium det er å tilhøre Jehovas organisasjon? Vi bør alle huske på at det utelukkende skyldes Jehovas ufortjente godhet at vi befinner oss i denne organisasjonen. Hvis noen viser tegn til at de ikke verdsetter dette, og begynner å gå på gale veier uten å angre sine feilgrep, vil de miste dette privilegiet. Paulus kom med en advarsel: «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» (1. Korinter 10: 6—12) Han uttalte disse advarende ordene etter at han hadde fortalt om de 23 000 israelittene som mistet livet på grunn av avgudsdyrkelse og umoral. Vi kan vise vår verdsettelse av Jehovas organisasjons hellighet ved at vi alle gjør vårt for å holde den fri for urenhet, umoral, splid, kommersialisme, hovmod og fordommer. (2. Korinter 7: 1; 1. Peter 1: 14—16) Vi kan arbeide for å styrke broderkjærlighetens bånd, overholde teokratisk orden og samarbeide med dem som går foran i virksomheten. — 1. Tessaloniker 4: 3—8; 5: 12, 13.

Guds Ord og lover og håpet om Riket

10. Hvordan viser vi at vi fullt ut verdsetter Bibelen?

¹⁰ Guds inspirerte Ord, Bibelen, er også hellig. Det inneholder guddommelige utsagn, befalinger, råd, løfter, åpenbaringer, ja, alt vi trenger for å bli «rustet til all god gjerning». (2. Timoteus 3: 16, 17) Hvordan kan vi vise at vi verdsetter dette? Først og fremst ved at vi studerer Bibelen og praktiserer det vi lærer. Dernest ved at vi gir tilbørlig akt på den «mat i rette tid» som er basert på Bibelen, og som Jehova skaffer til veie gjennom den ’tro og kloke tjener’. (Matteus 24: 45) På det rent praktiske plan bør vi sørge for å holde våre personlige eksemplarer av Bibelen og kristne publikasjoner som vi bruker i vår forkynnelse, rene og ordentlige. Det kan føre vanære over Jehovas navn hvis vi går ut og forkynner og bruker en bibel som er skitten eller stygg.

11. Hvorfor må vi ikke ta Jehovas hellige lover som en selvfølge?

¹¹ I Guds Ord finner vi Jehovas hellige lover. Betrakter du dem alltid som hellige, eller forekommer det at du tar lett på dem? Jehovas lover er som veivisere, varselskilt og beskyttende gjerder langs livets vei. Hvis vi adlyder dem, kan vi ferdes trygt og til slutt nå fram til målet i Jehovas nye verden. Hvis vi derimot tar lett på Jehovas befalinger og påminnelser, bærer det mot en katastrofe for oss. — Salme 119: 10, 11, 35, 101, 102; Ordspråkene 3: 1—4.

12. Hvorfor er vårt håp om Riket en av de hellige ting?

¹² Bibelen gjør oss også kjent med et annet hellig gode som bør glede vårt hjerte, nemlig håpet om Riket. I Hebreerne 11: 10 sier Paulus om den trofaste Abraham: «Han ventet på byen [Guds rike] med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.» Har du et like sterkt og urokkelig håp om Guds rike? Er din tro så sterk at det ikke finnes noen tvil i ditt hjerte, og er den likeledes så sterk at din iver stadig holder seg like glødende mens du venter på at Guds hensikter skal bli oppfylt når hans tid er inne til det? — Matteus 24: 20—22, 33, 34, 42.

Hellige sammenkomster og privilegier

13. Hvorfor bør vi ikke undervurdere våre kristne møter?

¹³ «La oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre,» sa Paulus. Dette viser at våre kristne møter også er et hellig gode som vi ikke må undervurdere. Møtene gir oss livsviktig opplæring og muligheter til et nært fellesskap med andre, noe vi absolutt har behov for. På møtene kan vi også ’bekjenne vårt håp’ ved å uttale oss fra talerstolen når vi har anledning til det, og ved å komme med regelmessige kommentarer ellers. (Hebreerne 10: 23—25) De fleste av våre møter blir jo holdt i Rikets sal. Bidrar du regelmessig til å holde den i god stand ved å yte økonomisk støtte og utføre nødvendig arbeid? — 2. Mosebok 35: 21.

14. Hva kan hjelpe oss til å forstå at vår kristne tjeneste er en hellig skatt?

¹⁴ De kristne har det privilegium å forkynne det gode budskap. Paulus omtaler denne tjenesten som en ’skatt i leirkar’. (2. Korinter 4: 1, 7) Ja, den kristne tjeneste er også et hellig gode som vi verdsetter høyt. De fleste vi forkynner for, er likegyldige, men vi bør likevel fortsette å minne oss selv om at det er et stort privilegium å få lov til å fortelle andre om Jehova og hans hensikter. På den måten vil vi kunne fullføre det oppdraget vi har fått, nemlig å forkynne det gode budskap om Guds rike og gjøre disipler. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Det er dessuten en stor glede å se at nye disipler gjør fremskritt. (1. Tessaloniker 2: 19, 20) Hvis vi ser på tjenesten som en skatt, vil vi ikke bli uregelmessige eller uvirksomme i arbeidet med å forkynne det gode budskap.

15. Hvorfor bør ingen ta lett på sine oppgaver i Jehovas organisasjon?

¹⁵ Privilegier i Jehovas organisasjon er også hellige. Slike privilegier er hellige oppgaver som blir noen betrodd. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 28.) Vi bør gjøre vårt beste enten vårt ansvar gjelder å føre tilsyn, være hyrde, undervise eller utføre annen tjeneste for våre medkristne. Selv om en oppgave kan virke ubetydelig, bør du ikke ta lett på den, men utføre den godt og til rett tid, som for Jehova. Husk at «den som er tro i smått, er også tro i stort». — Lukas 16: 10.

Ekteskap og familieliv

16. Hvordan kan vi vise at vi betrakter ekteskapet og familieordningen som hellige goder?

¹⁶ I en oversikt over hellige goder må vi ikke glemme ekteskapet og familielivet. Folk gifter seg riktignok selv om de ikke er kristne, men de som er kristne, ser på ekteskapet som en hellig ordning som angår deres tilbedelse av Jehova. (Jevnfør 1. Peter 3: 1—7.) Hvordan viser de respekt for dette hellige gode? Bibelen sier: «Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.» (Hebreerne 13: 4) Jesus sa at den som ser på en kvinne med begjær etter henne, driver ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. (Matteus 5: 27, 28) Hvis du velger å gifte deg, bør du gjøre det i all ærbarhet. Og du bør aldri ta ditt ekteskap som en selvfølge. Bygg opp sann kjærlighet og dyp respekt hver dag. Hvis du har barn, så «gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje». På denne måten kan familien være «hellig». — Efeserne 6: 4; 1. Korinter 7: 14.

Jehovas hellige ånd og betydningen av bønn

17. Hvorfor må vi ikke ta Guds hellige ånd som en selvfølge?

¹⁷ Vi trenger alt det Jehova gir oss, og en gave fra ham som er til stor hjelp, er hans hellige ånd. (Johannes 14: 26) Vi vet ikke alltid hvordan Jehova bruker sin hellige ånd til hjelp for oss, men ett er sikkert: Vi kan ikke klare oss uten den. Vi bør be om å få hjelp av hans hellige ånd til å forstå den sanne lære og til å utholde prøvelser. Vi trenger den hellige ånd for å kunne frembringe åndens frukter. (Galaterne 5: 22, 23) Og Efeserne 4: 30 advarer oss og sier at vi ikke må gjøre den hellige ånd «sorg». Vi må ikke befatte oss med handlinger som kan hindre at ånden når fram til oss. Måtte vi alltid verdsette Jehovas hellige ånd.

18. Hvorfor er bønn et hellig privilegium?

¹⁸ Det siste hellige gode vi skal drøfte, bønn, er på ingen måte det minst viktige. Det er et stort privilegium å kommunisere med universets Overherre, Jehova. Vi må naturligvis tre fram for ham med respekt og nærme oss ham i ærbødighet og ikke på en overfladisk måte. Vi kan stole på at han vil høre og besvare de bønner som vi ber i overensstemmelse med hans vilje. «Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!» (Filipperne 4: 6) Bønn vil hjelpe oss til å fortsette å ha den rette verdsettelse av det som er hellig.

19. Hvilke velsignelser får de som setter tilbørlig pris på hellige goder?

¹⁹ Vi har nå drøftet 13 av de hellige goder som vi aldri bør ta som en selvfølge. Det kunne nevnes mange flere. Hvis vi verdsetter slike goder, kan vi bevare et godt forhold til vår Gud, Jehova, og erfare hans velsignelse hver dag. Dette gir oss fred i sinnet og god samvittighet. Ta aldri et slikt dyrebart forhold til Gud som en selvfølge! Elsk Jehova av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft, og han vil alltid elske deg. (1. Johannes 4: 16) Det finnes ikke noe som kan bryte dette kjærlighetens bånd, bortsett fra troløshet fra din side. — Romerne 8: 38, 39.

20. Hvordan kan vi holde oss trygt på veien til liv i Jehovas nye verden?

²⁰ La oss dessuten holde oss travelt opptatt i Rikets tjeneste og ta oss godt av alle privilegier og sette pris på alle åndelige gaver. La oss med takknemlighet i hjertet være våkne for å rette oss etter alle Jehovas hellige lover og påminnelser ut fra den erkjennelse at de er kommet i stand for å lede oss trygt på livets vei. Når vi så vandrer på den smale veien til livet, er det sannsynlig at Jehova ikke bare vil bevare oss levende gjennom den store trengsel, men også la oss få evig liv med velsignelser uten ende i hans nye verden, som nå er så nær. Alt dette kan vi oppnå hvis vi verdsetter det som er hellig.

Hva svarer du?

◻ Hvordan kan vi unngå å ta Jehovas navn og gjenløsningsofferet som en selvfølge?

◻ Hvordan viser vi at vi kanskje ikke verdsetter vårt forhold til Jehova og hans organisasjon?

◻ Nevn noe av det som viser at vi verdsetter Guds Ord og lover og vårt håp om Riket.

◻ Hvordan kan vi vise at vi ikke tar kristne møter og teokratiske privilegier som en selvfølge?

◻ Nevn noen andre hellige goder vi bør framelske en dyp verdsettelse av.